Aktuelle forskningssaker
Laksefôr inneheld meir planteolje og mindre langkjeda, fleirumetta omega-3-feittsyrer enn det gjorde før. Det går bra for fisken sin del, men for oss menneske kan det på lang sikt ha uventa konsekvensar.
Eit vestafrikansk treslag har tradisjonelt blitt brukt mot ei lang rekkje sjukdommar. Då forskarane undersøkte kva borken inneheldt, fann dei fleire stoff som kan forklara kvifor.
Persontilpassa legemiddel vil gje betre behandling for mange pasientar. Men skal vi lukkast med det, må vi forstå betre den stofftilstanden som vert kalla amorf.
Forskningsrådet offentliggjorde rett før jul resultatene av årets tildeling av Fri prosjektstøtte. Matematisk instutt har gjort det meget bra: To forskerprosjekter og fire unge forskertalenter har fått støtte i denne tildelingen.
Prosjektene vil bidra til nye rekrutteringsstillinger og mye faglig aktivtet i årene framover.
– Ulike kulturelle faktorar og forståingar av sjukdomsgrunnar og årsaker er avgjerande for korleis folk tenkjer på helse og sjukdom, seier Walaa Abuelmagd. Ho har samanlikna grupper med diabetespasientar frå ulike land.
Det som er korrekt for deltakarane i ein bestemt forskingsstudie, er ikkje nødvendigvis korrekt for alle andre.
Det er mangel på gode behandlinger mot de voksende folkesykdommene overvekt og diabetes. Men forsker Eili Tranheim Kase har en plan: – Vi kan gjøre store fremskritt når akademia og legemiddelindustrien samarbeider.
Mange gravide er engstelige for å ta medisiner. I noen tilfeller kan dette få alvorlige følger. For kvinner med lavt stoffskifte er det helt avgjørende å ta et medikament som gir fosteret skjoldbruskhormoner særlig i første del av svangerskapet.
Bruk av antibiotika til oppdrettslaks vert kraftig redusert når fisken er vaksinert, men vaksinen kan vera kostbar. No arbeider forskarane for å finna ein billegare vaksine mot nokre sjukdomar.
Marthe Fredheim Fjelldal har gjeve kyllingar morfin før dei i det heile har kome seg ut av egget. I vitskapens namn.
Noreg er i verdstoppen for morsmjølkbankar. Men i motsetning til andre land, pasteuriserer ikkje vi all morsmjølka som vert donert. Då er det påkravd med klare retningsliner for sikkerheita.
Klimaendringene påvirker vegetasjonen. Endringene i vegetasjonen påvirker også klimaet. For å skjønne denne sammenhengen skal klimaforsker Frode Stordal bruke kunstig intelligens.
Ingen kommer på innsiden av kunstig intelligens. Kunstig intelligens er dessuten lett å lure. Ny matematikk kan ta innersvingen på begge utfordringene.
Overvekt og diabetes er to parhestar som vert stadig større samfunnsproblem. Førstelektor Eili Tranheim Kase ved Farmasøytisk institutt ynskjer eit Senter for forskingsdriven innovasjon for å betra hjelpa til pasientane.
Ei gruppe relativt nye blodfortynnande medisinar har teke den norske marknaden med storm. Men sjukehuslegar er framleis usikre på fleire sider ved bruk og biverknadar.
Det er funnet 4000 planeter utenfor vårt solsystem. Nå skal Norge gi navn til én av dem.
Fire av fem gravide lider av svangerskapskvalme. Mange blir feilbehandlet. Nå kan ny App gjøre susen.
Med nytt utstyr til 20 millioner kroner skal UiO kunne designe og teste ut verdens mest effektive solceller, atom for atom.
Hvordan skal UiO organisere aktiviteten i Livsvitenskapsbygget, og hva slags ledelsesstruktur skal bygget ha? Det er tema UiOs styringsgruppe for byggeprosjektet nå tar tak i. Arbeidet starter for fullt med internseminar 30. august.
Are you a scientist working on health-related topics in the life science domain? Do you have an idea for a new solution or technology with innovation potential, but need help to take the next steps? Why not let UiO:Life Science’s two-year innovation programme SPARK Norway help you! The last application deadline was 14 November 2019.
Rett før hun var ferdig med mastergraden i biostatistikk fikk Camilla elitestipend fra Aker. Nå skal hun ta doktorgraden ved Cambridge, hvor hun skal bekjempe kreft med statistikk.
Hylleraas features two computational speakers at the 23rd European Conference on Organometallic Chemistry (EuCOMC XXIII).
Ti år og mer enn 200 forskere måtte til for å lykkes med å ta et bilde av det ingen egentlig visste om fantes. Hvorfor har denne oppdagelsen stor verdi for menneskeheten?
En fersk studie publisert i Lancet Psychiatry viser at farmakogenetisk variasjon i nedbrytningsevne øker risiko for behandlingssvikt av psykosemedisinene risperidon og aripiprazol. Variasjon i nedbrytning kan bestemmes ved en enkel og rimelig gentest ved behandlingsstart, og dermed persontilpasse dosering for bedre behandlingsrestultat.
Som første land har Norge undertegnet en avtale med Elsevier som sikrer norske forskere å publisere åpent (open access) uten ekstra kostnad i de aller fleste av forlagets tidsskrifter.