De siste ukene har det vært en god del action på romfarts-fronten, og mest kjent er vel nyheten om at det ble bekreftet tilstedeværelsen av vann dypt nede i et krater på månen. Vi ser nærmere på hva som har kommet ut av disse dataene, samt hva andre roboter og sonder der ute har vært opptatt med i det siste, på godt og vondt.
NASAs romfartøy Interstellar Boundary Explorer (IBEX) har gjort det mulig for astronomene å konstruere det første fullstendige himmelkartet over vårt solsystem og dets plassering i Melkeveien, med oppsiktsvekkende resultater. Denne nye synsvinkelen vil forandre måten forskere studerer og ser på vekselvirkningene mellom vår egen sol og galaksen den bor i.
NASAs månesonde Lunar CRater Observation and Sensing Satellite (LCROSS) kolliderte idag med månens overflate som planlagt, i et krater nær sydpolen hvor sollyset aldri slipper til. Nå rettes en rekke teleskoper og sonder mot nedfallsområdet, for å finne svaret på spørsmålet om det finnes vann-is nede i disse kraterene. Tilstedeværelsen av vann vil være et viktig ledd i menneskenes fremtidige bemannede ferder til månen, enten de er kortvarige eller permanente.
Ein svært stor ring er oppdaga rundt ringplaneten Saturn. Det fantastiske ringsystemet til planeten vart først sett av Galileo Galilei i 1609, men no er ein ny ring overraskande nok oppdaga. Det passar derfor spesielt bra at oppdaginga er gjord i Det internasjonale astronomiåret.
Data fra tre forskjellige romsonder har nå bevist at det finnes vannmolekyler på månens oveflate, fra polene til ekvator. Hva vil dette egentlig si? Hvor mye og hvor utbredt er det? I hvilken form er det? Hvor kommer det fra? Og hvilken betydning kan det ha for fremtidige bemannede måneferder?
Foreløpige resultater fra den europeiske romfartsorganisasjonen ESAs forskningssatellitt Planck, som studerer de første øyeblikkene av universets eksistens, viser at kvaliteten på dataene er fremragende. Dette viser igjen at vi har mye å se fram til, nå når observasjonene av hele himmelen nettopp har begynt.
Vi mennesker fortsetter å utforske stadig mer av vårt solsystem og skue dypere ut i universet, men dette avhenger sterkt av at våre forlengede øyne i rommet – romsondene – fungerer som de skal. Mye har skjedd de siste ukene med mange av våre sonder og roboter der ute, men det er ikke alle nyheter som er like gode. Her følger en oppdatering av statusen til prosjektene Planck, Kepler, LCROSS, Chandrayaan-1 og Mars-roboten Spirit.
NASA har no stadfesta at den merkelege steinen som roboten Opportunity oppdaga på Mars for nokre veker sidan, viser seg å vera den andre og hittil største meteoritten som er stadfesta funnen på ein annan planet.
Den totale solformørkinga over aust-Asia og Stillehavet er eit faktum, og her presenterer me biletlege høgdepunkt frå den historiske hendinga i Kina.
Institutt for teoretisk astrofysikk, eller Svein Rosselands hus, er i dag 75 år. Den 1. juli 1934 vart instituttet teke i bruk, som eit av dei aller første på Blindern-området. Instituttet vart grunnlagt av professor Svein Rosseland, med hjelp av ein stor donasjon frå Rockefeller Foundation.
Ein ny studie hevdar at kometar ute i verdsrommet, dei første 1 millionar åra av dannings-prosessen, hadde store innvendige sjøar av flytande vatn i seg. Desse kan ha bidrege med ideelle forhold for utviklinga av tidleg biologisk liv.
Den 19. juni annonserte NASA at de hadde valgt ut to forskningssatellitter i det såkalte SMEX-programmet. Disse to skal skytes opp innen 2015. Den ene av de to satellittene, IRIS (Interface Region Imaging Spectrograph), har stor deltagelse fra Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo.
En lenge foreslått metode for å jakte på planeter rundt andre stjerner har endelig fanget sitt første bytte. Metoden ser på hvordan en planet direkte påvirker bevegelsen til stjernen sin. Den Jupiter-lignende gassplaneten som nå har blitt funnet går i bane rundt en av de minste stjernene vi kjenner til.
Aktiviteten på Solen – talet på og styrken på smell, flekker og andre fenomen – varierer med ein periode på omkring 11 år. I tre år har det nesten ikkje vore flekker på Solen, men no ser aktiviteten ut til å vakna, og nye prognosar fortel kva me kan forventa.
Instituttets eldste professor emeritus, Rolf Brahde, døde igår ettermiddag, 91 år gammel.
It is with deep regret the Institute of Theoretical Astrophysics announces that our oldest emeritus professor, Rolf Brahde, passed away yesterday afternoon at the age of 91.
NASAs rombaserte infrarødt-teleskop, Spitzer Space Telescope, har avslutta hovuddelen av oppdraget sitt for astronomane på jorda. Etter meir enn fem og eit halvt år med utforsking av kosmos, slapp observatoriet førre veke opp for flytande helium, som har hjelpt til med å kjøla instrumenta. No byrjar den “varme” delen av observasjonane – mykje av det same, men også fleire nye vitskaplege prosjekt står for tur.
Klokka 15:12:02 i går ettermiddag norsk tid forlét satellittane Planck og Herschel jorda frå Korou i Fransk Guyana, etter eit par tiår med hardt arbeid og fleire utsetjingar. Om eit par månader vil dei to romfartøya for alvor byrja dei vitskaplege observasjonane sine, og me vil komma nærare det tidlege universet enn nokosinne. Norske forskarar står klare til å kasta seg over dataa.
Ei heil rekkje romprosjekt er klare for oppskyting dei neste vekene. Allereie førstkommande måndag sender NASA opp romferja for å besøkja sjølvaste Hubble-teleskopet, og tidleg i juni skal to sondar til månen. Ekstra spennande blir det for Europa når ESA den 14. mai sender opp sondane Planck og Herschel, med kvar dei banebrytande måla sine i sikte.
Ei lang rekkje teleskop i verdsklasse vende i natt blikket mot gammaglimtet GRB 090423 for å måla dets eigenskapar. Dei førebelse resultata tyder på at gammaglimtet sprengjer alle tidlegare rekordar når det gjeld avstand: På ufattelege 13 milliardar lysår unna er dette det desidert fjernaste objekt nokosinne observert.
Oppdaginga av den hittil minste og lettaste planeten utanfor Solsystemet er annonsert. Planeten er i eit solsystem 20,5 lysår frå Jorden, og no er til saman fire planetar kjende rundt stjerna Gliese 581. Banen til ein av desse planetane er reviderte i same slengen, og denne planeten viser seg å vera i den såkalla buelege sona til stjerna.
NASAs Kepler-ekspedisjon har fått sine første bilete av stjernehimmelen, der han snart vil byrja å jakta på jordliknande planetar. Dei nye “first light”-bileta viser det utsnittet på himmelen som er Keplers mål for observasjonane: eit enormt stjernefelt i Cygnus/Lyra-regionen av Melkeveien. På eitt av desse bileta ser me heile det fulle synsfeltet, ei rein diamantgruve med millionar av stjerner.
Astronomar frå Australia, Storbritannia og USA har nettopp ferdigstilt den mest detaljerte kartlegginga av det lokale universet. Dette vil avsløra ikkje berre kvar galaksane er, men også kvar dei er på veg, kor fort, og kvifor.
Nye resultat frå NASAs rombaserte røntgenteleskop, Chandra X-ray Observatory, har gjort store framsteg når det gjeld å forklara korleis ein spesiell type svarte hol kan vera istand til å deaktivera jetstrålene dei produserer. Resultata tyder på at desse svarte hola har ein innebygd mekanisme for å regulera farten dei veks med.
Fredag 23. januar annonserte forskarar ved NASA ei stor framtidig storhending innanfor solfysikken, nemleg tidspunktet for når me kan observera heile soloverflata samtidig, både baksida og framsida. Dette blir mogleg ved hjelp av dei to STEREO-satellittane som er på veg inn i banar der dei kan observera kvar si side av sola.
