Aktuelle forskningssaker
Hubbles lov blir Hubble-Lemaître-loven. Det har verdens 13 500 fagastronomer i over 100 land, medlemmer i den internasjonale astronomiske union IAU, bestemt gjennom en uravstemning, der 78% stemte for et navneskifte.
Our postdoc Susanne receives the award for her outstanding PhD thesis at the Freie Universität in Berlin. Congratulations!
Vår nærmeste stjerne bidrar med mye mer enn bare “lys og varme”.
Matematisk institutt har fått en fremragende forsker som skal styrke fagmiljøet i matematikk. Kristin Shaw fra Canada er ansatt i en forskerstilling med støtte fra Bergens forskningsstiftelse.
ICIAM (International Council for Industrial and Applied Mathematics) Su Buchin-prisen ble etablert for å gi internasjonal anerkjennelse av et fremragende bidrag av et enkeltindivid i anvendelse av matematikk til fremvoksende økonomier og menneskelig utvikling, særlig på det økonomiske og kulturelle nivået i utviklingsland.
Senter for Grunnforskning / Centre for Advanced Study (CAS) er et frittstående forskningssenter som hvert år tar imot tre internasjonale og tverrfaglige forskningsgrupper. Paul Arne med sin forskergruppe innen Motivistisk Geometri er klare for et spennende år i 2020.
Matematisk institutt gratulerer!
Mikropaleontolog og professor Elisabeth Alve er med forskningsskipet Trygve Braarud for å sjekke oksygenmangelen i fjordbunnen utenfor Arendal. Hun fant intet tegn til liv i mudderet utenfor sørlandsbyen.
" [...] for hennes nyskapende arbeid med å avdekke de kjemiske og fysiske prosessene i «interstellare skyer», der stjerner og planeter dannes", Det Norske Videnskaps-Akademi.
Gravitasjonsbølger åpner opp et helt nytt vindu for å utforske og forstå universet rundt oss.
Skal du på fjelltur i sommer? Forskere trenger norske turgåeres hjelp til å forstå hvordan klimaendringene påvirker den norske fjellheimen og om tregrensen kryper oppover. Last ned en app og gi dine bidrag i forskningen.
Mer enn 20 % av landområdene på den nordlige halvkule er underlagt permafrost, og vil ikke tine om sommeren. Hva skjer med klimaet, plantene og dyrene når denne permafrosten forsvinner? Håvard Kristiansen ved Institutt for geofag forsker på permafrost, og er forfatter av en Viten artikkel i Aftenposten.
Nils Charles Prieur disputerte nylig med avhandling om hvordan Månens utallige kratere kan avsløre mer om et himmellegeme vi vet overraskende lite om.
Vanlige blodprøver kan bare tas av personer med spesiell utdanning, men hvem som helst kan bruke en enklere teknikk med tørket blod. Cecilie Rosting og forskere ved Farmasøytisk institutt ved UiO gjør det mulig å bruke den gamle teknikken på nye felt.
Verdenshavene renner ned i Jordens indre. Vanntapet er enormt.
Prosjektet Dynamics Of Floating Ice (DOFI) har blitt tildelt 12,8 millioner fra PETROMAKS2-programmet hos Norges Forskningsråd.
Prosjektleder Atle Jensen og forskningsgruppen i mekanikk skal sammen med forskere fra Alaska, Paris, Svalbard og Meteorologisk institutt bruke de neste årene for å finne ut mer om bevelser i is og isfjell og utvikle metoder for å forbedre varsling for å øke sikkerheten ved aktiviteter i Arktis.
Matematisk institutt gratulerer!
Toppforsk-prosjektet heter Stochastics for time-space Risk Models (STORM). Prosjektleder professor Giulia di Nunno og forskningsgruppen i stokastisk analyse er med denne tildelingen sikret gode år fremover!
I år går Fellesløftet til ordningen Toppforsk som er en målrettet satsning for å sikre god, langsiktig finansiering av forskningsmiljøer som kan bli internasjonalt ledende på sitt felt. Fellesløftet er et spleiselag mellom universitetene og Norges forskningsråd.
Matematisk institutt gratulerer!
Klart budskap fra UiOs seminar om bruken av helsedata: Norge har en ressurs som langt på vei er unik i verdenssammenheng, og som kan skape bedre folkehelse og verdier for milliarder av kroner hvis den utnyttes riktig. Men hvis vi ikke slutter å prate og begynner å gjøre noe konkret, risikerer vi at toget går fra oss.
SANT-prosjeket ved Språkteknologi-gruppen fikk innvilget IKTPLUSS-midler.
Informasjon om nordmenns helse vert stadig meir attraktiv for forskarar og industrielle aktørar. Slike helsedata byr samtidig på utfordringar knytt til personvern og sikkerheit.
Selv om det er lang vei til mål, gjør forskerne små og store fremskritt hele tiden. Her er ti historier om hva de har fått til i 2017.
Apollon: Eivind Hovig ved IFI har utviklet et helt nytt system som gjør det mulig for kreftforskere over hele verden å analysere og sammenligne DNA-sekvenser. Beregningene er så tunge at de må kjøres på tungregnemaskinen på UiO.
Hva gjør politiet når de bare finner biter av bly på et åsted der det er blitt skutt, ikke hele prosjektiler? Til nå har små blyfragmenter ikke vært til særlig nytte for den tekniske etterforskningen. Men det er i ferd med å endre seg
Forskningsrådets formidlingspris for 2017 ble 28. sept. tildelt Henrik Svensen ved Institutt for geofag og CEED. Han belønnes for lang og trofast formidling om vulkanisme og klimakatastofer og generelt innen det brede fagområdet geologi.
Norske isbreers areal har minket med 11 prosent på 30 år. Totalt 326 kvadratkilometer isbre er blitt borte, det vil si at 11 kvadratkilometer isbre har smeltet hvert år. Breene smeltet mest i nord.
Skydekket gjør det vanskelig å få oversikt over flomområdene i Texas. Men en kombinasjon av ulike satellittbilder viser utviklingen.