nirirj

• Johnsen, Niri Ragnvald (2023). Et oppkomme av glemt arbeiderradikalisme? Det Norske Arbeider-Blad i 1854. Arbeiderhistorie. ISSN 0801-7778. 37(1), s. 6–23. doi: 10.18261/arbeiderhistorie.37.1.2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I studier av de norske arbeiderforeningene rundt 1850 har Arbeider-Foreningernes Blad tradisjonelt inntatt en sentral plass i historikernes kildelister. Annerledes forholder det seg med Det Norske Arbeider-Blad, som ved et kupp i 1854 tok over som foreningenes medlemsblad etter lang tids intern strid mellom to fraksjoner ledet av henholdsvis Marcus Thrane og Theodor Abildgaard. Bladet har tidligere nesten ikke blitt omtalt, og aldri tidligere blitt analysert – hovedsakelig fordi man de siste 70 årene har gått ut ifra at det var tapt. Likevel har det fått rykte på seg for å være «filantropisk», det vil si sosialpasifiserende, umyndiggjørende og paternalistisk. Gjennom en analyse av den gjenfunne årgangen og tidens øvrige arbeideraviser utfordrer denne artikkelen tidligere forestillinger om og karakteristikker av Det Norske Arbeider-Blad. Der tidligere forskning har tatt utgangspunkt i samtidige påstander om at bladet ble redigert av Theodor Abildgaard alene, viser denne artikkelen at han hadde minst to redaksjonskollegaer: snekkeren Christopher Olsen og den nærmest totalt ukjente pressemannen Niels Nielsen. Det konkluderes videre med at bladet, i likhet med sine redaktører, var sterkt preget av radikal retorikk, kombinert med en uttalt og myndiggjørende opplysningsideologi lik den Marcus Thrane målbar i Arbeider-Foreningernes Blad. Likevel har Det Norske Arbeider-Blad, i likhet med en rekke andre, kortlivede arbeiderblader rundt 1850, fått langt mindre oppmerksomhet enn Arbeider-Foreningernes Blad. Her argumenteres det for at den statusen Marcus Thrane har blitt tildelt som helt og forløper for den moderne, norske arbeiderbevegelsen, har bidratt til å kaste skygge over andre, dels rivaliserende prosjekter i samme periode.

• Johnsen, Niri Ragnvald (2023). Pan-nationalisms Across Borders: Scandinavianism in the community of nations, 1830−1870. I Hemstad, Ruth & Stadius, Peter (Red.), Nordic Experiences in Pan-nationalisms: A Reappraisal and Comparison, 1840-1940. Routledge. ISSN 9781032444444. s. 99–116. doi: 10.4324/9781003372202-8. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  While it has often been claimed that the pan-Scandinavian movement in vogue around the middle of the nineteenth century was both similar to and influenced by contemporary pan-movements, the assertion has scarcely been substantiated in scholarly literature. This chapter aims to provide further insight into how Scandinavianists viewed themselves in relation to other pan-movements, as well as how contact with pan-national peers influenced their thinking. Arguing that the relationship between nations in the early nineteenth century was generally conceptualised as a duality of war and peace, this chapter shows that other movements were frequently seen by Scandinavianists as either allies or rivals. In conjunction with both roles, other national movements would also frequently serve as exemplary models for the pan-Scandinavian movement. Furthermore, the chapter investigates how international ideological currents of cosmopolitan pan-nationalism were transferred to Scandinavia as part of contacts in international émigré-communities. Here, particular attention is given to the relationship between the era's most prominent theoretician of nationalism, Giuseppe Mazzini, and the Frisian revolutionary Harro Harring.

• Johnsen, Niri Ragnvald (2021). Inkonsekvent og omskiftelig? P.A. Munchs forhold til skandinavismen og idéen om en nordisk nasjonalitet. Historisk tidsskrift. ISSN 0018-263X. 100(2), s. 116–130. doi: 10.18261/issn.1504-2944-2021-02-03. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen undersøker hvordan historikeren P.A. Munch forholdt seg til idéen om «nordisk» nasjonalitet, og hva han mente om skandinavisme-bevegelsen da den var på sitt mest populære på midten av 1800-tallet. Skandinavismen og tanken om en fellesnordisk nasjonalitet ble aktualisert i forbindelse med de to dansk-tyske krigene i 1848–51 og 1864. Samtidig tok mange aktivt avstand fra bevegelsens ambisiøse program. Ifølge den rådende historieforskningen var den norsk-nasjonale historikeren Munch en av de fremste avstandstagerne, med unntak av en kort periode etter krigsutbruddet i 1848, da han lot seg rive med av idéen og gikk inn for svensk-norsk militærhjelp til Danmark. Denne «skandinavistiske raptusen» har imidlertid blitt avfeid som uttrykk for inkonsekvent tenkning fra Munchs side, og som et brudd med hans egentlige, norsk-nasjonale holdning. Artikkelen argumenterer for at en slik tolkning er misvisende, og at Munchs tenkning var mer kompleks og sammenhengende enn hva som tidligere har blitt hevdet.

• Johnsen, Niri Ragnvald (2020). En norsk filhellenisme, eller filhellenismen i Norge? Norske reaksjoner og synspunkter på den greske uavhengighetskrigen 1821-1829. Arr - Idéhistorisk tidsskrift. ISSN 0802-7005. s. 116–126. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Johnsen, Niri Ragnvald (2026). Innlegg om begrepshistorie og digital humaniora, basert på ph.d.-avhandlingen "Meningsbærerne: Pressemakt og politisk innflytelse i Sverige og Norge, ca.1809–1848", UiA 2026. Fulltekst i vitenarkiv
• Johnsen, Niri Ragnvald (2023). A Catalyst for Scandinavian Unity? The Crimean War and its Impact on Public Opinion in Sweden and Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Johnsen, Niri Ragnvald (2023). Book panel: Nordic Experiences in Pan-nationalisms: A Reappraisal and Comparison, 1840−1940. Fulltekst i vitenarkiv
• Johnsen, Niri Ragnvald (2022). Rasmus Glenthøj & Morten Nordhagen Ottosen: Union eller undergang. Kampen for et forent Skandinavia. Historisk tidsskrift. ISSN 0018-263X. 101(3), s. 249–252. doi: 10.18261/ht.101.3.7. Fulltekst i vitenarkiv
• Johnsen, Niri Ragnvald (2022). Internasjonale nettverk og skandinavistiske orienteringer. Fulltekst i vitenarkiv
• Johnsen, Niri Ragnvald (2022). Norwegian Philhellenism - or Philhellenism in Norway? Fulltekst i vitenarkiv
• Johnsen, Niri Ragnvald (2022). Fra Akropolis til Arendal: Filhellenisme i offentlighet og sivilsamfunn, lokalt, nasjonalt og transnasjonalt. Fulltekst i vitenarkiv
• Johnsen, Niri Ragnvald (2021). Var Thrane inkonsekvent? Morgenbladet. ISSN 0805-3847. 202(21), s. 29–29. Fulltekst i vitenarkiv
• Johnsen, Niri Ragnvald (2021). Tidløs Thrane? Morgenbladet. ISSN 0805-3847. s. 28–29. Fulltekst i vitenarkiv
• Johnsen, Niri Ragnvald (2020). "'Hvo kjender Opinionen': Rivaliserende oppfatninger om pressens politiske rolle i Skandinavia, ca. 1810-1880", paper til mediehistoriegruppen på Norsk Medieforskerlags digitale konferanse ved UiO, 22.-23. oktober 2020. Fulltekst i vitenarkiv
• Johnsen, Niri Ragnvald (2019). Grenseoverskridende debatt? Utviklingen av en transnasjonal, skandinavistisk presseoffentlighet i perioden 1848-1864. Fulltekst i vitenarkiv
• Johnsen, Niri Ragnvald (2019). Skandinavismen og norsk nasjonalitet hos P.A. Munch. Fulltekst i vitenarkiv
• Johnsen, Niri Ragnvald (2016). Bokanmeldelse: "Den lange kampen". [Draumen om Catalonia: katalansk identitet i historisk lys av Johannes Nymark]. Fortid. ISSN 1504-1913. 13(1), s. 95–97. Fulltekst i vitenarkiv
• Johnsen, Niri Ragnvald (2026). Meningsbærerne. Pressemakt og politisk innflytelse i Sverige og Norge, ca. 1809–1848. Universitetet i Agder. ISSN 9788284273129. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This dissertation examines how the press functioned as a political instrument in Sweden and Norway between 1809 and circa 1848. In 1809 and 1814 respectively, the two countries adopted their first modern constitutions, each with specific provisions on freedom of the press. In the following decades, a politically engaged press emerged on the Scandinavian peninsula amid political upheavals, ideological shifts, democratization, increased conflict between social groups, and technological and infrastructural change. This study traces two counter-hegemonic press milieus – the oppositional newspapers 1809–1830 and the radical labor papers around 1848 – and their efforts to define their political role within the new constitutional frameworks. It combines three theoretical and methodological approaches that have seldom been combined in previous studies on the history of the press: conceptual history, transnational-comparative analysis, and digital humanities. Applied to a rich selection of sources – including several previously unknown newspapers and letters – the study offers new insights into parts of the historical origins of the political function of the press. The dissertation demonstrates that Swedish and Norwegian journalists mobilized many of the same conceptual and rhetorical devices in their efforts to gain political influence. By using contested concepts such as «opposition», «public opinion», «the third/fourth estate», «party», and «the people», they constructed a narrative about the political function of the press that served their own needs. Their usage of such concepts was primarily inspired by similar usage in major European states like Great Britain, France, and the German states, and was reinforced through transnational exchanges between Swedish and Norwegian journalists. However, the dissertation also shows that ideas and concepts were not passively adopted by Swedish and Norwegian journalists. Rather, they were actively borrowed and adapted to local conditions. Finally, the dissertation argues that changes in the perceived political role of the press must be understood as part of a broader transformation in political thought during the period. This shift is conceptualized here as a transition between two paradigms in political culture: political holism and political particularism.

• Johnsen, Niri Ragnvald (2018). «Vi hafva ifrån morgon till qväll varit ute och agiterat»: Skandinavismen og pressen 1848-1864. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne masteroppgaven undersøkes det hvordan skandinavismen – en skandinavisk samlingsnasjonalisme på midten av 1800-tallet – forholdt seg til og kom til uttrykk i pressen og offentligheten i de skandinaviske landene i perioden 1848-1864. I tilknytning til de to dansk-tyske krigene i 1848-51 og 1864 fikk skandinavismen en fornyet aktualitet, da Skandinavias forestilte felles sørgrense ble truet av et aggressivt og ekspansivt Preussen. For å redde Danmark og drømmen om et samlet Skandinavia, tok derfor en rekke framstående skandinavister i bruk det de opplevde som et av sin tids kraftigste politiske virkemidler: agitasjon i pressen. Oppgavens målsetning er tredelt. For det første undersøkes det hvorvidt den skandinavistiske agitasjonen i pressen i perioden 1848-1864 var et koordinert og målrettet samarbeid mellom forskjellige skandinavistiske aktører, eller om den bestod av en rekke enkeltagitatorers tilfeldig sammenfallende opinionsytringer. For det andre undersøkes det om et eventuelt skandinavistisk pressesamarbeid noensinne antok transnasjonale dimensjoner - med andre ord om den koordinerte agitasjonen ble rettet inn mot pressen i Norge, Sverige og Danmark samtidig. Ved å se på skandinavistisk samarbeid på tvers av grensene søker jeg å bøte på en tendens i tidligere forskning på skandinavismen til å avgrense seg til ett og ett hovedland. I forlengelsen av dette transnasjonale perspektivet undersøkes det hvorvidt den dansk-tyske konflikten og skandinavismen bidro til økt informasjonsflyt og debatt på tvers av de skandinaviske landenes grenser, og til dannelsen av det vi kan kalle en skandinavisk offentlighet. For det tredje undersøkes det hvorfor skandinavistiske agitatorer valgte nettopp pressen og den trykte medieoffentligheten som arena for sin agitasjon. Fokuset her ligger på hvilke tanker og forestillinger de hadde om pressen som politisk maktmiddel. Undersøkelsen konkluderer med at det ble drevet omfattende koordinert agitasjon i årene 1848-1864, og at et transnasjonalt, agitatorisk pressesamarbeid gradvis vokste fram i løpet av den samme perioden. Skandinavismens økte aktualitet i årene 1848-1864 bidro til å normalisere transnasjonal debatt og pressesamarbeid i medieoffentligheten, og bidro slik sett til dannelsen av en skandinavisk offentlighet. De skandinavistiske agitatorenes bruk av pressen som politisk maktmiddel blir forklart som et resultat av en rekke tidstypiske idéer knyttet til pressens rolle i offentligheten. Sentralt i denne sammenheng står forestillingen om at agitatorene gjennom pressen på én og samme tid både kunne påvirke og uttrykke den rådende folkemeningen.

Se alle arbeider i NVA