News and events

Research news from Titan

  • Krill er introverte B-mennesker og mobbeofre Oct. 19, 2021 1:56 PM
    Krill er introverte B-mennesker og mobbeofre
    MNKOM-studentene tir 19/10/2021 - 13:56

    Artikkelen er skrevet av Sara Jegstad Thorsby

    Det er en vanlig skoledag. Du og vennene dine i 8. klasse bestemmer dere for å henge ute i skolegården for å nyte vårsolen i storefri. Når du kommer ut hoveddøren, er lyset så sterkt at du må skygge øynene. Fristet til å gå inn igjen, er du i ferd med å snu deg. Så ser du de. Gutta fra 10. klasse. Alle 8. klassingene er redde for dem.

    Vennen din tar deg i armen og drar deg med for at du ikke blir sett. Der venter dere til de har gått forbi.

    Nå høres dette litt ekstremt ut, men kanskje du kjenner deg igjen i frykten for de store elevene på skolen når du var minst. Det er nettopp denne frykten for bøllene som gjør at krill i havet har en unik adferd.

    Sara Jegstad Thorsby er masterstudent ved Institutt for biovitenskap. Artikkelen er skrevet som en del av formidlingskurset MNKOM.
    En liten, næringsrik skapning

    Krill er kjent som den viktigste næringskilden for hval. De er krepsdyr som likner på minireker, og en blåhval sluker flere tonn av disse små skapningene om dagen.

    Men de er ikke bare viktig føde for hvalene. Krill er nemlig svært verdifulle for dyr i alle verdens hav. En rekke dyr som fisk, sel og pingviner vil gjerne ha dem på matfatet.

    Du har kanskje også hørt om krillolje, som er en kilde til omega-3. Krill er altså svært ettertraktet og næringsrikt å spise, noe som gjør dem utsatt for nesten alle som er større enn dem. Dette problemet har krillen løst på en spesiell måte.

    Evig ferd for overlevelse

    Krillen driver med noe som heter vertikal døgnvandring. Nei, dette er ikke en rusletur i skolegården, men en ferd for å unngå å bli spist.

    Det har seg slik at krillen beiter på plankton i de øvre vannmassene. Samtidig så er det her rovdyrene, altså bøllene, har lett for å se dem. Derfor velger krillen å spise om natten, så krill med dårlig nattsyn har ikke en sjanse.

    Du kan tenke deg at krillen sniker seg ut på kjøkkenet midt på natten for å stjele godsaker i kjøleskapet uten at noen ser. Når solen står opp, vandrer krillen nedover i havdypet og gjemmer seg der hvor det er lite lys.

    Her hviler de til natten stå for tur, og de kan snike seg tilbake opp mot vannoverflaten for å spise. Litt som B-mennesker. Men, krillen er ikke helt trygge i mørket.

    Bøller fra alle kanter

    Det finnes rovdyr som har tilpasset seg de mørke forholdene på havets dyp. Rovdyrene utnytter seg av krillens vandring når krillen kommer ned for å hvile. Fisk som spiser krill i lysere forhold følger ofte krillens ferd til dypet.

    Dette resulterer i at krillen blir jaktet uansett hvor den er. Jo flere rovdyr det er som er etter dem, jo dypere ned går krillen. Det er ikke rart at krillen tyr til å være introverte i mørket og gjør alt de kan for å rømme fra bøllene.

    Av og til må de til nød klare seg med den maten som finnes på dypet for å overleve. Her er det ikke noe god og mektig kake i kjøleskapet i form av plankton, men heller tørre brødsmuler og avfall.

    Det skal ikke være lett å være krill. En næringsrik liten krabat som alle bøllene i skolegården jakter på. Den eneste muligheten er å være våken når alle andre sover. Du lever av å snike til deg mat når ingen ser, og du holder deg med dine egne. Alle andre er jo ute etter å ta deg. En evig ferd opp og ned for å unngå katastrofe.

    Så neste gang du snoker i kjøleskapet om natten, kan du tenke deg at dette er en helt vanlig ting å gjøre for krillen. Du er ikke helt alene.

    Kilder:

    Kaartvedt, S. (2010). Diel vertical migration behaviour of the northern krill (Meganyctiphanes norvegica Sars). Advances in Marine Biology.

    Onsrud, M. S., & Kaartvedt, S. (1998). Diel vertical migration of the krill Meganyctiphanes norvegica in relation to physical environment, food and predators. Marine Ecology Progress Series.

    Vestheim, H., Røstad, A., Klevjer, T. A., Solberg, I., & Kaartvedt, S. (2014). Vertical distribution and diel vertical migration of krill beneath snow-covered ice and in ice-free waters.

  • Hvorfor lager elgen ovale kuler når den bæsjer? Oct. 1, 2021 12:25 PM
    Hvorfor lager elgen ovale kuler når den bæsjer?
    Eivind Torgersen fre 01/10/2021 - 12:25

    De fleste kjenner igjen en elgbæsj når de ser den. En liten haug med store, brune og tørre bønner. Men hvordan får de akkurat den fasongen?

    – Elgens karakteristiske kuler, eller bønner, dannes inne i tarmen, sa evolusjonsbiolog Kjetil Lysne Voje da NRK-programmet Abels tårn tok opp spørsmålet.

    Elgen holder seg til plantekost, et tungt fordøyelig materiale. Derfor tygger den maten flere ganger, noe som gjør at innholdet ankommer tarmen med en ganske fin konsistens.

    Et vanlig syn i norske skoger: En dynge med elglort. Foto: Colourbox

    – Muskelsammentrekninger i tarmene skyver innholdet mot «utgangen». Samtidig er dette en elteprosess som sørger for at mest mulig av tarminnholdet kommer i kontakt med slimhinnene på innsiden av tarmen, slik at næringsstoffer kan suges opp, sa Voje.

    Når dette ankommer tykktarmen, suges det ut vann.

    – Elgen er ganske effektiv på å suge opp vann. Denne kombinasjonen av knaing av tarminnholdet og effektivt opptak av vann i tykktarmen gjør at det etter hvert dannes kuler, sa Voje, som er forsker ved Naturhistorisk museum.

    Les mer om Kjetil Lysne Vojes forskning: Neida, nye arter dannes ikke alltid plutselig

    Dietten er også viktig
    – Samspillet mellom fordøyelsessystemet og dietten er egentlig det som bestemmer formen på møkka, ifølge biolog Kjetil Lysne Voje. Foto: Unni Vik/UiO

    Musklene i tarmen gjør sitt, men fasongen og konsistensen er også avhengig av hva dyrene spiser.

    – Dietten spiller også en rolle, og elgen er et godt eksempel på det. For det er egentlig vintermøkka til elgen som er bønneformet. Sommermøkka er mer rukeaktig og det er ikke uvanlig at noen forveksler den med bjørnebæsj, fortalte Voje.

    Om sommeren koser elgen seg med gress, løv og urter – mat som inneholder mye fuktighet. Om vinteren er dette vanskeligere å finne. Da går det heller i kvist og bark og kanskje bar fra furu – mat som inneholder mindre vann.

    – Samspillet mellom fordøyelsessystemet og dietten er egentlig det som bestemmer formen på møkka, sa Voje.

    Neppe noe formål med rund avføring

    Voje har vanskelig å se for seg at det skulle ligge noe bestemt formål bak fasongen. Den er bare et resultat av hva som kommer inn og hvordan det blir behandlet der inne.

    Fakta
    Abels tårn

    Sammen med programleder Torkild Jemterud svarer tre forskere på spørsmål fra lytterne om hvordan verden henger sammen.

    Abels tårn går på NRK P2 hver fredag mellom klokka 9 og klokka 11. Programmet blir også publisert som podcast.

    Her finner du alle Abels tårn-sendingene

    Men det er ett mulig unntak. Vombatene i Australia lager nemlig terninger eller kuber når de bæsjer. Hvorfor i all verden gjør de det?

    – Noen har spekulert i at det er fordi disse dyrene bygger små jordhauger når de markerer territoriet sitt, og på toppen av jordhaugene putter de disse firkantbæsjene sine. Firkanter triller jo mye dårligere enn kuler.

    – Om det er derfor de har firkantbæsj eller om det bare er en tilfeldighet fordi tarmsystemet deres er litt spesielt, derom strides de lærde. Men det er det eneste eksempelet jeg har hørt om på en mulig funksjonell form på avføringen, sa Voje i Abels tårn-sendingen.

  • en av hundene som deltok i forskningsprosjektet Årsaken til dødelig hundeepidemi er trolig funnet Sep. 29, 2021 9:36 AM
    Årsaken til dødelig hundeepidemi er trolig funnet
    Elina Melteig ons 29/09/2021 - 09:36

    Hunden blir ofte omtalt som menneskets beste venn, og for mange er det et høyt elsket familiemedlem. Det er lett å forstå at mange hundeeiere ble svært bekymret da en hundeepidemi spredte seg i Oslo-området høsten 2019. 

    Hundene var som regel friske i utgangspunktet. I løpet av kort tid fikk de blodig diaré, som i enkelte tilfeller kunne ende med døden i løpet av 24 timer. Da rekker man knapt å ringe veterinæren. 

    — Det var ingen beviser for at dette smittet fra hund til hund, men det var usedvanlig mange hunder på kort tid som fikk denne tilstanden. Man lurte på om det var smittsomt, og det så kanskje ut som det. Det er ikke noe som tyder på dette nå, forklarer veterinær, og førsteforfatter på forskningsstudien, Kristin Herstad ved Veterinærinstituttet.

    Like plutselig som sykdommen dukket opp i Norge, forsvant den igjen da det ble kaldere. Mange har spurt seg om hva som forårsaket denne akutte sykdommen.

    Forsket på tarmflora

    Før utbruddet av hundeepidemien var forskerne Pål Trosvik og kollegaen Eric de Muinck i gang med et forskningsprosjekt på hunders tarmflora. Prosjektet hadde som mål å finne et probiotisk produkt for kjæledyr, slik melkesyrebakterier er for mennesker. For å kunne lage et slikt produkt måtte de to forskerne først finne ut hva som var normalfloraen.

    — Vi ville bygge en database av ulike hunder for å se hva som bor i en hund, forklarer Trosvik. Hva er spennvidden av normalitet?  

    Torsvik og de Munick hadde samlet inn prøver fra et stort antall friske hunder i ulike aldre og fra ulike raser før utbruddet. 

    Da epidemien brøt løs et års tid etterpå, tok Veterninærhøgskolen (ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet) kontakt med dem for å finne ut hva som forårsaket epidemien.

    Pål Trosvik og Eric de Muinck har forsket på tarmflora hos en rekke arter, inkludert mennesket. Foto: Elina Melteig
    Redd for sin egen hund

    På privaten var Trosvik også bekymret for sin egen hund, Pintxo, en baskisk gjeterhund. Trosvik forteller at han, i likhet med mange andre hundeeiere i denne perioden, tok alle forholdsregler da den var ute på luftetur. I praksis betød det å holde avstand til andre hunder, unngå andre hunders avføring, og så langt det gikk og holde hunden unna alt som kan tenkes å være en mulig smittekilde. Ettersom årsaken til sykdommen ikke var kjent, var det en utfordring. 

    I forbindelse med den opprinnelige undersøkelsen hadde Trosvik en prøve fra Pintxo sin avføring fra før utbruddet. Da han testet hunden på nytt mens pandemien pågikk fant de en mulig årsak til sykdommen, selv om Pintxo ikke var syk. 

    — Da vi tok nye prøver i 2019, fant vi mye av en bakterie som heter Providencia alcalifaciens. Den var det ikke spor av i 2018. Hunden hadde mye av denne bakterien, men den var ikke syk, forteller Trosvik. 

    Han forteller videre at noen hunder kan være asymptomatiske bærere av denne bakterien. 

    — Det kan gå over av seg selv, men i løpet av 24 timer fra du ser symptomene kan hunden også være død. Det kan skyldes akutt dehydrering, eller at tarmveggene blir veldig betente. Da kan bakterier komme inn i blodet. Det er dårlig nytt uansett hvilke bakterier det er, sier Trosvik.

    Avvik i tarmfloraen hos alvorlig syke hunder

    Samarbeidet med Veterinærhøgskolen førte til at de Muinck og Trosvik fikk prøver fra hunder som var alvorlig syke. Alle hundene hadde blodig diaré som hadde oppstått akutt uten andre kjente årsaker. 

    De fleste av de syke hundene hadde store forekomster av Providencia alcalifaciens, men i tillegg var det en annen bakterie til stede: Clostridium perfringens. Den siste bakterien kan også gi infeksjoner hos mennesker. 

    — Det er to hovedkandidater: Providencia alcalifaciens og Clostridium perfringens. Vi fant mye av begge hos de syke hundene i forhold til en frisk kontrollgruppe. Kanskje må hundene ha begge bakteriene for å bli syke, sier Trosvik. 

    Hos de syke hundene fant Trosvik og de Muinck såkalt dysbiose i tarmen. Det betyr at det er en annen sammensetning av bakterier enn det burde være. De sammenliknet de syke hundene med funnene de hadde fra før utbruddet. Dysbiosen kan ha kommet før sykdommen og gjort dem sårbare for de to bakterietypene. Alternativt kan dysbiosen ha oppstått på grunn av en infeksjon med Providencia alcalifaciens og Clostridium perfringens

    — Tarmbakteriene er et nettverk av bakterier, og selv om det var mye av disse bakteriene hos de syke hundene kan det også ha vært andre årsaker til tilstanden, forklarer Herstad. Det kan ha vært tilfeldig, eller det kan ha vært slik at noe skadet tarmveggene, som igjen førte til at disse to bakteriene trivdes veldig godt, og kanskje også gjorde tilstanden verre. Det kan ha vært et virus, selv om det ikke ble funnet, det vet vi ikke. 

    Herstad forklarer at Providencia har et potensiale til å skape toksiner, og har også blitt funnet hos hunder med blodig diaré tidligere. Så langt er bakterien funnet hos syke hunder, men siden friske hunder også kan ha den uten å være syke er sammenhengen fremdeles ukjent. Derfor foregår det fremdeles forskning på å finne ut hvordan disse bakteriene eventuelt gir sykdom. 

    — Hvis Providencia viser seg å bli klassifisert som farlig har vi mer tyngde bak å si at det var denne bakterien som skapte tilstanden. Det er pågående forskning som forsøker å kartlegge dette, understreker Herstad.

    Vanskelig behandling

    — Det finnes ingen konkret behandling så lenge man ikke har bevist hva som var årsaken. Så lenge mange hunder kan være bærere bakterien uten å være syk, er det ikke slik at vi uten videre kan behandle, forteller Herstad. Det som tilbys syke hunder er såkalt støttebehandling som for eksempel væsketerapi, kvalmestillende, eller probiotika. 

    Hun forteller videre at norske veterinærer er svært tilbakeholdne med å gi antibiotika, blant annet for å hindre antibiotikaresistens. Selv om de hovedmistenkte for tilstanden er to bakterier, mener Herstad at antibiotika i dette tilfellet ikke er helt problemfritt. 

    — Hvis tarmbarrieren blir tynn eller svekket, det er da hunden blir syk med blodig diaré og kraftig betennelse. Mange av bakteriene i tarmen hjelper mot farlige bakteriene. Dersom man gir antibiotika, kan man risikere å skade den naturlige beskyttelsen, sier Herstad. 

    Ifølge Herstad er det likevel nødvendig å bruke antibiotika dersom tilstanden blir så alvorlig at bakterier «lekker» fra tarmen og inn i blodet. Da har hunden fått en blodforgiftning, eller en systemisk infeksjon. 

    Når blir neste epidemi?

    Dersom det blir satt i gang en eller annen form for miljøovervåkning, mener han at det vil være mulig å forutsi fremtidige epidemier.

    — Det er mulig at Providencia-bakterien finnes naturlig i miljøet. Dersom det kommer en oppblomstring av den og det kan måles kan hundeeiere advares tidlig. Så langt finnes det ikke noe program for en slik form for miljøovervåkning, sier Trosvik. 

    Nylig har NRK skrevet om en annen form for hundesykdom, som trolig skyldes parvovirus. Det er viktig å påpeke at det kan være flere årsaker til blodig diaré, og ikke alle skyldes infeksjoner. Dersom din hun blir syk, bør du oppsøke dyrlege. 

    Artikkelen ble oppdatert 11. oktober med kommentarer fra Herstad.

    Les hele den vitenskapelige artikkelen her:

    K. M. V. Herstad, P. Trosvik, A. H. Haaland, T. H. A. Haverkamp, E. J. de Muinck, E. Skancke. Changes in the fecal microbiota in dogs with acute hemorrhagic diarrhea during an outbreak in Norway. Journal of Veterinary Internal Medicine, juli 2021.

  • Illustrasjon av virus i mange ulike farger. Finnes det «snille» virus? Sep. 27, 2021 2:27 PM
    Finnes det «snille» virus?
    Elina Melteig man 27/09/2021 - 14:27

    — Virus betyr gift på latin. Forskning på virus og vår erfaring med dem er knyttet til sykdom og død, med unntak av at vi bruker dem på laboratorier. Nå ser vi at virus kan brukes som legemidler, forklarer professor Tor Gjøen, ved Farmasøytisk institutt ved UiO.

    Ebola er et livsfarlig virus med en ekstremt høy dødelighet. Vaksinen mot ebola var basert på et annet virus. 

    — Vaksinen var basert på et ufarlig virus hvor man byttet ut overflateproteinet med ebola sitt, forklarer Tor Gjøen.

    En vaksine som er laget på denne måten kalles rekombinant: Den er en kombinasjon av et ufarlig virus og en bit av det farlige viruset som immunforsvaret kan kjenne igjen. Som regel er det deler av viruset som stikker ut og som kan kjennes igjen av immunforsvaret, som for eksempel «spikeproteinet» på Covid-19-viruset, som velges til vaksinen. De nye vaksinene mot Covid-19 som AstraZeneca- og Jansen-vaksinen var også såkalte rekombinante virus. De var bygget på et Adenovirus som vanligvis gir forkjølelse.

    — Adenoviruset har et overflateprotein som likner på et protein som finnes på blodplater, og hos et lite antall pasienter kan det skape problemer, forteller Gjøen. 

    Dette var noe av grunnen til at flere medier skrev om alvorlige bivirkninger knyttet til blødninger, blodpropp og lavt antall blodplater for personer som hadde fått AstraZeneca-vaksinen. 

    Tor Gjøen forteller om egenskaper ved virus. Foto: Elina MelteigVirus kan gjøre bakterier syke

    Under første verdenskrig herjet både dysenteri og kolera i områdene rundt slagmarken. Både dysenteri og kolera er sykdommer forårsaket av to ulike bakterier. Dette var før penicillinets tid, men det fantes en form for antibakterielt middel likevel: virus. Det finnes nemlig en type virus som kan infisere og ødelegge bakterier, akkurat slik som bakterier kan gjøre oss syke. Virus som kun infiserer bakterier kalles for bakteriofager. Bakteriofagene er svært selektive. Én type bakteriofager virker som regel mot én type bakterier. I tiden rundt første verdenskrig hadde legene tilgang til bakteriofager som virket mot både dysenteri og kolera, og dette ble brukt til å behandle de syke. 

    Fordi bakteriofagene er så spesifikke er det vanskelig å bruke dem generelt, slik som antibiotika. De siste årene har flere fått øynene opp for at bakteriofager kan være et middel mot for eksempel antibiotikaresistente bakterier. Det forutsetter at vi har et lager av kjente bakteriofager tilgjengelig. 

    — For farmasøytiske selskaper er det lettere å lage og selge stoffer som er patenterbare, forklarer Gjøen. Det er vanskeligere å tjene penger på bakteriofager når de ikke er laget av selskapet, men finnes i naturen. Det finnes et EU-prosjekt der de prøver ut bruk av bakteriofager på pasienter med brannskader. De leter også etter nye bakteriofager i for eksempel avløpsvann der det er mye E. coli-bakterier og bakteriofager. Man finner ofte 10-100 millioner av en enkelt bakterietype pr. liter avløspvann og med tusenvis av bakterietyper blir det mange bakteriofager. 

    Virus mot virus

    Virus har også vist seg å kunne være nyttige i kampen mot andre virus.  

    Personer som har en infeksjon med hepatittvirus G, og siden blir smittet med HIV (Human papiloma virus) får en forsinket utvikling av sykdommen AIDS sammenliknet med de som ikke har en hepatittinfeksjon. 

    Den foreløpige hypotesen går ut på at viruset setter immunforsvaret i en slags alarmberedskap. 

    — Forskere har mistanke om at selv når vi mennesker føler oss friske har vi om lag ti persistente infeksjoner som stadig trigger immunforsvaret, forklarer Gjøen. Slike infeksjoner kan beskytte oss mot både virus og bakterier som er mer sykdomsfremkallende enn de vi allerede har i kroppen.

    Gjøen forteller videre at Gamma-herpesvirus er et eksempel på et virus som beskytter mus mot bakterien listeria. Det er ikke kjent om den samme effekten finnes i mennesker, men her kan kanskje bakteriofagene hjelpe oss. I stedet for å bruke Gamma-herpesvirus med ukjent effekt, finnes det bakteriofager mot listeria. 

    I USA er det nylig godkjent et preparat av bakteriofager som kan sprayes på roast beef eller skinke som servers kaldt hvor det er en fare for listeria. Listeria kan finnes på kjøtt som ikke er varmebehandlet. 

    — Årlig dør 500 mennesker av listeria i USA, forklarer Gjøen. 

    Dermed kan en liten sprayflaske med virus redde mange menneskeliv i året. 

    Du og jeg består også av litt virus

    Ordet «microbiom» brukes om bakteriene som bor på og i, oss. Det finnes også et «virom» som er alle virusene som finnes i kroppen vår til enhver tid. 

    — Vi har kanskje tusen milliarder celler i kroppen. Så kan du gange det med ti for å få antall bakterieceller. Deretter kan du gange det med ti igjen for å få antall bakteriofager, forklarer Gjøen. Mye av dette er ganske nytt for vi har ikke hatt metoder for å se hvor mye liv som finnes. I en artikkel fant de 200 nye RNA-virus i tarmen som ikke tidligere har vært beskrevet.

    En som er ekspert på tarmfloraen og som har analysert mer avføring fra både dyr og mennesker enn de fleste, er Pål Trosvik ved Institutt for biovitenskap. 

    — Det finnes forskning som tilsier at bakteriofager er konsentrert i slimlaget langs tarmveggen, forteller Trosvik. Denne delen av tarmens økosystem er lite studert i forhold til bakteriedelen av mikrobiomet, en slags mørk materie. Bakteriofager kan hjelpe til med å temme bakteriene som bor i tarmen, og forhindre at de trenger gjennom tarmveggen. Det finnes en naturlig dynamikk der inne, som til en viss grad kan være drevet av disse virusene.

    Han forteller videre at det er teknisk krevende å forske på tarmens virom, og at det er en av grunnene til at studiene er relativt få. Derfor har vi også temmelig dårlig oversikt over det som finnes av naturlig diversitet, og systematisk klassifisering av bakteriofager er ofte problematisk.

    Likevel peker mengden virus på at de er en vesentlig del av kroppen vår.

    Virus i unnfangelsen

    — Forskere har sett at hos de fleste pattedyr, inkludert mennesket, er åtte prosent av vårt DNA av viral opprinnelse, forklarer Gjøen.

    Noen virus har nemlig den egenskapen at de kan «lime» seg inn i vertens DNA. Dette kalles for retrovirus, og et kjent eksempel på det er HIV. Gjøen forklarer at retrovirus som infiserer våre kjønnsceller, det vil si egg og sæd, blir med videre til neste generasjon. Slik kan virus-DNAet hope seg opp etter generasjoner. Det meste av dette DNAet er ødelagt og har ikke lenger en virusfunksjon. Noe av det har trolig blitt mobilt og flytter seg rundt i DNA-molekylet, og andre kan ha fått helt nye funksjoner. 

    Et eksempel på virus-DNA som har fått en helt ny funksjon finner vi i proteinet syncytin. Opprinnelig var syncytin et virusprotein som bidro til at cellemembraner kunne smelte sammen. I våre dager har det en viktig funksjon i øyeblikket som avgjør om du får bli deg, eller om din tilværelse hadde endt som en helt alminnelig menstruasjon. Syncytin hjelper den befruktede cellen å feste seg til livmorveggen. Proteinet er også med på å øke utvekslingen av stoffer slik at embryoet får de næringstoffene den trenger. Denne hjelpen kan vi altså takke disse eldgamle virusfossilene for. 

    Virus som medhjelper 

    Selv om det ikke er kjent nøyaktig hvordan virusene bidrar til beskyttelse, er det eksempler på at viruset kan bidra aktivt som forsvar mot andre inntrengere. I en artikkel i Journal of Virology er det beskrevet et eksempel på at virus kan hjelpe bladlus mot snylteveps.

    Snylteveps legger sine egg i andre insekter, som bladlus. Disse får da et stikk med et egg. Egget klekker, og ut kommer en larve som spiser opp bladlusen innen ifra. Dette fungerer veldig bra for snyltevepsen med mindre bladlusa er infisert av en bakterie som igjen er infisert av et bestemt virus. Dette viruset har genet for et protein som hindrer snyltevepsenes utvikling. Slike sammenhenger er komplekse, men ikke uvanlige. 

    I tidsskriftet Cell er det publisert en artikkel som lister opp flere eksempler, blant annet cucumber mosaic virus (CMV). Dette viruset gjør at agurk, som er 98 prosent vann, blir mer tørkeresistent. Agurken blir til gjengjeld mindre, men den får fordelen av å overleve der andre agurkplanter vil tørke ut. 

    Etter hvert som det er blitt vanligere å gjøre genanalyser, blir det funnet flere og flere slike samspill. Noen ganger kan virusenes tilstedeværelse gi positivt utslag mot enkelte andre virus, bakterier eller situasjoner som tørke. Andre ganger vil virusene kunne gi sykdom eller også bidra til at en annen sykdom blir verre enn den hadde trengt å bli. Virusenes rolle i verden er et kapittel som så vidt er påbegynt. 

    Kilder: 

    Virgin HW. The virome in mammalian physiology and disease. Cell. 2014 Mar 27;157(1):142-50. doi: 10.1016/j.cell.2014.02.032. PMID: 24679532; PMCID: PMC3977141.

    https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/24679532/

    Roossinck, MJ. Move Over, Bacteria! Viruses Make Their Mark as Mutualistic Microbial Symbionts. Journal of virology. 2015 Jun 03, 

    https://journals.asm.org/doi/10.1128/JVI.02974-14

Events

Oct. 25, 2021 1:15 PM , Nucleus, Bikuben and Zoom Add to calendar

PhD candidate William B. Reinar at the Department of Biosciences will be defending the thesis "Genomic short tandem repeats as modulators of gene expression and protein function" for the degree of PhD.

Feb. 11, 2022 Add to calendar

Open lectures. Darwin Day is an international recognition of science and humanity, held in memory of Charles Darwin (1809-1882).

Research news