Publications
-
Øyen, Jan Philip; Moritz, Leif & Wesener, Thomas
(2026).
Origins of the northern microrefugial populations of the giant centipede Scolopendra cingulata Latreille, 1829 revealed (Chilopoda, Scolopendromorpha, Scolopendridae).
Evolutionary Systematics.
10(2),
p. 275–281.
doi:
10.3897/evolsyst.10.205134.
Full text in Research Archive
Show summary
Catastrophic events like climatic changes can lead to a drastic decline and loss of populations in widespread species. Small refugia can shield relict populations from extinction and are of great importance for maintaining genetic diversity and for recolonization events. In the giant centipede Scolopendra cingulata Latreille, 1829, widely distributed along the Mediterranean Sea, the northern-most populations occur in isolated microrefugia in Austria and Hungary. The origin and relationships of these populations remain largely unknown. Here we describe a second, previously unknown, microrefugial population of S. cingulata from Austria and provide insights into the evolutionary history of the northern-most populations of the species based on molecular analyses (COI) of 16 populations. Our results show that the Austrian and Croatian populations are closely related, while genetically distinct from the Hungarian and Romanian representatives. Therefore, we conclude that the northern-most populations of S. cingulata are relicts from multiple independent post-glacial recolonization events from southern refugia.
-
Postma, Alisa; Klynsmith, Leandri; Duong, Tuan A.; Allison, Jeremy Dean; Smidt, Werner & Waterhouse, Robert M.
[Show all 22 contributors for this article]
(2026).
Genome and transcriptome-based identification and expression profiling of chemosensory gene families across developmental stages and tissues in Sirex noctilio (Hymenoptera: Siricidae).
Insect molecular biology (Print).
ISSN 0962-1075.
35(3),
p. 270–283.
doi:
10.1111/imb.70029.
Full text in Research Archive
Show summary
The Sirex woodwasp (Sirex noctilio; Hymenoptera: Siricidae) is among the most destructive invasive pests affecting Pinus plantations worldwide. Chemosensory systems offer promising targets for pest control strategies. The identification and characterization of chemosensation genes in non-model, economically significant insects such as S. noctilio, is an important first step towards the development of such control methods. Here we sequenced and assembled a draft genome of S. noctilio and performed RNA-sequencing of 15 olfactory and non-olfactory tissues to study the expression patterns of chemosensation-related genes. Specific genes, such as SnocOR16 and SnocSNMP1, displayed tissue- and sex-specific expression patterns, making them particularly intriguing for their potential roles in chemosensation and oviposition. As woodwasps and their related lineages form a sister group to the majority of other Hymenoptera, including Apocrita, insights into their gene repertoires are crucial for tracing the evolutionary history of chemosensory multigene families of this ecologically and economically significant insect order. This study enhances our understanding of the molecular mechanisms underlying S. noctilio chemosensation, paving the way for further research in chemical ecology and the functional characterization of S. noctilio chemosensation genes.
-
Maurstad, Marius Filomeno; Ramiro, Iris Bea; Øyen, Jan Philip; Sombke, Andy; Büsse, Sebastian & Nachtigall, Pedro Gabriel
[Show all 8 contributors for this article]
(2025).
The green lacewing venom system and the complex mechanisms underlying its evolution.
Molecular Biology and Evolution (MBE).
ISSN 0737-4038.
43.
doi:
10.1093/molbev/msaf326.
Full text in Research Archive
Show summary
Abstract Venom has independently evolved across many lineages, yet relatively few have been studied in detail, particularly among insects. Of these, Neuroptera (lacewings, antlions and relatives) remain largely unexplored, despite being widespread with agriculturally important groups such as green lacewings. While adults are non-venomous, neuropteran larvae are ferocious predators that use pincer-like mouthparts to inject paralysing and liquefying venom to subdue and consume their prey. Here, we provide a comprehensive investigation of the venom system in Neuroptera by integrating a high-quality genome, long-read transcriptomes spanning all life stages, microCT-reconstruction of venom glands, tissue-specific expression analyses, venom proteomics, and functional assays of the common green lacewing Chrysoperla carnea. We provide a re-description of the neuropteran venom system, demonstrate the venom’s insecticidal and cytotoxic activity, and show the venom comprises diverse toxin gene families and is richer and more similar to the venom of antlions than previously proposed. We show that this toxin arsenal is the result of a multitude of evolutionary events that include co-option, recruitment following gene duplication, diversification of toxin-paralogs by gene duplication, and functional innovation of new paralogs through both small structural and large architectural changes. In addition, we find that alternative splicing of toxin genes is an important contributor to the biochemical arsenal, which is a mechanism rarely documented among venomous animals. Our results demonstrate how multiple genomic and evolutionary mechanisms together contribute to the emergence and evolution of a complex molecular trait, and provide new insights into the evolution of venom in insects.
-
-
Seldeslachts, Andrea; Maurstad, Marius Filomeno; Øyen, Jan Philip; Undheim, Eivind Andreas Baste; Peigneur, Steve & Tytgat, Jan
(2024).
Exploring oak processionary caterpillar induced lepidopterism (Part 1): unveiling molecular insights through transcriptomics and proteomics.
Cellular and Molecular Life Sciences (CMLS).
ISSN 1420-682X.
81.
doi:
10.1007/s00018-024-05330-z.
Full text in Research Archive
Show summary
Lepidopterism, a skin inflammation condition caused by direct or airborne exposure to irritating hairs (setae) from processionary caterpillars, is becoming a significant public health concern. Recent outbreaks of the oak processionary caterpillar (Thaumetopoea processionea) have caused noteworthy health and economic consequences, with a rising frequency expected in the future, exacerbated by global warming promoting the survival of the caterpillar. Current medical treatments focus on symptom relief due to the lack of an effective therapy. While the source is known, understanding the precise causes of symptoms remain incomplete understood. In this study, we employed an advanced method to extract venom from the setae and identify the venom components through high-quality de novo transcriptomics, venom proteomics, and bioinformatic analysis. A total of 171 venom components were identified, including allergens, odorant binding proteins, small peptides, enzymes, enzyme inhibitors, and chitin biosynthesis products, potentially responsible for inflammatory and allergic reactions. This work presents the first comprehensive proteotranscriptomic database of T. processionea, contributing to understanding the complexity of lepidopterism. Furthermore, these findings hold promise for advancing therapeutic approaches to mitigate the global health impact of T. processionea and related caterpillars.
-
Vennatrø, Marit Skuterud; Magnusson, Christer; Berge, Therese W.; Schaller, Birgit; Rasmussen, Irene & Øyen, Jan Philip
[Show all 7 contributors for this article]
(2024).
Steaming as a tool to reduce the risk of spreading key nematode pests in infrastructure projects.
In Fløistad, Erling & Hermansen, Arne (Ed.),
22nd EAPR Triennial conference, Oslo, Norway, July 7-12, 2024. Book of abstracts.
NIBIO.
ISSN 9788217035589.
p. 183–183.
Full text in Research Archive
Show summary
Abstracts from The 22nd Triennial conference of EAPR in Oslo 7-12 July 2024. The organizer of the conference was the Norwegian Institute of Bioeconomy Research (NIBIO).
-
Moris, Victoria C.; Podsiadlowski, Lars; Martin, Sebastian; Oeyen, Jan Philip; Donath, Alexander & Petersen, Malte
[Show all 13 contributors for this article]
(2023).
Intrasexual cuticular hydrocarbon dimorphism in a wasp sheds light on hydrocarbon biosynthesis genes in Hymenoptera.
Communications Biology.
6(1),
p. 1–15.
doi:
10.1038/s42003-022-04370-0.
Full text in Research Archive
Show summary
Cuticular hydrocarbons (CHCs) cover the cuticle of insects and serve as desiccation barrier and as semiochemicals. While the main enzymatic steps of CHC biosynthesis are well understood, few of the underlying genes have been identified. Here we show how exploitation of intrasexual CHC dimorphism in a mason wasp, Odynerus spinipes, in combination with whole-genome sequencing and comparative transcriptomics facilitated identification of such genes. RNAi-mediated knockdown of twelve candidate gene orthologs in the honey bee, Apis mellifera, confirmed nine genes impacting CHC profile composition. Most of them have predicted functions consistent with current knowledge of CHC metabolism. However, we found first-time evidence for a fatty acid amide hydrolase also influencing CHC profile composition. In situ hybridization experiments furthermore suggest trophocytes participating in CHC biosynthesis. Our results set the base for experimental CHC profile manipulation in Hymenoptera and imply that the evolutionary origin of CHC biosynthesis predates the arthropods’ colonization of land.
View all works in NVA
-
Hofgaard, Ingerd Skow; Almvik, Marit; Vennatrø, Marit Skuterud; Haukeland, Solveig; Skogstad, Emma & Simonsen, Silje Kvist
[Show all 10 contributors for this article]
(2025).
Grønt plantevern: Kan korsblomstra vekster benyttes som et grønt alternativ til kjemiske plantevernmidler i korn?
Full text in Research Archive
Show summary
Angrep av plantepatogene sopp og nematoder kan redusere avling og kvalitet av norskdyrket korn. Soppsjukdommer i korn kan til en viss grad bekjempes ved bruk av soppmidler (fungicider) men ingen kjemiske midler er godkjente mot nematoder i Norge. Vi har analysert innhold av glukosinolater og isotiocyanater i røtter og blader fra 12 ulike korsblomstra vekster. Noen av de korsblomstra vekstene produserte spesifikke kjemiske forbindelser (allyl-isotiocyanat) som i våre forsøk viste seg å kunne hemme vekst av plantepatogene sopp og nematoder som forekommer i korn. Vi observerte redusert overlevelse av sopp på kornrester i jord etter innblanding av oppkutta blader fra korsblomstra vekster i jorda (veksthusforsøk). Vi påviste derimot ikke noen effekt på overlevelse av nematoder (egg) i jord. Vi ønsker videre å studere overlevelse av sopp og nematoder i jord/halmrester i feltforsøk med utvalgte korsblomstra vekster som fangvekst/ettervekst i korn (i potensielle fremtidige prosjekt)
-
Vennatrø, Marit Skuterud; Haukeland, Solveig; Øyen, Jan Philip & Kvakkestad, Valborg
(2025).
Behov for økt kunnskap om nematoder som skadegjører i korn.
In Solberg, Harald (Eds.),
Jord- og plantekultur 2025 - Forsøk i korn, olje- og belgvekster, engfrøavl og potet 2024.
NIBIO.
ISSN 9788217036548.
p. 99–103.
Full text in Research Archive
Show summary
Denne boka, den 33. i rekken, inneholder som vanlig resultater fra forsøk og utviklingsarbeid innenfor korn, oljeog belgvekster, jordbruksfrø og potet. Her finner du de store linjene, sammendrag for resultatene i ulike forsøksserier og konklusjoner fra prosjekter. Enkeltresultater fra forsøk i NLR enhetene finner du i de lokale forsøksmeldingene.
-
Hietala, Ari Mikko; Krokene, Paal; Antzée-Hyllseth, Henrik; Heggem, Eva Solbjørg Flo; Haukeland, Solveig & Romeiro, Joyce Machado Nunes
[Show all 9 contributors for this article]
(2026).
Overvåking- og kartleggingsprogram for furuvednematode og Monochamus i 2025.
NIBIO.
ISSN 9788217039891.
Full text in Research Archive
Show summary
Overvåkingsprogrammet, som er finansiert av Mattilsynet, undersøkte i 2025 om karanteneskadegjøreren furuvednematode (Bursaphelenchus xylophilus) var til stede i hogstavfall fra furu eller i furubukker av slekten Monochamus, kjent som vektorer for B. xylophilus. I programmets delaktivitet som omfattet kartlegging av furuvednematode i hogstavfall ble det tatt 404 flisprøver fra hogstavfall og vindfall av furu (Pinus sylvestris) med tegn på angrep av furubukker i slekten Monochamus. Prøvene ble tatt i Akershus, Innlandet og Østfold. Flisprøvene ble inkubert ved 25 °C i to uker, før nematoder ble ekstrahert med Baermann-trakt og undersøkt i mikroskop. Furuvednematoden B. xylophilus ble ikke påvist, men den naturlig forekommende arten Bursaphelenchus mucronatus kolymensis ble oppdaget i åtte flisprøver. Siden overvåkingen av furuvednematode startet i 2000, har alle de 10 141 analyserte flisprøvene vært negative for furuvednematode.
I programmets delaktivitet som omfattet kartlegging av furuvednematode i furubukker ble feller med kjemiske attraktanter for fangst av voksne, flygende furubukker satt opp nær vareimportsteder i Akershus, Oslo, Vestfold, Rogaland og Trøndelag. Ingen Monochamus-biller ble fanget, noe som kan tyde på at varer importert til de overvåkte importstedene ikke inneholdte levende Monochamus-biller. Fraværet av Monochamus-biller i fellene tyder også på at det var lite naturlig hjemmehørende Monochamus-biller i overvåkingsområdene.
-
Vennatrø, Marit Skuterud; Øyen, Jan Philip; Schaller, Birgit & Rasmussen, Irene
(2026).
Overvåkings- og kartleggingsprogram Skadegjørere i potet 2025 - Meloidogyne chitwoodi og Meloidogyne fallax.
NIBIO.
ISSN 9788217039846.
Full text in Research Archive
Show summary
Rotgallnematoder (Meloidogyne spp.) er en stor gruppe obligate planteparasittære nematoder som finnes over hele verden. Skadene etter rotgallnematoder forringer både kvalitet og fører til store avlingstap på verdensbasis.
M. chitwoodi og M. fallax har mange vertsplanter, og er vanskelige å bekjempe dersom de etablerer seg. Derfor ansees disse artene som alvorlige planteskadegjørere, og som en trussel mot europeisk potet- og gulrotproduksjon. Både M. chitwoodi og M. fallax er påvist i Europa i begrenset omfang. Begge artene er de senere årene funnet i Sverige, og i 2023 ble M. chitwoodi påvist for første gang i Danmark. M. chitwoodi og M. fallax er ikke påvist i Norge, men det er risiko for at begge artene kan etablere seg ved en eventuell innførsel, og dermed gjøre omfattende skade i norsk potet- og gulrotproduksjon.
Siden 2019 har NIBIO analysert 2334 prøver av mat- og industripotet, derav 310 prøver i 2025. I 2019 ble det i tillegg tatt ut 70 prøver fra settepotetproduksjon. Det er ikke påvist M. chitwoodi og M. fallax i prøvene som er tatt ut i perioden 2019-2025.
Resultatene fra kartleggingen i Norge i perioden 2019-2025 for Meloidogyne fallax og Meloidogyne chitwoodi iht. ISPM 8 er å anse som «absent, pest not recorded».
-
Klingen, Ingeborg; Burri, Lena; Henriksen, Birgitte; Kaczmarek-Derda, Wiktoria Anna; Aamlid, Trygve & Hofgaard, Ingerd Skow
[Show all 42 contributors for this article]
(2026).
Kunnskapsstatus for god plantehelse, effektivt plantevern og alternativer til kjemiske plantevernmidler.
NIBIO.
ISSN 9788217039471.
Full text in Research Archive
Show summary
I Jordbruksoppgjøret 2025 (Prp. 149 S (2024 – 2025)) ble det enighet om at kunnskapsstatus og -behov innen plantehelseområdet fra 2019 måtte oppdateres. Det er gjort i form av denne rapporten. Den bestilte utredningen er avgrenset til skadegjørere og planteverntiltak som er relevante for jord- og hagebruk. Utredingen tar for seg kunnskap, prosjekter og kunnskapshull siden 2019 og fram til i dag (2026). Kapittel 1 omtaler metodebruk og plantevern i et beredskapsperspektiv. Kapittel 2.1-2.8 omhandler status for utfordringer med skadegjørere og tilgang til planteverntiltak for alle aktuelle plantekulturer for ugras, skadedyr og sopp. Kapittel 2.9 gir en oversikt over godkjente og utgåtte plantevernmidler siden 2019. Kapittel 2.10 omhandler skadegjørere hvor kjemiske plantevernmidler er i begrenset bruk. Det vil si virus, bakterier og nematoder. Kapittel 3 tar for seg ny teknologi og innovative metoder for integrert plantevern og faktorer som påvirker bruken av disse.
Kapittel 4 omhandler miljø- og helseeffekter knyttet til bruk av kjemiske plantevernmidler, hvilke plantekulturer som utgjør størst risiko for negative miljøeffekter og faktorer som reduserer helserisikoen. Kapittel 5 tar for seg næringens behov og utviklingstrekk knyttet til kunnskap, rådgivning og tiltak. Dette kapittelet ser også på årsaker til eventuelle endringer i bruk av og behov for plantevernmidler som følge av for eksempel miljøkrav.
-
Vennatrø, Marit Skuterud; Rasmussen, Irene; Schaller, Birgit & Øyen, Jan Philip
(2025).
Overvåknings- og kartleggingsprogram. Skadegjørere i potet 2024 - Meloidogyne chitwoodi og Meloidogyne fallax.
NIBIO.
ISSN 9788217036913.
Full text in Research Archive
Show summary
Rotgallnematoder (Meloidogyne spp.) er en stor gruppe obligate planteparasittære nematoder som finnes over hele verden. Skadene etter rotgallnematoder forringer både kvalitet og avling, og gir store avlingstap på verdensbasis.
M. chitwoodi og M. fallax har mange vertsplanter, og er vanskelige å bekjempe dersom de etablerer seg. Derfor ansees disse artene som alvorlige planteskadegjørere, og som en trussel mot europeisk potet- og gulrotproduksjon. Både M. chitwoodi og M. fallax er påvist i Europa i begrenset omfang. Begge artene er de senere årene funnet i Sverige, og i 2022 ble M. chitwoodi påvist for første gang i Danmark. M. chitwoodi og M. fallax er ikke påvist i Norge, men det er risiko for at begge artene kan etablere seg, og dermed gjøre omfattende skade i norsk potet- og gulrotproduksjon.
Siden 2019 har NIBIO analysert 2024 prøver av mat- og industripotet, derav 350 prøver i 2024. I 2019 ble det i tillegg tatt ut 70 prøver fra settepotetproduksjon. Det er ikke påvist M. chitwoodi og M. fallax i prøvene som er tatt ut i perioden 2019-2024.
Resultatene fra kartleggingen i Norge i perioden 2019-2024 for Meloidogyne fallax og Meloidogyne chitwoodi iht. ISPM 8 er å anse som «absent, pest not recorded».
-
Hietala, Ari Mikko; Krokene, Paal; Gohli, Jostein; Antzée-Hyllseth, Henrik; Kvamme, Torstein & Romeiro, Joyce Machado Nunes
[Show all 15 contributors for this article]
(2025).
Overvåking- og kartleggingsprogram for furuvednematode og Monochamus i 2024.
NIBIO.
ISSN 9788217037194.
Full text in Research Archive
Show summary
Overvåkingsprogrammet i 2024 undersøkte om karanteneskadegjøreren furuvednematode (Bursaphelenchus xylophilus) var til stede i hogstavfall fra furu eller i furubukker av slekten Monochamus. I programmets delaktivitet som omfattet kartlegging av furuvednematode i hogstavfall ble det tatt 403 flisprøver fra hogstavfall og vindfall av furu (Pinus sylvestris) med tegn på angrep av furubukker i slekten Monochamus. Prøvene ble tatt i Agder og Innlandet. Flisprøvene ble inkubert ved 25 °C i to uker, før nematoder ble ekstrahert med Baermann-trakt og undersøkt i mikroskop. Furuvednematoden B. xylophilus ble ikke påvist, men den naturlig forekommende arten Bursaphelenchus mucronatus kolymensis ble oppdaget i ni flisprøver fra Innlandet. Siden overvåkingen av furuvednematode startet i 2000, har alle de analyserte flisprøvene, totalt 9737, vært negative for furuvednematode.
I programmets delaktivitet som omfattet kartlegging av furuvednematode i furubukker ble feller med kjemiske attraktanter for fangst av voksne, flygende furubukker satt opp nær vareimportsteder i Akershus, Oslo, Vestfold, Rogaland og Trøndelag. Ingen Monochamus-biller ble fanget, noe som kan tyde på at varer importert til de overvåkte importstedene ikke inneholdte levende Monochamus-biller. Fraværet av Monochamus-biller i fellene tyder også på at det var lite naturlig hjemmehørende Monochamus-biller i overvåkingsområdene.
-
Hietala, Ari Mikko; Gohli, Jostein; Antzée-Hyllseth, Henrik; Kvamme, Torstein; Tangvik, Marte Persdatter & Haukeland, Solveig
[Show all 12 contributors for this article]
(2024).
Overvåking- og kartleggingsprogram for furuvednematode og Monochamus 2023.
NIBIO.
ISSN 9788217035015.
Full text in Research Archive
Show summary
Overvåkingsprogrammet i 2023 omfattet undersøkelse for tilstedeværelse av furuvednematode (Bursaphelenchus xylophilus) i hogstavfall fra furu og i furubukker av slekten Monochamus. I OK-programmets delaktivitet som omfattet kartlegging av furuvednematode i hogstavfall, ble det tatt 410 flisprøver fra hogstavfall og vindfall av furu (Pinus sylvestris) som hadde tegn på angrep av furubukker i slekten Monochamus. Prøvene ble tatt i Agder og Østfold. Flisprøvene ble inkubert ved +25°C i to uker før nematoder ble ekstrahert med Baermann-trakt og undersøkt i mikroskop. Furuvednematoden B. xylophilus ble ikke påvist, men den naturlig forekommende arten Bursaphelenchus mucronatus kolymensis ble oppdaget i 1 flisprøve. Siden overvåkingen av furuvednematode startet i 2000, har alle de analyserte flisprøvene, totalt 9334, vært negative for furuvednematode.
I OK-programmets delaktivitet som omfattet kartlegging av furuvednematode i furubukker, ble feller med attraktanter for fangst av voksne, flygende furubukker satt opp i Agder, Østfold, Innlandet, Trøndelag og Ålesund. Billene ble kuttet i biter og ekstrahert med en modifisert Baermann-trakt. Suspensjonen fra ekstraksjonene ble undersøkt i mikroskop for forekomst av Bursaphelenchus spp. Ingen furuvednematoder ble påvist i de 23 undersøkte billene. Bursaphelenchus mucronatus kolymensis ble ikke heller oppdaget.
View all works in NVA
Published
May 4, 2021 3:17 PM
- Last modified
May 4, 2021 3:17 PM