Som nevnt flere ganger, er nøytrinoer av lepton-slekten. Siden de verken har elektisk ladning eller fargeladning, påvirkes de omtrent ikke av andre partikler. Nøytrinoer kan lett gå tvers gjennom jordkloden uten å reagere med ett eneste atom.
Nøytrinoer produseres i mange reaksjoner, særlig i partikkelhenfall. Det var faktisk gjennom et omhyggelig studium av radioaktive henfallsreaksjoner at fysikerne kunne slutte seg til nøytrinoets eksistens. 
Eksempel: (1) I en radioaktiv atomkjerne henfaller et nøytron som er i ro (null bevegelsesmengde), til et proton og et elektron. (2) På grunn av bevaring av bevegelsesmengde må sluttproduktene fra reaksjonen også i sum ha null bevegelsesmengde, noe det observerte elektronet og protonet opplagt ikke har. (3) Derfor trekker vi den slutningen at enda en partikkel må være tilstede, med passende bevegelsesmengde for at ikke bevaringsloven for bevegelsesmengde skal brytes. (4) Vi gjetter at et antinøytrino ble sendt ut, og eksperimenter har bekreftet at dette virkelig er det som skjer.
Fordi det ble produsert mange nøytrinoer da universet var ungt, og fordi nøytrinoene påvirkes lite av annet stoff, er det mange av dem i verdensrommet i dag. Siden det er så mange av dem, kan de kanskje gi et viktig bidrag til den totale massen i verden selv om de er veldig lette, og således kanskje påvirke universets utvidelse.