News and events

Research news from Titan

  • Foto: Olav Strand Nye veier og bygninger stenger for dyrenes naturlige ferdselsårer May 10, 2021 11:32 AM
    Nye veier og bygninger stenger for dyrenes naturlige ferdselsårer
    Gina Aakre man 10/05/2021 - 11:32

    Både villrein, hjort og elg er eksempler på ville dyr som har behov for å trekke for å finne tilstrekkelig med mat. Disse viltartene har en levemåte som gjør at de flytter seg i faste mønstre for å utnytte sesongvariasjonene slik at de finner den maten de trenger.

    – Det bygges stadig større og flere veier i Norge. I praksis sperrer det de naturlige ferdselsårene som dyrene har brukt i alle år. For dyrene er disse trekkrutene blitt brukt i generasjoner, og de større trekkene læres kulturelt, sier professor Atle Mysterud ved Institutt for biovitenskap ved UiO.

    Resultatet blir blant annet mindre tilgang på mat når dyrenes naturlige trekkmønstre stoppes. Ved å dele opp bestander vil dyrene over tid også få redusert genetisk variasjon, slik forskerne allerede kan måle i enkelte villreinstammer i dag.

    Mysterud roper nå et varsku sammen med andre hovdyr-spesialister fra hele verden. 92 forskere og bevaringsbiologer har gått sammen for å lage verdens første atlas over trekkrutene til klovdyr verden over. Dette gjøres i samarbeid med FNs konvensjon for bevaring av trekkende arter av ville dyr.

    – I verste fall blir det en historisk database over trekk som forsvinner, sier Mysterud til Titan.uio.no.

    Atle Mysterud, professor ved UiO, har vært med å lage et globalt atlas for trekkruter for klovdyr. Foto: UiO

    Målet er likevel å påvirke beslutningstakere slik at bygging av ny infrastruktur tar hensyn til de store dyretrekkene.

    – Dette er et arbeid der jeg som forsker bidrar med data og kunnskap for å forsøke å påvirke, sier Mysterud som er tydelig på at norske myndigheter også må ta dyrenes behov på alvor i fremtidige planer.

    – Vi mener at dette bør være en viktig del av beslutningsgrunnlaget ved framtidige utbygginger. Viltgjerder langs veiene for å hindre ulykker forsterker barriere-effektene, sier Mysterud.

    Mysterud mener planløse overganger er det beste for viltet dersom en ny vei må bygges.

    – Det er altfor få per i dag. De er selvsagt kostbare å bygge, men ikke sammenlignet med hvor dyre veiprosjekt er. Det bør bli bedre standarder på frekvens av slike langs nye norske veier, sier Mysterud.

    Forskerne mangler i dag konkrete målinger på hva enkeltutbygginger betyr for bestandene. Det er svært krevende å måle, men de vet at hjort som trekker, får høyere kroppsvekt.

    – Høy kroppsvekt øker sjansen for overlevelse og reproduksjon. Vi vet også at elg som trekker, oftere får tvillinger, sier Mysterud.

    Vi har gode data i Norge

    Når det bygges nye veier og annen infrastruktur, er arealtapet stort i seg selv. I noen områder, der dyrene i praksis sperres inne, blir konsekvensen at det effektive arealtapet for dyrene er ennå mye større.

    – Dette er et stort problem i hele Europa, og også i andre verdensdeler. I noen land har de kommet lenger med å ta hensyn til viltartene når de bygger ny infrastruktur, sier Mysterud.

    Han peker på Wyoming i USA der det er satt av korridorer og bygget egne overganger slik at bestander av mulhjort og gaffelbukk kan trekke der de alltid har gjort det.

    I Norge har vi ikke tatt like mye hensyn til dyrene ved ny utbygging, ifølge Mysterud.

    – Utbyggingen av ny flyplass på Gardermoen er den eneste gangen dette ble forsøkt satt i system i Norge. Da forsøkte man å ta hensyn til dyrene ved å bygge viltoverganger, men man hadde ikke god nok forhåndskunnskap til effektiv planlegging, sier Mysterud.

    Han peker på at vi i Norge i dag har gode kartlegginger over hvor dyrene ferdes. Selv om det vanligvis gjennomføres en vurdering av behovet for viltoverganger ved større vegprosjekt i Norge, har det så langt ikke vært gjennomført forskningsprosjekter som har hatt muligheten for å besvare hvor vellykket dette arbeidet har vært.  

    – Vi har ustrakt GPS-merking av dyrene, og vi kan finne ut hvor de beveger seg. Utfordringen i Norge er ikke tilgangen på data, det er heller det å ta disse dataene i bruk og sette dem i system, sier Mysterud som peker på at vi har over 700 GPS-merkede hjort, 500 merkede elg og over 400 merkede rein.

    Villrein er utsatt

    Villrein er et eksempel på en art som er spesielt var for nedbygging av natur. Opprinnelig hadde vi to bestander av reinsdyr i Norge som hadde sammenhengende trekkruter. Nå er villreinen i Norge splittet opp i 24 forvaltningsenheter og dyrene trekker i liten grad mellom disse.

    I Langfjella er det blant annet veiutbyggingen over Haukelifjellet (E134), over Hardangervidda (RV7) og veien Hol-Aurland (FV50) og den økende trafikken der som har ledet til den største oppsplittingen, ifølge Mysterud. Det har igjen konsekvenser for det genetiske mangfoldet for arten som Norge har et helt spesielt ansvar internasjonalt for å ta vare på.

    – Villrein skyr infrastruktur mye mer enn elg og hjort som tross alt er vant til å ferdes nær mennesker og boligområder, påpeker Mysterud.

    Villrein på Hardangervidda. Foto: Olav Strand. Samarbeider mot skrantesyke

    Oppdagelsen av sykdommen Chronic Wasting Disease (CWD) eller skrantesyke på villrein i Norge har gjort at forskerne nå i større grad samarbeider og utveksler kunnskap om de ulike hjorteviltartene i Norge. Mysterud samarbeider tett med forskere fra Nina (Norsk institutt for naturforskning) og Nibio (Norsk institutt for bioøkonomi) for å kartlegge og synliggjøre norske trekkruter.

    – Miljøene jobber nå sammen om et stort merkeprosjekt på Hardangervidda, som er helt avgjørende for å få kunnskap til å håndtere den krevende situasjonen med skrantesyke, men det gir også verdifull kunnskap om viltartenes trekkmønster i Norge mer generelt.

    – Nå har vi hentet inn mengder av data og nå må disse tas i bruk, sier Mysterud som også har sittet i ledergruppen av internasjonale forskere. Det er Nina og Nibio som gjennomfører de fleste merkeprosjekter av hjortedyr i Norge, og de har vært naturlige samarbeidspartnere også på det internasjonale storprosjektet.

    På globalt nivå er målet at de detaljerte kartene over sesongtrekkene til dyreflokker over hele verden skal bidra til at myndigheter, innfødte, lokale utbyggere og viltforvaltere skal kunne peke ut trusler for disse trekkrutene. Og på den måten kunne verne disse bedre i møtet med det stadig voksende menneskelige fotavtrykket.

    Sammen med blant annet Matthew Kauffman, biolog ved U.S. Geological Survey, har Mysterud nylig skrevet om dette i det vitenskapelig tidsskriftet Science.

    – Et globalt trekkatlas er etterlengtet siden det aldri har blitt laget en verdensomspennende oversikt over disse fenomenale sesongtrekkene, sier Matthew Kauffman.

    – Det er viktig at også norske myndigheter tar disse dataene i bruk og at vi tar hensyn til trekkrutene for rein, elg og hjort når vi planlegger ny infrastruktur og utarbeider nye kartgrunnlag. Vi setter dyrene i økende grad i bås, og dette er en trend vi må snu, sier Mysterud.

    Vitenskapelig artikkel:

    Matthew J. Kauffman, Atle Mysterud mfl: Mapping out a future for ungulate migrations, Science, mai 2021.

  • Knudsens Fotosenter , Creative Commons Attribution 4.0 Overfiske har ikke gitt store genetiske endringer hos atlanterhavstorsken May 3, 2021 12:11 PM
    Overfiske har ikke gitt store genetiske endringer hos atlanterhavstorsken
    Gina Aakre man 03/05/2021 - 12:11

    – Dette er et veldig positivt resultat. Våre undersøkelser viser at fisken ikke har genetiske begrensninger med tanke på vekst eller potensial for å nå sin tidligere størrelse, sier Bastiaan Star, professor ved CEES på UiO.

    I lang tid har det blitt hevdet at overfiske har gjort at den viktige arten atlanterhavstorsken modnes tidligere. Noe som igjen fører til at fisken blir mindre i størrelse.

    Forskere har vært bekymret for at fiskene har utviklet seg genetisk på grunn av den utbredte fangsten. Og at de dermed ikke kan finne tilbake til de store størrelsene selv om intensiteten på fisket reduseres. Et nytt forskningsprosjekt ledet av UiO og Rutgers Universitet, tilbakeviser dette.

    – Vi fant ingen store endringer da vi så på hele gensekvensen over tid, selv om vi har lett med lupe. Teori om genetikk og resultater fra forsøk i laboratorier tilsier at disse fiskene skulle ha utviklet seg, så dette var veldig overraskende for oss, forklarer Star.

    Du kan også lese denne artikkelen på engelsk.

    Bastiaan Star, førsteamanuensis ved CEES.
    Torsk kan nå gamle høyder

    Han legger også til at dette er et svært positivt funn, med tanke på atlanterhavstorskens muligheter for å nå tilbake til tidligere høyder.

    – Våre studier tilsier at disse fiskene ikke har mistet genetisk variasjon. Det bør derfor være mulig for atlanterhavstorsken å vokse seg stor igjen, sier Star.

    – Det betyr ikke at påvirkning på torsken som en følge av et lavere antall fisk uteblir, men vi finner ingen langtidspåvirkning på det genetiske materialet.

    Atlanterhavstorsken er registrert som en sårbar art på Verdens naturvernunions internasjonale rødliste over truede arter og var tidligere en av de viktigste fiskeartene i verden. I Norden har torskefisket funnet sted helt siden Steinalderen og muligens lengre.

    Derfor ble mange bekymret da store torskestammer kollapset på 1990-tallet. De siste årene har flere av stammene vist tegn til bedring.

    – Den norske torskepopulasjonen har hatt gode perioder med vekst de siste årene, og vi ser eldre og større fisk dukke opp igjen, sier Star.

    Sammenlignet torsk fra før og etter intensivt fiske

    I den nye studien har forskerne sekvensert fullstendige genom fra historiske arkiver der det var oppbevart øreben og kjever fra torsk. Et slikt genom representerer det fullstendige genetiske materialet til en organisme. Prøvene forskerne har undersøkt, er samlet inn før det intensive fisket startet i Norge i 1907 og i Canada i 1940.

    Disse dataene er sammenlignet med prøver fra nåtidens torsk fra de samme populasjonene. Dette er den aller første studien som sammenligner fullstendige genomer fra torsk før og etter intensivt fiske.

    – Dette har vært mulig takket være omfattende historiske arkiver med torskens øreben og kjever. Fiskerisjefer samlet inn og tok vare på disse delene av fisken for å finne ut mer om alder og om livssyklusen til torsken, som har vært kommersielt viktig i over hundre år, sier Star.

    Etter dette har prøvene blitt oppbevart i historiske arkiver. Opprinnelig var de ikke tenkt på som en kilde til DNA.

    – Vi fant derimot ut at disse prøveeksemplarene ofte hadde overraskende godt DNA, og at dette var godt bevart over tid. Kvaliteten var faktisk god nok til å gjennomføre detaljerte genanalyser med moderne teknologi, sier Star.

    – Da disse ble samlet inn og tatt vare på, var det ingen som visste at vi kunne bruke dem på denne måten i fremtiden. Analysene vi har gjennomført er svært omfattende med tanke på genetiske data og er fremdeles vurdert som teknisk utfordrende. Denne studien hadde ikke vært mulig å gjennomføre for 20 år siden, forklarer Star.

    En coastal cod otolith øverst og skrei nederst. Slike bilder ble brukt til å finne alder på fisken. Forskerne kan nå finne DNA fra disse. Foto: Côme Denechaud/Jane Godiksen IMR

    En vitenskapelig artikkel om forskningen er publisert i tidsskriftet PNAS. Malin L. Pinsky, professor ved Rutgers University og hovedforfatter av artikkelen, sier at oppdagelsene de har gjort vil påvirke havvernet.

    – Evolusjon har delvis blitt brukt som en unnskyldning for hvorfor torsk og andre arter ikke har kommet tilbake til sin opprinnelige størrelse etter overfiske. Våre oppdagelser tilsier at vi bør jobbe for å redusere fiske og å fortsette jobben med andre miljøutfordringer, inkludert klimaendringer. Det vil være avgjørende for at fisken igjen skal trives, sier Pinsky i en pressemelding.

    Star sier at metoden også kan brukes på andre fisker og arter. Ny teknologi gjør oss i stand til å gjennomføre detaljerte genetiske analyser, og å studere eldgammelt material som har blitt samlet inn før viktige historiske hendelser. Det kan gi oss et unikt langtidsperspektiv, sier Star.

    Vitenskapelig artikkel:

    Malin L. Pinsky, Bastiaan Star mfl: Genomic stability through time despite decades of exploitation in cod on both sides of the Atlantic, PNAS, april 2021.

    Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

  • Slik kan du bidra til å redde naturen der du bor Apr. 19, 2021 12:28 PM
    Slik kan du bidra til å redde naturen der du bor
    Eivind Torgersen man 19/04/2021 - 12:28

    – Naturen er ikke bare på Hardangervidda, Galdhøpiggen eller Lofoten. Den er egentlig rundt oss hele tiden. Også i byen, sier Lene Liebe Delsett ved Senter for biogeokjemi i antropocen.

    Hun har nettopp gitt ut boka Brennmaneteffekten. Hvordan går det med den norske naturen? Der har hun gått gjennom forskning, rapporter og kartlegginger av arter og naturtyper i Norge.

    Det er nemlig ikke bare branner i Amazonas, ørkenspredning i Sahara og plastøyer i havet som truer plante- og dyrelivet. Også i Norge står mange arter i fare for å forsvinne.

    – Sjøfugltallene er kanskje det som skremmer meg mest, for der er nedgangen så enorm. Ikke for alle arter og ikke for alle områder, men det store bildet for sjøfugl synes jeg er skummelt, sier Delsett til Titan.uio.no.

    Også i skogene våre er det mange som står i fare.

    – Det er i skogen det bor flest truede arter. Mange arter er truet av skogbruksdrift, og vi kommer til å utrydde arter i skogen i Norge, slår Delsett fast.

    Uten at konfliktlinjene nødvendigvis går mellom naturvernere og skogbønder.

    – Nå krever miljøvernorganisasjoner og skogbruksnæringen sammen økte penger til vern av skogen. Der er det politikerne som er trege, sier Delsett.

    Og der kan du komme inn i bildet hvis du har lyst til å bidra – i den lokale arealpolitikken.

    Der de viktige slagene står

    – Det kan høres ufattelig kjedelig ut, innrømmer Delsett.

    – Men vi må også ta vare på hverdagsnaturen, og det er naturen i Norge vi kan gjøre noe med.

    En arealplan er en plan politikerne vedtar for hvordan arealet i et område skal brukes. De finnes både i statlige, regionale og kommunale varianter.

    – Dette er prosesser som tar lang tid, det er mye dokumenter og mange kart, og det er tidvis ganske ugjennomtrengelig. Men det handler om hva vi bygger hvor, sier Delsett.

    Skal vi bygge ny vei eller ikke? Skal man bygge kjøpesenter på de flate jordene utenfor byen? Skal vi lage boligfelt i et skogholt? Eller hva med hytter i strandsonen? Det er der de viktige slagene står.

    – Det trenger ikke være så komplisert hvis alle bryr seg om skogholtet eller jordet der de bor. Det beste er om vi kan ha en engasjert lokalbefolkning som tar den kampen og passer litt på, sier Delsett.

    Som eksempel nevner hun aksjonsgruppa Bevar Bredtvet-skogen. Der kjemper lokalbefolkningen mot Justisdepartementet og Statsbyggs planer om et nytt fengsel i Groruddalen i Oslo. Planene vil fjerne et sjeldent skogholt i en ellers tettbygd bydel.

    – Det er utbygginger som truer naturen i Norge – som splitter opp og bygger ned, sier Delsett.

    – Alle som vil engasjere seg i naturvern, trenger ikke gjøre det samme. Men skal jeg gi ett råd, så er det å begynne å engasjere seg i arealpolitikken.

    Flått, mygg og brennmaneter

    Selv har Delsett vært miljøaktivist siden hun var 15 år gammel – ved siden av studier i biologi og forskning i paleontologi. Da hun oppdaget en til da ukjent fiskeøgle på Svalbard, ga hun den navnet Keilhauia nui som en hyllest til organisasjonen Natur og Ungdom (NU).

    Naturen er ikke et annet sted, skriver Lene Liebe Delsett i Brennmaneteffekten. (Spartacus forlag)

    Med Brennmaneteffekten har Delsett skrevet seg inn i selskap med professorene Dag O. Hessen fra UiO og Anne Sverdrup-Thygeson fra NMBU som i fjor ga ut bøker om naturen og vårt forhold til den. Hessen omtaler blant annet naturen som en  gratis, verdifull og bivirkningsfri lykkepille.

    – Jeg merker at mange rundt meg har begynt å bli bekymret, også folk som aldri har brydd seg om miljø, klima og biologisk mangfold tidligere. Jeg har skrevet boka for dem som spør og lurer og som kanskje ikke har vært så opptatt av det før, sier Delsett.

    Tittelen er en hyllest til brennmaneten, og til andre arter som det noen ganger kan være vanskelig å forstå nytten av. Hva skal vi liksom med flått og mygg – og brennmaneter?

    – Jeg ville fortelle om den naturen som ikke er så «nyttig». Som til og med er litt ekkel. Vi trenger de artene og vi trenger de prosessene de er en del av, sier Delsett.

    Småfuglen i hekken

    Vi har vist at vi får det til hvis vi vil, mener hun.

    – Vi skjønner at vi må forvalte det vi har nytte av, for eksempel elgbestanden. Nå er det mye elg i Norge, og det er en villet politikk. Fordi vi vil ha masse elg.

    – Det har også vært en villet politikk i Norge de siste 100 årene at vi skal ha flere trær. Og da får vi til det. Det burde egentlig gi masse håp, sier Delsett.

    Hun oppfordrer også alle til å bruke naturen som er der man bor. Lytt til småfugler i hekken. Se på meitemarken som kryper frem når det regner.

    – Bak blokka vår er det et lite kratt. Noen er litt sure på det fordi det ser litt rufsete ut. Men det er kanskje min favorittnaturområde i hele verden.

    – Men det tør jeg nesten ikke si fra om i tilfelle noen skulle finne på å fjerne buskene. Det er så mye fugler og insekter der, og det er så grønt og fint. Det handler litt om å se, sier Delsett.

    I artikkelen under finner du et godt eksempel på litt hverdagsnatur:

  • Knudsens Fotosenter , Creative Commons Attribution 4.0 Overfishing has likely not caused genetic changes in Atlantic cod Apr. 14, 2021 7:19 AM
    Overfishing has likely not caused genetic changes in Atlantic cod
    Gina Aakre ons 14/04/2021 - 07:19

    – This is actually a really positive result. Our findings suggest that these fish are not genetically constraint in terms of growth or their potential to return to former size, says Bastiaan Star, associate professor at the Centre of Ecological and Evolutionary Synthesis at UiO. 

    It has long been suggested that overfishing has caused the iconic Atlantic cod to evolve to mature earlier, which can lead to smaller sized fish. The concern has been that if the fish have genetically evolved in response to heavy fishing, they may not be able to recover even if fishing intensity is reduced. The new study jointly lead by UiO and Rutgers University, now suggests otherwise.  

    – We did not detect extensive genomic changes over time, even though we have been looking really hard for such changes. Genetic theory and results from laboratory experiments suggest that these fish would evolve, so this was quite a surprising result to us, Star explains to Titan.uio.no.

    Associate Professor in marine genomics, Bastiaan Star. Photo: Private
    Cod can recover

    He also adds that this could be a really positive result, in terms of the potential of Atlantic cod for recovery.

    – Our study suggests that these fish have not lost genetic variation. It should therefore be possible for Atlantic cod to grow large again, Star says.

    – This doesn’t mean we don’t have a major impact on cod population numbers, but genetically we have not detect such impact on a temporal scale. 

    Atlantic cod are listed as vulnerable on the International Union for Conservation of Nature’s Red List of Threatened Species and was once one of the most important fish species in the world. Cod fisheries in the Nordic region have been taking place at least since the Stone Age, so there was major cause for concern when several cod stocks collapsed in the 1990s. 

    On the positive note over the last years several stocks are showing signs of recovery. 

    – The Norwegian Northeast Arctic cod population has experienced really good periods of growth lately and we see older and larger fish appear again, Star says. 

    Compared cod from before and after intensive fishing 

    In the new study the scientists have sequenced whole genomes from historical archives of cod ear bones and scales. A such genome represents all genetic material of an organism. The samples they have looked at are from before intensive fishing from 1907 in Norway and 1940 in Canada. These data are then compared to those of samples from modern cod from the same population. This is the first study to compare whole genomes of cod from before and after intensive fishing.

    – This has been possible thanks to extensive historical archives of cod ear bones and scales. Fishery managers regularly collected and kept these to find out more about age and lifespan of the cod, which have been commercially important for over hundreds of years, Star says.

    The samples have been kept in historical archives ever since, although they were never originally intended to be a source of DNA. 

    – We found that such specimens often have remarkable good DNA preservation, which is of sufficient quality to allow detailed temporal genetic analysis, Star says. 

    – When these were collected and kept no one knew that we could use them in this way in the future. The analysis we have conducted are quite extensive in terms of genomic data and are still quite technically challenging. This study would not have been possible 20 years ago, Star explains. 

    The image contains a coastal cod otolith at the top and a skrei at the bottom. Such images was used to determine age, this was the main reason such material was collected initially. The scientists can now obtain DNA from these. Photo: Côme Denechaud/Jane Godiksen IMR Recovery can be possible

    The study now appears in the journal Proceedings of the National Academy of Scienses (PNAS). Malin L. Pinsky, associate professor at Rutgers University, and lead author of the paper, says their study will have implications for ocean conservation.

    – Evolution has been used in part as an excuse for why cod and other species have not recovered from overfishing. Our findings suggest instead that more attention to reducing fishing and addressing other environmental changes, including climate change, will be important for allowing recovery, says Pinsky.  Star suggests that their method in this study also can be applied to other fishes and species. 

    – New technology allows us to conduct detailed genetic analysis, and studying ancient material that has been collected before major historical events can give us unique, long-term perspectives, Star says. 

Events

May 26, 2021 1:15 PM , Zoom Add to calendar

PhD candidate Anna-Marie Winter at the Department of Biosciences will be defending the thesis "Nonlinearity, irreversibility and surprise – managing Atlantic cod under climate change" for the degree of Philosophiae Doctor.

Sep. 2, 2021 Add to calendar

Open lectures by C. Jessica E. Metcalf and John-Arne Røttingen. The topics are the ecology and evolution of SARS-CoV-2, and translating science to policy – the case of pandemic preparedness and response.

Feb. 11, 2022 Add to calendar

Open lectures. Darwin Day is an international recognition of science and humanity, held in memory of Charles Darwin (1809-1882).

Research news