-
Schultze, Sabrina; Langva, Hilde K.; Knudtzon, Nina Cathrine; Chatzigeorgiou, Marios; Rundberget, Jan Thomas & Brooks, Steven
[Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen]
(2023).
Increases in Terrestrial Dissolved Organic Matter Will Not Increase Feeding Related Uptake of a common Lipid Soluble Contaminant In coastal Filter Feeders.
-
Schultze, Sabrina; Langva, Hilde K.; Knudtzon, Nina Cathrine; Chatzigeorgiou, Marios; Rundberget, Jan Thomas & Brooks, Steven
[Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen]
(2023).
Terrestrial dissolved organic matter is not an efficent vector for lipohilic contaminants in filter feeders.
-
Petersen, Karina; Xie, Li; Wolf, Raoul; Ruus, Anders; Færgestad, E. M. & Tollefsen, Knut-Erik
(2022).
Characterisation of cumulative risk of pollutants to marine organisms in Sørfjorden, Norway.
-
Ruus, Anders; Xie, Li; Wolf, Raoul; Petersen, Karina; Færgestad, E. M. & Heimstad, Eldbjørg Sofie
[Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen]
(2022).
Characterisation of cumulative risk of contaminants to organisms exposed to stormwater in Oslo, Norway.
-
Petersen, Karina; Xie, Li; Wolf, Raoul; Ruus, Anders; Færgestad, E. M. & Heimstad, Eldbjørg Sofie
[Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen]
(2022).
Characterisation of cumulative risk of pollutants to marine organisms in Sørfjorden, Norway.
-
Ruus, Anders; Xie, Li; Wolf, Raoul; Petersen, Karina; Færgestad, E. M. & Heimstad, Eldbjørg Sofie
[Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen]
(2022).
Characterisation of cumulative risk of contaminants to organisms exposed to stormwater in Oslo, Norway.
-
Petersen, Karina; Xie, Li; Wolf, Raoul; Ruus, Anders; Færgestad, E. M. & Tollefsen, Knut-Erik
(2022).
Characterisation of cumulative risk of pollutants to marine organisms in Sørfjorden, Norway.
-
Schultze, Sabrina; Langva, Hilde K.; Nina, Knudtzon; Chatzigeorgiou, Marios; Rundberget, Thomas & Brooks, Steven
[Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen]
(2022).
Effect of terrestrial and aquatic dissolved organic matter on uptake of teflubenzuron in mussels and ascidians.
-
Ruus, Anders; Xie, Li; Petersen, Karina; Færgestad, Eline Mosleth; Heimstad, Eldbjørg Sofie & Harju, Mikael
[Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen]
(2022).
Characterisation and evaluation of the environmental risk of stormwater emissions from Oslo, Norway.
-
-
-
Schultze, Sabrina; Andersen, Tom; Knudtzon, Nina Cathrine; Ruus, Anders; Rundberget, Jan Thomas & Brooks, Steven
[Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen]
(2021).
Effect of terrestrial and aquatic dissolved organic matter on uptake rates of teflubenzuron in blue mussels (M. edulis).
-
Rodriguez, Simon; Borgå, Katrine; Gomes, Tania; Lillicrap, Adam David; Martins, Samantha Eslava & Ruus, Anders
[Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen]
(2021).
Antifoulants, Veterinary Medicinal Products and Organic Material can affect marine sediment organisms, but to what extent? - ANTIVENOM.
-
Rodriguez, Simon; Borgå, Katrine; Gomes, Tania; Lillicrap, Adam David; Petersen, Karina & Ruus, Anders
[Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen]
(2021).
Antifoulants, veterinary medicinal products and organic material can affect marine sediment organisms, but to what extent? – ANTIVENOM.
-
Knudtzon, Nina Cathrine; Thorstensen, Helene; Ruus, Anders; Helberg, Morten; Bæk, Kine & Enge, Ellen Katrin
[Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen]
(2021).
Maternal Transfer and Occurrence of Siloxanes, Chlorinated Paraffins and Legacy POPs in Herring Gulls (Larus argentatus) of Different Urban Influence.
-
Moe, Jannicke; Ruus, Anders; Hjermann, Dag Øystein & Macken, Ailbhe Lisette
(2020).
A Bayesian Network Model for Assessment of Chemical Status in Fjords Affected by Aluminium Smelters.
-
Ruus, Anders; Wolf, Raoul; Petersen, Karina & Tollefsen, Knut-Erik
(2020).
CHARACTERISATION OF CUMULATIVE RISK OF CONTAMINANTS TO ORGANISMS EXPOSED TO STORMWATER IN OSLO, NORWAY.
-
-
Ruus, Anders; Helberg, Morten; Knudtzon, Nina Cathrine; Bæk, Kine; Enge, Ellen Katrin & Borgå, Katrine
(2020).
Emerging and legacy contaminants in two urban herring gull colonies.
-
Ruus, Anders; Helberg, Morten; Bæk, Kine; Enge, Ellen Katrin & Borgå, Katrine
(2020).
Common eider and herring gull as indicators of contaminants in an urban fjord system.
-
Ruus, Anders; Wolf, Raoul; Petersen, Karina & Tollefsen, Knut-Erik
(2020).
Characterisation of cumulative risk of contaminants to organisms exposed to stormwater in Oslo, Norway.
-
Petersen, Karina; Wolf, Raoul; Ruus, Anders & Tollefsen, Knut-Erik
(2020).
Characterisation of cumulative risk of pollutants to marine organisms in Sørfjorden, Norway.
-
Thorstensen, H. S.; Ruus, Anders; Helberg, Morten; Bæk, Kine; Enge, Ellen Katrin & Borgå, Katrine
(2020).
Herring gull and common eider as indicators of contaminants in an urban fjord.
-
McGovern, Maeve; Evenset, Anita; Borgå, Katrine; Wit, Heleen de; Braaten, Hans Fredrik Veiteberg & Hessen, Dag Olav
[Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen]
(2019).
Implications of Coastal Darkening for Contaminant Transport, Bioavailability, and Trophic Transfer in Northern Coastal Waters.
Environmental Science and Technology.
ISSN 0013-936X.
53(13),
s. 7180–7182.
doi:
10.1021/acs.est.9b03093.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
The increased transport of terrestrially derived organic material (tOM) from catchments to rivers and lakes is leading to browning of northern freshwaters.(1) Although the same environmental drivers can be expected to lead to widespread increases in tOM and subsequent darkening in adjacent coastal systems,(2) this has received considerably less attention, and long-term monitoring data for detecting these changes are scarce. This is despite expectations that darkening is likely to have a range of implications for coastal biogeochemistry and food-web ecology.
tOM is accompanied by other catchment-derived materials including contaminants, inorganic particles, and nutrients. Together, these terrestrial inputs can affect cycling and food-web accumulation of contaminants, in particular, methyl mercury (MeHg) and persistent organic pollutants (POPs). Because of the human and ecosystem health risks associated with these contaminants, and to ensure informed policy decisions, there is a need for a better understanding of the drivers of darkening and their direct and indirect impacts on the transport, bioavailability, and trophic transfer of contaminants in northern coastal waters.
-
-
Jarosz, Emil; Skipperud, Lindis; Teien, Hans-Christian; Ruus, Anders & Tollefsen, Knut Erik
(2018).
Complex mixture of coastal water pollutants: speciation, bioavailability and toxicokinetics.
-
Rostkowski, Pawel Marian; Schlabach, Martin; Gundersen, Hans; Herzke, Dorte; Ruus, Anders & Nygård, Torgeir
(2017).
Monitoring of bisphenol A and its analogues in environmental samples from Norway.
-
Keilen, Ellen Kristine; Borgå, Katrine; Ruus, Anders; Helberg, Morten; Reiertsen, Tone & Warner, Nicholas Alexander
[Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen]
(2017).
Levels and effects of environmental contaminants in herring gull (Larus argentatus) from an urban and a rural colony in Norway.
-
Schultze, Sabrina; Poste, Amanda; Ruus, Anders; Hessen, Dag Olav; Andersen, Tom & Borgå, Katrine
(2017).
Do high levels of terrestrial DOM uptake lead to higher contaminant concentration and changes in energy allocation and growth? A study on three marine lower food web taxa.
-
Øxnevad, Sigurd; Schaanning, Morten & Ruus, Anders
(2017).
In situ sediment flux measurements of metals by using DGT-probes.
-
-
Ruus, Anders; Øverjordet, Ida Beathe; Braaten, Hans Fredrik Veiteberg; Evenset, Anita; Christensen, Guttorm & Heimstad, Eldbjørg Sofie
[Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen]
(2017).
Methylmercury in an Arctic food web - With focus on seabirds.
-
Ruus, Anders; Øverjordet, Ida Beathe; Braaten, Hans Fredrik Veiteberg; Evenset, Anita; Christensen, Guttorm & Gabrielsen, Geir W.
[Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen]
(2017).
Methylmercury in Arctic Seabirds - Seasonal inter-tissue differences.
-
Poste, Amanda; Koppelle, Sebastiaan; Seuthe, Lena; Christensen, Guttorm; Braaten, Hans Fredrik Veiteberg & Borgå, Katrine
[Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen]
(2017).
Riverine inputs to Norwegian fjords: Effects on lower food web structure and mercury bioaccumulation.
-
Poste, Amanda; Allan, Ian; Arts, Michael T.; Borgå, Katrine; Carlsson, Pernilla Marianne & Christensen, Guttorm
[Vis alle 14 forfattere av denne artikkelen]
(2017).
The TerrACE project: Effects of terrestrial inputs on contaminant dynamics in Arctic coastal ecosystems.
-
-
Jonsson, Henrik; Staalstrøm, Andre; Eek, Espen; Norling, Magnus; Ruus, Anders & Dillinger, Benno
(2024).
Forprosjekt Ren Frier.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7673-2.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
Mariussen, MS; Strøm, V; Valseth, ÅA; Vennemo, K; Bjorbækmo, Marit & Chen, Wenting
[Vis alle 16 forfattere av denne artikkelen]
(2023).
Mariussen MS, Strøm V, Valseth ÅA, Vennemo K, Bjorbækmo MFM, Chen W, Furuseth IS, Bekkby T, Berg PR, Saesin P, Staalstrøm A, Walday MG, Kaste Ø, Ruus A, Hess-Erga O-K, Langaas S. Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Viken – Indre Oslofjord og Drammensfjorden. Vista Analyse Report 2023/11. ISBN 978-82-8126-623-0. https://www.vista-analyse.no/site/assets/files/7886/va-rapport_2023-
11_mulighetskartlegging_for_kystbaserte_naeringer_i_viken.pdf.
Vista Analyse .
-
Jartun, Morten; Økelsrud, Asle; Bæk, Kine; Rundberget, Thomas; Øxnevad, Sigurd & Ruus, Anders
[Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen]
(2023).
Monitoring of environmental contaminants in freshwater food webs
(MILFERSK) 2022.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7611-4.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Samples of a benthic food chain in Lake Mjøsa have been collected, and the concentrations of emerging contaminants such as
Siloxanes, PFAS, UV-compounds, Quaternary Ammonium Compounds, Musks, Benzothiazoles and Chlorinated paraffins in
addition to legacy contaminants such as Mercury, other Metals and PBDEs have been determined. For comparison, samples of
the top predator brown trout have been collected and analysed from Lake Femunden, a rural counterpart to the more urban
Lake Mjøsa.
-
Ruus, Anders; Grung, Merete; Jartun, Morten; Bæk, Kine; Rundberget, Thomas & Beylich, Bjørnar
[Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen]
(2023).
Environmental Contaminants in an Urban Fjord, 2022.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7609-1.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
This report presents data from the second year of a new 5-year period of the Urban Fjord programme. The programme started in 2013 and has since been altered/advanced. In 2022 the programme covers sampling and analyses of sediment, polychaetes, krill, shrimps, blue mussels, herring, cod, eider, and herring gull from the Inner Oslofjord. In addition, samples of Harbour seals from the Outer Oslofjord are analysed. A total of ~300 single compounds/isomers were analysed, and frequent detection was found of certain PFAS compounds (such as PFOS) in most matrices, certain QACs in sediment, MCCPs in most matrices (also SCCPs in birds and seals, as well as LCCPs in seals), D5 (siloxane) in all matrices, certain PBDEs (such as BDE 100) in most matrices, PCBs in all matrices, BCPS (phenolic) in seals and certain metals in all matrices. Biomagnification was observed for 28 PCB congeners and 6 PBDEs (lipid wt. basis). Furthermore, biomagnification was observed for 5 PFAS compounds, as well as for the metals As, Ag and Hg (wet wt. basis).
-
Ruus, Anders; Oughton, Deborah H; Beylich, Bjørnar; Saesin, Pipatthra; Borgersen, Gunhild & Jerome, Simon Mark
[Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen]
(2023).
Kartlegging av radioaktive stoffer i Oslofjorden.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7620-6.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
DSA har ønsket å undersøke om utslipp av radioaktive stoffer fra helsesektoren kan gjenfinnes i miljøet og om I-131 tas opp
og/eller oppkonsentrerer i Oslofjorden. Det ble ikke funnet I-131 eller Tc-99m i biota i detekterbare mengder. Dette tyder på lavt
opptak, og liten tilknyttet risiko for organismer i Oslofjorden. Lave konsentrasjoner av Tc-99m og I-131 ble målt i noen
vannprøver, samt I-131 i noen sediment prøver. Lu-177 ble ikke detektert i noen prøver. Disse observasjonene er ikke i konflikt
med strømningsmønsteret i området, men partiklene skal også rekke å sedimentere til bunnen, tidsnok til at deteksjon er mulig
(I-131 har halveringstid på 8 døgn). Selv med fordeling av prøvene over fire ulike prøveinnsamlingstidspunkter ble det for lang
tid mellom prøvetaking og måling, med så lave konsentrasjoner av kortlevde radionuklider. Med så lave nivåer må man i
fremtiden ta sikte på færre prøver og enda kortere tid mellom prøvesamling og måling, kanskje ved å fokusere på et mindre
geografisk område. Resultatene gir et innblikk i situasjonen før en forventet økning i bruk av nukleærmedisin ved sykehusene.
-
Ruus, Anders & Mengeot, Caroline
(2023).
Overvåking av kystvann i vannområde Hardanger 2022.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7566-7.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Overvåkingen av kystvann i vannområdet Hardanger i 2022 viste følgende: Mhp. de fysisk-kjemiske kvalitetselementene viste
oksygen(minimum-) konsentrasjoner moderat tilstand på stasjon Lind1 og god tilstand på stasjonene Sø7/2 og S22Sør.
Siktedypet tilsvarte dårlig tilstand på samtlige av disse tre stasjonene. Vannregionspesifikke stoffer i vann (metaller; særlig sink)
oversteg grenseverdiene (EQS) på alle stasjoner hvor vann ble analysert (Lind1, Sø7/2, S22Sør og S1/4). Ingen analyserte
prioriterte stoffer oversteg grenseverdiene (EQS) i overflatevann. Konsentrasjoner av kvikksølv i blåskjell var derimot for høye til
å klassifisere kjemisk tilstand som god på samtlige stasjoner hvor blåskjell ble analysert. Konsentrasjoner av fluorid i sjøvann var i
hovedsak lavere enn kvantifiseringsgrensen på 1,5 mg/L. gjennomsnittlige konsentrasjoner av fluorid i blåskjell var lave (1,53-
2,24 mg/kg våtvekt). Det ble kun observert konsentrasjoner av thallium på ≤0,05 μg/L i overflatevann. Tl ble funnet i blåskjell i
gjennomsnittskonsentrasjoner på 0,003-0,005 mg/kg våtvekt.
-
Jartun, Morten; Økelsrud, Asle; Bæk, Kine; Ruus, Anders; Rundberget, Thomas & Vogelsang, Christian
[Vis alle 14 forfattere av denne artikkelen]
(2022).
Environmental contaminants in freshwater food webs, 2021.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7530-8.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
This report presents monitoring data from freshwater food webs and abiotic samples from Lake Mjøsa and Femunden within the
Milfersk programme. Studies and monitoring of legacy and emerging contaminants have been carried out through this programme
for several years, focusing on the pelagic food web. This is the first report in the monitoring program focusing on a benthic food
chain (Chironomids, ruffe, roach and perch) in addition to inputs to Lake Mjøsa by analysis of lake sediments, surface waters,
stormwater, effluent and sludge from a wastewater treatment plant (WWTP). The analytical programme includes the determination
of a total of ̴ 260 single components.
-
-
Schøyen, Merete; Grung, Merete; Lund, Espen; Hjermann, Dag Øystein; Ruus, Anders & Øxnevad, Sigurd
[Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen]
(2022).
Contaminants in coastal waters 2021 / Miljøgifter i kystområdene 2021
.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7520-9.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
The Norwegian environmental monitoring programme “Contaminants in coastal waters” (Miljøgifter i kystområdene - MILKYS)
examines levels, trends, and effects of contaminants in biota. The 2021 investigation included analyses of more than 180 different
contaminants or biological effect parameters in five species (blue mussel, cod, dogwhelk, common periwinkle, and common
eider). The contaminants measured include metals, TBT, PCBs, PAHs, PBDEs, PFAS, HBCDs, chlorinated paraffins, siloxanes, and
pesticides. Biological effect parameters investigated include imposex (VDSI) and intersex (ISI), PAH-metabolites, ALA-D, and EROD.
In this report, 27 contaminants and in addition, biological effect parameters were chosen for in-depth presentation. EQSs
(environmental quality standard) were exceeded in samples of blue mussel (21%), cod (36%), and eider (23%). Contaminants
above EQSs were sumPBDE6, mercury (Hg), sumPCB7, and fluoranthene. PROREF (Norwegian provisional high reference
contaminant concentration) was exceeded for 35% in blue mussel and 11% in cod, and exceedances were higher in mussel (up to
>20x PROREF) than cod (2-5x PROREF). Even though decreasing time trends dominated both long-term (>10 years) and short-term
(≤ 10 years) where trends could be detected, notably increasing trends were observed which are discussed here. Notably
increasing short-term trends for blue mussel were lead (Pb), chromium (Cr), arsenic (As) and some PCBs, and for cod were
mercury (Hg), and silver (Ag).
-
Ruus, Anders; Hjermann, Dag Øystein; Håvardstun, Jarle; Øxnevad, Sigurd & Macken, Ailbhe
(2022).
ESPIAL - Data review and evaluation of historical data (WP1).
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7511-7.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
The present report details the outcome of work package 1 of ESPIAL, with the aim of compiling the historical data from previous surveys at the aluminium sites in a common database and further to analyse the data. A graphical data displaying tool was developed as a custom interactive tool for data visualisations and was designed to be intuitive and user friendly. The main outcomes and findings of this work package can be summarized as follows: Polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs) constitute most data in the database; There is a decent amount of data on sediment samples in the data base, however these do not form time series; Most time series available in the data base are on blue mussel from Sunndal and northern horsemussel from Årdal; Most time series show a declining tendency; All statistically significant PAH time trends show declining concentrations; The database is likely not complete, and more data could be available; The graphical data displaying tool is a promising aid for instant insight in concentrations and time series of different analytes in environmental samples, historically collected in the vicinity of the smelters; The graphical data displaying tool makes it possible to view concentrations and trends in relation to the EQSs, giving insight in chemical status and sites of interest, in terms of possible need of remedial action or natural recovery.
-
Jonsson, Henrik; Ruus, Anders & Staalstrøm, Andre
(2022).
Vurdering av miljøeffekter fra utslipp av thallium til sjø fra Boliden Odda.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7466-0.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Rapporten gir en samlet miljøvurdering av Bolidens utslipp av thallium (Tl) til Sørfjorden. Utslippet forventes utelukkende å gå til
sjø som vannløselig Tl(I), men selv tett opp mot utslippet ligger Tl(I) lavere enn PNEC marin i vannprøver. Målte
vannkonsentrasjoner er omtrent som forventet basert på utslippskonsentrasjon og modellert fortynning av utslippet. Tl(I)
sedimenterer hovedsakelig i vannvolumet øst for Eitrheimsneset. Det er ikke identifisert Tl(I) over PNEC sediment på stasjoner i
Sørfjorden, men spesiering av thallium i sediment er fortsatt usikker. Beregninger gir en forventning om at 13% av totalt thallium
i sedimenter foreligger som biotilgjengelig Tl(I). Thalliumanalyser i blåskjell og tang viser at Tl(I) har begrenset
bioakkumuleringspotensial omtrent som andre tungmetaller. Vurderingen viser at spill fra lossing av sink-konsentrat på kai er en
viktig kilde til thalliumforurensing i Sørfjorden. Som konklusjon er det i 2021 ikke framkommet data som peker i retning at
thalliumutslippet gir toksiske effekter i biota. Analyser i vann- og sedimentprøver viser derimot, at utslippet fra Boliden kan
spores over store deler av Sørfjorden. Noen inngangsdata som er brukt i vurderingen, særlig spesiering av thallium i sediment,
bør imidlertid revurderes.
-
Ruus, Anders; Borgersen, Gunhild; Mengeot, Caroline & Kristiansen, Trond
(2022).
Overvåking av kystvann i vannområde Hardanger 2021.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7458-5.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Overvåkingen av kystvann i vannområdet Hardanger i 2021 viste følgende: Bløtbunnsfauna viste god til svært god tilstand på
samtlige stasjoner. Mhp. de fysisk-kjemiske kvalitetselementene viste oksygen(minimum-)konsentrasjon moderat tilstand på
stasjonene Lind1 og S22Sør, og dårlig tilstand på Sø7/2. Siktedypet på disse stasjonene tilsvarte moderat tilstand på stasjon
Lind1 og dårlig tilstand på Sø7/2 og S22Sør. Vannregionspesifikke stoffer i vann (metaller; særlig sink) og særlig i sediment
(metaller; sink, arsen og kobber, samt PAH-forbindelser) oversteg i mange tilfeller grenseverdiene (EQS) og vil dermed begrense
økologisk tilstand til maksimalt moderat tilstand på de fleste stasjoner. Også prioriterte stoffer i sediment (metaller og PAHforbindelser)
oversteg grenseverdiene (EQS) og førte til at god kjemisk tilstand ikke ble oppnådd på de fleste stasjoner. I sjøvann
var det kun bly, blant de prioriterte stoffene, som oversteg grenseverdien på stasjon S16. Konsentrasjoner av kvikksølv i blåskjell
var også for høye til å klassifisere kjemisk tilstand som god på samtlige stasjoner hvor blåskjell ble analysert. På stasjon Sø10 ble
høyeste konsentrasjon av fluorid i ufiltrert sjøvann fra 2 m dyp målt til 1300 μg/L i mai. Med unntak av en målt thalliumkonsentrasjon
på 0,06 μg/L Tl på stasjon Sø7/2 i januar 2021, ble det kun observert konsentrasjoner ≤0,05 μg/L Tl i sjøvann i
Sørfjorden.
-
Jonsson, Henrik; Ruus, Anders & Staalstrøm, Andre
(2022).
Miljøkonsekvensvurdering av kjølevannsutslipp til Frierfjorden fra Vianode Herøya.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7467-7.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Vianode AS søker om etablering av ny virksomhet i Herøya industripark for produksjon av karbon-baserte anoder. NIVA leverer her delutredningen på bedriftens miljøpåvirkning i Frierfjorden. Delutredningen er del i en full konsekvensutredning av omsøkte tiltak på Herøya. Beregninger viser begrenset sedimentoppvirvling fra etablering av ny utslippsledning i Frierfjorden sammenlignet med oppvirvling fra skipstrafikk i området. Oppvirvlet sediment forventes avsatt svært lokalt, og beregninger viser at biotilgjengelig fraksjon av miljøgifter i sedimentene er svært lav. Sedimentoppvirvling øker med økende utslippsdyp/rørlengde, og minst miljøbelastning i anleggsfasen vil derfor komme fra et utslipp tett opp mot kai på Herøya. Modellering av et kjølevannsutslipp fra Vianode til Frierfjorden viser bedre innblanding, og dermed lavere overtemperatur i resipienten med økende utslippsdyp. Et ferskvannsbasert system gir bedre innblanding, og dermed lavere overtemperatur i resipienten sammenlignet med et sjøvannsbasert system. Bedre innblanding og lavere overtemperatur oppnås også med økt utslippshastighet, enten ved å redusere diameteren på utslippsrøret, eller ved å øke vannraten. Et utslipp med plumen rettet oppover mot sjøoverflaten vil begrense miljøbelastningen i driftsfasen. Biologiske effekter i driftsfasen forventes da å være begrenset til små tap av i første rekke fiskeegg og larver innenfor plumens primærfortynningssone. Modelleringer viser at primærfortynningssonen vil strekke seg opptil 34m fra utslippet.
-
Green, Norman Whitaker; Schøyen, Merete; Hjermann, Dag Øystein; Øxnevad, Sigurd; Ruus, Anders & Grung, Merete
[Vis alle 14 forfattere av denne artikkelen]
(2022).
Contaminants in coastal waters of Norway 2019.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7477-6.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
This monitoring programme examines levels, trends and effects of contaminants in biota along the coast of Norway. The 2019-
investigation included analyses of more than 176 different contaminants or biological effect parameters in six species (blue
mussel, dogwhelk, common periwinkle, cod, flounder and common eider). The contaminants measured includes metals (Hg, Cd,
Pb, Cu, Zn, Ag, As, Ni, Cr and Co), tributyltin (TBT), organochlorines (e.g. PCBs (PCB-7), DDT, HCB, OCS and QCB), PAHs,
polybrominated diphenyl ethers (PBDEs), and perfluorinated alkylated substances (PFAS), as well as contaminants that have
recently received much attention such as hexabromocyclododecane (HBCD), chlorinated paraffins (SCCP, MCCP) and siloxanes
(D4, D5 and D6). Biological effects parameters includes the imposex parameter VDSI, OH-pyrene metabolites, ALA-D and EROD. In
the report, 30 contaminants or biological effects parameters were chosen for statistical analyses of 670 time series (last 10 years).
Of these, there were statistically significant trends in 100 cases: 72 were downwards and 28 upwards. The upward trends were
associated with metals (67.9 %), primarily Cr (14.3 %). The downwards trends for TBT-concentrations and effect parameter VDSI
confirmed that the legislation banning the use of TBT has been effective. Of the 2019-medians (last year) for all 670 time series,
there were 346 cases that could be classified against EQS, of which 232 (67.1 %) were below the EQS and 114 (32.9 %) were above
the EQS. Of the 2019-medians for the 670 time series, 582 cases could be classified using Norwegian provisional high reference
contaminant concentrations (PROREF). Of these, 407 were below PROREF and 175 exceeded PROREF: 82 by a factor of less than
two, 51 by a factor between two and five, 31 by a factor between five and 10, four by a factor between 10 and 20, and seven by a
factor greater than 20. Some cases warrant special concern, such as high concentrations of several organic contaminants in cod
liver from the Inner Oslofjord. Results of analyses of stable isotopes of carbon and nitrogen are presented to investigate the role
of food origin and trophic levels for observed concentrations of contaminants. Results from supplementary studies that
investigated geographical trends in contaminants and trophic levels are also presented.
-
Schøyen, Merete; Lund, Espen; Hjermann, Dag Øystein; Ruus, Anders; Beylich, Bjørnar & Jenssen, Marthe Torunn Solhaug
[Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen]
(2021).
Contaminants in coastal waters of Norway 2020.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7422-6.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
The monitoring programme “Contaminants in coastal waters of Norway” (Miljøgifter i norske kystområder - MILKYS) examines levels, trends and effects of contaminants in biota. The 2020-investigation included analyses of more than 176 different contaminants or biological effect parameters in six species (blue mussel, cod, dogwhelk, common periwinkle, flounder and common eider). The contaminants measured includes metals (Hg, Cd, Pb, Cu, Zn, Ag, As, Ni, Cr and Co), tributyltin (TBT), organochlorines (e.g. PCBs (PCB-7), DDT, HCB, OCS and QCB), PAHs, polybrominated diphenyl ethers (PBDEs), perfluorinated alkylated substances (PFAS), hexabromocyclododecane (α-, γ- and β HBCD), chlorinated paraffins (SCCP, MCCP) and siloxanes (D4, D5 and D6). Biological effects parameters includes imposex (VDSI) and intersex (ISI), OH-pyrene metabolites as a marker of PAH-exposure, ALA-D as a marker of exposure to lead, and EROD as a marker to exposure to planar PCBs, PAHs and dioxines.
In this report, 30 contaminants or biological effects parameters were chosen for statistical analyses of 739 time series (short-term trends for the last 10 years). Of these, there were statistically significant trends in 96 cases: 67 (9.1 %) were downwards and 29 (3.9 %) upwards. The dominance of downward trends indicated that contamination was decreasing. The downward trends were primarily accociated with metals, α-HBCD and PBDEs, and the upward trends with metals. Of the 2020-medians for all 739 time series, 380 cases could be classified against EQS, of which 264 (35.7 %) were below the EQS and 116 (15.7 %) were above. Of the 739 time series, 644 cases could be classified using Norwegian provisional high reference contaminant concentrations (PROREF). Of these, 447 (69.4 %) were below PROREF. The remaining 197 (30.6 %) cases exceeded PROREF: 105 (16.3 %) by a factor of less than two, 57 (8.9 %) by a factor between two and five, 30 (4.7 %) by a factor between five and 10, three (0.5 %) by a factor between 10 and 20, and two (0.3 %) by a factor greater than 20. Some cases warrant special concern, such as high concentrations of several organic contaminants in cod liver from the Inner Oslofjord.
-
Grung, Merete; Jartun, Morten; Bæk, Kine; Ruus, Anders; Rundberget, Thomas & Allan, Ian
[Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen]
(2021).
Environmental Contaminants in an Urban Fjord, 2020.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7410-3.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
This programme, “Environmental Contaminants in an Urban Fjord” has covered sampling and analyses of sediment and organisms in a marine food web of the Inner Oslofjord, in addition to samples of blood and eggs from herring gull. The programme also included inputs of pollutants via surface water (stormwater), and effluent water and sludge from a wastewater treatment plant. The bioaccumulation potential of the contaminants in the Oslo fjord food web was evaluated. The exposure to/accumulation of the contaminants was also assessed in birds. A vast number of chemical parameters have been quantified, in addition to some biological effect parameters in cod, and the report serves as a status description of the concentrations of these chemicals in different compartments of the Inner Oslofjord marine ecosystem.
-
Ruus, Anders; Kristiansen, Trond; Mengeot, Caroline & Jonsson, Henrik
(2021).
Overvåking av kystvann i vannområde Hardanger 2020.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7345-8.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Overvåkingen av kystvann i vannområdet Hardanger i 2020 viste følgende: Oksygen ved største sondedyp (her antatt bunnvann)
viste moderat tilstand på stasjonene Sø7/2, Lind1 og S22Sør. Siktedypet på disse stasjonene tilsvarte hhv. dårlig, moderat og
dårlig tilstand. Vannregionspesifikke stoffer i vann (metaller; særlig sink) oversteg grenseverdiene (EQS) på alle stasjoner hvor
vann ble analysert (Lind1, Sø7/2, S22Sør og S1/4). Også prioriterte stoffer (bly) oversteg grenseverdiene (EQS) i sjøvann på
stasjon Sø7/2 og S22Sør og førte til at god kjemisk tilstand ikke ble oppnådd. Konsentrasjoner av kvikksølv i blåskjell var også for
høye til å klassifisere kjemisk tilstand som god på samtlige stasjoner hvor blåskjell ble analysert. På stasjon Sø10 ble høyeste
konsentrasjon av fluorid i ufiltrert sjøvann fra 2 m dyp målt til 600 μg/L. Thallium kunne detekteres i 2 av 14 sjøvannsprøver,
men dette ble ikke bekreftet av parallelle analyser på annet laboratorium. Tl ble funnet i blåskjell i konsentrasjoner på 4-6 μg/kg.
-
Ruus, Anders; Beyer, Jonny & Green, Norman Whitaker
(2021).
Forslag til miljøkvalitetsstandarder (EQS) for blåskjell (Mytilus edulis).
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 1894-7948.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
The Norwegian Environment Agency recognizes the need to further develop Environmental
Quality Standards (EQSs) under EU’s Water Framework Directive. As one step in this
direction the Norwegian Institute for Water Research (NIVA) was tasked to propose EQSs for
a selection of contaminants in blue mussel (Mytilus edulis). The proposed EQS are derived
either from the current EQS for coastal water, using a bioconcentration factor (BCF) or
bioaccumulation factor (BAF) that is most relevant for blue mussel, or from the current EQS
for biota, e.g. by correcting for a lower trophic level than fish. EQS are proposed for 24
selected contaminants that included six metals, 16 PAH compounds and two perfluorinated
alkylated substances. The practical applicability of a few are questionable.
-
Frigstad, Helene; Gundersen, Hege; Andersen, Guri Sogn; Borgersen, Gunhild; Kvile, Kristina Øie & Krause-Jensen, Dorte
[Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen]
(2021).
Blue Carbon – climate adaptation, CO2 uptake and sequestration of carbon in Nordic blue forests. Results from the Nordic Blue Carbon Project. .
Nordic Council of Ministers.
ISSN 978-92-893-6861-2.
Vis sammendrag
This report presents the main findings of the Nordic Blue Carbon Project (2017–2020) on the areal distribution and carbon budget of blue forests (kelp forests, seagrass meadows and rockweed beds) in the Nordic region. We have identified the main ecosystem effects of climate change and other human pressures on Nordic blue forests, tested the effect of moderating some of these pressures, and give scientific advice on management measures aimed at safeguarding these important coastal ecosystems for the future. Recently, there has been an increased focus on salt marshes as a blue forest habitat, however salt marshes were not covered in the Nordic Blue Carbon Project.
-
Green, Norman Whitaker; Schøyen, Merete; Hjermann, Dag Øystein; Øxnevad, Sigurd; Ruus, Anders & Beylich, Bjørnar
[Vis alle 14 forfattere av denne artikkelen]
(2021).
Miljøgifter i norske kystområder 2018.
Norsk insitutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7316-8.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Overvåkingsprogrammet «Miljøgifter i norske kystområder 2018 - MILKYS» omhandler nivåer,
trender og effekter av miljøgifter langs norskekysten. Undersøkelsen gir grunnlag for bestemmelse
av miljøtilstand langs norskekysten.
Resultatene viser at det hovedsakelig var nedadgående trender for konsentrasjon av de undersøkte
miljøgiftene. Indre Oslofjord er et område med flere miljøgifter med relative høye konsentrasjoner
som gir grunnlag for bekymring og behov for nærmere undersøkelser. I dette området ble det ikke
observert trender for kvikksølv (Hg) i torskefilet, men en oppadgående korttidstrend for
kortkjedete klorparafiner (SCCP) i torskelever.
-
Green, Norman Whitaker; Schøyen, Merete; Hjermann, Dag Øystein; Øxnevad, Sigurd; Ruus, Anders & Lusher, Amy
[Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen]
(2021).
Miljøgifter i norske kystområder 2017 - MILKYS.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7315-1.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Overvåkingsprogrammet «Miljøgifter i norske kystområder 2017 - MILKYS» omhandler nivåer, trender og effekter av miljøgifter langs norskekysten. Undersøkelsen gir grunnlag for bestemmelse av miljøstatus langs norskekysten.
Resultatene viser at det hovedsakelig var nedadgående trender for konsentrasjon av de undersøkte miljøgiftene. Indre Oslofjord er et område med flere miljøgifter med relative høye konsentrasjoner som gir grunnlag for bekymring og behov for nærmere undersøkelser. I dette området observeres det tillegg oppadgående langtidstrend for kvikksølv (Hg) i torskefilet og for mellomkjedete klorparafiner i torskelever. Det var ingen korttidstrender for kvikksølv i torskefilét fra Oslofjorden. Ingen langtids- eller kortidstrend ble funnet når konsentrasjoner i torsk fra indre Oslofjord var justert for fiskelengde.
Undersøkelsen inngår som en del av OSPARs koordinerte miljøovervåkingsprogram Coordinated Environmental Monitoring Programme (CEMP). I 2017 omfattet overvåkingen miljøgifter i blåskjell (Mytillus edulis) fra 33 stasjoner, purpursnegl (Nucella lapillus) fra 8 stasjoner, strandsnegl (Littorina littorea) fra én stasjon, torsk (Gadus morhua) fra 17 stasjoner og ærfugl (Somateria mollissima) fra én stasjon. Stasjonene er plassert i områder med kjente eller antatt kjente punktkilder for tilførsler av miljøgifter, i områder med diffus tilførsel av miljøgifter slik som byens havneområder og i fjerntliggende områder med antatt lav eksponering for miljøgifter. Overvåkingen i 2017 omfattet analyser av metaller [kvikksølv (Hg), kadmium (Cd), bly (Pb), kobber (Cu), sink (Zn), sølv (Ag), arsen (As), nikkel (Ni), krom (Cr) og kobolt (Co)], tributyltinn, polyklorerte bifenyler (PCBer), pestisider (DDE), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAHer), polybromerte difenyletere (PBDEer), perfluorerte alkylforbindelser (PFAS), heksabromsyklododekan (HBCD), korte- og mellomkjedete klorparafiner (SCCP og MCCP), bisfenol A (BPA), tetrabrombisfenol A (TBBPA), alkyfenoler, siloksaner, samt biologiske effekt parametere (VDSI, OH-pyren, ALA-D, EROD) og i tillegg mikroplast. (...)
-
Green, Norman Whitaker; Schøyen, Merete; Øxnevad, Sigurd; Ruus, Anders; Hjermann, Dag Øystein & Severinsen, Gunnar
[Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen]
(2021).
Miljøgifter i norske kystområder 2016.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7314-4.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
This programme examines the levels, trends and effects of contaminants in biota along the coast of Norway. The 2016-
investigation included analyses of 104 different contaminants or biological effect parameters in five types of samples (blue mussel, dog whelk, common periwinkle and cod). The contaminants include metals (Hg, Cd, Pb, Cu, Zn, Ag, As, Ni, Cr and Co), tributyltin (TBT), organochlorines (e.g. PCBs, DDT), PAHs, polybrominated diphenyl ethers (PBDEs), perfluorinated alkylated substances (PFAS) as well as contaminants that have recently received much attention such as hexabromocyclododecane (HBCDs), chlorinated paraffins (SCCP, MCCP), phosphorus flame retardants (PFRs), bisphenol A (BPA), tetrabrombisphenol A (TBBPA) and alkyphenols. Biological effects parameters included VDSI, OH-pyrene metabolites, ALA-D and EROD. In the report, 30 representative substances or parameters were chosen for analyses of 800 time series (last 10 years). Of these there were statistically significant trends in 135 cases: 107 were downwards and 28 upwards. The dominance of downward trends indicated that contamination is decreasing for the measured substances. The downwards trends for TBT-concentrations and effect parameter (VDSI) confirmed that the legislation banning the use of TBT has been effective. Of the 2016-medians for all 800 time series, there were 403 cases that could be classified against EQS, of which 254 (63 %) were below the EQS and 149 (37 %) were above the EQS. All of the 2016-medians from the 800 time series could be classified using a new concept denoted provisional high reference concentrations (PROREF). Of these 594 were below PROREF and 206 exceeded PROREF: 124 by a factor of less than two, 59 by a factor between two and five, 11 by a factor between five and 10, six by a factor between 10 and 20, and six by
a factor greater than 20. Some cases warrant special concern, such as high concentrations of several organic pollutants in cod liver from the Inner Oslofjord. High concentrations of DDE in mussels from the Sørfjord were related to earlier use of DDT as pesticide in orchards along the fjord. The influence of fish length on contaminant concentration was examined. Results of analyses of stable isotopes of carbon and nitrogen are presented to investigate the role of food origin and trophic levels for observed contaminant concentrations.
-
Ruus, Anders; Ranneklev, Sissel Brit; Golmen, Lars Gunder; Grung, Merete; Allan, Ian & Øxnevad, Sigurd
(2020).
Utredning av konsekvenser av uhellsutslipp av PAH fra Tizir Titanium & Iron AS.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7270-3.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Tizir Titanium & Iron AS hadde et uhellsutslipp av 217 kg PAH-forbindelser i løpet av 28 timer i juni 2020. Kortsiktige
og langsiktige effekter av utslippet ble vurdert. Tidligere modellering av fortynning og spredning av bedriftens
regulerte utslippspunkt ble benyttet. Beregnede konsentrasjoner av PAH-forbindelser i vannsøyle ved diffusor og
ca. 1 km fra diffusor (nordvestlig retning) viste at grenseverdier for flere PAH-forbindelser ble oversteget i løpet av
de 28 timene uhellsutslippet vedvarte. Beregnede kortvarige konsentrasjoner kan gi akutte toksiske effekter på
organismer inntil 1 km fra diffusor. Blåskjell innsamlet ca. to måneder etter uhellsutslippet hadde tilsvarende
konsentrasjoner av PAH som i blåskjell samlet inn i 2019. Konsentrasjonene var godt under grenseverdier gitt i
vannforskriften. En konservativ og teoretisk beregning av tilførsler av PAH til sedimenter utenfor Tizir Titanium &
Iron AS, indikerer at tilførslene av PAH er beskjedne i forhold til de eksiterende konsentrasjonene i sedimentene.
NIVA kan ikke se at det noen tiltak som kan iverksettes for å motvirke konsekvenser av utslippet. En blåskjellstasjon
ved Apold bør følges opp videre.
-
Ruus, Anders; Bæk, Kine; Rundberget, Thomas; Allan, Ian; Beylich, Bjørnar & Vogelsang, Christian
[Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen]
(2020).
Environmental Contaminants in an Urban Fjord, 2019.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7290-1.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
This programme, “Environmental Contaminants in an Urban Fjord” has covered sampling and analyses of sediment and organisms in a marine food web of the Inner Oslofjord, in addition to samples of blood and eggs from herring gull. The programme also included inputs of pollutants via surface water (storm water), and effluent water and sludge from a sewage treatment plant. The bioaccumulation potential of the contaminants in the Oslo fjord food web was evaluated. The exposure to/accumulation of the contaminants was also assessed in birds. A vast number of chemical parameters have been quantified, in addition to some biological effect parameters in cod, and the report serves as a status description of the concentrations of these chemicals in different compartments of the Inner Oslofjord marine ecosystem.
-
Ruus, Anders; Ledang, Anna Birgitta & Kristiansen, Trond
(2020).
Overvåking av kystvann i vannområde Hardanger 2019.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7236-9.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Overvåkingen av kystvann i vannområdet Hardanger i 2019 viste følgende: Oksygen ved største sondedyp (her antatt bunnvann)
viste moderat tilstand på stasjonene Sø7/2, Lind1 og S22Sør. Siktedypet på disse stasjonene tilsvarte også moderat tilstand.
Vannregionspesifikke stoffer i vann (metaller; særlig sink) oversteg grenseverdiene (EQS) på alle stasjoner hvor vann ble
analysert (Lind1, Sø7/2 og S22Sør). Også prioriterte stoffer (kadmium og bly) oversteg grenseverdiene (EQS) i sjøvann på stasjon
S22Sør og førte til at god kjemisk tilstand ikke ble oppnådd. Konsentrasjoner av kvikksølv i blåskjell var også for høye til å
klassifisere kjemisk tilstand som god på samtlige stasjoner hvor blåskjell ble analysert. På stasjon Sø10 ble høyeste konsentrasjon
av fluorid i ufiltrert sjøvann fra 2 m dyp målt til 910 μg/L.
-
Ruus, Anders; Bæk, Kine; Rundberget, Thomas; Allan, Ian; Beylich, Bjørnar & Schlabach, Martin
[Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen]
(2019).
Environmental Contaminants in an Urban Fjord, 2018.
Norsk insitutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7145-4.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
This programme, “Environmental Contaminants in an Urban Fjord” has covered sampling and analyses of sediment and organisms in a marine food web of the Inner Oslofjord, in addition to samples of blood and eggs from herring gull and eider duck. The programme also included inputs of pollutants via surface water (storm water), and effluent water and sludge from a sewage treatment plant. The bioaccumulation potential of the contaminants in the Oslo fjord food web was evaluated. The exposure to/accumulation of the contaminants was also assessed in birds. A vast number of chemical parameters have been quantified, in addition to some biological effect parameters in cod, and the report serves as valuable documentation of the concentrations of these chemicals in different compartments of the Inner Oslofjord marine ecosystem.
-
Ruus, Anders; Borgersen, Gunhild; Ledang, Anna Birgitta & Kristiansen, Trond
(2019).
Overvåking av kystvann i vannområde Hardanger 2018.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7073-0.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Overvåkingen av kystvann i vannområdet Hardanger i 2018 viste følgende: Bløtbunnsfauna viste god til svært god tilstand på
samtlige stasjoner. Mhp. de fysisk-kjemiske kvalitetselemententene viste oksygen ved største sondedyp (her antatt bunnvann)
moderat og dårlig tilstand (med forbehold om lavere verdier enda nærmere bunnen) på stasjonene Sø7/2, Lind1 og S22Sør.
Siktedypet på disse stasjonene, samt på S16, tilsvarte moderat og dårlig tilstand. Vannregionspesifikke stoffer i vann (metaller;
sink og arsen) og særlig sediment (metaller; sink og arsen, og PAH-forbindelser) oversteg i mange tilfeller grenseverdiene (EQS)
og vil dermed begrense økologisk tilstand til maksimalt moderat tilstand på de fleste stasjoner. Også EUs prioriterte stoffer i
sediment (metaller og PAH-forbindelser) oversteg grenseverdiene (EQS) og førte til at god kjemisk tilstand ikke ble oppnådd på
de fleste stasjoner. I vann var det kun bly som oversteg grenseverdien på stasjon S22Sør. Konsentrasjoner av kvikksølv i blåskjell
og brosme var også for høye til å klassifisere kjemisk tilstand som god. På stasjon Sø10 ble høyeste konsentrasjon av fluorid i
ufiltrert sjøvann fra 2 m dyp målt til 310 μg/L. Det var ingen statistisk signifikant forskjell i fluoridkonsentrasjonene i bein fra
torsk fra Sørfjorden, sammenlignet med en referanselokalitet (Bømlo-området).
-
-
Ruus, Anders; Bæk, Kine; Petersen, Karina; Allan, Ian; Beylich, Bjørnar & Schlabach, Martin
[Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen]
(2018).
Environmental Contaminants in an Urban Fjord, 2017.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-7103-4.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
This programme, “Environmental Contaminants in an Urban Fjord” has covered sampling and analyses
of sediment and organisms in a marine food web of the Inner Oslofjord, in addition to samples of
blood and eggs from herring gull and eider duck. The programme also included inputs of pollutants
via surface water (storm water), and effluent water and sludge from a sewage treatment plant. The
bioaccumulation potential of the contaminants in the Oslo fjord food web was evaluated. The
exposure to/accumulation of the contaminants was also assessed in birds. A vast number of chemical
parameters have been quantified, in addition to some biological effect parameters in cod, and the
report serves as valuable documentation of the concentrations of these chemicals in different
compartments of the Inner Oslofjord marine ecosystem.
-
Ruus, Anders; Kristiansen, Trond & Staalstrøm, Andre
(2018).
Overvåking av kystvann i vannområde Hardanger 2017.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-6986-4.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Overvåkingen av kystvann i vannområdet Hardanger, 2017 viste følgende: Oksygen ved største sondedyp (her antatt bunnvann)
viste svært god tilstand (med forbehold om lavere verdier enda nærmere bunnen) på stasjonene Sø7/2 og Lind1. Siktedypet på disse stasjonene tilsvarte moderat tilstand. Vannregionspesifikke stoffer i vann (metaller; særlig sink) oversteg i mange tilfeller grenseverdien. I blåskjell var det kvikksølv som overskred grenseverdien på stasjonene Søb1 og B1. På stasjonene B1 og B3 var konsentrasjonene av Hg, Cd, Pb, Zn og Cu i 2017 blant de laveste som er observert siden 1980-årene. Ingen konsentrasjoner av fluorid over 300 μg/L kunne observeres i sjøvann.
-
Ranneklev, Sissel Brit; Green, Norman Whitaker; Allan, Ian; Grung, Merete; Garmo, Øyvind Aaberg & Ruus, Anders
[Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen]
(2017).
Overvåkingsmetoder for vannregionspesifikke og prioriterte stoffer i kystvann påvirket av ferskvann.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-6959-8.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Miljøgifter i brakkvann har vært overvåket i flere tiår i Norge, men det er ikke etablert en felles overvåkingsstrategi, slik som det er for kystvann, elver og innsjøer. I denne rapporten viser vi eksempler på overvåkingsmetoder for vannregionspesifikke og prioriterte stoffer i brakkvann. Anbefalinger for valg av overvåkingsmetoder er gitt.
-
Ruus, Anders
(2017).
Miljøgifter i en urban fjord, 2016.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-6934-5.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Dette programmet, "Miljøgifter i en Urban Fjord" har omfattet prøvetaking og analyse av sediment og organismer i en marin næringskjede i Indre Oslofjord i 2016, i tillegg til prøver av blod og egg fra gråmåke. Programmet omfattet også undersøkelser av tilførsler av miljøgifter via overvann. (...) Bioakkumuleringspotensialet til de ulike miljøgiftene i Oslofjord-næringsnettet er undersøkt. Eksponering for/akkumulering av disse stoffene er også undersøkt i gråmåke, som representant som «urban innbygger». Konsentrasjoner av et stort antall kjemiske parametere er kvantifisert i denne undersøkelsen, i tillegg til enkelte biologisk effekt-parametere i torsk. Rapporten fungerer som verdifull dokumentasjon av konsentrasjonene av ulike kjemikalier i ulike deler («compartments») av det marine økosystemet i Indre Oslofjord. Videre presenterer denne rapporten noen sammenhenger mellom konsentrasjoner av ulike stoffer og forskjellige biologiske variabler.
-
Amlund, Heidi; Lillegaard, Inger Therese L.; Brantsæter, Anne Lise; Eriksen, Gunnar Sundstøl; Fæste, Christiane Kruse & Knutsen, Helle Katrine
[Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen]
(2016).
Dietary exposure to inorganic arsenic in the Norwegian population. Assessment of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety.
Norwegian Scientific Committe for Food Safety.
ISSN 978-82-8259-201-7.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Skaar, Ida; Asare, Nana Yaa Ohene; Klein, Joern; Okoli, Arinze Stanley; Ruus, Anders & Gjøen, Tor
[Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen]
(2016).
Health and environmental risk evaluation of microorganisms used in bioremediation. Scientific Opinion of the Panel on Microbial Ecology of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety.
Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM).
ISSN 978-82-8259-232-1.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Green, Norman W.; Schøyen, Merete; Øxnevad, Sigurd; Ruus, Anders; Allan, Ian & Hjermann, Dag
[Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen]
(2016).
Miljøgifter i norske kystområder 2015.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-6822-5.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
This programme examines the levels, trends and effects of contaminants in biota along the coast of Norway. The 2015-investigation included analyses of 108 different contaminants or biological effect parameters in five types of samples (blue mussel, dog whelk, common periwinkle, cod and passive samplers). The contaminants include metals (Ag, As, Hg, Cd, Co, Cr, Cu, Ni, Pb and Zn), tributyltin (TBT), organochlorines (e.g. PCBs, DDT), PAHs, polybrominated diphenyl ethers (PBDEs), perfluorinated alkylated substances (PFAS) as well as contaminants that have recently received much attention such as hexabromocyclododecane (HBCDs), chlorinated paraffins (SCCP, MCCP), phosphorus flame retardants (PFRs), bisphenol A (BPA), tetrabrombisphenol A (TBBPA) and alkyphenols. Biological effects parameters included VDSI, OHpyrene metabolites, ALA-D and EROD. In the report, 30 representative substances or parameters were chosen for analyses of 829 time series (last 10 years). Of these there were statistically significant trends in 98 cases: 81 were downwards and 17 upwards. The dominance of downward trends indicated that contamination is decreasing for the measured substances. The downwards trends for TBT-concentrations and effect parameter (VDSI) confirmed that the legislation banning the use of TBT has been effective. Of the same 829 cases, 431 could be classified by the environmental classification system used by the Norwegian Environment Agency. 378 were classified as insignificantly polluted, 48 as moderately polluted, four as markedly polluted and one as severely polluted. Some cases warrant special concern, such as upward trend for mercury in cod fillet and high concentrations of several organic pollutants in cod liver from the Inner Oslofjord. High concentrations of
DDE in mussels from the Sørfjord were related to earlier use of DDT as pesticide in orchards along the fjord. The relation
of fish length on contaminant concentration was examined. Application of quality standards in biota were discussed.
-
Ruus, Anders; Bæk, Kine; Petersen, Karina; Allan, Ian; Beylich, Bjørnar & Schlabach, Martin
[Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen]
(2016).
Miljøgifter i en urban fjord, 2015.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-6808-9.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Dette programmet, "Miljøgifter i en Urban Fjord" har omfattet prøvetaking og analyse av sediment og organismer i en marin næringskjede i Indre Oslofjord i 2015, i tillegg til prøver av blod og egg fra gråmåke. Programmet omfattet også undersøkelser av tilførsler av miljøgifter via overvann. Bioakkumuleringspotensialet til de ulike miljøgiftene i Oslofjord-næringsnettet er undersøkt. Eksponering for/akkumulering av disse stoffene er også undersøkt i gråmåke, som representant som «urban innbygger». Konsentrasjoner av et stort antall kjemiske parametere er kvantifisert i denne undersøkelsen, i tillegg til enkelte biologisk effekt-parametere i torsk. Rapporten fungerer som verdifull dokumentasjon av konsentrasjonene av ulike kjemikalier i ulike deler («compartments») av det marine økosystemet i Indre Oslofjord. Videre presenterer denne rapporten sammenhenger mellom konsentrasjoner av ulike stoffer og forskjellige biologiske variabler.
-
Fagerli, Camilla With; Ruus, Anders; Borgersen, Gunhild; Staalstrøm, Andre; Green, Norman Whitaker & Hjermann, Dag Øystein
[Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen]
(2016).
Tiltaksrettet overvåking av Grenlandsfjordene i henhold til
vannforskriften. Overvåking for konsortium av 11 bedrifter i Grenland.
Norsk institutt for vannforskning.
ISSN 978-82-577-6784-6.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
NIVA har gjennomført tiltaksrettet overvåking i Grenlandsfjordene for et konsortium bestående av 11 bedrifter som har eller har hatt utslipp til Grenlandsfjordene. Overvåkingsprogrammet er utarbeidet av NIVA i henhold til vannforskriften og godkjent av Miljødirektoratet. Programmet er utformet på bakgrunn av bedriftenes utslippskomponenter til Grenlandsfjordene. I overvåkingen er det gjort undersøkelse av de biologiske kvalitetselementene bløtbunnsfauna, makroalger og planteplankton. Fysisk-kjemiske støtteparametere inngår i vurderingen av økologisk tilstand. For vurdering av kjemisk tilstand er sediment og biota (blåskjell, torsk og krabbe) undersøkt for EUs prioriterte miljøgifter og for vannregionspesifikke stoffer, som inngår i vurdering av økologisk tilstand. Supplerende undersøkelser av strandsonesamfunn, konsentrasjon av cyanid i vann og tidstrender er integrert i rapporten. Tre av fire stasjoner for bløtbunnsfauna oppnår ikke god økologisk tilstand. Planteplankton oppnår moderat økologisk tilstand på en stasjon, mens klassegrenser ikke er utviklet for vannforekomsten Frierfjorden, der den andre planteplanktonstasjonen er lokalisert. Makroalger oppnår god økologisk tilstand på begge stasjonene som ble undersøkt i vannforekomsten Langesundsfjorden. Fem sedimentstasjoner ble undersøkt, ingen av dem oppnår god kjemisk tilstand. Det var særlig PAH-forbindelser, kvikksølv, TBT og klororganiske forbindelser (som dioksiner) som ble oversteget i sedimentene. TBT og kvikksølv oversteg grenseverdiene også i blåskjell. Flere vannregionspesifikke stoffer oversteg grenseverdiene i sediment (PAH-forbindelser og enkelte metaller). Økologisk og kjemisk tilstand i Grenlandsfjordene var «ikke god» i 2015. Overskridelsene skyldes særlig tidligere utslipp. Tilførselsbidragene fra Skienselva, renseanlegg og avrenning fra urbane flater er også viktige.