Kavliprisen 2020 i astrofysikk går til Andrew Fabian

Andrew Fabian mottar Kavliprisen for hans forskning og iherdige arbeid for å løse mysteriet med hvordan svarte hull påvirker sine omkringliggende galakser, ifølge Det Norske Videnskaps-Akademi.

Bildet kan inneholde: briller, tekst.
Andrew Fabian, professor ved Universitetet i Cambridge (Storbritannia). Photo ©: Sam Fabian i Det Norske Videnskaps- Akademi

Annethvert år deles Kavliprisen ut til forskere for banebrytende fremskritt innenfor astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap som øker vår forståelse av «det som er veldig stort, det som er veldig lite og det som er veldig komplekst».

Kavliprisen 2020 i astrofysikk går til astronomen og astrofysikeren Andrew Fabian (Storbritannia) ved Universitetet i Cambridge «for his groundbreaking research in the field of observational X-ray astronomy, covering a wide range of topics from gas flows in clusters of galaxies to supermassive black holes at the heart of galaxies».

Les begrunnelse fra komiteen

En ny innsikt av universet

– "Andrew Fabian er en svært verdig og fortjent vinner av årets Kavlipris i astrofysikk. Han har vært en av de ledende forskere innen røntgenastronomi gjennom de siste 40 årene og har hatt en sentral rolle i både vår forståelse av aktive galaksekjerner, som kvasarer, og av galaksehoper", kommentarer Per Barth Lilje, leder for Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo.

Røntgenstråler blir sendt ut av gass som har en temperatur over omtrent én million grader, men de går ikke gjennom jordatmosfæren og må observeres av raketter og satellitter som går over atmosfæren. Observasjoner av røntgenstråling gir oss derfor mulighet til å se og studere helt andre objekter og prosesser enn de vi kan se med synlig lys i vanlige kikkerter. Allerede i 1949 ble røntgenstråling fra verdensrommet oppdaget av en eks-tysk V2-rakett. Strålingen kom fra solas korona, som det viser seg er svært varm. Fra 1960-tallet oppdaget man røntgenstråling fra supernovarester, nøytronstjerner og sorte hull, og røntgenastronomi er vår beste vei til å lære mer om disse. Senere på 1960-tallet oppdaget man også røntgenstråling fra objekter utenfor vår egen galakse, fra aktive galaksekjerner som kvasarer, og fra tynn men meget varm gass mellom galaksene i galaksehoper.

– "Observasjoner av disse med røntgenstråling gir oss helt ny innsikt, og det er her Fabian har bidratt spesielt mye", legger Lilje til.

Bildet kan inneholde: galaxy, verdensrommet, nebula, stemning, natur.
Den aktive galaksen NGC 1275 er en kjent radiokilde (Perseus A) og en sterk røntgenstråler på grunn av et svart hull i sentrum av galaksen. Foto: X-ray: NASA/CXC/IoA/A.Fabian et al.; Radio: NRAO/VLA/G. Taylor; Optical: NASA/ESA/Hubble Heritage (STScI/AURA) & Univ. of Cambridge/IoA/A. Fabian

En multiskala-forståelse av universet

Andrew Fabian er hovedsaklig røntgenastronom, men kombinerer observasjoner med store og gode tanker om hva observasjonene forteller oss; i første rekke om hvilke energiske prosesser som er aktive i en galakse og/eller en galaksehop, men også hva dette betyr for vår forståelse av hvordan universet har utviklet seg.

portrett bilde av professor Viggo Hansteen
Viggo Hansteen er professor ved Rosseland Centre for Solar Physics, Universitetet i Oslo. Han er leder for Kavliprisens astrofysikkomité.

– "Jeg er veldig imponert over Fabians arbeid på både små og store romlige skalaer, sier Viggo Hansteen, professor ved Rosseland Centre for Solar Physics (Universitetet i Oslo) og leder for Kavliprisens astrofysikkomité.

– "Fra små objekter på størrelse med et solsystem (dvs supermassive sorte hull) eller enda mindre og opp til gigantiske galaksehoper med dimensjoner på millionvis av lysår", fortsetter  Hansteen.

Og at disse objektene er viktige for hverandre og faktisk kan “snakke sammen”.

– "Det var han som viste hvorfor gassen i galaksehoper var en god del varmere enn det en hadde forventet om det ikke hadde fantes superenergiske kilder; nemlig de supermassive sorte hullene i galaksenes hjerte", forklarer Hansteen. 

Røntgenastronomi, ved siden av gammastråler, relativistiske atomkjerner, nøytrinoer fra supernova, og gravitasjonsbølger forteller oss om de mest energiske prosessene som skjer i universet.

– "Det er stråling som kommer fra et unge aktivt objekter, eller om du vil, fra et ungt aktivt univers. Og slikt gir innsikt i noen av de viktigste prosessene som har skapt, og skaper vårt univers", konkluderer Hansteen.

Prestisjetung utmerkelse

Kavliprisene har blitt delt ut annethvert år siden 2008, og er et partnerskap mellom den amerikanske forskningsstiftelsen The Kavli FoundationKunnskapsdepartementet og Det Norske Videnskaps-Akademi. Kavliprisene ble initiert av og oppkalt etter Fred Kavli, som er opprinnelig norsk. Han er grunnlegger av og styreleder i Kavli Foundation. Prisene, som består av en gullmedalje, et diplom og et kontantbeløp på en million amerikanske dollar for hvert fagfelt, skal anerkjenne fremragende forskning, gjøre den tilgjengelig for offentligheten, belønne kreativitet og bidra til økt internasjonalt forskningssamarbeid. 

Utfordringer i løpet av korona-tid

Vinnerne utvelges av tre internasjonale priskomiteer som består av anerkjente forskere innen hvert fagfelt, og de ledes av en norsk forsker som er medlem av Videnskaps-Akademiet. Priskomitéene vurderer de nominerte kandidatene i hvert sitt felt, og leverer så sin anbefaling av vinnerne til styret i Det Norske Vitenskaps-akademi. 

– "Det var første gang jeg ledet komitéen, og det ble en litt spesiell opplevelse. Ikke minst på grunn av COVID-19.", forteller Hansteen. 

Komiteenmedlemmer skulle treffes i Washington DC i midten av mars for “virkelig” treffe avgjørelsen. Men Hansteen tok avgjørelsen om å kansellere møtet på grunn av den økende korona-smittefare i USA.

– "Det ble et to-dagers - 2x12 timers- zoom møte i stedet. Så zoom-lisens måtte skaffes, og jeg måtte ta et hurtigkurs. Det gikk heldigvis bra, det er veldig morsomt å jobbe sammen med usedvanlig dyktige folk, og en utfordring å styre dem mot en konklusjon. På et vis kom vi i mål, med en god løsning", mener Hansteen.

Prisseremoni utsettes til 2022

Kavliprisen blir vanligvis utdelt i Oslo under en seremoni ledet av Hans Majestet Kong Harald etterfulgt av en bankett i Oslo Rådhus. På grunn av COVID-19-pandemien er årets

prisseremoni utsatt og vil bli holdt sammen med prisseremonien i september 2022.

– "Jeg hadde gjerne fått med meg feiringen i Oslo i år. Jeg skulle gjerne truffet alle i komitéen F2F for å si det sånn, og ikke minst så blir det interessant å treffe prisvinneren!", kommentarer Hansteen.

Kavliprisudelingen: Kavliprisvinnerne for 2018 sammen på Oslo Konserthus. Foto: Thomas Eckhoff.
Emneord: Kavlipris, astrofysikk, Galakser, røntgenstråling Av Martina D'Angelo
Publisert 5. juni 2020 17:09 - Sist endret 11. juni 2020 14:50