Forskarane trudde dei hadde funne ein vaksine mot den alvorlege sjukdommen. Men grisane vart sjuke sjølv om dei hadde utvikla antistoff.
2022
I 90 år har Farmasibygningen huset profesjonsstudiet i farmasi og farmasøytisk forskning ved UiO. Nå gjør forskerne seg klare til å flytte.
Forskarane lagar kunstige «gipsformer» for å henta ut kompliserte molekyl av biologiske prøvar.
Kreft begynner med små endringer i cellenes arvestoff. Nå er det mulig å måle disse endringene på et tidlig tidspunkt – før kreften oppstår.
«Å eldes som et rent-a-wreck» er et utsagn som har utløst en heftig debatt om kvinnehelse. Mange lurer på hvorfor det forskes så lite på det?
Kvinner som har brukt legemiddel mot mentale lidingar tidlegare er rimeleg gode til sjølve å vurdera risikoen for seinskadar på foster og barn.
Når nyfødde får legemiddel intravenøst må dei blandast. Farmasøytar forskar systematisk på kva kombinasjonar som er trygge å bruka.
Professor Trond Vidar Hansen har jobbet sammen med K. Barry Sharpless, en av Nobelprisvinnerne. Han har blitt intervjuet på Abels tårn og i Titan.
Mange gravide lastar ned og brukar MinSafeStart, trass i at forskarane sjølve ikkje klarte å påvisa nokon effekt i ei tidleg undersøking.
– Ei av utfordringane med å koma til eit nytt land, er å venja seg til at helsevesenet ikkje fungerer på same måte som i heimlandet.
Noen maskiner er kulere enn andre. Dette er rett og slett en slitetapstester for tabletter.
Legemiddel kan bli utvikla raskare dersom forskarane finn ut korleis, ikkje berre at eit verkestoff verkar. Behovet for dyreforsøk vert òg mindre.
Torskeoppdrett var ei gryande næring ved starten av dette hundreåret. Så dukka det opp skjær i sjøen, ikkje minst i form av ein skummel bakterie.
Plansjer var et flittig brukt læremiddel i gamle dager. Denne ble brukt av studenter i farmakognosi.
Store hjernar tenkjer kanskje likt, men dei kvittar seg med avfallsstoff i ulikt tempo. Ny kunnskap kan gje persontilpassa dosering av legemiddel.
Då forskarane skulle gjenta eit fire år gammalt resultat med ny teknologi, fekk dei ikkje dei same resultata. No veit dei ikkje kva dei skal tru.
Vi veit meir om korleis mors medisinbruk kan påverka barnet som nyfødd enn når det veks til. Forskar har sett på langtidseffekt av smertestillande.
Legar og sjukepleiarar er ikkje feilfrie, og reknar stundom feil når pasientar skal ha medisinar. Teknologi som kan hjelpa, er ikkje god nok endå.
Ved å plukka frå kvarandre kva som skjer i cellene når dei forbrenn energi, avdekkjer forskarane mekanismar som kan bli til framtidige legemiddel.
Kunnskap om korleis skjelettmusklane forbrenn energi kan føra til framtidige legemiddel mot diabetes og fedme.
Den vanlegaste medisinen mot akutte migreneanfall fører ikkje til åtferdsvanskar når barnet veks til, viser ny forsking.
Kvinner som er med barn, avbryt ofte behandling med antidepressiva av frykt for å skada barnet. Men dei avbryt òg anna behandling.
Dei minste barna må få legemiddel intravenøst. Men vi veit lite om kva legemiddel det er trygt å blanda i same slange. No finn forskarane svar.
Sjølv om symptoma er felles over landegrensene, er det sprik i behandlingane. Mange land har ikkje retningslinjer i det heile.
Ved fedmeoperasjon vert ein stor del av tarmen fjerna. Likevel ser det ut til at opptaket av mange legemiddel ikkje vert særleg påverka.