Kort tid etter covid-19 stengte ned verdenssamfunnet sank partikkelforurensningen i Kina med opptil 30 prosent. Innbyggerne i Nepal kunne for første gang på flere tiår se toppen av Mount Everest bade i soloppgangen – over 200 kilometer unna. I Venezia, med alle turister borte, kunne man observere fisken svømme i klart vann.
– Vi opplever en kollektiv refleksjon over hvordan vi lever livene våre, mener professor og biolog ved Universitetet i Oslo, Dag O. Hessen.
I tredje episode av podkasten Universitetsplassen inviterer han med seg Thina Saltvedt, sjefanalytiker for bærekraft i Nordea. Etter flere år som oljeanalytiker ble hun overbevist om at fremtiden ligger i grønn energi. Sammen diskuterer de hvorfor og hvordan korona endrer vårt forhold til natur og klima.
Vanene endres - men hvor mye?
– Hvis koronakrisen og nedlukkingen av samfunnet varer lenge, kan man nok se at vi legger oss til nye, varige vaner.
Saltvedt er usikker på hvor store forskjellene vil være sammenlignet med tiden før korona, men tror ikke alt blir ved det samme.
– Jeg tror ikke vi skal tilbake til slik det var før, for dette har gitt oss et spark videre, sier Saltvedt.
Verdien av hverdagslivet og å velge kvalitet fremfor kvantitet har blitt klarere for mange i denne spesielle tiden, tror både hun og Hessen. Koronaen har vist oss at livet kan være annerledes, og likevel godt.
– Vi ser at vi kan løse mye digitalt, vi utforsker nærnaturen og vi opplever en annen luftkvalitet. Dette vekker nok enkeltmenneskets appetit og åpner øynene våre for egne muligheter, forteller Hessen.
Trigger nye løsninger
I takt med at vi mennesker måtte bli hjemme, lukket vi også økonomien. Aksjemarkedene stupte.
– Den økonomiske veksten som drives av handel stoppet opp. Når vi nå skyter inn penger og stimulerer den økonomiske aktiviteten for å få folk tilbake i arbeid, kan man spørre seg hvordan vi samtidig skal endre måten vi gjør ting på og ta lærdom i denne perioden slik at vanene våre endres. Kriser trigger nye løsninger, sier Saltvedt.
– Jeg tror tiden akkurat nå er mentalt og teknologisk moden. Etter finanskrisen i 2008 sa de det samme. Finansminister Kristin Halvorsen sa løp og kjøp for å få hjulene i gang igjen. Men noe er annerledes. Nå er det alvor, sier Hessen.
Han viser til alle sektorer, næringsliv og politikk har et driv mot et grønt skifte. Frykten hans er at denne trenden er et vest-europeisk fenomen. Kinas valg fremover knytter Hessen stor spenning til.
Kinas grønne nøkkelrolle
Saltvedt er enig i at risikoen ligger akkurat her. – Det som er imponerende med Kina er langtidsplanene deres. 2050-planen er svært visjonær og fremhever at veksten ikke skal skje på bekostning av naturen. Men i nedgangstider skal man støtte industrien for å komme opp igjen, stimulere til vekst og sysselsetting. Da er det dessverre billigst å bruke kullkraftverkene, forteller hun.
Hessen tror at korona ikke bare har befestet, men forsterket den grønne bølgen.
– Både i India og USA er det i den fossile energien man har kuttet mest under krisen. Det er veldig overraskende, men det gir meg et lite håp om at den grønne bølgen har kommet for å bli og er mye sterkere nå.
Hun mener grønn energi har en tryggere base enn under oljekrisen og finanskrisen.
– Kostnadene er redusert, avhengigheten av subsidier for å være konkurransedyktig er borte, teknologien er modnere og vi har blitt mer vant. Investorene ser på dette på en annen måte og markedet oppleves som tryggere. Momentum kan bli ytterligere forsterket fremover.
Få med deg hele samtalen mellom Dag O. Hessen, Thina Saltvedt og programleder Sondre Hølaas og hør hvordan de mener enkeltmennesket kan bidra, og om å erstatte vår skyldfølelse med følelse av ansvar.
Les også:
– Nei til klimagasser er ja til framtida
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her møtes både unge og erfarne forskere for å snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.
Du finner Universitetsplassen i alle podkastapper, inkludert iTunes/Apple podcasts og Spotify.