Årets H.M. Kongens gullmedalje tildeles astrofysikeren Johannes Røsok Eskilt for hans arbeid i kosmologifeltet, som anerkjennes som et virksom bidrag til fagfeltets forskningslitteratur.
"Johannes har stor nysgjerrighet og arbeidskapasitet" - Prof. Wehus
– Jeg er veldig imponert over Johannes' arbeid. Da han begynte som doktorgradsstudent og vi satte ham i gang med å analysere den kosmiske bakgrunnsstrålingen, et fagfelt som var nytt for ham, hadde han allerede etter noen få uker oppnådd relevante resultater som kunne publiseres, sier professor Ingunn Wehus, Eskilts veileder for doktorgraden.
What's the shape of the Universe?
– Jeg forsket på den kosmiske bakgrunnsstrålingen og prøvde å finne hint av ny fysikk i den. Hovedsakelig jobbet jeg med to ting: kosmisk topologi og kosmisk dobbeltbrytning, begynner Eskilt.
I prosjektet om kosmisk topologi stilte forskerne spørsmålet: Hva er den geometriske formen til universet? Eller på engelsk: "What is the shape of the Universe?" De prøvde å finne ut om det er mulig å måle dette ved hjelp av nøyaktige målinger av den kosmiske bakgrunnsstrålingen, den eldste kjente formen for lys i universet og dateres til omtrent 380 000 år etter Big Bang.
– Resultatet ble at det er umulig å måle "the shape of the Universe" hvis universet er for stort, uansett hvor gode instrumenter man har. Det har vært veldig spennende at våre artikler ble omtalt i populærvitenskapelige publikasjoner som The Guardian og Scientific American, forklarer han entusiastisk.
– Johannes publiserte over ti artikler i løpet av doktorgraden sin, som spredte seg over et bredt fagfelt. Dette inkluderte både interesser han hadde på forhånd, samt nye temaer han utforsket i løpet av doktorgraden, legger Wehus til.
Leting etter ny fysikk
Eskilt er særlig stolt av sitt arbeid med kosmisk dobbeltbrytning. De vitenskapelige artiklene har gitt Eskilt og hans kolleger mange siteringer på kort tid, og har vakt stor interesse for resultatene deres over hele verden.
– Vi har funnet et hint av et nytt felt som endrer på polariseringen til lyset fra den kosmiske bakgrunnstrålingen, svarer Eskilt.
"Hvis dette resultatet stemmer, har vi oppdaget en ny fundamentalpartikkel som ikke har blitt påvist siden Higgs-partikkelen ble oppdaget i 2012," uttaler Eskilt.
– Med stor sannsynlighet betyr det også at vi kan ha gjort en feil i vår analyse (ukjente systematiske feil), men jeg er likevel optimistisk om at vi har gjort riktig! Jeg sjekker fortsatt daglig om andre eksperimenter har bevist oss riktige eller feil. Tiden vil vise om resultatene våre stemmer, konkluderer han.
– Hvis kosmisk dobbeltbrytning blir bekreftet av nye målinger og analyser, så vil det være en betydningsfull oppdagelse som Johannes har bidratt til. Det vil være en grunnleggende forståelse av universets fysikk og kan åpne for nye perspektiver og teorier innenfor kosmologi, uttaler Wehus entusiastisk.
Moden, selvstending og initiativrik forsker
.jpg)
Eskilt fullførte en mastergrad i Fundamental Teoretisk Fysikk i London før han fikk lyst til å delta i letingen etter ny fundamental fysikk i kosmologi. Han fikk muligheten til å gjøre dette i forskningsgruppen til professorene Ingunn Wehus og Hans Kristian Eriksen ved Institutt for teoretisk astrofysikk.
– De hjalp meg komme i kontakt med forskere som hadde samme interesse som meg, og dermed ble kosmisk dobbeltbrytning og topologi en stor del av min avhandling, legger Eskilt til.
– Johannes er initiativrik og startet samt fulgte opp nye samarbeid. Han publiserte flere artikler uavhengig av lokale veiledere. Han disputerte som en moden, selvstendig forsker, og det eneste jeg har å utsette på ham er at han ikke fortsatte med kosmologiforskning. Synd for oss, men bra for Oljefondet, smiler Wehus.
"Utrolig gøy å vinne denne prisen" - Johannes Røsok Eskilt.
Eskilt forlot akademia for omtrent ett år siden og har siden da jobbet i Oljefondet, der han trives godt.
– Fremtiden min blir nok her, men dersom kosmisk dobbeltbrytning skulle vise seg å være korrekt, kan det hende at jeg gjør et comeback, erkjenner Eskilt.
Hans Majestet Kongens Gullmedalje
er en prismedalje ved Universitetet i Oslo som deles ut til fremragende doktorgradsarbeider ved de ulike fakultetene. Den ble stiftet i 1849 av kronprins Karl, den senere kong Karl 15. Medaljen het til 1908 Kronprinsens gullmedalje. (kilde: Store Norske Leksikon).