Det var på ingen måte gitt at Universitetet i Oslo skulle ende opp med verdens første institutt for teoretisk astrofysikk midt i 30-årene. Men ved hjelp av en anerkjent astrofysiker fra Kvam, betydelig press fra Harvard University og en rik onkel i Amerika, ble det hele en realitet 1. juli 1934.
Fra Kvam til stjernene
Fra gårdsarbeid, via hermetikkproduksjon i Haugesund, kunne Svein Rosseland ta sine første akademiske skritt i Kristiania i 1917. Han viste tidlig forskertalent, og endte raskt opp som assistent for den moderne meteorologiens far, Vilhelm Bjerknes.
Kvantespranget for hans karriere må kunne hevdes å være da han arbeidet ved Niels Bohrs laboratorium i 20-årene, som en av Bohrs første studenter fra utlandet. Oppholdet hos Bohr var medvirkende til å sikre ham en stilling som bestyrer ved Observatoriet i Oslo i 1928.
Mens Wall Street gikk ned for telling i 1929, dro Rosseland på et lengre forskningsopphold ved Harvard University i Boston. Som ved tidligere besøk, ble vertskapet svært imponert over hans vitenskapelige begavelser, og han ble etterhvert tilbudt et professorat ved den prestisjetunge institusjonen.
Rosseland responderte ved å fri til Universitetet i Oslo. Det ble fort konstatert som essensielt å beholde ham i Norge med tilstrekkelige midler, slik at han kan kunne fortsette sin forskning innen astrofysikk. Og dermed endte han opp i Oslo.
Rik onkel i Amerika
Tilbake i Norge startet deretter Rosseland arbeidet med å opprette et eget institutt.
Gjennom sine kollegaer ved Harvard var han blitt gjort oppmerksom på Rockefeller Foundation. Rockefeller-familien hadde tjent seg styrtrike på olje rundt århundreskiftet, og fondet ble opprettet med visjonen "promoting the well-being of humanity throughout the world".
Statuttene var tydeligvis forenlig med støtte til astrofysisk forskning i Norge, for den 15. april 1931 bevilget Rockefeller Foundation 105 000 USD for opprettelsen av et institutt for teoretisk astrofysikk i Oslo. 15 000 USD ble i tillegg bevilget for innkjøp av vitenskapelig utsyr.
Arkitektene Finn Bryn og Johan Ellefsen fikk oppdraget med å utforme bygget, og kun tre år etter gaven ble kunngjort, sto instituttet klart for innflytting. Sammen med fysikkbygningen og farmasibygningen, utgjorde Rosselands hus de første universitetsbygningene på Blindern.
Toppforskningsmiljø
Støtten fra Rockefeller var ikke kun tiltenkt Rosselands aktiviteter (selv om de tre toppetasjene av bygningen ble satt av som Rosselands private leilighet). Den var også ment for å bygge opp et sterkt forskningsmiljø, noe som blant annet inkluderte de anerkjente forskerne Carl Størmer (nordlys) og Vilhelm Bjerknes (meteorologi).
Utstyrspengene ble blant annet brukt på en tung regnemaskin, kalt Oslo Analyzer, som kunne løse differensiallikninger. Dette var en av datiden største, og ble benyttet av forskerne fram til midten av 50-tallet.
Idag er toppleiligheten til Rosseland gjort om til kontorlokaler, og bygget huser rundt 50 astrofysikere som primært forsker innen solfysikk og kosmologi. Det er det eneste stedet i Norge hvor man kan ta høyere utdanning innen astronomi.