Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- Professor Paula Anna-Maria Eerola , University of Helsinki, Finland
- Associate Professor Peter H. Hansen, The Niels Bohr Institute, Denmark
- Professor Jan Olaf Eeg, Department of Physics, UiO, Norway
Leder av disputas
Veileder
Sammendrag
Med oppdagelsen av det mye omtalte Higgs bosonet i 2012 falt den siste, manglende brikken i partikkelfysikkens Standardmodell på plass. Denne modellen har med stor suksess klart å beskrive og forutsi observasjoner av naturen gjennom flere tiår. En stadig utvikling av nye eksperimenter, med høyere energier og større rekkevidde, har allikevel avdekket unøyaktigheter og mangler ved Standardmodellen. Hva består egentlig mesteparten av universet vårt av? Hva er det med gravitasjonskraften som gjør den så mye svakere enn alle de andre naturkreftene? Og hvorfor ser det ut til å være en asymmetri mellom materie og antimaterie i universet? – en tilsynelatende tilfeldighet som danner selve grunnlaget for vår eksistens. Denne avhandlingen prøver å finne bevis for en teori som kan besvare disse, samt mange fler av spørsmålene om naturen og universet.
Supersymmetri heter teorien som av mange holdes for å være den beste til å løse mange av problemene med dagens modell. Supersymmetri er en utvidelse av Standardmodellen, og postulerer at hver eneste partikkel vi kjenner til i dag har en, nesten identisk, supersymmetrisk partner. En av de få egenskapene som skiller superpartnerne fra deres motstykke i Standardmodellen, er at de supersymmetriske partiklene har en større masse – de er altså tyngre. Eksakt hvor mye tyngre vet vi ikke. Uansett, større masse betyr at det trengs mye mer energi for å produsere dem i partikkelkollisjoner, og det er derfor fortsatt ingen beviser for at slike supersymmetriske partikler faktisk eksisterer i naturen. Allikevel, etter de første par årene med suksessrik drift av det barrierebrytende eksperimentet The Large Hadron Collider (LHC) på CERN, er håpet på endelig å oppdage supersymmetriske partikler nå større enn noen gang. LHC kolliderer nemlig partikler med en intensitet og energi som er langt høyere enn noe annet eksperiment har oppnådd tidligere.
Denne avhandlingen presenterer den første studien av mer enn 100 billioner kollisjoner fra LHC, samlet av ATLAS-detektoren, en maskin designet spesifikt for å observere nettopp supersymmetriske partikler. En intens jakt etter supersymmetriske partikler, med flere hundre fysikere involvert, har nå pågått helt siden oppstarten av LHC i 2010. Metodene har vært mange og teknikkene kreative. Denne avhandlingen presenterer et av de mange søkene etter supersymmetri, og utfordringene rundt det å utforske et helt nytt energiområde ved så høy intensitet som på LHC.
For mer informasjon
Kontakt Ekspedisjonskontoret:
e-post: ekspedisjon@fys.uio.no
Telefon: 22 85 64 28