SAKSLISTE
Sak-SU 12-15 Godkjenning av møteinnkalling og agenda
Møteinnkalling og agenda ble godkjent. Utdanningsleder meldte inn en orienteringssak.
Sak-SU 13-15 Referat fra møtet 04.02.15
Godkjent på sirkulasjon
Sak-SU 14-15 Referat og orienteringssaker
a) Kort informasjon om studiekvalitetsmidler
De siste årene har MN-fakultetet fått økte midler til utdanning og vil i løpet av kort tid utlyse studiekvalitetsmidler for 2015. Hvordan midlene vil fordeles er ennå ikke endelig bestemt, men en del av midlene vil gå flatt ut til instituttene etter en felles fordelingsnøkkel til allerede pågående studiekvalitetsarbeid felles for alle instituttene, i tillegg vil en betydelig del av midlene lyses ut. Det er derfor viktig at instituttet går i gang med arbeidet med å finne gode prosjekter det kan søkes om midler til.
Sak-SU 15-15 Diskusjon om plassering av ny/utsatt eksamen i FRM1050
FRM1050 er et emne med høy strykprosent. Emnet går over 8 uker med ordinær eksamen tett opptil semesterslutt i juni og ny/utsatt eksamen i uke 32. Dette har vanskeliggjort kommunikasjonen med studentene siden de har sommerferie. Det er derfor et ønske om en mer fleksibel ordning rundt gjennomføringstidspunkt av ny/utsatt eksamen for emnet.
Programrådsleder for 1.avdeling ser at det å ha eksamen i FRM1050 inne i FRM2000 kan ha en læringseffekt. FRM2000 bygger på FRM1050, og elementer fra FRM1050 blir også berørt i FRM2000. Fra et administrativt ståsted påpekes det at senere gjennomføring av nye/utsatte eksamener er problematisk. Dette som følge av at behandlingen av eventuelle klager først vil være klar langt ute i semesteret. Studenter som har strøket i FRM1050 vil derfor, i enkelte tilfeller, kunne ende med å kunne avlegge eksamen i FRM2000 før en eventuell klage er ferdigbehandlet. Generelt oppfattes det som uheldig å avholde nye/utsatte eksamener oppe i andre emner, da dette vil ta fokuset bort fra det aktuelle emnet.
Det ble også spilt inn at vi bør ha bevisstgjøring omkring hva vi mener at en ny/utsatt eksamen skal være. Er det en eksamen for de som f.eks. har vært syke, uheldige m.m. på eksamen, eller er det en eksamen for svake studenter som trenger mer tid til å lese til eksamen.
Vedtak: Studieutvalget innvilger en prøveordning på 2 år hvor ny/utsatt eksamen i FRM1050 kan gjennomføres i løpet av de to-tre første ukene av FRM2000. Det foreslås at eksamensdato høsten 2015 blir 26.august. Studentene vil da ha to lesedager før eksamen som følge av instituttseminaret 24 og 25. august.
Sak-SU 16-15 Diskusjon av struktur og rammer for revisjon av studieplanen
Tidsplanen for fase 3 i den pågående studieplanrevisjonen i regi av MN-fakultetet ble gjennomgått av Utdanningsleder. Utgangspunktet for denne tidsplanen var innføring av ny studieplan fra og med høsten 2016. Etter møtet i Studieutvalget 4.mars har MN-fakultetet bestemt å utsette oppstart til august 2017, men arbeidet med revideringen vil likevel fortsette for fullt.
Det første som må på plass er:
- hovedtrekkene i oppbygningen av programmene
- ferdige programpresentasjoner, inkludert oppdeling i emner med læringsutbytter, samt opptaksrammer
a) Overordnet struktur for studiet inkl. plassering av praksistiden
Til grunn for diskusjonen i Studieutvalget ligger Profesjonsrådets arbeid i forbindelse med å harmonisere de farmasøytiske utdanningene i Norge mot en 3+2 løsning, samt arbeidet i instituttets eget 3+2 utvalg (se vedlagte notat). Det fremlagte forslaget med en 3 + 2 struktur ble grundig diskutert. I dette forslaget er Apotekpraksis foreslått lagt til 6 semester. Det forutsettes at Apotekpraksis er på 30 studiepoeng og ikke på 6 måneder, dersom 6 måneder er gjeldende må det gjøres noen tilpasninger.
Masterdelen av studiet på 2 år er foreslått inndelt i en 1+1 ordning, hvor det første året består av 20 studiepoeng obligatoriske emner flyttet fra 1.avdeling i nåværende studieplan (EU-direktivet oppfylles), FRM4110–10 studiepoeng statistikk. De resterende 30 studiepoengene i det 4.året kan være valgfrie eller bestå av noen obligatoriske emner som er relevante i forhold til aktuell ny kunnskap som etterspørres av samfunnet. Det andre året av masterstudiet er foreslått å omfatte en masteroppgave på 45 studiepoeng og 15 studiepoeng emner (f.eks. masterforberedende emne og spesialiseringsemne). Dette gir i prinsippet et studieløp på 3+1+1. Det vektlegges at ved å inndele studiet på denne måten vil en skille tydelig mellom kompetansen etter 3 år og kompetansen som skal til for å bli Master i farmasi.
Det kom innspill om at det kan være ønskelig med en apotekpraksis som deles i 4+2. Det ble vektlagt at dette vil kunne gi en modning hos studentene. Det vil da være viktig at de to siste månedene av apotekpraksis har en annen karakter enn de 4 første. En vil da være 2 måneder i praksis med ekspedisjonsrett, noe som gjør at arbeidsoppgavene kan utvides. Ulempen ved en 4+2 ordning er et betydelig ekstra administrativt arbeid for praksiskoordinator. I tillegg vil 6-månedersløsningen ligge tettere opp til en 3+2 løsning ved eventuell overgang til en 3+2 ordning i fremtiden. Det var derfor en enighet om at det anses som mest fornuftig på nåværende tidspunkt å gå for en 6 måneders løsning med mulighet for endring til 4+2 hvis dette er formålstjenlig.
Studieutvalget diskuterte videre det fremlagte forslaget til fordeling av studiepoeng i de ulike fagområdene. Forslaget bygger på tidligere arbeid i 3+2 utvalget ved Farmasøytisk institutt. Studieutvalget var enig i det fremlagte forslaget med 55 studiepoeng innen kjemi, 55 studiepoeng innen biologi, 20 studiepoeng innen galenisk farmasi og 20 studiepoeng innen samfunnsfarmasi. I tillegg kommer 30 studiepoeng Apotekpraksis.
Det kom videre inn et forslag om å få inn biokjemi som et eget emne i studieplanen. Det ble foreslått å opprette et emne i biokjemi på 10 studiepoeng hvor fagområdene biologi og kjemi bidrar med 5 studiepoeng hver. Dette muliggjør at det gjennomgående vil bli undervist 3 emner av 10 studiepoeng hvert semester i 1.avdeling. Hege T. anser det som viktig at det er farmasøytene som bestemmer hva som bør inngå i farmasistudiet. Hun har derfor ingen formening om studiepoengfordeling. Det er viktig at vi blir enige uten opprivende konflikter for å kunne ha et konstruktivt arbeid videre.
Vedtak: Studieutvalget går inn for et studieløp på 3+1+1, hvor apotekpraksis legges til 6 semester av studiet. Det åpnes for muligheten til å dele opp praksisen til 4+2 måneder på et senere tidspunkt hvis dette anses som ønskelig. Studieutvalget går videre inn for det fremlagte forslaget til fordeling av studiepoeng på 1.avdeling med 55 studiepoeng innen kjemi, 55 studiepoeng innen biologi, 20 studiepoeng innen galenisk farmasi og 20 studiepoeng innen samfunnsfarmasi. I tillegg kommer Apotekpraksis på 30 studiepoeng. Studieutvalget ber seksjonene om å komme med forslag til fordeling av studiepoeng innenfor seksjonens fagområder. I tillegg ønsker Studieutvalget tilbakemelding på hvor det i de 5 første semestrene er hensiktsmessig å plassere emnene seksjonen er ansvarlig for. Studieutvalget fatter endelig vedtak på bakgrunn av tilbakemeldinger fra seksjonene.
b) Emnestruktur og tverrfaglighet i 1.avdeling
Tverrfaglige emner
De tverrfaglige emnene har vist seg vanskelige å administrere både faglig og administrativt. Det er derfor enighet om å gå over til mer fagspesifikke emner på gjennomgående 10 studiepoeng i 1.avdeling av studiet. Samtidig oppfordres det til at det tverrfaglige samarbeidet fortsetter på tvers av emner slik at undervisningen samkjøres for å unngå dobbeltundervisning, samtidig som man drar nytte av hverandres undervisning m.m. Studieutvalget anser det videre som fornuftig at hver av de faglige hovedgruppene (biologi, kjemi og galenisk/samfunnsfarmasi) er inne i undervisningen hvert semester med et 10 studiepoeng emne (se vedlagte forslag).
Det ble påpekt at de tverrfaglige emnene har gjort at enkelte fagområder har forsvunnet fra vitnemålet da de har vært spredt over mange emner. Vitnemålet vil med de nye emnene i større grad faktisk vise hvilke fagområder studentene er god/dårlig i.
I forbindelse med oppretningen av de nye emnene foreslås det å få på plass emneansvarlige så fort som mulig slik at arbeidet med utformingen av emnene kommer i gang.
Gjennomføring av undervisningen
Det er en felles oppfatning at emnene, spesielt på 1.avdeling, skal strekke seg over hele semestret med avsluttende eksamen ved semesterslutt. Det er ønskelig å følge MN-fakultetets datoer for semesterstart, undervisningsstart og semesterslutt. Det er et håp om at studentene på denne måten får en økt modning i fagene, i forhold til det som er tilfellet i nåværende studieplan hvor undervisningen i enkelte emner er kortvarig.
Generelt er det slik ved UiO at semestrene har følgende varighet:
- Høstsemesteret, 19 uker: ca 13. august - ca 21. desember.
- Vårsemesteret, 21 uker: ca 7. januar - ca 15. juni.
- Innenfor disse tidsrommene skal undervisning og ordinær eksamen avholdes.
- Undervisningen starter normalt opp mandagen etter semesterstart. Dette betyr ca.20.august i høstsemesteret og ca.14.januar i vårsemesteret. I høstsemester er semesterstartuken også fadderuken, satt av til fadderaktiviteter i større grad ved MN for øvrig enn hos oss (dette er vanligvis uke 33). Datoene er ikke helt eksakte som følge av at det hender at en uke "vandrer" mellom høst -og vårsemesteret.
- Ordinære eksamener skal være gjennomført før fastsatt semesterslutt.
MN-fakultetet legger nye/utsatte eksamener før torsdagen og fredagen i semesterstart uken, dvs før undervisningen starter opp.
For mer informasjon om semestrenes varighet se § 4.1: http://www.uio.no/om/regelverk/studier/studier-eksamener/forskrift-studier-eksamener/#toc17
Antall timer undervisning i et emne
MN-fakultetet har ikke fastsatt noen retningslinjer for hvor mye undervisning f.eks. antall forelesninger, kollokvier, labøvelser, som skal inngå i et emne på et gitt antall studiepoeng. De gjør regning med at det vil bli undervist nok. På medisin undervises det 20 timer i uken, hvorav 8 av disse er forelesninger og 12 timer er studentaktiviteter herunder lab, kollokvier m.m.
For masteremner gjelder det samme for emner som undervises gjennom semesteret som for emner på 1.avdeling. For intensive emner er det en pekefingerregel at 5 studiepoeng tilsvarer ca 3 uker med arbeid og 10 studiepoeng ca 6 uker med arbeid. Dette inkluderer forberedelse, undervisning og lesning til eksamen. Det anses som fornuftig å se på om det bør utarbeides retningslinjer for instituttet i forhold til antall timer det undervises, slik at ikke emner vokser i omfang med årene.
Alternative studieløp
Det er bred enighet om at det ikke legges opp til et alternativt studieløp for reseptarene i forbindelse med studieplanarbeidet. Det har vist seg vanskelig å tilrettelegge godt for reseptarene, samtidig med at vi skal ta vare på de ordinære studentene våre. Reseptarene vil da, som andre studenter, søke seg inn på studiet for deretter å søke innpassing for emner.
Overgang til ny studieplan
I forbindelse med overgangen til ny studieplan anses det som viktig å unngå dobbelkjøring av emner og forelesninger, så langt dette lar seg gjøre. Dette betyr at det må legges ned et godt stykke arbeid i forhold til studenter tatt opp til studiet på nåværende studieplan. Dette kan i en overgangsperiode medføre bl.a. noe detaljstyring av timeplaner m.m.
c) Plassering av ny/utsatt eksamen i den nye studieplanen
Dette vil diskuteres videre på neste møte i studieutvalget
Vedtak: Studieutvalget går inn for fagspesifikk emner av et omfang på fortrinnsvis 10 studiepoeng som strekker seg over hele semesteret. Det legges opp til at vi følger MN-fakultetets frister. Det opprettes ikke et alternativt studieløp for reseptarer.
Eventuelt;
Sak-SU 17-15 Programrådgiver (orientering)
Funksjonsbeskrivelsen for programrådgiver/programrådkomite har kommet fra MN-fakultetet. Det er derfor viktig at vi nå kommer i gang med å finne en programrådgiver/komité. Vi må derfor finne ut hvordan vi går videre med prosessen. Det anses som viktig å gjøre en god jobb og konstruktive innspill tas i mot med takk for videre diskusjon. Et forslag er å få tak i CVene til aktuelle kandidater for så å diskutere disse videre. Det anses som formålstjenlig å få tak i noen utenfor Norge f.eks. Sverge og Danmark. Det er ønskelig at personene til sammen sitter med kunnskap fra de fleste fagområdene.