Ideen om antimaterie er merkelig, og den virker enda merkeligere fordi universet ser ut til å bestå utelukkende av materie. Ideen om antimaterie ser ut til å motstride alt vi vet om universet!
Men du kan se spor etter antipartikler i boblekammer-fotografiet under. Magnetfeltet i dette kammeret får negative partikler til å bøye av mot venstre og positive partikler til å bøye av mot høyre. Mange elektron-positron-par synes å komme fra intet, men kommer i virkeligheten fra fotoner som selv ikke etterlater noe spor. Positroner (anti-elektroner) oppfører seg akkurat som elektroner bortsett fra at de svinger motsatt vei fordi de har motsatt elektrisk ladning. (Ett slikt elektron-positron par er farget og blinkende.)
Hvis materie og antimaterie er helt like bortsett fra ladningen, hvorfor er det ikke da like mye antimaterie som materie i universet?
Vi vet ikke.... Det er et spørsmål som holder fysikere våkne om nettene.
Bilde fra Fermilab
(Det vanlige symbolet for en antipartikkel er en strek over det tilsvarende partikkel-symbolet. For eksempel har "opp-kvarken" u (fra engelsk 'up') antipartikkelen "anti-oppkvarken", 
, kalt 'u-bar' (fra engelsk) eller 'anti-u'. Antipartikkelen til en kvark er en antikvark, antipartikkelen til et proton er et antiproton og så videre. Antielektronet kalles et positron og betegnes e+.)
Boblekammer
Boblekammeret var en viktig type partikkeldetektor fra 1953 til langt utpå 1970-tallet. Ideen bak et boblekammer er at når man skyter ladde partikler inn i en overopphetet væske, vil partiklene etterlate et spor av bobler. Det gjør det lett å rekonstruere partiklenes bevegelse og finne ut viktige ting som deres masse og ladning.
(Man kan få en overopphetet væske ved å minske trykket i kammeret når væsken er like under kokepunktet.)
Magnetfelt i boblekammeret
For å finne ut ting om partiklene, måler fysikere deres ladning og bevegelsesmengde. For å gjøre dette observerer de partikkelkollisjoner i sterke magnetfelt, fordi forskjellige partikkeltyper oppfører seg forskjellig i et magnetfelt, avhengig av deres ladning og bevegelsesmengde (massefart).
For det første: om en elektrisk ladet partikkel har positiv eller negativ ladning, kan lett bestemmes fra sporene siden positive og negative partikler bøyer av i motsatte retninger i det samme magnetfeltet.
For det andre: bevegelsesmengden (massefarten) til partiklene kan lett beregnes fordi en partikkel med stor bevegelsesmengde avbøyes mindre enn en partikkel med mindre bevegelsesmengde. (Avbøyningen er omvendt proporsjonal med bevegelsesmengden.)