Aktuelle forskningssaker
En fersk studie publisert i Lancet Psychiatry viser at farmakogenetisk variasjon i nedbrytningsevne øker risiko for behandlingssvikt av psykosemedisinene risperidon og aripiprazol. Variasjon i nedbrytning kan bestemmes ved en enkel og rimelig gentest ved behandlingsstart, og dermed persontilpasse dosering for bedre behandlingsrestultat.
Vanlige blodprøver kan bare tas av personer med spesiell utdanning, men hvem som helst kan bruke en enklere teknikk med tørket blod. Cecilie Rosting og forskere ved Farmasøytisk institutt ved UiO gjør det mulig å bruke den gamle teknikken på nye felt.
Klart budskap fra UiOs seminar om bruken av helsedata: Norge har en ressurs som langt på vei er unik i verdenssammenheng, og som kan skape bedre folkehelse og verdier for milliarder av kroner hvis den utnyttes riktig. Men hvis vi ikke slutter å prate og begynner å gjøre noe konkret, risikerer vi at toget går fra oss.
Informasjon om nordmenns helse vert stadig meir attraktiv for forskarar og industrielle aktørar. Slike helsedata byr samtidig på utfordringar knytt til personvern og sikkerheit.
Selv om det er lang vei til mål, gjør forskerne små og store fremskritt hele tiden. Her er ti historier om hva de har fått til i 2017.
Tørr munn ødelegger tennene. Nå kan spesialdesignete nanopartikler sørge for at slimhinnene i munnen forblir konstant fuktige.
Etter en livlig jule- og nyttårsfeiring hvor mange mennesker har spist for mye, er det på tide å ta fram treningstøyet igjen. Men hvorfor er trening så sunt?
UiO-forskere har utviklet en vaksine som gir gode resultater mot sykdommen francisellose hos sebrafisk. Det gir nytt håp for oppdrettsbransjen, fordi den samme sykdommen angriper torsk i merdene.
I tidligere tider trodde både forskere og folk flest at morkaken var en slags barriere som beskyttet fosteret mot skadelige stoffer i mors kropp. – Men i dag vet vi at dette er helt feil. Morkaka er mer som en lekk sil! sier Hedvig Nordeng.
Folk som har fått transplantert nye organer må ta en nøyaktig dose immundempende medisiner to ganger daglig resten av livet. Farmasøytisk institutt og USIT skal nå utvikle en mobil-app som kan hjelpe pasientene med å huske på de livsviktige medisinene.
Vi vet at bruk av medisiner under graviditeten kan gi synlige misdannelser hos fosteret. Men hvordan påvirkes hjernen? For første gang skal forskere nå undersøke langvarige virkninger av legemidler, som ADHD.
Tre år gamle barn av mødre som hadde brukt antidepressiva i svangerskapet viste flere symptomer på angst enn deres søsken som ikke hadde blitt eksponert for antidepressiva i svangerskapet.
Mange kvinner lider seg igjennom svangerskapet med store migrenesmerter fordi de ikke tør å ta medisiner. Men en ny gjennomgang av forskningen viser at flere typer behandling kan brukes.
Har vi noe å lære av tradisjonelle healere på landsbygda i Afrika? Og har de noe å lære av moderne medisin? Ja, mener Berit Smestad Paulsen, farmasiprofessor ved UiO og Drissa Diallo, farmasiprofessor ved DMT i Mali. I disse dager avsluttes et unikt samarbeidsprosjekt som har involvert en rekke studenter og forskere fra flere land over en lang periode.
Svartsurbær, også kalt aroniabær, er en næringsrik prydbusk som er rik på antioksidanter. Indianerne i Nord-Amerika brukte bærene mot forkjølelse. Nå undersøker norske forskere plantens helsebringende potensiale.
Janne Olsen Frenvik ønsket å ta sin farmasi-doktorgrad i et farmasøytisk firma. Dermed var nærings-ph.d.-ordningen et naturlig valg. Hun fikk med det muligheten til å arbeide med banebrytende forskning innen kreftmedisin.
Overraskende mange norskpakistanere med livsstilssykdommer tar medisinene sine feil. Forklaringen er misforståelser, språkproblemer, ramadan og frykten for svinegelatin i kapsler.
I Russland bruker 69 prosent av gravide kvinner naturmedisiner i svangerskapet. I Norge bruker 17 prosent slike preparater.
Alle levende celler trenger sink. Ved å regulere tilgangen til sink har forskere kommet på sporet av en mirakelmedisin mot diabetes, kreft og antibiotikaresistente bakterier.
En væske som hardner til et implantat inne i kroppen, vil kunne dempe narkomanes rustrang i opptil et halvt år.
Hver tredje gravide kvinne med en kronisk sykdom tar ikke medisinene sine slik legen har anbefalt.
Tre år gamle barn hadde atferdsproblemer og dårligere grovmotorikk fordi mor spiste paracetamol i mer enn fire uker under graviditeten.
Det viser analyse av nesten 60 000 norske kvinner.
I Mali er gravide kvinner avhengige av medisinmenn. Norske forskere har studert hjelpen disse gir. Nå samarbeider de om å gjøre den bedre.
Det fins for få helsearbeidere med god nok kunnskap til å dekke landets behov for HIV-behandling. Dette problemet har Karine Wabø Ruud kartlagt i sin doktorgradsavhandling i samfunnsfarmasi.
