News and events

Research news from Titan

  • En tryggere verden med forskning på risiko Mar. 1, 2021 3:47 PM
    En tryggere verden med forskning på risiko
    Hanna Elina Melteig man 01/03/2021 - 15:47

    – For et år siden var det mye diskusjon om helse versus økonomi. Nå ser vi at disse tingene henger sammen, og det ser vi også med klima eller pandemi: Ting henger sammen, og det må inn i risikobildet, forteller Anne Maria Eikeset i Statens Pensjonsfond utland, også kalt Oljefondet. 

    Da pandemien brøt ut, var det ventet at dette kom til å påvirke økonomien. Eikeset så tidlig at pandemien kunne få konsekvenser. I jobben hennes er hun med på å vurdere hvordan klimaendringer og biologi påvirker finansmarkedet.

    – Vi ser at klimaendringene har noe å si for økosystemene rundt om i verden. Spørsmålet er hvor er det viktig, og hvordan er det viktig. Hvordan vil det se ut framover? 

    Klimarisiko i finansmarkedet

    Både finansmarkeder og biologi er komplekse, tilpasningsdyktige systemer, og disse systemene påvirker hverandre. Disse vekselvirkningene er det flere som forsøker å få oversikt over, for eksempel ved å kartlegge klimarisiko:

    – Vi har investert i globale selskaper, og disse selskapene baserer seg på naturressurser. Naturressursene påvirkes av resursutnyttelse og klimaendringer, så hvordan klima påvirker naturressursene og livsgrunnlaget, er jo høyst relevant for en investor, sier Eikeset.

    For eksempel er det etablert en gruppe som jobber med å tilrettelegge og synliggjøre hvordan selskaper kan rapportere klimarisiko: Task Force on Climate-Related Financial Disclosures. Dette er et verktøy som kan se effektene av klimarisiko samt beregne hvordan selskapets egen aktivitet påvirker miljøet.

    – Det finnes mange ulike studier på BNP (brutto nasjonalprodukt, altså verdien av alt som produseres i et land i løpet av et år) og klimaendringer. En av funksjonene er skadefunksjoner. Hvor mye negativ påvirkning kan klimaendringer ha på produksjon og økonomisk vekst? sier Eikeset. 

    Usikkerhet og to streker under svaret

    De fleste som har tatt matematikk på skolen er vant til at dette er et fag med to streker under svaret. I fagfeltet til professor Fred Espen Benth er dette heller uvanlig, for han forsker på risiko og risikostyring. Her handler det om sannsynligheten for at noe skjer, men svaret avhenger av modellen du bruker, hvilke data du baserer modellen på og på det å forstå usikkerhet. 

    – En modell er alltid en forenkling av virkeligheten. Du skreller vekk en del ting. Når det gjelder finanskrisen, var det veldig mange som ikke hadde modeller som tok innover seg at det var mulig å tape så mye penger at banker kunne gå overende, selv om det ikke var første gang i historien at det skjer. Det er jo ikke første gang i historien at vi har en pandemi heller, sier Benth.

    De som skal ta beslutninger som har stor påvirkning på økonomien eller samfunnet, ønsker seg ofte modeller som viser hva som vil skje. Slike modeller finnes ikke, men noe kan forskerne likevel si. 

    – Vi kunne ikke ha forutsagt finanskrisen i 2007 med den typen modeller vi benytter oss av. Men det vi kunne sagt noe om, er hvor stort omfanget av en eventuell finanskrise kunne ha vært, og vi kan si noe om sannsynligheten for finanskriser, forklarer Benth.

    Klimaendringer øker risiko for sykdommer

    – En del studier viser at med klimaendringer vil forekomsten av sykdomsfremkallende organismer, som kolera eller malaria, bli mer utbredt i enkelte regioner. I tillegg er eventuelle mellomverter, som for eksempel mygg i malaria og gnager i pest, sentrale for å forstå spredning og dynamikk i sykdommer, forteller Eikeset, som selv er økolog og evolusjonsbiolog.

    Hun understreker at dette ikke nødvendigvis betyr at vi kan forutsi pandemier. Selv om det ikke finnes en modell som kan spå framtiden, er matematikken viktig for risikostyring også innenfor pandemi.

    Vil du høre hele samtalen? Da kan du høre Anne Maria Eikeset og Fred Espen Benth i podkasten Universitetsplassen.

    Lytt til mer fra Universitetsplassen

    Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet, produsert av Universitetet i Oslo. Her møtes både unge og erfarne forskere for å snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv. 

    Du finner Universitetsplassen i alle podkastapper, inkludert iTunes/Apple podcasts og Spotify. 

    Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

  • – Det viktigste er ikke å restaurere naturen, men å la være å ødelegge den Feb. 24, 2021 8:34 AM
    – Det viktigste er ikke å restaurere naturen, men å la være å ødelegge den
    Trine Nickelsen – Apollon ons 24/02/2021 - 08:34

    Naturen krymper. Enorme arealer blir borte eller ødelagt hvert år – skoger, våtmarker, kystområder, deltaer, snaufjell – i Norge og i resten av verden. I dag er hele 77 prosent av Jordas landarealer «betydelig omdannet», ifølge FNs naturpanel – IPBES. Verdens regnskoger er halvert, mens verdens våtmarker er redusert med 85 prosent.

    – Vi mennesker har endret kloden i nesten ubegripelig grad – og i løpet av ekstremt kort tid, påpeker professor i biologi Dag O. Hessen.

    Fakta
    Forskerprofil

    Dag O. Hessen

    Født: 1956.

    Kommer fra: LIllehammer.

    Stilling: Professor ved Institutt for biovitenskap.

    Aktuell: Forsvarer naturen i samfunnsdebatten. Sakprosaforfatter, i 2020 fikk han Brageprisen for boka Verden på vippepunktet og dessuten hedersprisen.

    At arealene der det før var natur, underlegges oss mennesker, reduserer mangfoldet av planter og dyr.

    – Bestander av det vi gjerne kaller høyerestående arter, er redusert med 58 prosent siden 1970, ifølge naturpanelet – altså i løpet av et øyeblikk i historien.

    Hessen er leder for Senter for biokjemi i Antropocen på Universitetet i Oslo – som jobber tverrfaglig med temaer fra mikrobielle prosesser til karbonsyklus og klimatiske tilbakekoblinger.

    Glad for å få fakta på bordet

    Den anerkjente biologen roser FNs naturpanel, etablert i 2012 som en parallell til FNs klimapanel.

    – Det er på høy tid at vi nå får systematiske oversikter over naturtapet i verden, basert på enorme mengder data. Det har vi ikke hatt før. Stadig mer raffinerte satellittverktøy gjør at det snart er mulig å overvåke tap av natur helt ned til kvadratmeternivå – også norsk natur.

    Den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge og de fleste andre steder, påpeker Hessen, er måten vi bruker arealene på.

    – Forestillingen om Norge som et villmarksland, er en myte, sier han.

    I flere tiår har vi hver eneste dag i snitt mistet et område tilsvarende 30 fotballbaner med villmarkspreget natur, ifølge Naturvernforbundet. Hvert år bygges 6000 hytter, mange av dem i sårbar natur. Flere tusen arter er på rødlista, det vil si at de står i fare for å forsvinne fra norsk natur, og mange naturtyper er under press.

    Verdens gjenværende villmark er ikke bare viktige leveområder for svinnende dyrebestander, men er også en avgjørende buffer mot virkningene av klimaendringer og andre menneskeskapte påvirkninger.

    Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

    Tiår for restaurering

    Det er ikke lenger nok å bevare. Tapt natur må gjenopprettes. Det har FN tatt konsekvensen av ved å utrope tiåret vi akkurat har begynt på, til tiår for naturrestaurering.

    Fakta
    FNs tiår for naturrestaurering

    Den største trusselen mot naturmangfold på kloden er naturinngrep og ødeleggelse av leveområder for dyr, planter og mikroorganismer.

    Å restaurere natur er helt nødvendig for å bremse, stoppe og aller helst snu den negative utviklingen.

    Dette her Naturpanelet (IPBES) og Klimapanelet (ICCP) slått fast i sine globale kunnskapsrapporter.

    Derfor har FN vedtatt at 2021–2030 skal være det internasjonale restaureringstiåret.

    Kilde: Norsk institutt for naturforskning (NINA)

    Hessen peker på flere tiltak, som hver for seg kan virke små, men som samlet kan betyr mye for mangfoldet:

    – Å plante til med skog er viktig fordi trær holder på fuktighet og jordsmonn og binder karbon. Artsmangfoldet vil gradvis komme tilbake. Å restaurere myr er et annet svært viktig tiltak. Andre eksempler: Så til med naturlige frø i veikanter som før var dominert av lupiner, gjenåpne bekker og gamle gårdsdammer – og dermed få tilbake viktige biotoper knyttet til vann, og kanskje også salamanderen og andre karismatiske arter.

    E6 – gjennom naturreservat

    Dag O. Hessen vokste opp på Lillehammer. Der Lågen renner ut i Mjøsa, finnes et helt spesielt naturområde: Lågendeltaet naturreservat. Der er det blant annet registrert 224 forskjellige fuglearter, mange av dem truet av utryddelse.

    Likevel – tvers igjennom deltaet skal det bygges ny, firefelts E6 med 110-sone. Hessen har engasjert seg i saken.

    – Det eneste diskusjonstemaet har vært hvor traseen skal gå. Selv et vernet reservat er altså ikke verdt å spare for all framtid – så lenge bilistene kan spare noen minutter. Dette er ett av utallige eksempler på at vi ikke erkjenner naturens egenverdi.

    Lågendeltaet ved Mjøsa. Foto: Jan-Tore Egge/Wikimedia Commons (CC BY-SA 4.0)

    Ved Hamar lenger sør er et annet naturreservat, også det med et enestående fugleliv, allerede delt i to av den samme motorveien – en 20 meter bred trasé med svære steinfyllinger på hver side.

    – Ny E6 skjærer seg altså gjennom to av Norges mest betydelige våtmarksområder. Den trolig viktigste biotopen, som verden også har tapt aller mest av, er nettopp våtmark, påpeker Hessen.

    Mener det er grønnvasking

    I begge tilfellene forsikrer utbygger at arealene som den nye veien krever, skal erstattes. Det høres kanskje fint ut, men Hessen er langt fra beroliget.

    – Igjen og igjen ser vi at verdifulle biotoper beslaglegges – under påskudd av at arealene skal kompenseres gjennom å verne eller restaurere forringet natur et annet sted.

    Hessen legger til at det selvsagt er bedre å restaurere enn ikke å gjøre noe.

    – Men dessverre tror jeg slike tiltak ofte kan senke terskelen for å bygge ned verdifulle arealer og kanskje tillate enda større inngrep enn en ellers ville gjort. Erstatningsarealer er dessuten nesten aldri i nærheten av å ha de samme kvalitetene som arealene som ofres.

    Han viser til at et erstatningsareal ofte er atskilt fra den verdifulle biotopen som ødelegges av veiutbygging eller andre inngrep.

    – Utbyggere sier de skal restaurere like mye natur av tilsvarende type et annet sted. Men hva er «tilsvarende type» natur? Det er ikke mulig å finne helt identisk natur. Langt på vei framstår slike tiltak som grønnvasking, mener Hessen, og legger til at det er avgjørende at arealvernet skjer der mangfoldet faktisk befinner seg, på de rikeste habitatene og ikke bare i marginale områder der vernet er billigst.

    Forbruk gir naturtap

    En av våre aller fremste formidlere av naturvitenskapelig forskning mener at bevissthetsendring er på vei.

    – Restaurering har vind i seilene. Likevel er naturen på stadig vikende front. Den taper, igjen og igjen, i møte med det som sees på som "reelle verdier", mener han.

    Hessen viser til FNs naturpanel – som ikke bare gir tallene på naturtapet i verden, men også peker på bakenforliggende drivkrefter. Talen derfra er krystallklar: Naturødeleggelsene henger sammen med hvordan vi bruker arealene – som igjen henger sammen med det stadig økende forbruket.

    – Vi i Norge og andre rike land forringer og ødelegger egen natur, men vi bidrar også til det samme i andre og fattigere deler av verden.

    Artikkelen ble først publisert i Apollon

    Les en veldig populær sak om Hessens engasjement: – Naturen er en gratis, verdifull og bivirkningsfri lykkepille

  • Er mennesket et perfekt sluttprodukt i en lang evolusjonsrekke? Feb. 15, 2021 7:38 AM
    Er mennesket et perfekt sluttprodukt i en lang evolusjonsrekke?
    Eivind Torgersen man 15/02/2021 - 07:38

    Det er lett å tenke på oss selv som det aller mest avanserte og fullkomne evolusjonen har klart å bringe fram gjennom millioner av år med naturlig utvalg og seleksjon.

    Selv om vi også kan beundre andre skapninger i dyreriket, planteriket og soppriket og alle de fascinerende tilpasningsmetodene de har utviklet, er det liksom noe spesielt med oss og vår enestående intelligens.

    Vi har på en måte lagt verden under oss, og slik sett trenger vi kanskje ikke å utvikle oss videre. Men det gjør vi.

    – Vi vet at mennesket er utsatt for evolusjon på samme måte som alt annet som lever, sa Lene Liebe Delsett da NRKs vitenskapsprogram Abels tårn tok opp temaet.

    – Vi kan se det på genene våre, og vi kan se det på fossiler av tidligere mennesker eller menneskeslektninger. Så vi vet at evolusjonen virker på oss, sa Delsett, som er paleontolog og har forsket mye på fossiler.

    Det er viktig å huske på at evolusjonen ikke har noen vilje og ikke noe begrep om hva som er perfekt. Den har ikke annet mål enn best mulig tilpasning.

    – Ingen er perfekte, men det at vi lever her og nå, betyr at vi har klart å tilpasse oss forholdene. Det er noe som funker. Det er slik all naturen er, sa Delsett, som i tillegg til å forske på egne prosjekter også er senterkoordinator for Senter for biogeokjemi i Antropocen (CBA).

    Hvem er vi?

    Det finnes ulike teorier om hvor mye vi fortsatt endrer og tilpasser oss. Noen mener at det skjer relativt lite evolusjon med mennesket.

    – Argumentet for dette er blant annet at vi er så mange at det skal mye til for at mutasjoner får fotfeste og får spredd seg i populasjonen.

    – Et argument mot at det foregår naturlig seleksjon hos mennesket, er at medisinske framskritt gjør at folk med et større genetisk mangfold overlever enn det som kanskje ville skjedd i naturen, ifølge Delsett.

    Det skjer fortsatt evolusjon med oss mennesker, ifølge Lene Liebe Delsett. Foto: UiO

    Andre mener at det absolutt skjer evolusjon med menneskearten. Bare det at vi konkurrerer om partnere, er et tegn på det.

    – Det morsomme er at noen har målt. De har sjekket og funnet ut at det skjer evolusjon hos mennesket – også relativt nylig.

    – En ganske stor andel av arvematerialet vårt er blitt endret de siste 5000 årene, sa Delsett.

    LES OGSÅ: Evolusjonen har ført til et utall fantastiske livsformer, men den har også frembrakt en rekke dårlige konstruksjoner

    Hvor går vi?

    Hvordan vil evolusjonen forme oss i kommende årtusener? Blir vi større og sterkere? Får vi større hjerne? Får vi stor rumpe fordi vi sitter så mye?

    – Når vi tenker på hvordan mennesket vil bli i fremtiden, er vi veldig nysgjerrig på utseendet. Men kroppen handler mest om andre ting, sa Delsett.

    – Den evolusjonen som har vært målt mange ganger, handler for eksempel om immunsystemet. Mutasjoner som gjør at du tåler en sykdom bedre.

    Gjennom millioner av år har immunforsvaret blitt stadig bedre rustet, selv om det selvfølgelig ikke kan motstå alle inntrengere. En opplagt måte å illustrere dette på i disse koronatider, er å se for seg at kroppen din hadde et arvestoff som gjør at du overlever koronaviruset.

    – Da er det klart at dine sjanser for å få flere barn er større enn de som ikke overlever.

    Slik vil gener som motstår korona, lettere kunne spre seg videre til nye generasjoner.

    Fakta
    Abels tårn

    Sammen med programleder Torkild Jemterud svarer tre forskere på spørsmål fra lytterne om hvordan verden henger sammen.

    Abels tårn går på NRK P2 hver fredag mellom klokka 9 og klokka 11. Programmet blir også publisert som podcast.

    Her finner du alle Abels tårn-sendingene

    Kan vi styre evolusjonen?

    Bioteknologien har gjort store fremskritt de siste årene. Det er nå mulig å redigere i genmaterialet vårt. Vil disse endringene overføres til nye generasjoner og dermed endre menneskeheten?

    – Utviklingen i bioteknologien skjer kjempefort, men veldig lenge ennå kommer de aller fleste til å få barn på vanlig måte etter å ha hatt sex med noen i nabolandsbyen, sa Delsett.

    Hun tror ikke det er bioteknologi som betyr mest for de fleste når vi diskuterer evolusjon hos mennesker. Foreløpig er det naturlig og seksuell seleksjon som betyr aller mest, og slik tror Delsett det vil fortsette å være i lang tid.

    – For de aller fleste av oss, hvis vi ser på jordkloden under ett, er det egentlig mer interessant med immunitet mot for eksempel malaria og andre endringer som skjer ved naturlig og seksuell seleksjon, sa Delsett på Abels tårn.

    Artikkelen ble endret 19.02.2021, klokka 14.05.

  • Mutasjoner er en helt naturlig ting, både for virus og mennesker Feb. 3, 2021 11:49 AM
    Mutasjoner er en helt naturlig ting, både for virus og mennesker
    Eivind Torgersen ons 03/02/2021 - 11:49

    Ordet «mutasjoner» har i løpet av vinteren blitt synonymt med frykt, fare og strenge smitteverntiltak. Det er nesten som om vi lever i en science fiction-fantasi der mutasjoner fra Storbritannia, Sør-Afrika og Brasil truer med å ta over verden.

    Blant biologer og medisinere er det ingen som er overrasket over at koronaviruset muterer. Mutasjoner skjer hele tiden – i alle slags organismer – og mutasjonene gjør det mulig for organismene å tilpasse seg miljøet.

    – Mutasjoner er en helt naturlig prosess. Det er helt som forventet, i hvert fall fra et biologisk perspektiv, sier førstelektor Tone Gregers ved Institutt for biovitenskap.

    Viruset hadde mutert flere ganger allerede før det for alvor slo seg ned hos oss i mars 2020. Alle tiltakene som har vært gjennomført siden den gang, har vært rettet mot å begrense smitten. Samtidig legger dette forholdene til rette for at virusene kan tilpasse seg de nye miljøbetingelsene.

    – Når vi isolerer oss, holder avstand, bruker munnbind og vasker oss med sprit og såpe, lager vi et veldig ugunstig miljø for virusene, sier Gregers til Titan.uio.no.

    Mutasjoner er drivkraften i evolusjonen

    Miljøendringene legger dermed til rette for at mutanter med bedre smitteegenskaper får en fordel og vinner frem i kampen mot de andre virusene.

    – Hvis det er en mutasjon av koronaviruset som klarer å håndtere at vi står på to meters avstand og ikke én meter, så vil den ha en fordel, sier Gregers.

    Dette er egentlig bare evolusjon i praksis, i sin enkleste form.

    Når mutasjonsfrykten rammer oss, er det lett å glemme at mutasjoner skjer hele tiden. Uten dem ville livet på jorda i beste fall begrenset seg til cellelignende strukturer i havet. Det er ikke bare virus som muterer, nemlig. Planter, sopp, dyr og bakterier er også på mutasjonskjøret. Vi mennesker likeså.

    – Mutasjoner har vært drivkraften i evolusjonen fra de første urcellene i havet og frem til i dag, sier Tone Gregers. Foto: Yngve Vogt/UiO

    – Mutasjoner er den viktigste drivkraften for evolusjonen, sier Gregers.

    – Det er dette som er grunnlaget for hele det biologiske mangfoldet, sier hun til Titan.uio.no.

    Men hva er det egentlig som skjer når noe muterer?

    Hva er en mutasjon?

    Alle celler i alle organismer inneholder oppskriften på hele organismen. Det gjelder ikke bare encellede skapninger som bakterier og alger, men også flercellede varianter som oss selv med våre spesialiserte hudceller, leverceller, hjerneceller og så videre.

    Celler deler seg hele tiden. Da lages det to nye celler som er helt nøyaktig lik originalen. Men ikke alltid.

    – Hver gang en celle deler seg, kan det oppstå en endring i arvematerialet. En mutasjon er en slik varig endring i arvematerialet og kan forekomme i alle kroppens celler, sier Gregers.

    Hos oss mennesker må endringene skje i kjønnscellene, det vil si i egg- eller sædceller, for at de skal bli arvelige og kunne føres videre til avkommet.

    – Hvis det skjer mutasjoner i andre celler i kroppen, for eksempel i huden eller leveren, så vil ikke disse arves til neste generasjon, forklarer Gregers.

    Hos encellede organismer og virus er det litt annerledes. Hos dem vil enhver endring i arvematerialet alltid overføres til neste generasjon.

    – Mutasjoner hos oss og mutasjoner hos virus er i prinsippet det samme, men har ulikt resultat, sier Gregers.

    – Virus har en generasjonstid på bare noen timer, mens vi bruker 25–30 år mellom hver generasjon. Derfor vil virus kunne tilpasse seg endringer i miljøet mye raskere enn det de fleste flercellede organismer kan klare.

    Stort sett helt ufarlig

    De aller fleste endringer i arvematerialet får enten ingen betydning eller de er såpass omfattende at det ikke er «liv laga». Slike «genfeil» fører ofte til at individet dør, både hos mennesker og virus.

    For at en endring eller mutasjon skal arves til neste generasjon, må endringen gi individet en egenskap som gir det en fordel i konkurransen mot de andre slik at det overlever og får avkom.

    – Veldig ofte gir endringene et mye dårligere virus. De vil tape i kampen mot de andre og bli utkonkurrert, sier Gregers.

    Hun understreker at vi skal være forsiktige med å kalle viruset i seg selv for «dårligere». Det er evnen til tilpasning som betyr noe. På samme måte må vi passe på hvis vi kaller endringer i arvematerialet for «feil».

    – Man kan fort kalle det en feil. Det som er viktig å forstå, er at det er en helt naturlig feil.

    Menneskekroppen er godt utstyrt med et apparat som reparerer slike «feil».

    – I våre celler skjer mutasjoner veldig sjeldent fordi disse reparasjonsmekanismene er så ekstremt effektive. Virus har ikke like gode reparasjonsmekanismer, sier Gregers.

    Nettopp dette kan være en fordel for et mutert virus når omgivelsene endrer seg. Uten vaktmestere som reparerer feil, større sjanse for at det finnes varianter som vinner frem.

    Førstemann til verten

    Av og til dukker det helt tilfeldig opp en endring som gir akkurat dette ene viruset en fordel. For et koronavirus kan det for eksempel handle om å spre seg lettere, kanskje over større avstander. Det kan være at det binder seg høyere opp i luftveiene eller at den binder seg sterkere til mottakeren på lungecellene.

    – Hvis den ene mutasjonen, denne ene endringen, gjør at det er én rakker som får en fordel, så vil den nå først frem til vertscellen i mennesket. Da blir det flere av den som sprer seg lettere og så har du det gående, sier Gregers.

    I en kaffekø med to meters mellom hver vil en mutasjon som kan smitte over større avstander, ha en stor fordel. Foto: Jarli & Jordan/UiO

    Et virus som ikke finner en vertscelle der det kan slå seg ned, er fortapt. Det vil heller ikke være noen fordel for et koronavirus å være så dødelig at verten stryker med. Da får det ikke spredd seg videre.

    – Vi er hele tiden i en kamp mot disse virusene. Vi bekjemper dem med tiltak, de «svarer» på miljøendringene som oppstår.

    Det er ikke småtterier de har måttet svare på det siste året. Etter at mutasjoner gjorde at de først kunne smitte fra dyr til mennesker, og deretter fra menneske til menneske, har de blitt møtt med tilsynelatende uoverkommelige hindre: munnbind, isolasjon, karantener, reiseforbud og større avstand mellom menneskevertene de er så avhengige av.

    – Det har skjedd endringer i viruset hele tiden. Det er ikke sånn at det plutselig nå har oppstått tre mutanter.

    – Det aller første viruset fra Kina fikk ganske tidlig konkurranse av en annen mutant som i løpet av juni i fjor ble den dominerende varianten globalt, forteller Gregers.

    Langt fra alle organismer er så raske og effektive i å tilpasse seg endringer i miljøet. Det er også store forskjeller mellom ulike virus.

    – Det er ingen automatikk i at alle virus muterer og endrer seg så raskt som vi ser at koronaviruset har gjort. Meslingviruset har for eksempel endret seg veldig lite. Det har stort sett det samme arvematerialet som det hadde for 40 år siden, sier Gregers.

    3,5 milliarder år med mutasjoner

    Det er helt tilfeldig hvilke endringer som eventuelt oppstår i arvematerialet når cellene deler seg. Men det er ikke tilfeldig hvilke endringer som gir individet en fordel og dermed kan gi nye egenskaper videre til avkommet.

    Det er dette som ligger i uttrykket «survival of the fittest», som Charles Darwin tok i bruk i femte utgave av boka Artenes opprinnelse. Det er den best tilpassede som overlever og får avkom.

    LES OGSÅ: Evolusjonen har ført til et utall fantastiske livsformer, men den har også frembrakt en rekke dårlige konstruksjoner

    – Endringen i genene er altså tilfeldig, men det er ikke tilfeldig hvilke av de endringene som får lov til å gå videre til neste generasjon, sier Gregers.

    – Det vi ser med disse virusene nå, det er evolusjon. Det kommer nye varianter, nye mutasjoner, og det skjer en seleksjon av de som sprer seg lettest. Slik evolverer de til nye varianter som har litt andre egenskaper enn de opprinnelige.

    Dette gjelder også planter, dyr, sopp og bakterier.

    – Det er variasjon, og det er tilpasning til miljøet og til endrede miljøfaktorer. Slik har det utviklet seg ulike arter gjennom 3,5 milliarder år, sier Gregers.

    – Det er det som har vært drivkraften hele veien fra de første urcellene i havet og frem til i dag.

    Uansett hvilken vei evolusjonen har tatt, så er det mutasjoner som har lagt til nye greiner og kvister på livets tre, som har gitt oss det utrolige artsmangfoldet vi har i dag. Slik er det også med oss mennesker og med genetiske forskjeller mellom ulike mennesker.

    – Alle mennesker har variasjoner i arvematerialet som skyldes mutasjoner over mangfoldige generasjoner.

    – Vi som kan drikke melk, har et enzym som kan bryte ned melkesukkeret. Har du øreflipp? Haiketommel? Blå øyne? Eller fregner? Det skyldes mutasjoner det også, sier Gregers.

    Hinsides godt og ondt

    Hvordan og i hvilken takt evolusjonen skjer, varierer stort mellom ulike typer organismer. Det er vanlig å si at de har ulike «strategier». Men igjen møter vi et ord vi skal være litt forsiktig med.

    Det er som når vi sier at virusene «møter» eller «svarer på» miljøforandringer. Det høres ut som bevisste handlinger. Det er det ikke.

    Virus er ikke onde. De er heller ikke gode. De har ingen fri vilje.

    – Det er en helt tilfeldig prosess. Mutasjoner er en tilfeldig og en naturlig prosess. Det er ingen vilje hos disse virusene på noen måte. Det har det ikke vært når det gjelder tilpasning eller evolusjon av noen arter.

    – Sebraen fikk ikke striper fordi den ville gjemme seg. Det var ikke slik at den fikk kamuflasje fordi den trengte det. Det er noe som har utviklet seg over tid fordi det viste seg at de som hadde noen sjatteringer i pelsen, de overlevde bedre når de gjemte seg i gresset, sier Gregers.

    Tre mutanter med samme egenskap

    De tre mutasjonene som kobles til Storbritannia, Brasil og Sør-Afrika kan ha oppstått hver for seg. Men de kan også ha fått med seg viktige egenskaper fra et felles utgangspunkt.

    – De tre nye virusvariantene har flere mutasjoner fordelt over hele arvematerialet. De har ikke bare én mutasjon. Men det som er interessant, er å se at de har noen mutasjoner som er like, sier Gregers.

    Alle tre har for eksempel en endring i den samme delen av det proteinet som binder seg til en reseptor på våre lungeceller.

    – Det er én aminosyreforandring som sitter på samme sted i alle tre virusene. Det virker som det er en ganske suksessrik mutasjon.

    Er dette en endring som har skjedd i ett land og så spredd seg til de to andre landene? Eller har den samme mutasjonen skjedd uavhengig i de tre landene?

    – Det er en interessant problemstilling. Det er ikke utenkelig at samme endring skjer på tre ulike steder. Hvis det er en veldig fordelaktig endring, er det i tilfelle ikke rart at den har vunnet fram tre ulike steder, sier Gregers.

    Her kan du lese flere artikler om koronaviruset og Covid-19

Events

Mar. 17, 2021 1:15 PM , Zoom Add to calendar

PhD candidate Fabienne Krauer at the Department of Biosciences will be defending the thesis "Temperature, toponyms and thresholds. A modelling approach to understanding the spread of plague during the second pandemic" for the degree of Philosophiae Doctor.

Research news