Prøveforelesning
6. mar. 2009 10:15, Tøyen Hovedgård - The Arctic Ocean: Its origin, history and impact on climate.
Bedømmelseskomité
Professor Noël Vandenberghe, Leuven University
Dr. Frits Hilgen, Stratigrafie en Paleontologie, Utrecht University
Professor Elisabeth Alve, Institutt for Geofag, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Elen Roaldset, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Veileder: Felix M. Gradstein
Sammendrag
Den voksende bevissthet om de globale klimaendringer har skapt en økning i kravet om å senke Norges CO2 utslipp. Norge satte seg i ledende posisjon med hensyn til en ny teknologi hvor CO2 blir pumpet direkte fra oljeplattformer ned i sandførende undersjøiske lag. På norsk sokkel har dette foregått i det nordlige Nordsjøen i det som heter “Utsira” sandene. Siden 1996 har flere oljeselskaper jobbet med å utvikle denne strategi for å senke utslippene. For å utnytte maksimalt disse sandlag til CO2-lagring må geologene ha kunnskap til hvordan undergrunnen henger sammen i det nordlige Nordsjøen. Dette har ført til en mengde av nye undersøkelser med resulterende geologiske data som danner en ualminnelig fullkommen geologisk modell for området. Mye av denne informasjon er i form av nye borrekjerner. Fordi disse borrekjerner er dyre å gjennomføre forekommer de kun av og til og geologene må bruke all den informasjon som er ellers tilgjengelig for å kunne danne et godt bilde av havbunnen.
Et stort problem med å videreutvikle denne geologiske modell har vært hvordan man skal tolke sandlagenes utspredelse i områder hvor borrekjerner mangler og hvordan klarer man å identifisere de samme sandlag mellom to boringer når flere sandlag likner på hverandre? Svaret på dette spørsmålet finnes i leirlagene mellom sandlagene. Det er nemlig der man finner utallige mikroskopiske fossiler eller mikrofossiler. Disse utgjøres av skall fra mikroskopiske organismer, f.eks. enkeltcellete alger, som levde enten på havoverflaten (plankton) eller på havbunnen den gang sanden ble avsatt. Disse mikrofossiler er velkjent for å avspeile både klimaendringer og endringer i havnivået. Innenfor petroleumsgeologi brukes de oftest til korrelering av underjordiske sedimentlag på basis av deres høyeste opptreden (eller utdøen) i sedimentkjernen. Denne metode har dannet ryggraden for dette doktorgradsprosjekt. Laboratorium prepareringen, mikroskop analysen, samt tolkningen ble gjennomført på Naturhistorisk museum i Oslo. Ved å sammenligne mikrofossilene fra Nordsjøkjernene med de publiserte mikrofossildata fra den nordøstlige Nord-Atlanteren har det lykkes å danne et mer presist og fullendt geologisk rammeverk for videre utvikling av CO2-lagrings prosjektet i Norge.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Elisabeth Aronsen.