Bacillus cereus er årsak til ulike sykdommer
Vancomycin regnes som et viktig førstevalg ved antibiotika-behandling av alvorlige infeksjoner forårsaket av Bacillus cereus, særlig siden bakterien er naturlig resistent mot β-laktam-antibiotika, f. eks. penicilliner og cephalosporiner.
Bacillus cereus er en bakterie som finnes vidt utbredt i miljøet og som er mest kjent for å gi matforgiftning, og var nylig innblandet i en stor forurensingssak hvor toksin som gir oppkast ble funnet i partier av morsmelkerstatning i store deler av Europa.
Bakterien kan også gi alvorlige infeksjoner, spesielt hos immunsvekkede pasienter, nyfødte og personer med innlagt medisinsk utstyr som katetre eller implantater. Slike infeksjoner inkluderer blodforgiftning, hjernehinnebetennelse, lungebetennelse, og øyeinfeksjoner.
Vancomycin og resistensutvikling i Bacillus cereus
I sykehusmiljøer brukes vancomycin ofte når Bacillus cereus isoleres fra blodkulturer eller infeksjoner knyttet til sentrale venekatetre. Legemidlet brukes også hyppig ved øyeinfeksjoner, hvor rask sykdomsutvikling kan føre til permanent synstap. Til tross for god effekt gir den utbredte bruken av vancomycin grunn til bekymring for mulig utvikling av resistens.
Vancomycin-resistente enterokokker har allerede vist hvordan resistensgener kan spres mellom grampositive bakterier. Det er derfor viktig å undersøke om Bacillus cereus kan utvikle resistens mot vancomycin ved langvarig eksponering.
Kunnskap om resistensutvikling er avgjørende for å bevare effekten av et av de få pålitelige behandlingsalternativene mot alvorlige Bacillus cereus-infeksjoner. Det er også viktig å avklare om resistens kan oppstå gjennom kromosomale mutasjoner, horisontal genoverføring eller begge mekanismene. Fremveksten av vancomycin-resistente Bacillus cereus-stammer kan potensielt komplisere behandling, og øke sykelighet og dødelighet hos sårbare pasientgrupper.