Arkiv - Side 5

Førsteamanuensis Hans Kristian Eriksen ved Institutt for teoretisk astrofysikk får ein svært prestisjefull Starting Grant frå det europeiske forskingsrådet ERC.

Førsteamanuensis Hans Kristian Kamfjord Eriksen ved Institutt for teoretisk astrofysikk er vinnaren av Fridtjof Nansens påskjønning for yngre forskarar i 2010.

Onsdag 21.april kl 20:15 norsk tid blir de første bildene fra solsatellitten Solar Dynamics Observatory (SDO) offentliggjort ved en pressekonferanse holdt av NASA. Den 11. februar sendte NASA opp sin hittil mest avanserte solforskningssatellitt i en geostasjonær bane. Etter drøye to måneders uttesting er satellittens data endelig klar for visning. Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo er deltager i denne satellitten.

 Den europeiske romorganisasjonens romsonde Mars Express har begynt en serie forbiflygninger av Phobos, den største av månene til Mars. I kveld klokken 21:55 norsk tid vil sonden passere bare 67 km over Phobos' overflate, nærmere enn noensinne. De nye dataene vil hjelpe forskerne å forstå hvordan denne lille månen ble dannet.

Kvaliteten på norske fysikkmiljø er no granska av ein internasjonal komité. Nokre grupper er verdsleiande på sine felt. Fire av desse ligg ved Universitetet i Oslo, og eitt av dei er toppforskingsmiljøet solfysikk ved ITA.

Ved hjelp av ESOs Very Large Telescope har astronomar oppdaga eit stjernedanna svart hol i ein annan galakse, mykje lengre unna enn dei me kjenner frå før. Det svarte holet vart danna då ei stjerne døydde, og med ein masse på meir enn femten gonger massen til sola er det samtidig det nest tyngste dømet ein har av denne typen objekt. Objektet har dessutan ein stjernekompanjong som snart vil bli eit svart hol sjølv.

Den europeiske romorganisasjonen ESA har tatt et langt skritt på veien mot å velge ut sine neste romforsknings-satellitter, og Institutt for teoretisk astrofysikk deltar i to av de tre som fortsatt blir med i konkurransen. Euclid, Solar Orbiter og Plato ligger nå an til å være de som går videre.

Igår ettermiddag norsk tid sneiet objektet kalt 2010 AL30 jorden i en avstand som tilsvarer kun en tredjedel av avstanden til månen. Det har blitt diskutert om hvorvidt dette er en asteroide eller romsøppel, men all sannsynlighet taler for det dreier seg om det førstnevnte.

Astronomar har no klart å ta det første direkte spektrumet av ein planet som krinsar rundt ei fjern stjerne. Slike spektera er “kjemiske fingeravtrykk” som gir innsikt i danninga og samansetninga til objektet. Bragda er ein milepæl i vår søken etter liv andre stader i universet.

Nye resultater fra QUIET setter en ny standard for instrumentell nøyaktighet innen søk etter gravitasjonsbølger fra Big Bang.

Forsker Håkon Dahle ved Institutt for teoretisk astrofysikk skal bruke romteleskopet Hubble til å studere fjerne galaksehoper.

Magnetiske tornadoar kan vera den manglande biten til eit av astrofysikkens lenge uløyste problem: oppvarminga av den ytre atmosfæren til Solen og andre stjerner. Tre forskarar frå Institutt for teoretisk astrofysikk er denne veka på framsida av Nature for oppdaginga.

Satellittprosjektet Euclid formelt tatt inn i varmen av ESA.

Universitetsstyret for Universitetet i Oslo har tildelt professor Mats Carlsson ved Institutt for teoretisk astrofysikk (ITA) forskingsprisen for 2012.

Kavli-prisen for astrofysikk 2012 ble tildelt tre forskere som har gitt nye fundamentale bidrag til vår forståelse av det ytre solsystemet.

Når lufta kjennest varm og tett, forventar me ofte at det skal byrja å regna. Denne samanhengen kan også gjelda på Solen.

Norsk astrofysiker med viktig bidrag til de nye Planck-resultatene.

Trenger lyset å bryte fartsgrensen for å komme frem til oss i løpet av universets levetid? Her kan du lære hvordan man regner ut avstanden til den fjerneste galaksen i universet.

Nøytrinoer kan kanskje gå fortere enn lyset. Men nye beregninger viser at de ikke kan være så raske som OPERA-eksperimentet påstår.

NASAs satellitt Kepler har funne ein planet på storleik med Jorden i bane rundt ei anna stjerne. Planeten ligg i den såkalla buelege sona.

Den 4. oktober 2011 bestemte den europeiske romfartsorganisasjonen ESA at de vil satse på prosjektene Solar Orbiter og Euclid som sine såkalte Medium Class missions i sitt program “Cosmic Vision 2015-2025”.  

Veien fram til oppskytning er imidlertid lang: Euclid, som denne artikkelen skal handle om, skal etter planen skytes opp i 2019.  Vil den gjøre noe som det er verdt å vente så lenge på?  

Professor Mats Carlsson får stipend fra europeisk forskningsråd.

Nobelprisen i fysikk for 2011 deles mellom astrofysikerne Saul Perlmutter, Brian Schmidt og Adam Riess.

Den 4. oktober 2011 vedtok den Europeiske romfartsorganisasjonen ESA hvilke to satellitter som skal sendes opp i årene 2017-2019 som del av deres forskningsprogram Cosmic Vision. Resultatet ble satellittene Solar Orbiter og Euclid. Forskere ansatt ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo deltar i begge disse prosjektene.

Pågående studier av den nyoppdagede supernovaen SN 2011fe i galaksen M101 kan gi bedre forståelse av supernovaeksplosjoner og mørk energi.