Du kan tenke på krefter som noe analogt til den følgende situasjonen:
To personer står på en islagt pytt. En person beveger armen fremover og drives selv bakover. Et øyeblikk senere tar den andre personen imot et usynlig objekt og blir drevet bakover. Selv om du ikke ser det, kan du anta at at den ene personen kastet en ball til den andre fordi du ser effekten av det. (Klikk på haken eller krysset nedenfor for å se ballen komme til syne eller forsvinne.)
Det viser seg at alle vekselvirkninger som påvirker stoffpartikler skyldes utveksling av kraftbærende partikler, som er en helt annen type partikler enn stoffpartiklene. De kraftbærende partiklene er som baller som kastes mellom stoffpartiklene (som er som ballspillerne). Det vi vanligvis tenker på som "krefter" er i virkeligheten effektene på stoffpartiklene av de kraftbærende partiklene.
Ballbildet er selvsagt en veldig røff analogi siden den bare kan forklare frastøtende krefter, og ikke gir noen ide om hvordan utveksling av partikler kan resultere i tiltrekkende krefter.
Vi ser mange eksempler på tiltrekkende krefter i dagliglivet (tenk på magneter eller tyngdekraften). Vanligvis tar vi det for gitt at tilstedeværelsen av ett objekt kan påvirke et annet. Det er når vi stiller det dypere spørsmålet: "hvordan kan to objekter påvirke hverandre uten at de er borti hverandre?" at vi foreslår at de usynlige kreftene kanskje er resultatet av en utveksling av kraftbærende partikler. Partikkelfysikere har sett at vi kan beregne kraften en partikkel virker på en annen med en UTROLIG presisjon når vi baserer oss på bildet med utveksling av kraftbærende partikler.
Det er to viktige ting å vite om dette bildet av krefter som resultatet av utveksling av kraftbærende partikler:
1. En bestemt type kraftbærende partikkel kan bare bli sendt ut fra eller absorbert av en partikkel som er følsom for den tilsvarende kraften. For eksempel har elektroner og protoner elektrisk ladning, og derfor kan de sende ut og absorbere den elektromagnetiske kraftbæreren, fotonet. På den annen side er for eksempel nøytrinoet elektrisk nøytralt, så det kan ikke absorbere eller sende ut fotoner. Nøytrinoer føler altså ikke den elektromagnetiske kraften.
2. Dersom beskrivelsen av en kraft er riktig, må den tilsvarende kraftbærende partikkelen finnes i naturen og kunne observeres! Vi vet at dette er sant for kraftbærerne for elektromagnetismen og kjernekreftene. Men kraftbæreren for tyngdekraften er ennå ikke påvist.
