1550 - 1900 : Den naturvitenskapelige revolusjonen

Etter den Copernicanske revolusjonen var det tydlig at vitenskapelige teorier ikke kan bli akseptert uten omhyggelig testing. Kommunikasjonen mellom vitenskapsmenn økte og det ledet til flere oppdagelser.

 


1564 - 1642

Galileo Galilei er ansett av mange som opphavet til den moderne fysikk på grunn av hans vilje til å erstatte gamle antagelser med nye vitenskapelig utledede teorier. Han er kjent for teorier i mekanikk for himmellegemer, og hans arbeid innen mekanikk banet vei for Newton.

1546 - 1601, 1571 - 1630

Tycho Brahe og Johannes Kepler. Brahes nøyaktige data av himmellegemer lot Kepler utvikle sin teori om elliptisk planetbevegelse og skaffet bevis for det Copernicanske system. Dessuten skrev Kepler en kvalitativ beskrivelse om gravitasjon.

1642 - 1727

Sir Isaac Newton utvikler lovene for mekanikk (nå kalt klassisk mekanikk) som forklarer bevegelsen til objekter på en matematisk måte.

 

1773 - 1829

Thomas Young utvikler bølgeteorien for lys og beskriver interferens av lys.

1791 - 1867

Michael Faraday lager den elektriske motoren og utvikler en forståelse av elektromagnetisk induksjon som skaffer beviset om at elektrisitet og magnetisme er relatert. Dessuten oppdager han elektrolyse og beskriver loven om bevaring av energi.

1799 - 1878

Joesph Henrys forskning på elektromagnetisk induksjon er utført samtidig som Faradays. Han lager den første motoren; arbeid med elektromagneter leder direkte til utviklinga av telegrafen.

1873

James Clerk Maxwell utfører viktig forskning innen tre områder: fargesyn, molekulær teori og elektromagnetisk teori. Ideene som ligger under Maxwells teorier om elektromagnetisme beskriver utbredelsen av lysbølger i vakum.

1874

George Stoney utvikler en teori for elektronet og estimerer massen.

1895

Wilhelm Röntgen oppdager røntgenståling.

1898

Marie og Pierre Curie spalter radioaktive elementer.

1898

Joseph Thompson måler elektronet og legger fram sin "plumpudding"-modell av atomet -- at atomet er en såvidt positiv kule med små "rosinaktige" negative elektroner inni.

 

Publisert 24. feb. 2011 09:48