– Ulike kulturelle faktorar og forståingar av sjukdomsgrunnar og årsaker er avgjerande for korleis folk tenkjer på helse og sjukdom, seier Walaa Abuelmagd. Ho har samanlikna grupper med diabetespasientar frå ulike land.
Det som er korrekt for deltakarane i ein bestemt forskingsstudie, er ikkje nødvendigvis korrekt for alle andre.
Det er mangel på gode behandlinger mot de voksende folkesykdommene overvekt og diabetes. Men forsker Eili Tranheim Kase har en plan: – Vi kan gjøre store fremskritt når akademia og legemiddelindustrien samarbeider.
Mange gravide er engstelige for å ta medisiner. I noen tilfeller kan dette få alvorlige følger. For kvinner med lavt stoffskifte er det helt avgjørende å ta et medikament som gir fosteret skjoldbruskhormoner særlig i første del av svangerskapet.
Bruk av antibiotika til oppdrettslaks vert kraftig redusert når fisken er vaksinert, men vaksinen kan vera kostbar. No arbeider forskarane for å finna ein billegare vaksine mot nokre sjukdomar.
Marthe Fredheim Fjelldal har gjeve kyllingar morfin før dei i det heile har kome seg ut av egget. I vitskapens namn.
Noreg er i verdstoppen for morsmjølkbankar. Men i motsetning til andre land, pasteuriserer ikkje vi all morsmjølka som vert donert. Då er det påkravd med klare retningsliner for sikkerheita.
Overvekt og diabetes er to parhestar som vert stadig større samfunnsproblem. Førstelektor Eili Tranheim Kase ved Farmasøytisk institutt ynskjer eit Senter for forskingsdriven innovasjon for å betra hjelpa til pasientane.
Ei gruppe relativt nye blodfortynnande medisinar har teke den norske marknaden med storm. Men sjukehuslegar er framleis usikre på fleire sider ved bruk og biverknadar.
En fersk studie publisert i Lancet Psychiatry viser at farmakogenetisk variasjon i nedbrytningsevne øker risiko for behandlingssvikt av psykosemedisinene risperidon og aripiprazol. Variasjon i nedbrytning kan bestemmes ved en enkel og rimelig gentest ved behandlingsstart, og dermed persontilpasse dosering for bedre behandlingsrestultat.