Gentest gir bedre behandling av psykoser

En fersk studie publisert i Lancet Psychiatry viser at farmakogenetisk variasjon i nedbrytningsevne øker risiko for behandlingssvikt av psykosemedisinene risperidon og aripiprazol. Variasjon i nedbrytning kan bestemmes ved en enkel og rimelig gentest ved behandlingsstart, og dermed persontilpasse dosering for bedre behandlingsrestultat.

Illustrasjon av blodprøve med DNA-helix

Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Individuelle forskjeller i evnen til å nedbryte legemidler

Det er kjent at individuell variasjon i metabolisme via leverenzymer er av stor betydning for den konsentrasjonen man oppnår ved en gitt dose av mange legemidler. Dette gjelder i særlig grad for legemidler som benyttes i behandling av psykiske lidelser. Variasjonen i metabolisme medfører at noen pasienter opplever bivirkninger av en dose som andre ikke har klinisk effekt av.

Behandlingssvikt av antipsykotika

Legemidler mot psykoser benyttes hovedsaklig i behandling av schizofreni og bipolar lidelse. Dette er sykdommer som ofte krever livslang behandling, og det er derfor ønskelig at medisineringen skal være stabil over lengre tid, og gi best mulig effekt uten belastende eller alvorlige bivirkninger.

I klinisk praksis er det imidlertid høy grad av behandlingssvikt, enten i form av bivirkninger eller mangelfull effekt, som gjør at legen forskriver et nytt legemiddel. Det nye legemidlet erstatter eller legges til behandlingen som har sviktet.

I den nye studien, som ble utført av forskningsgruppa til Espen Molden, undersøkte man hvor ofte risperidon (Risperdal®) og aripiprazol (Abilify®) ble erstattet av andre legemidler mot psykoser. Resultatene viste at bytte til andre legemidler var 2-3 ganger hyppigere blant pasienter med medfødt manglende eller økt metabolisme via enzymet CYP2D6. Dette var direkte knyttet til legemiddelkonsentrasjonen som pasientene hadde i blodbanen.

Personer med manglende eller økt CYP2D6-metabolisme utgjør hhv. ca. 7 % og 2 % av norsk befolkning av nord-europeisk opprinnelse, men det er store etniske forskjeller i forekomst av "defekte" og "raske" genvarianter. Blant annet har om lag 50 % av befolkningen i øst-afrikanske land "raske" CYP2D6-genvarianter, som gjør at de oppnår lave konsentrasjoner ved anbefalte doser av risperidon og aripiprazol og dermed har økt risiko for behandlingssvikt.  

Persontilpasset behandling av psykoser

Det er et stort behov for målemetoder som kan benyttes for å persontilpasse behandling av psykoselidelser. Foreløpig er det liten kunnskap om dette, men den nye studien viser at man ved en enkel gentest, basert på en liten blodprøve, kan få informasjon om hvilken dosering som passer best for den enkelte pasient.

Gentesten koster rundt 1000 kroner, noe som er rimelig tatt i betraktning de store ressursene som kreves i oppfølging av psykospasienter i et livslangt perspektiv. Bruken av denne gentesten er økende og i 2018 var det flere enn 5000 personer som ble gentestet ved Senter for psykofarmakologi på Diakonhjemmets sykehus.

Svaret fra gentesten kan brukes hele livet, og da også for en god del andre medisiner enn de mot psykoser, ettersom de samme enzymene bryter ned flere legemidler. Prøvesvaret blir i dag lagret i Kjernejournal, slik at det blir enklere for ulike leger eller farmasøyter å gjenbruke prøvesvaret gjennom hele pasientens liv.  

Aktuell artikkel

Forsiden av mainummeret av The Lancet Psychiatry

Marin M Jukic, Robert L Smith, Tore Haslemo, Espen Molden*, Magnus Ingelman-Sundberg

Effect of CYP2D6 genotype on exposure and efficacy of risperidone and aripiprazole: a retrospective, cohort study

The Lancet Psychiatry, Volume 6, Issue 5, May 2019, Pages 418-26

Published Online April 15, 2019

 

*Espen Molden er professor II ved Farmasøytisk institutt og forskningsleder ved Senter for psykofarmakologi, Diakonhjemmet sykehus.

Publisert 26. apr. 2019 15:07 - Sist endret 26. apr. 2019 15:07