News and events

Research news from Titan

  • Foto: Roger Engvik Blåmeisen fingerer sin egen død for å holde okkupanter unna reiret Dec. 1, 2021 11:51 AM
    Blåmeisen fingerer sin egen død for å holde okkupanter unna reiret
    Gina Aakre ons 01.12.2021 11:51

    Ville du slått deg ned for å fostre opp en familie på et sted der du trodde det nylig hadde skjedd en voldelig hendelse?

    De færreste ville nok foretrukket et slikt åsted som bopel dersom de hadde valget. Nå mener forskere at fugler bruker en taktikk der de forsøker å skremme andre fugler til å holde seg unna reiret sitt, ved å iscenesette et åsted.

    Det er velkjent at fugler bruker fjær for å isolere og stabilisere reiret. Men fjærene kan ha en ytterligere funksjon: De kan brukes for å skremme bort andre fugler og på den måten holde stedet trygt for okkupasjon.

    – Vi har valgt å kalle idéen vår for frykten-for-fjær-hypotesen, forklarer Tore Slagsvold, professor emeritus ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.

    Teorien går i korte trekk ut på at fuglene bruker godt synlige fjær i reiret for å skape et inntrykk av at det har vært et rovdyr på ferde. Et rovdyr vender gjerne tilbake til åstedet for å prøve lykken på ny dersom det har hatt suksess på et sted.

    – Akkurat på samme måte som vi gjør når vi finner multer og sopp. Har vi hatt suksess en gang, går vi gjerne tilbake, sier Slagsvold.

    Slik fikk han fuglene med på eksperimentet

    Våren 2019 pakket biolog Tore Slagsvold sekken med fuglekasser, filmutstyr og fjær. Målet var Sørkedalen i Oslo og planen var å iscenesette en rekke åsteder. For å teste frykten-for-fjær-hypotesen gjennomførte Slagsvold en rekke forsøk der han satte ut fuglekassene parvis, med og uten godt synlige fjær.

    – Om våren når fluesnapperne vender hjem fra Afrika, jobber hannen hardt for å finne et reirhull. Og når han har funnet et bra sted, synger han ivrig for å lokke til seg en hunn. Dette kan vi høre på langt hold, forteller Slagsvold.

    Straks han hørte denne sangen, gikk han frem til reirhullet og blokkerte det.

    Ikke langt unna reiret satte han deretter opp to forsøkskasser som skulle være lette å oppdage for fuglene. Kassene ble satt ut i par, slik at den ene var en slags kontrollkasse mot den andre. Den eneste forskjellen mellom dem var tre velplasserte fjær.  

    – Filmene viste at fuglene nølte veldig med å hoppe inn i kassen med fjær, forteller Slagsvold.

    Tore Slagsvold gjennomførte flere forsøk der han satte ut forsøkskasser med og uten fjær. Foto: Gina Aakre/UiOBedrageri er vanlig i naturen

    Faktisk var fuglene så skeptiske at de ikke hoppet inn i en tredjepart av kassene med fjær i. De ville ikke ta en liten sjekk engang. Denne frykten for å gå inn i reiret mener forskerne kan være svært fordelaktig for eierne. Særlig i den perioden da fuglene legger egg.

    – Da bruker hunnfuglen nesten hele dagen på å finne mat for å produsere eggene, og hun drar gjerne langt unna reiret med hannen på slep. Reiret er derfor helt eksponert store deler av dagen, forklarer Slagsvold.

    Det er vanlig at fugler som for eksempel fluesnappere, forsøker å okkupere reiret til en blåmeis. Spesielt hvis det er mangel på gode steder å legge egg, og det er det ofte. Hvis blåmeisen klarer å utsette denne okkupasjonen ved å skape frykt for å nærme seg reiret, kan den vinne mye på det.

    – Bedrageri er et ganske vanlig fenomen i naturen. Vi har eksempler på biller som skiller ut duftstoffer slik at de blir godkjent inne i maurtua og gjøken som legger egg hos andre fuglearter, der ungen narrer fosterforeldrene til å gi den mat ved å imitere tiggelydene til et helt kull av vertsfuglen. Dette er ikke noe dyrene gjør bevisst, men er en del av naturlig evolusjon, forklarer Slagsvold.

    Utnytter frykten

    Slagsvold har samarbeidet med Karen Wiebe, en kanadisk ornitolog og professor ved University of Saskatchewan, om frykten-for-fjær-hypotesen. Begge har studert meiser, fluesnappere og tresvaler i mange år. De understreker at teorien gjelder primært for hulerugere, altså fugler som legger eggene sine relativt skjult.

    – Det er større konkurranse om disse reirplassene fordi de er tryggere mot reirplyndrere. Dermed er det mer å vinne på å holde konkurrentene unna, forklarer forskerne.

    For fugler som bygger reirene sine mer åpent, som for eksempel bokfinken, ville godt synlige fjær virke mot sin hensikt og tiltrekke seg skjærer og andre reirrøvere. Arter som bokfink og trost har dessuten mange flere steder å bygge reir.

    Hulerugere har færre aktuelle steder å bygge rede. De fuglene som har vært så heldige å skaffe seg en slik skjult bolig, utnytter frykten hos uvedkommende som titter inn.

    – Ornamenteringen med fjær brukes mest av fugler som bygger reir i hull i trestammer og hulrom som er mer beskyttet. Vi foreslår at fjærene skaper en ekstra utrygghet og skremmer motstanderne.

    – Tenk deg selv at du er ute i skogen og ser et mørkt hull i et tre. Har du hatt lyst til å stikke hånden inn der? Kanskje er det en veps, edderkopp eller en flaggermus der inne – eller en orm. Denne frykten mener vi er undervurdert, sier Slagsvold.

    Vitenskapelig artikkel:

    Tore Slagsvold, Karen L. Wiebe. Nest decoration: birds exploit a fear of feathers to guard their nest from usurpation. Royal Society Open Science, november 2021.

  • mammutillustrasjon Revealing the last meal can solve a 12.000-year-old cold case Nov. 30, 2021 3:12 PM
    Revealing the last meal can solve a 12.000-year-old cold case
    Elina Melteig tir 30.11.2021 15:12

    Traditionally, remnants of megafauna, pollen, and seeds have been used to reconstruct how the landscape must have looked like during the Ice Age. This period, called the Pleistocene, is rather different from what the world looks like today. For one, Siberia, Alaska, and Northern Canada were connected to form a land bridge called Beringia. 

    This is where the woolly mammoth (Mammuthus primigenius) and other emblematic megafauna lived, but what did all these huge animals eat? Where they just living of grasses, or did they have a more varied diet? When scientists started to investigate this, they found out that there was more variation in the vegetation than previously thought. They also solved a cold case finding the cause of death of an unfortunate bison. 

    You can also read this article in Norwegian

    New methods on old samples

    Marcel Polling, a PhD at the Naturalis History Museum of Oslo and Naturalis Biodiversity Center (Netherlands) is one of the researchers who looked at the old, but perfectly permafrost preserved dung samples. He is a palynologist – an expert on pollen. A problem in pollen research is that many plant species produce pollen that look the same. He used DNA metabarcoding to identify plant fragments and pollen on a species level. He wanted to know if this technique was applicable for old samples. 

    Fakta
    DNA metabarcoding

    DNA metabarcoding is a technique where you identify a part of the DNA that is unique for a species. If you have such a barcode for several species, you can run an unidentified sample through some tests, and find if the barcoded species are present or not. 

    Pollen has, for a long time, been used in paleontology to date sediments or ice layers, or to reconstruct the ancient environments. Pollen analysis has been the golden standard for a long time. 

    Polling used DNA metabarcoding on thousands of years old dung samples from the permafrost in Russia. The oldest samples were about 28.600 years old. In samples this old, DNA is often degraded. This means that it is hard to get long stretches of DNA from a sample. Methods that work well on present day samples, may therefore not work in an older sample. Polling tried different DNA metabarcodes to find one that works on such old material. He found that a shorter DNA metabarcode gave good results. It worked so well, that the typical image of the so called mammoth steppe must be redrawn with patches of rich shrubs and marshy wet areas, according to the plant material in their findings. 

    The mammoth diet

    When Polling and the other researchers looked at what the mammoths had eaten, they were surprised:

    – We found some species in these samples that lived in particular environments. We can now reconstruct the environment in very high detail. For example, we now know that some mammoths lived in a wet environment, while others may have lived in a drier one, says Polling.

    Previous pollen-based studies found mostly grass-pollen from these samples, and the result is that the representation of the age of the mammoths is a typical open grass land. These studies do not represent the full diversity of this age, and according to Polling the grasses and other plants producing large amounts of pollen make them dominate the findings.

    This kind of sampling will give an idea about what the animals last meal was, but not a full overview of the diet. This is because one meal may be affected by the season and the plants available at that moment. Using this method for reconstruction of the landscape is also biased towards plants that were particularly chosen. 

    The cold case of a dead bison

    In addition to mammoth, the researchers looked at a steppe bison, two prehistoric horses, and recent caribous (reindeer).

    – We found a high amount of DNA from very poisonous water hemlock (Cicuta virosa) in the faeces of a dead bison, which means that the animal must have eaten a lot of it. Today animals die from eating this plant, so we can reconstruct the death of this bison, Polling explains.

    In the horse and mammoth-dung he found a big diversity of flowering plants, indicating that these animals had a much more varied menu than previously thought. Today’s horses are mostly grazers feeding almost exclusively on grasses, but the faeces of these ancient horses show that they had a more varied diet at that time, also living in a marshy wetland. 

    The result of this work shows that these new techniques can be used to study the environment that these animals lived in, in unprecedented detail.

    Read the scientific article here:

    M. Polling, A. T.M. ter Schure, B. van Geel, T. van Bokhoven, S. Boessenkool, G. MacKay, B. W. Langeveld, M. Ariza, H. van der Plicht, A. V. Protopopov, A. Tikhonov, H. de Boer, B. Gravendeel, Multiproxy analysis of permafrost preserved faeces provides an unprecedented insight into the diets and habitats of extinct and extant megafaunaQuaternary Science Reviews, September 2021

  • Her fra Etne. Foto: Ole Kirkemo Villaksen er på rødlista Nov. 24, 2021 9:17 AM
    Villaksen er på rødlista
    Elina Melteig ons 24.11.2021 09:17

    Årlige bestandsmålinger, samt en grundig kvalitetsvurdering hvert femte år, gjør at villaksen i Norge er en art det følges nøye med på. I motsetning til rapporter om andre arter får rapportene fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning umiddelbare konsekvenser og tiltak. 

    – Laksen får mer oppmerksomhet fordi den er økonomisk viktig. Nettopp fordi det er en av artene som har stor økonomisk, sosial og politisk betydning er villaksen også en av de best forvaltede artene i Norge. Få andre arter blir fulgt opp årlig, med umiddelbare tiltak som konsekvens, forklarer Asbjørn Vøllestad ved Institutt for biovitenskap ved UiO. Han er en av forskerne som deltar i rådet. 

    Til tross for dette kan rapporten som ble lansert 23. november 2021 konstatere at det står dårlig til med villaksen.

    Hvor dårlig har nettopp blitt annonsert da rødlisten ble offentliggjort. Villaksen er inne på listen. Rapporten fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har avslørt at bare én av fem laksebestander var i god eller svært god tilstand, mens over en tredel av bestandene var i dårlig eller svært dårlig tilstand.

    Les også: Rødlista: Hva skjer når en art er utrydningstruet?

    Vi vet hva som truer villaksen

    Det er ingen nyhet at rømt oppdrettslaks, lakselus, og utbygging av vassdragene er en trussel for villaksen. En relativt ny trussel for villaksen er pukkellaksen som konkurrerer med villaksen om de samme ressursene. Samlet sett har alle utfordringene villaksen møter gjort at bestanden som kommer tilbake for å gyte er mer enn halvert siden begynnelsen av 1980-tallet. Dette til tross for tiltak for å bevare arten. 

    – Det er de menneskeskapte påvirkningene i vassdragene og langs kysten vi kan gjøre noe med, sier vitenskapsrådets leder Torbjørn Forseth i en pressemelding, men dessverre ser det ikke ut til at tiltakene er gode nok til at situasjonen for laksen blir bedre i de hardt rammede områdene.

    Vi trenger flere tiltak

    Som en av få arter har laksens status i Norge gjort at Vitenskapelig råd for lakseforvaltnings rapporter blir fulgt opp med tiltak. Så langt har tiltakene handlet om å gjøre det vanskeligere for oppdrettslaks å rømme, forsøkt sikring mot lakselus, og nøye regulering av fiskekvoter. 

    – Kvalitetsnormen som vi vurderer for hver elv blir fulgt opp, forklarer professor Asbjørn Vøllestad ved Institutt for biovitenskap. Havner laksen i en «rød sone» er det et signal til forvaltningen om å lage en forvaltningsplan for å bedre forholdene for laksen. Om man får det til er en annen sak, men de får i alle fall marsjordre om å lage en plan. 

    I en pressemelding skriver Vitenskapelig råd for lakseforvaltning at det er nødvendig med flere tiltak. 

    – Det gjøres fortsatt nye inngrep i vassdragene, og det er mye mer vi kan gjøre for å bøte på gamle inngrep, sier Helge Skoglund, medlem i vitenskapsrådet.

    I tillegg skriver forskerne at det trengs nasjonale og internasjonale tiltak mot pukkellaks. 

    Tanavassdraget ble stengt for laksefiske i 2021 fordi antall gytende laks var for lavt. Foto: Petteri Selin på Unsplash.Fiskekvotene går ned

    Et av tiltakene som regulerer laksebestanden er fiskekvotene. Det er satt et konkret mål på hvor mange gytende laks det skal være i en elv hvert år. Når laksebestanden generelt går ned er konsekvensen at fiskekvoten blir mindre. 

    I Tanavassdraget er overbeskatning eneste kjente påvirkning på villaksen, og i 2021 ble fisket stengt i hele vassdraget og nærliggende sjøområder.

    Les mer: 

    Rødlista som lanseres 24. november av Artsdatabanken finner du her.

    Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning NR 16: Status for norske laksebestander i 2021

    Følg situasjonen i din lokale elv (Vitenskapelig råd for lakseforvaltning - egen nettside)

  • Heroringvinge er en sommerfuglart som er sterkt truet i Norge. Rødlista: Hva skjer når en art er utrydningstruet? Nov. 22, 2021 1:19 PM
    Rødlista: Hva skjer når en art er utrydningstruet?
    Elina Melteig man 22.11.2021 13:19

    Rødlista er en liste med arter som står i fare for å dø ut i Norge. I 2015 var elleve prosent av alle artene i Norge vurdert som truet.

    Det vil si at 2355 arter har en viss sannsynlighet for å dø ut.

    24. november 2021 lanseres en ny rødliste. Selv om mye tid og ressurser er lagt ned i å lage disse listene, blir arealer bygget ned som aldri før – selv i områder der det bor truede arter. 

    Artsmangfoldet har økt – men det er ingen gladsak

    Ved forrige rødlistevurdering i 2015 var det registrert 2231 sommerfugler i Norge, mens det under årets vurdering var registrert 2312. Med andre ord har artsmangfoldet for sommerfugler økt de siste seks årene og noen av de truede artene har blitt mer vanlige.

    – Det er ikke nødvendigvis bra at det er flere nå. De nye artene som har kommet til siden sist, har for det meste kommet som et resultat av global oppvarming, forklarer Hallvard Elven ved Naturhistorisk Museum.

    Hallvard Elven er en av dem som har deltatt i rødlistearbeidet. Foto: Elina Melteig/UiO

    Han er en av dem som har deltatt i arbeidet med den nye rødlista som komitéleder for sommerfuglgruppa.

    Hele den europeiske dyreverdenen er i ferd med å flytte seg nordover. På kort sikt betyr det at en del sjeldne arter blir vanligere her i Norge. Et varmere klima kan sånn sett synes å veie opp for arealødeleggelser, men det er nok riktigere å si at artenes fremgang kamuflerer utfordringene som disse artene møter i dag. Sannsynligvis er den positive klimaeffekten bare midlertidig, mener Elven.

    – Disse artene har ikke noe valg, for det er gjennom å flytte på seg at arter kan håndtere raske klimaendringer. At vi får nye arter er ikke problematisk i seg selv, men det er et symptom på et stort problem. På sikt kan klimaendringene gi et enormt artstap, og det er de nordligste artene det vil gå hardest ut over, sier Elven til Titan.uio.no. 

    Når det er sagt, så er rødlista i Norge uavhengig av den samme artens utbredelse i våre naboland. En art kan være rødlistet i Norge, men være helt vanlig i Danmark. Hvorvidt arten er utbredt i nabolandet kan likevel få konsekvenser for sannsynligheten for at en art dør ut. 

    Fakta
    Grader av rødt

    Nær truet: regnes ikke som truet, men er en art man bør følge med på.

    Sårbar: 10 prosent sannsynlighet for utdøing i løpet av 100 år.

    Sterkt truet: 20 prosent sannsynlig utdødd innen 5 generasjoner eller 20 år.

    Kritisk truet: 50 prosent innen 3 generasjoner eller 10 år

    Regionalt utdødd: liten tvil om at arten er utdødd.

    Mer kartlegging kan også gi flere arter på rødlista

    I tillegg til at flere arter flytter nordover, kan økningen også henge sammen med at det har vært mer fokus på å kartlegge natur de siste årene.

    – Vi jobber for å få vurdert flere artsgrupper. I 2015 ble omtrent halvparten vurdert, men vi ønsker egentlig å vurdere alle. Her stopper det på grunn av kunnskapsmangel, forklarer Elven.

    Da rødlista ble lansert sist, var 459 av de 2231 sommerfuglene rødlistet i Norge. 28 av dem hadde status som kritisk truet. Det betyr at det er 50 prosent sannsynlighet for at de dør ut i løpet av 10 år eller tre generasjoner.

    Ti arter ble den gangen vurdert som regionalt utdødd. Det siste tilsier at arten har eksistert i Norge, men at den nå antas å være utdødd her. 

    – Det tar lang tid før en art regnes som borte. Det er en karantene på 50 år før en art regnes som offisielt utdødd. Det er veldig vanskelig å si at noe ikke finnes, bare fordi vi ikke finner dem, sier Elven.

    Men i rødlistesammenheng gjelder ikke 50-årsgrensen. Der holder det at det er svært liten tvil om at arten er borte.

    Rødlista får ingen politiske konsekvenser

    Noen av sommerfuglartene som Elven kartlegger, liker seg godt langs kysten i Sør-Norge. Her bygges det hytter som aldri før, til tross for truede naturtyper og rødlister. Hva skjer egentlig når en art havner på rødlista? 

    – Den risikerer å bli skutt, i alle fall hvis den er ulv, og for øvrig skjer det ikke en dritt, svarer Rasmus Hansson, stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne.

    – Vi har tusenvis av arter på rødlista, og de står der og blomstrer. Politikerne løfter ikke en lillefinger for å gjøre noe med det.

    – Det at vi har en rødliste burde ha som en innlysende konsekvens at det lages en plan for å få de artene vekk fra rødlista. Det må jo være hele vitsen med å lage lista. I Norge er det et ganske rungende paradoks at vi bruker en institusjon og en liste for å holde oversikt over de artene vi er i ferd med å ta rotta på, og deretter gjør vi ingenting med det, sier Hansson til Titan.uio.no.

    – Lovverket er som en sveitserost

    Hallvard Elven vært med på å kartlegge øyer utenfor Asker og Bærum. På disse øyene har det blitt stadig flere hytter, til tross for at sommerfuglene som bor der, er rødlistet. 

    Lakrismjeltblåvinge er en av sommerfuglene fantes tidligere på Ostøya, Nesøya og Brønnøya. Den er trolig utdødd og ble sist sett i 2013.

    – I mange tilfeller ser jeg at det er andre interesser som overkjører interessen for bevaring av truede arter, konstaterer Elven. 

    – Alle interesser overkjører stort sett denne typen interesse, samtykker Hansson.

    – Problemet med rødlista er at det handler om arter og ikke om hvor de bor. Sånn sett er rødlista et gammeldags og ubrukelig virkemiddel.

    – Hvis man hadde villet gjøre noe for å ta vare på arter, så hadde man måttet begynne å ta vare på leveområdene deres, men det finnes ingen kobling mellom rødlista og Plan-og bygningsloven, som er det som regulerer hvor disse dyra får leve og ikke, sier MDG-politikeren.

    LES OGSÅ: Med lupe og pinsett kartlegger forskerne livet på vidda

    Stortingsrepresentant Rasmus Hansson. Foto: Monica Løvdahl/Miljøpartiet De Grønne

    Det finnes likevel lovverk som skal ta vare på sårbar natur. Dersom det for eksempel skal bygges en ny vei i et vernet område, er det strenge kriterier som må følges opp av utbygger.

    – Det skal være en sjekk i arealdisponeringen om det finnes truede arter der, men arealpolitikken i Norge er en systematisk sveitserost som er laget for at alle slags interesser skal kunne smette forbi artsinteresser. Kyst-Norge er det området hvor det er aller verst, sier Hansson.

    Ifølge Hansson er det viktig å snu ødeleggelsene av norsk natur. 

    – Det må lages et artsregnskap og et naturregnskap i alle kommuner og på statlig nivå, i likhet med et økonomisk regnskap eller klimaregnskap. Så må det rett og slett gjøres opp en vurdering og rapportere hvorvidt man har klart å stoppe ødeleggelse av leveområder.

    – Dette må skje innenfor lovbestemte mål om hvor mye natur vi skal ha, fordi vi må følge opp FNs naturpanels målsettinger om å bygge opp igjen natur – fordi det er nødvendig, lurt og lønnsomt, sier Hansson. 

    Hos Artsdatabanken kan man se hvor en truet art har blitt observert. Det er mange arter som lever i områder hvor det stadig bygges ut. Et av områdene er Nesøya og Brønnøya i Asker. De røde prikkene er observasjoner av arter som er sterkt eller kritisk truet. Kartet viser observasjoner fra 2015 til 2022. Utsnitt fra nettsiden til Artsdatabanken. Mange politikere vil helst ikke vite at en art er truet

    Å kartlegge statusen til arter er ikke unikt i Norge. Retningslinjene for kartleggingen utarbeides av International Union for Conservation of Nature (IUCN). Denne organisasjonen lager også internasjonale rødlister, men det er ikke alle land som ønsker å bidra til en slik kartlegging. 

    – Dessverre er nok rødlister et typisk vesteuropeisk fenomen, forklarer Elven. 

    Et eksempel på et truet dyr er kjempesalamander, som finnes i Kina. Den blir fortsatt spist der.

    Ifølge Elven er det flere land som helst ikke vil vite utrydningsstatusen til arter eller kartlegge hvor de finnes. Politikerne i de landene vil helst slippe å gjøre endringer eller ta vare på artene om det skulle vise seg at de var truet. 

    Slik lages rødlista i Norge

    Det er regjeringen som vedtar at det skal lages en ny rødliste. De har gått inn for at listen skal revideres hvert sjette år. Når listen skal revideres, er det Artsdatabanken som får dette oppdraget. De har forbindelser til eksperter over hele landet for de ulike artsgruppene.

    Disse ekspertene er stort sett fagfolk ved universiteter og universitetsmuseene, samt andre forskningsinstitusjoner. Enkelte private aktører er også med. 

    – I sommerfuglkomiteen har vi vært tre stykker som har delt de 2312 sommerfuglartene i Norge mellom oss, sier Elven. 

    Elven forteller at rødlisteoppdrag er en todelt oppgave. Den første delen av prosessen går ut på å sile ut de artene som må vurderes. Arter som finnes over mye av landet og i et relativt stort antall, blir regnet som livskraftige uten videre saksbehandling.

    De som gjenstår, er de som forskerne må gjøre en nærmere vurdering av. Artsdatabanken har en database med registeringer av hvor og når arter er funnet. Dette er et nyttig verktøy når de skal vurdere en art.

    LES OGSÅ: Oslo er en biologisk hotspot. Katrine sjekker om kartet stemmer med terrenget

    – Vi er heldige når det gjelder sommerfugler, for det ligger mange registreringer på dem. Likevel må vi se på dataene litt kritisk, for det er ikke alle funn som er like etterrettelige, forteller Elven. 

    Når komiteen ser på registreringene kan de se hvordan artens utbredelse ser ut i dag, og sammenlikne med 10, 20 eller til og med 50 år bakover i tid. Hvor langt tilbake det er nyttig å sammenlikne utbredelse er en vurdering som gjøres av forskerne.

    – Det viktigste er å se om det har vært en tilbakegang. Samtidig ser vi på hvilke slags press leveområdene er utsatt for og prøver å forutsi fremtidig tilbakegang. Rødlista er først og fremst en vurdering av sannsynligheten for at en art dør ut innenfor et gitt tidsrom, sier Elven. 

    Se alle tallene fra rødlista i 2015: 

    Henriksen S. og Hilmo .O (2015) Resultater. Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken.

Events

Dec. 9, 2021 1:15 PM , Nucleus, Bikuben, the Kristine Bonnevie building Add to calendar

PhD candidate Elisabeth Lundsør at the Department of Biosciences will be defending the thesis "Phytoplankton community dynamics in the Oslofjorden based on a century long time series" for the degree of PhD.

Dec. 10, 2021 1:15 PM , Nucleus, Bikuben, the Kristine Bonnevie building Add to calendar

PhD candidate Anna Theresia Maria ter Schure at the Department of Biosciences will be defending the thesis "Dung, Dirt & DNA: unearthing past and present biodiversity through eDNA metabarcoding" for the degree of PhD.

Dec. 15, 2021 1:15 PM , Nucleus, Bikuben, the Kristine Bonnevie building Add to calendar

PhD candidate Svenja Christiansen at the Department of Biosciences will be defending the thesis "From acoustic scattering layers to individuals - behaviour of a mesopelagic fish at different scales" for the degree of PhD.

Feb. 11, 2022 , Digital event/Blindern (to be announced) Add to calendar

Open lectures. Darwin Day is an international recognition of science and humanity, held in memory of Charles Darwin.

Research news