Asbjørn Vøllestad

• Burton, Tim; Fiske, Peder; Forseth, Torbjørn; Hedger, Richard David; Einum, Sigurd & Falkegård, Morten [Vis alle 15 forfattere av denne artikkelen] (2026). Multi-decadal trends in abundance reveal a dramatic decline in wild Norwegian Atlantic salmon. Fisheries Research. ISSN 0165-7836. 303. doi: 10.1016/j.fishres.2026.107883. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Understanding changes in population abundance is critical for conservation of fish populations. Here, we esti mate abundance of wild Atlantic salmon (Salmo salar L.) in Norwegian rivers at national and regional levels using catch statistics encompassing nearly 450 populations. Estimates based on body size were reconstructed nationally (1983–2023) and for five geographic regions (1989–2023). Abundance of one-sea-winter (1SW) and multi-sea-winter (MSW) salmon was reconstructed regionally over 1989–2023. Nationwide abundance halved over four decades, consistent with declines reported elsewhere in the North Atlantic that are often linked to poorer marine growth conditions. The national decline was likely driven by pronounced reductions in the Central and South-West regions and in the River Tana, whereas abundance remained relatively stable in the Northern region and increased in the South-East region. Patterns from sea-age analyses closely mirrored those from size- based analyses. Contrasting regional abundance trajectories provided an opportunity to assess whether observed patterns were qualitatively consistent with independently documented geographic variation in anthropogenic pressures. Sensitivity analyses showed that alternative assumptions regarding unreported catch influenced the estimated magnitude of long-term abundance change but did not alter the direction of national or regional trends. Our results are consistent with reduced marine growth contributing to the nationwide decline in Atlantic salmon abundance, while the marked regional variation in abundance trajectories suggests that regionally varying anthropogenic stressors, including salmon farming, freshwater habitat degradation and human exploitation likely also contribute to finer geographic scale differences in abundance.

• Hesthagen, Trygve H. & Vøllestad, Leif Asbjørn (2026). Recent human-mediated translocations of non-native and regionally alien freshwater fish species in Norwegian watercourses. Fauna Norvegica. ISSN 1502-4873. 45, s. 21–29. doi: 10.5324/fn.v45i0.6624. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We assessed the translocation of freshwater fish in Norway during the period 2013-2021. These introductions include both regionally alien species and non-native species, excluding the pink salmon Oncorhynchus gorbuscha. A network of 12 agencies, organizations and persons was established to obtain information and report on new introductions. Totally, 287 incidents were reported, mainly from lakes. Altogether, this included 21 translocated species, comprising 12 regionally alien species and nine non-native species. The most frequently translocated among the regionally alien species was pike Esox lucius (36 incidents), Eurasian minnow Phoxinus phoxinus (35), rudd Scardinius eryhrophthalmus (31) and roach Rutilus rutilus (14). Non-native species mainly involved carp Cyprinus carpio (38), tench Tinca tinca (28), brook trout Salvelinus fontinalis (20), pumpkinseed Lepomis gibbosus (15) and goldfish Carassius auratus (10). The highest number of introductions were reported from counties in southern and middle parts of Norway. At least 146 incidents, or about 50% of the introductions, have led to the establishment of viable populations. The primary vectors leading to these introductions were intentional release to establish populations for angling (≈ 60%). The species most often introduced for this purpose was pike, tench, brook trout, lake trout Salvelinus namaycush, rainbow trout Oncorhynchus mykiss and carp. Roach and perch Perca fluviatilis may be stocked as forage fish for pike, but probably also other species. Further, introduction of baitfish such as Eurasian minnow and rudd accounted for about 20% of all cases. The extensive unplanned movement of species may disrupt local biodiversity.

• Vøllestad, Leif Asbjørn; Lynch, Tyra Frances; Fossøy, Frode; Ørjasæter, Håkon; Spikkeland, Ingvar & Selbakk, Lars Kristian (2025). Fisken i Haldenvassdraget undersøkt med bruk av miljøDNA. VANN. ISSN 0042-2592. 01, s. 7–22. Fulltekst i vitenarkiv
• Tørresen, Ole Kristian; Garmann-Aarhus, Benedicte; Hoff, Siv Nam Khang; Jentoft, Sissel; Svensson, Mikael & Schartum, Eivind Sandvik [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2025). Comparison of whole-genome assemblies of European river lamprey (Lampetra fluviatilis) and brook lamprey (Lampetra planeri). Journal of Heredity. ISSN 0022-1503. 117, s. 96–106. doi: 10.1093/jhered/esaf036. Fulltekst i vitenarkiv
• Vøllestad, Leif Asbjørn (2024). Environmental Determinants of Spawning Location, and Density and Size of Age-0 Brown Trout Salmo trutta in a Small Boreal Stream. I Lobon-Cervia, Javier; Budy, Phaedra & Gresswell, Robert (Red.), Advances in the ecology of stream-dwelling salmonids. Springer. ISSN 9783031443886. s. 39–61. doi: 10.1007/978-3-031-44389-3_3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Brown trout Salmo trutta populations are common in small boreal streams in Scandinavia. Populations are often small and isolated. In this chapter, I summarized studies conducted for 8 years on a population of small-sized brown trout living in a small Norwegian boreal stream exposed to harsh winters (>5 months of ice cover) and low water levels during summer. Subsequently, I evaluated factors influencing local use of spawning areas and the distribution of age-0 individuals during autumn in a contiguous 1.4 km portion of the stream. Finally, I analyzed the local and temporal variation in individual length of the age-0 individuals during late fall and related distribution of age-0 brown trout to habitat qualities, including fish density and environmental factors varying at the catchment scale (i.e., discharge and temperature) or at the local scale (i.e., habitat characteristics summarized using principal component analysis and presence/absence of competitors). Spawning occurred throughout the stream, indicating that female brown trout were able to find small patches of suitable spawning habitat in most study sections. Age-0 brown trout were also found in all sections of the stream, with large variation among sections. General linear mixed effects models, with year as a random effect, indicated that variation in the second principal component was the main factor determining density of both mature and age-0 brown trout. However, the effect was in opposite direction for the two groups. Variation in length of age-0 brown trout was substantial, and associated with most of the measured parameters. There was a significant negative density effect, and this effect was exacerbated by the presence of alpine bullhead Cottus poecilopus. Both mature brown trout and age-0 juveniles utilized the full extent of the study area, leading to substantial phenotypic variation.

• L'Abée-Lund, Jan Henning; Sægrov, Harald; Skoglund, Helge; Ugedal, Ola & Vøllestad, Leif Asbjørn (2024). Thermal alterations of hydro power: Modelling the effect on growth of juvenile salmonids. River Research and Applications. ISSN 1535-1459. 41, s. 466–479. doi: 10.1002/rra.4364. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hydropower (HP) has become the most important renewable energy source worldwide during the last century. However, the impacts on aquatic ecosystems may be considerable. In the Northern Hemisphere, salmonid fishes are often affected by hydropower-related temperature alterations. As their metabolic processes are entirely dependent on water temperature, they are strongly affected when the HP development reduces the water temperature during summer by extracting water from below the thermocline of upstream reservoirs. We investigated juvenile growth of Atlantic salmon Salmo salar and brown trout S. trutta in six Norwegian rivers where hydropower has considerably reduced the water temperature during summer. We used observed mass of 1+ juveniles sampled upstream and downstream the tailrace of the hydropower plant and compared these with simulated mass of 1+ juveniles based on daily recorded water temperatures and a bioenergetics model. Establishment of reservoirs have led to reduced growth of juveniles of both species on river reaches downstream HP tailraces. The hydropower development significantly altered the temperature regimes with the downstream reaches having lower temperatures than upstream reaches. Both observed and predicted masses of 1+ juveniles of both species were also lower downstream than upstream. Predicted mass were more similar to the observed mass for Atlantic salmon than for brown trout, indicating that the bioenergetics model for brown trout is not optimal.

• Muhlfeld, Clint C.; Cline, Timothy J.; Finstad, Anders Gravbrøt; Hessen, Dag Olav; Perrin, Sam & Thaulow, Jens [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2024). Climate change vulnerability of Arctic char across Scandinavia. Global Change Biology. ISSN 1354-1013. 30(7). doi: 10.1111/gcb.17387. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Climate change is anticipated to cause species to shift their ranges upward and poleward, yet space for tracking suitable habitat conditions may be limited for range-restricted species at the highest elevations and latitudes of the globe. Consequently, range-restricted species inhabiting Arctic freshwater ecosystems, where global warming is most pronounced, face the challenge of coping with changing abiotic and biotic conditions or risk extinction. Here, we use an extensive fish community and environmental dataset for 1762 lakes sampled across Scandinavia (mid-1990s) to evaluate the climate vulnerability of Arctic char (Salvelinus alpinus), the world's most cold-adapted and northernly distributed freshwater fish. Machine learning models show that abiotic and biotic factors strongly predict the occurrence of Arctic char across the region with an overall accuracy of 89 percent. Arctic char is less likely to occur in lakes with warm summer temperatures, high dissolved organic carbon levels (i.e., browning), and presence of northern pike (Esox lucius). Importantly, climate warming impacts are moderated by habitat (i.e., lake area) and amplified by the presence of competitors and/or predators (i.e., northern pike). Climate warming projections under the RCP8.5 emission scenario indicate that 81% of extant populations are at high risk of extirpation by 2080. Highly vulnerable populations occur across their range, particularly near the southern range limit and at lower elevations, with potential refugia found in some mountainous and coastal regions. Our findings highlight that range shifts may give way to range contractions for this cold-water specialist, indicating the need for pro-active conservation and mitigation efforts to avoid the loss of Arctic freshwater biodiversity.

• Fiske, Peder; Forseth, Torbjørn; Thorstad, Eva Bonsak; Bakkestuen, Vegar; Einum, Sigurd & Falkegård, Morten [Vis alle 14 forfattere av denne artikkelen] (2024). Novel large-scale mapping highlights poor state of sea trout populations. Aquatic conservation. ISSN 1052-7613. 34(1). doi: 10.1002/aqc.4067. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  1. The state of sea trout in 1251 Norwegian watercourses was assessed based on a scoring system for human pressures, abundance data, and local knowledge. 2. Over 16,000 km of rivers and lakes were available to sea trout in these watercourses, spanning from the temperate to Arctic regions. 3. Sea trout were classified to be in a good or very good state in fewer than 25% of the watercourses and in a poor or very poor state in almost 40%. Twenty-nine watercourses had lost their sea trout populations. 4. Salmon lice from aquaculture salmon farms had by far the largest adverse effect on sea trout among the human impact factors, both in the number of watercourses (83%) and river area affected (60%), and the total effect on sea trout abundance. 5. Agriculture and hydropower production also had strong adverse impacts (35% and 19% of watercourses), but substantially lower than that caused by salmon lice. Culverts related to road crossings and other habitat alterations also had impacts on sea trout in many watercourses (27%). 6. Exploitation of sea trout has been reduced in Norway in recent years, both in the marine and freshwater fisheries. Yet, the exploitation pressure was moderate or high in almost 14% of the watercourses where the state of sea trout was poor or very poor, suggesting a high potential for overexploitation in these. 7. The state of sea trout was best in the northern sparsely populated areas. However, distribution of watercourses with sea trout in a poor or very poor state was more linked to aquaculture, agriculture, and hydropower production than human population density. 8. The developed approach for large-scale mapping of state and pressures, which is vital for prioritizing management measures, may inspire other nations in their conservation effort for this important species. acidification, anthropogenic pressures, brown trout (Salmo trutta), culverts, exploitation, hazardous substances, salmon lice (Lepeophtheirus salmonis), sewage

• Vøllestad, Leif Asbjørn (2024). A career working on fish. ICES Journal of Marine Science. ISSN 1054-3139. 81(10), s. 1920–1930. doi: 10.1093/icesjms/fsae120. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The fishes are an extremely diverse and interesting group of vertebrates, and provide protein and joy to humans throughout the globe. When I was asked if I could write an essay about my career as a fish ecologist my first thought was: what is there to write about? After some thought I decided to give it a try. I describe how I ended up studying fish and the diversity of fish and topics that I have worked on during my career. My path has included a lot of stochastic events, and I did not have a long-term goal or plan. My road has been a long and winding one, requiring collaboration with people with diverse backgrounds and competences. Teaching and supervision have also been a large part of my career. Many students later became colleagues, and some have become friends. Society and the university have changed over time; I include some comments on university education at the end.

• Olsen, Esben Moland; Hutchings, Jeffrey; Rogers, Lauren; Stenseth, Nils Christian & Vøllestad, Leif Asbjørn (2024). Plasticity and Evolution in Atlantic Cod Populations during Climate Change. I Kulatska, Nataliia; Howell, Daniel; Wright, Peter J. & Jonsdottir, Ingibjörg G. (Red.), Biology and Ecology of Atlantic Cod. CRC Press. ISSN 9781003120872. s. 1–21. doi: 10.1201/9781003120872. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  It is increasingly recognised that ecology and evolution may interact on contemporary time scales and result in ongoing eco-evolutionary dynamics at population- community- and ecosystem levels. Therefore, an eco-evolutionary perspective is needed to better understand how fish populations may respond to ongoing and future climate change. This chapter highlights research on the impact of climate warming on population dynamics, life history and behaviour of Atlantic cod (Gadus morhua), specifically making the case of integrating ecological and evolutionary perspectives for understanding local adaptations and broader responses to climate change. The chapter focuses particularly on the interactions between genotypes and the environment, a reflection of phenotypic plasticity that can be graphically described as a reaction norm. With some exceptions, fish tend to be highly plastic, meaning that the phenotype being expressed by an individual will depend on the environment that it experiences during its lifetime, and potentially that experienced by its parents. Understanding the mechanisms and constraints related to such plasticity is therefore relevant for studies on the effects of climate change.

• Evangelista, Charlotte; Kamenova, Stefaniya; Pauli, Beatriz Diaz; Sandkjenn, Joakim; Vøllestad, Leif Asbjørn & Edeline, Eric [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2023). Within-species variation in the gut microbiome of medaka (Oryzias latipes) is driven by the interaction of light intensity and genetic background. Peer Community Journal. 3. doi: 10.24072/pcjournal.306. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Unravelling evolution-by-environment interactions on the gut microbiome is particularly relevant considering the unprecedented level of human-driven disruption of the ecological and evolutionary trajectories of species. Here, we aimed to evaluate whether an evolutionary response to size-selective mortality influences the gut microbiome of medaka (Oryzias latipes), how environmental conditions interact with the genetic background of medaka on their microbiota, and the association between microbiome diversity and medaka growth-related traits. To do so, we studied two lineages of medaka with known divergence in foraging efficiency and life history raised under antagonistic size-selective regimes for 10 generations (i.e. the largest or the smallest breeders were removed to mimic fishing-like or natural mortality). In pond mesocosms, the two lineages were subjected to contrasting population density and light intensity (used as proxies of resource availability). We observed significant differences in the gut microbiome composition and richness between the two lines, and this effect was mediated by light intensity. The bacterial richness of fishing-like medaka (small-breeder line) was reduced by 34% under low-light conditions compared to high-light conditions, while it remained unchanged in natural mortality-selected medaka (large-breeder line). However, the observed changes in bacterial richness did not correlate with changes in adult growth-related traits. Given the growing evidence about the gut microbiomes importance to host health, more in-depth studies are required to fully understand the role of the microbiome in size-selected organisms and the possible ecosystem-level consequences.

• Vøllestad, Leif Asbjørn (2023). Kunnskapen om norske ferskvannsfisk er mangelfull. Betyr det noe? VANN. ISSN 0042-2592. 2023(1), s. 47–55. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kunnskapen om norske ferskvannsfisk er mangelfull. Betyr det noe? Norske ferskvann er fattige på fiskearter. Artene er også ujevnt fordelt over landet. For å forvalte slike ressurser på en forsvarlig måte, er artskunnskap nødvendig. Jeg har oppsummert forskningsaktiviteten omkring de totalt 44 artene som er registrerte i Norge. I perioden 1980-2020 er det nesten ikke gjennomført relevante studier på artene som Arts- databanken har registrert på rødlistene eller på fremmedartslisten. Dette tolker jeg til at vi har mangelfull kunnskap om de fleste av disse artene, noe som vil vanskeliggjøre forsvarlig forvalting av denne delen av norsk biomangfold.

• Durif, Caroline; Arts, M.; Bertolini, F.; Cresci, Alessandro; Daverat, F. & Karlsbakk, Egil Erlingsson [Vis alle 16 forfattere av denne artikkelen] (2023). The evolving story of catadromy in the European eel (Anguilla anguilla). ICES Journal of Marine Science. ISSN 1054-3139. 80(9), s. 2253–2265. doi: 10.1093/icesjms/fsad149. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Anguillid eels were once considered to be the classic example of catadromy. However, alternative life cycles have been reported, including skipping the freshwater phase and habitat shifting between fresh, brackish, and saltwater throughout the growth phase. There is a lack of knowledge regarding these alternate life strategies, for example, the proportion of individuals in the population that adopt them compared to classic catadromy. We provide a description of these alternate life cycle strategies in temperate anguillids, their possible drivers, and the methods available to investigate them. These methods (lethal and non-lethal), include otolith microchemistry, fatty acid and stable isotope analyses, parasite identification, blood transcriptomics, and electronic tags. We argue that since the current management framework for the European eel and other temperate eels is based mainly on the freshwater component of the population, it ignores eels growing in saline waters. Many of the factors that are thought to be responsible for the precipitous decline of the eel population are more prevalent in freshwater systems. Therefore, the contribution of saline eels may be more important than currently estimated. The habitat-shifting ability of eels may be all the more crucial for the persistence and recovery of those species that are endangered.

• Elnes, Jonas O.; Moan, Andre Grande; Nilssen, Kjell Tormod; Vøllestad, Leif Asbjørn & Bjørge, Arne Jostein (2023). Temporal and Spatial Distribution of Harbor Seal (Phoca vitulina) Risk of Entanglement in Gillnets Along the Norwegian Coast. Aquatic Mammals. ISSN 0167-5427. 49(6), s. 508–518. doi: 10.1578/AM.49.6.2023.508. Fulltekst i vitenarkiv
• Vøllestad, Leif Asbjørn (2023). A paradoxical bias in knowledge about Norwegian freshwater fishes: research efforts during 1980-2020. Fauna Norvegica. ISSN 1502-4873. 42, s. 6–30. doi: 10.5324/fn.v42i0.4965. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norwegian freshwater systems are in general species poor. That is particularly the case for the freshwater fishes. Only 32 species are considered native, whereas an additional 12 species are non-native. Some of the non-native species are also considered to be invasive and have negative ecosystem effects. Freshwater fishes are exposed to numerous stressors through their life cycle, many of which are of anthropogenic origin. In order to manage and conserve the diversity of fish there is a need for basic knowledge and understanding. Here I make an effort to review the published research on all Norwegian freshwater fish species during the 1980-2020 period, based on a standardized search on the Web of Science. Over 2000 relevant articles were retrieved and evaluated following the search. The research activity has been highly biased, with most research activity directed at a few species of high economic and societal value. Most work was directed at Atlantic salmon Salmo salar and brown trout S. trutta, and in general towards species within the salmonid family. Extremely little attention was directed at species such as the lampreys (four species) and sculpins (three species). Also, many species that has been listed on the Norwegian Red List during various time periods has not been given any particular attention. This lack of attention was also evident for most of the non-native species. The strong bias in research activity and lack of attention given to many species will clearly lead to difficulties in making appropriate management decisions. This is unfortunate, in particular in a time when climate change may lead to numerous ecosystem level changes

• Davidsen, Jan Grimsrud; Halvorsen, Andrine Emilie; Eldøy, Sindre Håvarstein; Thorstad, Eva Bonsak & Vøllestad, Leif Asbjørn (2023). Brown trout (Salmo trutta L. 1758) and Arctic charr [Salvelinus alpinus (L. 1758)] display different marine behaviour and feeding strategies in sympatry. Journal of Fish Biology. ISSN 0022-1112. 102(5), s. 1129–1140. doi: 10.1111/jfb.15354. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Brown trout (Salmo truttaL. 1758) and Arctic charr [Salvelinus alpinus(L. 1758)] tagged with acoustic transmitters migrated from fresh water to the sea mainly in May and June, but with large individual variation in migration timing. For S.trutta, large individuals (42–86 cm total length) migrated earlier in the season than small individuals (18–27 cm). For S. alpinus, no such pattern was found, likely because of the small size range of tagged fish (28–41 cm). S. trutta stayed longer at sea than S. alpinus(average 2vs.1 month). Early migrants of S. trutta stayed for a shorter period at sea than late migrants, whereas no such pattern was observed for S. alpinus. Large S. trutta moved quickly away from the river and spent average 3 days to reach a receiver line 20 km from the river mouth, whereas small S. trutta and S. alpinus migrating that far spent 2–3 weeks on the same distance. S. trutta utilized the entire fjord system and had a greater proportion of long-distance migrants (>20 km, 78% and 59% of large and small S. trutta, respectively) than S. alpinus (29%). S. alpinus mostly stayed in the inner fjordareas, and none were recorded in the outermost part of the fjord. The difference in the use of marine areas may be caused by variation in prey choice and spatial distribution of the preferred prey groups. Stable isotope analysis showed thatS. truttahad beenfeeding at a higher trophic level than S. alpinus. S. trutta had mainly fed on marine fish and shrimps, whereas S. alpinus had large proportions of freshwater invertebrates in the diet, suggesting that the estuary with benthos and amphipods drifting from the river was an important feeding habitat for S. alpinus. In conclusion, major differences inhabitat use, migration patterns and feeding strategies were found between sympatric anadromous S. trutta and S. alpinus while at sea. acoustic telemetry, diet analyses, marine migrations, sea run Arctic charr, sea trout, stable isotopes

• Falkegård, Morten; Lennox, Robert; Thorstad, Eva Bonsak; Einum, Sigurd; Fiske, Peder & Garmo, Øyvind Aaberg [Vis alle 14 forfattere av denne artikkelen] (2023). Predation of Atlantic salmon across ontogenetic stages and impacts on populations. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences. ISSN 0706-652X. 80(10), s. 1696–1713. doi: 10.1139/cjfas-2023-0029. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Managers and stakeholders increasingly ask whether predation is a driving force behind the poor status of many species, and whether predator control is likely to be a successful management action to intervene. We review existing literature on Atlantic salmon Salmo salar predation and predator control, as well as general ecological theory on the role of predation in the life cycle of this iconic fish. Many bird, mammal, and fish predators target salmon at different life stages. In healthy salmon populations, predation is likely compensated for by reduced intra-specific competition during the freshwater stage. There is little evidence that predation alone has been an underlying mechanism for driving salmon populations below conservation limits. However, depending on the predator’s response to salmon abundance, predation may keep decimated populations from recovering, even when the actual causes of decline have been removed. Under such a scenario, predation control may contribute to recovery, but there are no strong examples that clearly demonstrate the efficacy of managing predators to recover threatened salmon populations, challenging further applications.

• Christiansen, Svenja; Langangen, Øystein Ole Gahr; Titelman, Josefin; Vøllestad, Leif Asbjørn & Kaartvedt, Stein (2022). Three-dimensional swimming behavior and activity of a mesopelagic fish. Limnology and Oceanography. ISSN 0024-3590. 67, s. 2677–2690. doi: 10.1002/lno.12230. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Knowledge of the three-dimensional behavior and activity patterns of mesopelagic fishes is crucial for understanding their role in ecological and biogeochemical processes in the ocean. We here show that the use of submerged stationary echosounders enables detailed analysis of three-dimensional swimming behavior of small mesopelagic fishes in situ. We explore a 4-month continuous dataset containing more than 100,000 nocturnal tracks of juvenile Maurolicus muelleri, obtained from a surface-facing, moored echosounder in a Norwegian fjord. We extend previous observations of vertical nocturnal swimming and step-wise (stop-and-go) dusk and dawn migrations with the corresponding horizontal and turning behavior. In the middle of the night, the M. muelleri mainly drifted with the currents. Horizontal swimming speeds were then usually below 0.5 body length s−1 but increased substantially during the step-wise dusk and dawn vertical migration. Most vertical relocations were followed by a change in horizontal direction. Our observations are in line with hypotheses of growth maximization in the juvenile fish, and of reducing detection and encounters with predators.

• L’abée-Lund, Jan Henning; Lo, Håvard & Vøllestad, Leif Asbjørn (2022). Diel variation in activity and feeding in sympatric brown trout (Salmo trutta) and Arctic char (Salvelinus alpinus) throughout the ice-free season in a Norwegian lake. Boreal Environment Research. ISSN 1239-6095. 27(1-6), s. 117–130. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Most animals are active during distinct diel periods. Salmonid fishes may shift from being mostly diurnal to being nocturnal in autumn and winter. As visual foragers, diurnal variation in prey availability and predation risk may drive variation in their activity pattern. In an oligotrophic lake, we studied diel activity and feeding of brown trout (Salmo trutta) and Arctic char (Salvelinus alpinus) using gill nets in the epibenthic habitat from May through October. Brown trout demonstrate an overall crepuscular activity pattern, whereas Arctic char demonstrate a more complex diel activity pattern. The variation in activity reflected the variation in stomach content in both species, with highest stomach-content mass in individuals sampled during night. Diet overlap of brown trout and Arctic char was high in early spring and reduced thereafter. Our results characterize both brown trout and Arctic char as indiscriminate particulate feeders and neither species had a diel change in their feeding mode.

• Taugbøl, Annette; Solbakken, Monica Hongrø; Jakobsen, Kjetill Sigurd & Vøllestad, Leif Asbjørn (2022). Salinity-induced transcriptome profiles in marine and freshwater threespine stickleback after an abrupt 6-hour exposure. Ecology and Evolution. 12(10). doi: 10.1002/ece3.9395. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Saltwater and freshwater environments have opposing physiological challenges, yet, there are fish species that are able to enter both habitats during short time spans, and as individuals they must therefore adjust quickly to osmoregulatory contrasts. In this study, we conducted an experiment to test for plastic responses to abrupt salinity changes in two populations of threespine stickleback, Gasterosteus aculeatus, representing two ecotypes (freshwater and ancestral saltwater). We exposed both ecotypes to abrupt native (control treatment) and non- native salinities (0‰ and 30‰) and sampled gill tissue for transcriptomic analyses after 6 h of exposure. To investi-gate genomic responses to salinity, we analyzed four different comparisons; one for each ecotype (in their control and exposure salinity; (1) and (2), one between ecotypes in their control salinity (3), and the fourth comparison included all transcripts identi-fied in (3) that did not show any expressional changes within ecotype in either the control or the exposed salinity (4)). Abrupt salinity transfer affected the expression of 10 and 1530 transcripts for the saltwater and freshwater ecotype, respectively, and 1314 were differentially expressed between the controls, including 502 that were not affected by salinity within ecotype (fixed expression). In total, these results indicate that factors other than genomic expressional plasticity are important for osmoregula-tion in stickleback, due to the need for opposite physiological pathways to survive the abrupt change in salinity. functional genomics, gene expression, osmoregulation, phenotypic plasticity, salinity tolerance, Genetics

• Rohtla, Mehis; Daverat, Françoise; Arts, Michael T.; Browman, Howard; Parzanini, Camilla & Skiftesvik, Anne Berit [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2022). Habitat use and growth of yellow-stage European eel in coastal and freshwater ecosystems in Norway. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences. ISSN 0706-652X. 80(1), s. 14–26. doi: 10.1139/cjfas-2022-0033. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Many anguillid eel species display facultative catadromy. Some eel spend their entire life cycle in marine coastal areas, but the geographical extent of this, especially at the extremes of their distributional ranges, is unknown.We analysed otolith Sr:Ca and Ba:Ca from yellow-stage European eel (Anguilla anguilla) sampled along the coast of Norway and in several freshwater lakes (58◦N–63◦N), to infer their initial settlement and later life movement patterns with regards to habitat salinity. Most eel (80%) sampled in marine habitats (n = 371) had settled and remained in marine water, but 20% had moved between marine and freshwater habitats and were hence classified as inter-habitat shifters. Among freshwater sampled eel (n = 99), 80% had settled and remained in fresh water, but 20% were classified as inter-habitat shifters. The average growth rates for marine water residents, inter-habitat shifters, and freshwater residents were 35, 27, and 17 mm·year–1, respectively. Northern European otolith microchemistry, anguillids, Anguilla anguilla, salinity, age, growth rate

• Nater, Chloe Rebecca; Stubberud, Marlene Wæge; Langangen, Øystein Ole Gahr; Rustadbakken, Atle; Moe, S. Jannicke & Ergon, Torbjørn [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2022). Towards a future without stocking: harvest and river regulation determine long-term population viability of migratory salmonids. Climate Research (CR). ISSN 0936-577X. 86, s. 37–52. doi: 10.3354/cr01644. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Freshwater species are particularly vulnerable to emerging threats linked to climate change because they are often already heavily impacted by habitat destruction, pollution, and exploitation. For many harvested populations of freshwater fish, these combined impacts have been mitigated for decades through stocking with captive-bred individuals. However, stocking may lead to loss of genetic variation, which may be crucial for adaptation under climate change. Exploration of sustainable alternatives is therefore paramount. We used a female-based integral projection model (IPM) to assess the consequences of terminating a long-term stocking programme for a population of landlocked, migratory brown trout Salmo trutta, and to evaluate relative effectiveness of alternative management strategies involving harvest regulations and river habitat improvement. The IPM classified individuals by body size, life history stage, and location relative to a hydropower dam, and was parameterised with 50 yr of individual-based data, supplemented with literature values. Model simulations indicated a strong population decline of 22-29% per year without stocking, much of which was attributed to high harvest mortality. Consequently, drastic reductions in fishing pressure were predicted to be necessary to ensure population viability without stocking. Mitigation measures reducing mortality associated with the hydropower dam or restoring spawning areas could further contribute to population viability when combined with changes in harvest regulations. Our results thus emphasise that large changes in management strategies, such as termination of long-term stocking programmes, require a thorough assessment of potential consequences and alternative mitigation strategies using data and models, or, at the very least, a precautionary approach under consideration of on-going climate change. Migratory salmonid · Salmo trutta · Integral projection model · Harvest · Fishing · Stocking · Dam · Hydropower · Trout

• Halvorsen, Kim Aleksander Tallaksen; Larsen, Torkel; Browman, Howard; Durif, Caroline; Aasen, Nicolai Ljøstad & Vøllestad, Leif Asbjørn [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2021). Movement patterns of temperate wrasses (Labridae) within a small marine protected area. Journal of Fish Biology. ISSN 0022-1112. 99(4), s. 1513–1518. doi: 10.1111/jfb.14825. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The movement patterns of three commercially important wrasse (Labridae) species inside a small marine protected area (~ 0.15 km2) on the west coast of Norway were analysed over a period of 21 months. The mean distance between capture and recapture locations varied between 10 and 187 m, and was species and season specific. The extent of movement was not related to body size or sex. These results imply that a network of small strategically located marine protected areas can be used as management tools to protect wrasses from size- and sex-selective fishing mortality.

• Evangelista, Charlotte; Dupeu, Julia; Sandkjenn, Joakim; Pauli, Beatriz Diaz; Herland, Anders & Meriguet, Jacques [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2021). Ecological ramifications of adaptation to size-selective mortality. Royal Society Open Science. 8(10). doi: 10.1098/rsos.210842. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Size-selective mortality due to harvesting is a threat to numerous exploited species, but how it affects the ecosystem remains largely unexplored. Here, we used a pond mesocosm experiment to assess how evolutionary responses to opposite size-selective mortality interacted with the environment (fish density and light intensity used as a proxy of resource availability) to modulate fish populations, prey community composition and ecosystem functions. We used medaka (Oryzias latipes) previously selected over 10 generations for small size (harvest-like selection; small-breeder line) or large size (large-breeder line), which displayed slow somatic growth and early maturity or fast somatic growth and late maturity, respectively. Large-breeder medaka produced more juveniles, which seemed to grow faster than small-breeder ones but only under high fish density. Additionally, large-breeder medaka had an increased impact on some benthic prey, suggesting expanded diet breadth and/or enhanced foraging abilities. As a consequence, increased light stimulated benthic algae biomass only in presence of large-breeder medaka, which were presumably better at controlling benthic grazers. Aggregated effect sizes at the community and ecosystem levels revealed that the ecological effects of medaka evolution were of similar magnitude to those induced by the environment and fish introduction. These findings indicate the important environmental dependency of evolutionary response to opposite size-selective mortality on higher levels of biological organizations.

• Stubberud, Marlene Wæge; Nater, Chloe Rebecca; Vindenes, Yngvild; Vøllestad, Leif Asbjørn & Langangen, Øystein Ole Gahr (2021). Low impact of first-time spawners on population growth in a brown trout population. Climate Research (CR). ISSN 0936-577X. 86, s. 65–78. doi: 10.3354/cr01645. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  For species with individual variation in reproductive success, experience in breeding and the distribution of different breeders is important for population productivity and viability. Human impacts, such as climate change and harvesting, can alter this distribution and thus population dynamics. Here, we investigated the effect of spawning experience on population growth in a population of migratory brown trout Salmo trutta subject to stressors including migration barriers, harvesting, and climate change. We described the population dynamics with a structured integral projection model that differentiates between first-time and repeat spawners. We then took a scenario-based approach to test to which extent spawning experience has a positive effect on the population growth of brown trout by running 3 different model simulations: a baseline scenario with no changes to the reproductive output of the population, a non-selective scenario in which the reproductive output of all spawners was reduced, and a selective scenario where the reproductive output of only first-time spawners was reduced. We found that the reproductive output of repeat spawners is more important than that of first-time spawners for population growth, in line with other studies. Moreover, the contribution of first-time spawners to the population growth through their own survival is more important than their contribution to growth through reproduction. To ensure the continued existence of the study population, survival of first-time spawners and reproductive success of repeat spawners should be prioritised. More generally, including breeding experience adds more mechanistic detail, which ultimately can aid management and conservation efforts. Integral projection model · Iteroparity · Spawning experience · Management · Selective harvesting · Population dynamics · Brown trout · Salmo trutta · Dam

• Austad, Benedikte; Vøllestad, Leif Asbjørn & Foldvik, Anders (2021). Frequency of vateritic otoliths and potential consequences for marine survival in hatchery-reared Atlantic salmon. Journal of Fish Biology. ISSN 0022-1112. 98, s. 1401–1409. doi: 10.1111/jfb.14683. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Otoliths are inner-ear structures of all teleost fish with functional importance for hearingand balance. The otoliths usually consist of aragonite, a polymorph of calcium carbonate,but may also take the form partly or entirely of vaterite, a different polymorph of calciumcarbonate. Vateritic otoliths occur sporadically in wild fish, but with a higher frequencyin hatchery-reared fish. Abnormal otolithshave direct consequences for the inner-earfunctions of fish and may be a symptom of environmental stress. In this study, theauthors assess the differences in the frequency of abnormal otoliths and degree ofabnormality (% vaterite) for different groups of hatchery-reared Atlantic salmon (Salmosalar)smolt and adults. The groups differed inparental broodstock origin (number ofgenerations in hatchery) and treatment temperature. Smolt from the same groups werealso released to complete their ocean migration. The otoliths of the returning and reca-ptured adults were subsequently extracted to assess the difference in frequency anddegree of abnormality between the adults andthe smolt from corresponding groups.Return rate varied among groups (0.2%–2.6%). The frequency of vateritic otoliths washigh (11.4%–64.4%) and differed among smolt groups. The lowest return rates cor-responded with the highest frequency of abnormal otoliths for the groups, suggestingthat abnormal otoliths may have negative consequences for marine survival. Further-more, indications of an effect of fast growthon the formation of abnormal otoliths werefound for only one of the experimental groups, and for none of the groups after cor-recting for Type 1 error. This contradicts previous reports, suggesting rapid growth asthe main cause of abnormal otoliths. Adult return rates were generally low, but abnormalotoliths were common, with high coverage (% vaterite).KEYWORDSaragonite, crystalline otoliths, survival, vaterite

• Taugbøl, Annette; Quinn, Thomas P.; Østbye, Kjartan & Vøllestad, Leif Asbjørn (2020). Allometric relationships in morphological traits associated with foraging, swimming ability, and predator defense reveal adaptations toward brackish and freshwater environments in the threespine stickleback. Ecology and Evolution. 10(23), s. 13412–13426. doi: 10.1002/ece3.6945. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Freshwater colonization by threespine stickleback has led to divergence in morphology between ancestral marine and derived freshwater populations, making them ideal for studying natural selection on phenotypes. In an open brackish–freshwater system, we previously discovered two genetically distinct stickleback populations that also differ in geometric shape: one mainly found in the brackish water lagoon and one throughout the freshwater system. As shape and size are not perfectly correlated, the aim of this study was to identify the morphological trait(s) that separated the populations in geometric shape. We measured 23 phenotypes likely to be important for foraging, swimming capacity, and defense against predation. The lateral plate morphs in freshwater displayed few significant changes in trait sizes, but the low plated expressed feeding traits more associated with benthic habitats. When comparing the completely plated genetically assigned populations, the freshwater, the hybrids, the migrants and the lagoon fish, many of the linear traits had different slopes and intercepts in trait‐size regressions, precluding our ability to directly compare all traits simultaneously, which most likely results from low variation in body length for the lagoon and migrant population. We found the lagoon stickleback population to be more specialized toward the littoral zone, displaying benthic traits such as large, deep bodies with smaller eyes compared to the freshwater completely plated morph. Further, the lagoon and migrant fish had an overall higher body coverage of lateral plates compared to freshwater fish, and the dorsal and pelvic spines were longer. Evolutionary constraints due to allometric scaling relationships could explain the observed, overall restricted, differences in morphology between the sticklebacks in this study, as most traits have diversified in common allometric trajectories. The observed differences in foraging and antipredation traits between the fish with a lagoon and freshwater genetic signature are likely a result of genetic or plastic adaptations toward brackish and freshwater environments.

• Pettersen, Ruben Alexander; Junge, Claudia; Østbye, Kjartan; Mo, Tor Atle & Vøllestad, Leif Asbjørn (2020). Genetic population structure of the monogenean parasite Gyrodactylus thymalli and its host European grayling (Thymallus thymallus) in a large Norwegian lake. Hydrobiologia. ISSN 0018-8158. 848, s. 547–561. doi: 10.1007/s10750-020-04431-7. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Understanding how populations are structured in space and time is a central question in evolutionary biology. Parasites and their hosts are assumed to evolve together, however, detailed understanding of mechanisms leading to genetic structuring of parasites and their hosts are lacking. As a parasite depends on its host, studying the genetic structure of both parasite and host can reveal important insights into these mechanisms. Here, genetic structure of the monogenean parasite Gyrodactylus thymalli and its host the European grayling (Thymallus thymallus) was investigated in 10 tributaries draining into the large Lake Mjøsa in Norway. The population genetic structure of spawning grayling was studied using microsatellite genotyping, while G. thymalli was studied by sequencing a mitochondrial DNA gene (dehydrogenase subunit 5). Two main genetic clusters were revealed in grayling, one cluster comprising grayling from the largest spawning population, while the remaining tributaries formed the second cluster. For both taxa, some genetic differentiation was observed among tributaries, but there was no clear isolation-by-distance signature. The structuring was stronger for the host than for the parasite. These results imply that moderate to high levels of gene flow occur among the sub-populations of both taxa. The high parasite exchange among tributaries could result from a lack of strong homing behavior in grayling as well as interactions among individual fish outside of the spawning season, leading to frequent mixing of both host and parasite.

• Durif, Caroline; Diserud, Ola Håvard; Sandlund, Odd Terje; Thorstad, Eva Bonsak; Poole, Russell & Bergesen, Knut Aanestad [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2020). Age of European silver eels during a period of declining abundance in Norway. Ecology and Evolution. 10(11), s. 4801–4815. doi: 10.1002/ece3.6234. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The European eel (Anguilla anguilla) is critically endangered throughout its range. Knowledge about age distribution of future spawners (silver eels) is essential to monitor the status and contribute to the recovery of this species. Determination of age in anguillid eels is challenging, especially in eels from the northern part of the distribution area where growth is slow and age at maturation can be up to 30 years or more. Eels from the river Imsa in Norway have been monitored since 1975, and this Reference time series has been used to assess the stock at the European level. Population dynamics in this catchment were analyzed during the late 1980s by estimating ages on whole cleared otoliths. However, techniques for revealing annual increments on otoliths have evolved over the years sometimes yielding significant differences in age estimates. In this study, the historical otolith data were reanalyzed using a grinding and polishing method rather than reading the whole otolith. The new age estimates were considerably higher than the previous ones, sometimes by up to 29 years. Since the 1980s, mean age of silver eels only slightly increased (from 19 to 21 years in the 2010s). This was mainly due to the disappearance of younger silver eels (<15 years) in the 2010s. The new age estimates agreed with the steep decline in recruitment which occurred in the late 1980s in the Imsa catchment. Mean growth (30 mm/year, min–max: 16–64 mm/year) has not changed since the 1980s, although density in the catchment has decreased. Revealing and reading age of slow-growing eels remain a challenge but adding a measure of otolith reading uncertainty may improve age data collection and contribute to recovery measures for this species.

• Sävilammi, Tiina; Papakostas, Spiros; Leder, Erica; Vøllestad, Leif Asbjørn; Debes, Paul V. & Primmer, Craig R. (2020). Cytosine methylation patterns suggest a role of methylation in plastic and adaptive responses to temperature in European grayling (Thymallus thymallus) populations. Epigenetics. ISSN 1559-2294. 16, s. 271–288. doi: 10.1080/15592294.2020.1795597. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Temperature is a key environmental parameter affecting both the phenotypes and distributions of organisms, particularly ectotherms. Rapid organismal responses to thermal environmental changes have been described for several ectotherms; however, the underlying molecular mechanisms often remain unclear. Here, we studied whole genome cytosine methylation patterns of European grayling (Thymallus thymallus) embryos from five populations with contemporary adaptations of early life history traits at either ‘colder’ or ‘warmer’ spawning grounds. We reared fish embryos in a common garden experiment using two temperatures that resembled the ‘colder’ and ‘warmer’ conditions of the natal natural environments. Genome-wide methylation patterns were similar in populations originating from colder thermal origin subpopulations, whereas single nucleotide polymorphisms uncovered from the same data identified strong population structure among isolated populations, but limited structure among interconnected populations. This was surprising because the previously studied gene expression response among populations was mostly plastic, and mainly influenced by the developmental temperature. These findings support the hypothesis of the magnified role of epigenetic mechanisms in modulating plasticity. The abundance of consistently changing methylation loci between two warmer-to-colder thermal origin population pairs suggests that local adaptation has shaped the observed methylation patterns. The dynamic nature of the methylomes was further highlighted by genome-wide and site-specific plastic responses. Our findings support both the presence of a plastic response in a subset of CpG loci, and the evolutionary role of methylation divergence between populations adapting to contrasting thermal environments.

• Moe, S. Jannicke; Nater, Chloé R; Rustadbakken, Atle; Vøllestad, L Asbjørn; Lund, Espen & Qvenild, Tore [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2020). Long-term mark-recapture and growth data for large-sized migratory brown trout (Salmo trutta) from Lake Mjøsa, Norway. Biodiversity Data Journal. ISSN 1314-2836. 8. doi: 10.3897/BDJ.8.e52157. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Long-term data from marked animals provide a wealth of opportunities for studies with high relevance to both basic ecological understanding and successful management in a changing world. The key strength of such data is that they allow us to quantify individual variation in vital rates (e.g. survival, growth, reproduction) and then link it mechanistically to dynamics at the population level. However, maintaining the collection of individual-based data over long time periods comes with large logistic efforts and costs and studies spanning over decades are therefore rare. This is the case particularly for migratory aquatic species, many of which are in decline despite their high ecological, cultural and economical value.

• Nater, Chloe R; Vindenes, Yngvild; Aass, Per; Cole, Diana; Langangen, Øystein & Moe, S. Jannicke [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2020). Size‐ and stage‐dependence in cause‐specific mortality of migratory brown trout. Journal of Animal Ecology. ISSN 0021-8790. 89(9), s. 2122–2133. doi: 10.1111/1365-2656.13269. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Evidence‐based management of natural populations under strong human influence frequently requires not only estimates of survival but also knowledge about how much mortality is due to anthropogenic vs. natural causes. This is the case particularly when individuals vary in their vulnerability to different causes of mortality due to traits, life history stages, or locations. Here, we estimated harvest and background (other cause) mortality of landlocked migratory salmonids over half a century. In doing so, we quantified among‐individual variation in vulnerability to cause‐specific mortality resulting from differences in body size and spawning location relative to a hydropower dam. We constructed a multistate mark–recapture model to estimate harvest and background mortality hazard rates as functions of a discrete state (spawning location) and an individual time‐varying covariate (body size). We further accounted for among‐year variation in mortality and migratory behaviour and fit the model to a unique 50‐year time series of mark–recapture–recovery data on brown trout (Salmo trutta) in Norway. Harvest mortality was highest for intermediate‐sized trout, and outweighed background mortality for most of the observed size range. Background mortality decreased with body size for trout spawning above the dam and increased for those spawning below. All vital rates varied substantially over time, but a trend was evident only in estimates of fishers' reporting rate, which decreased from over 50% to less than 10% throughout the study period. We highlight the importance of body size for cause‐specific mortality and demonstrate how this can be estimated using a novel hazard rate parameterization for mark–recapture models. Our approach allows estimating effects of individual traits and environment on cause‐specific mortality without confounding, and provides an intuitive way to estimate temporal patterns within and correlation among different mortality sources.

• Evangelista, Charlotte; Vøllestad, Leif Asbjørn; Pauli, Beatriz Diaz & Edeline, Eric (2020). Density-dependent consequences of size-selective induced life-history changes to population fitness in medaka (Oryzias latipes). Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences. ISSN 0706-652X. 77(10), s. 1741–1748. doi: 10.1139/cjfas-2019-0406. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  There is an increasing concern about the potential for size-selective harvest to impair population persistence. Yet little is known about the relative contribution of the evolutionary (shifts in life history) and demographic effects (decreased population density and size truncation) of harvesting to changes in fitness. Using medaka (Oryzias latipes), we experimentally investigated the fitness consequences of antagonistic size-dependent selection under contrasted levels of density (low versus high) and size structure (uniform versus truncated). The size-dependent selection generated large- and small-breeder lines with fast growth and late maturity versus slow growth and early maturity life histories, respectively. A decrease in density had a positive effect on almost all fitness components, while size truncation only had a positive effect on fish growth. Small-breeder fish grew slower and had a greater probability of reproducing, at least when considering small-sized females. The number of larvae and juveniles did not differ between the two lines. Finally, the positive effect of decreased density on population asymptotic growth rate was less pronounced in small-breeders than in large-breeders of medaka. These findings stress the importance of considering the ramifications of fishing-adapted life history to population persistence in the light of density-dependent population dynamics.

• Evangelista, Charlotte; Pauli, Beatriz Diaz; Vøllestad, Leif Asbjørn & Edeline, Eric (2020). Stoichiometric consequences of size-selective mortality: An experimental test using the Japanese medaka (Oryzias latipes). Science of the Total Environment. ISSN 0048-9697. 724(138193), s. 1–8. doi: 10.1016/j.scitotenv.2020.138193. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The determinants of intraspecific stoichiometric variation remain difficult to elucidate due to their multiple ori- gins (e.g. genetic vs. environmental) and potential interactive effects. We evaluated whether two size-selected lines of medaka (Oryzias latipes) with contrasted life-history strategies (small- and large-breeder lines with slow growth and early maturity vs. fast growth and late maturity) differed in their organismal stoichiometry (percentage and ratios of carbon [C], nitrogen [N] and phosphorus [P]) in a mesocosm experiment. We also tested how size-selection interacted with environmental conditions (i.e. two levels of fish density and light intensity), body condition and sex. Results showed that large-breeder fish were significantly N-enriched compared to small-breeders, while the two size-selected lines did not differ in body P composition. Size-selection interacted with density – high density only affected small-breeders leading to decreasing %C and C: N – and with sex – large-breeder females had higher %C and C:N values than large-breeder males. Finally, C:P and N:P ratios in- creased with body condition due to decreasing %P. Overall, our results show that the ecological consequences of size-selective mortality extend to organismal stoichiometry and may, from there, change nutrient cycling and ecosystem functioning.

• Dauwalter, D. C.; Duchi, Antonio; Epifanio, John; Gandolfi, Andrea; Gresswell, Robert & Juanes, Francis [Vis alle 18 forfattere av denne artikkelen] (2020). A call for global action to conserve native trout in the 21st century and beyond. Ecology of Freshwater Fish. ISSN 0906-6691. 29, s. 429–432. doi: 10.1111/eff.12538. Fulltekst i vitenarkiv
• Sørdalen, Tonje Knutsen; Halvorsen, Kim Aleksander Tallaksen; Vøllestad, Leif Asbjørn; Moland, Even & Olsen, Esben Moland (2020). Marine protected areas rescue a sexually selected trait in European lobster. Evolutionary Applications. 13(9), s. 2222–2233. doi: 10.1111/eva.12992. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Marine protected areas (MPAs) are increasingly implemented worldwide to maintain and restore depleted populations. However, despite our knowledge on the myriad of positive responses to protection, there are few empirical studies on the ability to conserve species’ mating patterns and secondary sexual traits. In male European lobsters (Homarus gammarus), the size of claws relative to body size correlates positively with male mating success and is presumably under sexual selection. At the same time, an intensive trap fishery exerts selection against large claws in males. MPAs could therefore be expected to resolve these conflicting selective pressures and preserve males with large claws. We explored this hypothesis by contrasting claw size of males and females in three pairs of MPAs and nearby fished areas in southern Norway. By finding that male lobsters have up to 8% larger claws inside MPAs compared to similarly sized males in fished areas, our study provides evidence that MPAs rescue a secondary sexual trait. Recovery from harvest selection acting on claws is the most likely explanation; however, the higher abundance of lobster inside MPAs does not rule out a plastic response on claw size due to increased competition. Regardless of the underlying cause, our study demonstrates (a) the value of protected areas as a management tool for mitigating fisheries‐induced evolution and (b) that MPAs help maintaining the scope for sexual selection in populations with vulnerable life histories and complex mating system.

• Nilsson, Anna L. K.; Skaugen, Thomas; Reitan, Trond; L'Abee-Lund, Jan Henning; Gamelon, Marlène & Jerstad, Kurt [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2020). Hydrology influences breeding time in the white-throated dipper. BMC Ecology. 20(1). doi: 10.1186/s12898-020-00338-y. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract Background Earlier breeding is one of the strongest responses to global change in birds and is a key factor determining reproductive success. In most studies of climate effects, the focus has been on large-scale environmental indices or temperature averaged over large geographical areas, neglecting that animals are affected by the local conditions in their home ranges. In riverine ecosystems, climate change is altering the flow regime, in addition to changes resulting from the increasing demand for renewable and clean hydropower. Together with increasing temperatures, this can lead to shifts in the time window available for successful breeding of birds associated with the riverine habitat. Here, we investigated specifically how the environmental conditions at the territory level influence timing of breeding in a passerine bird with an aquatic lifestyle, the white-throated dipper Cinclus cinclus . We relate daily river discharge and other important hydrological parameters, to a long-term dataset of breeding phenology (1978–2015) in a natural river system. Results Dippers bred earlier when winter river discharge and groundwater levels in the weeks prior to breeding were high, and when there was little snow in the catchment area. Breeding was also earlier at lower altitudes, although the effect dramatically declined over the period. This suggests that territories at higher altitudes had more open water in winter later in the study period, which permitted early breeding also here. Unexpectedly, the largest effect inducing earlier breeding time was territory river discharge during the winter months and not immediately prior to breeding. The territory river discharge also increased during the study period. Conclusions The observed earlier breeding can thus be interpreted as a response to climate change. Measuring environmental variation at the scale of the territory thus provides detailed information about the interactions between organisms and the abiotic environment.

• Vøllestad, Leif Asbjørn & Primmer, Craig R (2019). Understanding local adaptation in a freshwater salmonid fish: evolution of a research programme. ICES Journal of Marine Science. ISSN 1054-3139. 76(6), s. 1404–1414. doi: 10.1093/icesjms/fsz037. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Linking ecology and evolution can be challenging, particularly as these fields evolve rapidly tracking technological and theoretical developments. Thus, it is important for practitioners of different biological disciplines to understand new opportunities and challenges. Since theory and methods evolve, so will research programmes—often tracking opportunity. Here, we describe a research programme where we have investigated the population biology of grayling Thymallus thymallus in a Norwegian alpine landscape over three decades. Starting with classical ecological studies, we identified a set of populations that had evolved population-specific phenotypic traits over a relatively short time span (10–30 generations). These observations led us into evolutionary studies at various levels of biological organization, using population and quantitative genetic, transcriptomic and proteomic approaches. Overall, the results show that the populations exhibit evolutionary responses to local-scale differences in environment (mainly water temperature during early development). Further, plastic responses are important in the early phase of population diversification. Population genomic studies are now becoming possible following the completion of an annotated genome. This will help us and others in addressing questions about the genetic architecture of traits important for local adaptation, thus emphasizing that combining ecological and evolutionary approaches is more important and interesting than ever.

• Pauli, Beatriz Diaz; Garric, Sarah; Evangelista, Charlotte; Vøllestad, Leif Asbjørn & Edeline, Eric (2019). Selection for small body size favours contrasting sex-specific life histories, boldness and feeding in medaka, Oryzias latipes. BMC Evolutionary Biology. 19(1). doi: 10.1186/s12862-019-1460-x. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background Studying variation in life-history traits and correlated behaviours, such as boldness and foraging (i.e., pace-of-life syndrome), allows us to better understand how these traits evolve in a changing environment. In fish, it is particularly relevant studying the interplay of resource abundance and size-selection. These are two environmental stressors affecting fish in natural conditions, but also associated with human-induced environmental change. For instance, fishing, one of the most important threats for freshwater and marine populations, results in both higher mortality on large-sized fish and reduced population density. Results Medaka, Oryzias latipes, from lines selected for large or small size over ten generations, were exposed individually to high or low food availability from birth to adulthood. Maturation schedules, reproductive investment, growth, boldness and feeding were assessed to evaluate the effect of size-selection on the pace of life, and whether it differed between food contexts (high and low). Different food abundance and size-selection resulted in diverse life histories associated with different feeding and boldness behaviour, thus showing different pace-of-life-syndromes. High availability of food favoured faster growth, earlier maturation and increased shyness. Selection for small size led to slower growth in both males and females. But, the life-history trajectory to reach such growth was sex- and food-specific. Under low food conditions, females selected for small size showed earlier maturation, which led to slower adult growth and subsequent low willingness to feed, compared to females selected for large size. No line differences were found in females at high food conditions. In contrast, males exposed to selection for small size grew slower both as juvenile and adult, and were bolder under both feeding regimes. Therefore, the response to size-selection was more sensitive to food availability in females than in males. Conclusions We showed that size-selection (over ten generations) and resource abundance (over developmental time) led to changes in life history and behaviour. However, the effect of size-selection was sex- and context-specific, calling for precaution when drawing general conclusions on the population-level effects (or lack of them) of size-selective fishing. Conservation and management plans should consider this sex- and context-specificity.

• Muhlfeld, C.C.; Dauwalter, D. C.; D'Angelo, V. S.; Ferguson, A.; Giersch, J. J. & Impson, D. [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2019). Global status of trout and char: Conservation challenges in the twenty-first century. I Kershner, J. L.; Williams, J. E.; Gresswell, R. E. & Lobon-Cervia, Javier (Red.), Trout and Char of the World. American Fisheries Society. ISSN 9781934874547. s. 717–760. Fulltekst i vitenarkiv
• Savilammi, Tiina; Primmer, Craig R.; Varadharajan, Srinidhi; Guyomard, Rene; Guiguen, Yann & Sandve, Simen Rød [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2019). The chromosome-level genome assembly of european grayling reveals aspects of a unique genome evolution process within salmonids. G3: Genes, Genomes, Genetics. 9(5), s. 1283–1294. doi: 10.1534/g3.118.200919. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Salmonids represent an intriguing taxonomical group for investigating genome evolution in vertebrates due to their relatively recent last common whole genome duplication event, which occurred between 80 and 100 million years ago. Here, we report on the chromosome-level genome assembly of European grayling (Thymallus thymallus), which represents one of the earliest diverged salmonid subfamilies. To achieve this, we first generated relatively long genomic scaffolds by using a previously published draft genome assembly along with long-read sequencing data and a linkage map. We then merged those scaffolds by applying synteny evidence from the Atlantic salmon (Salmo salar) genome. Comparisons of the European grayling genome assembly to the genomes of Atlantic salmon and Northern pike (Esox lucius), the latter used as a nonduplicated outgroup, detailed aspects of the characteristic chromosome evolution process that has taken place in European grayling. While Atlantic salmon and other salmonid genomes are portrayed by the typical occurrence of numerous chromosomal fusions, European grayling chromosomes were confirmed to be fusion-free and were characterized by a relatively large proportion of paracentric and pericentric inversions. We further reported on transposable elements specific to either the European grayling or Atlantic salmon genome, on the male-specific sdY gene in the European grayling chromosome 11A, and on regions under residual tetrasomy in the homeologous European grayling chromosome pairs 9A-9B and 25A-25B. The same chromosome pairs have been observed under residual tetrasomy in Atlantic salmon and in other salmonids, suggesting that this feature has been conserved since the subfamily split.

• Stubberud, Marlene Wæge; Vindenes, Yngvild; Vøllestad, Asbjørn; Winfield, Ian J.; Stenseth, Nils Christian & Langangen, Øystein (2019). Effects of size‐ and sex‐selective harvesting: An integral projection model approach. Ecology and Evolution. 9(22), s. 12556–12570. doi: 10.1002/ece3.5719. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Harvesting is often size‐selective, and in species with sexual size dimorphism, it may also be sex‐selective. A powerful approach to investigate potential consequences of size‐ and/or sex‐selective harvesting is to simulate it in a demographic population model. We developed a population‐based integral projection model for a size‐ and sex‐structured species, the commonly exploited pike (Esox lucius). The model allows reproductive success to be proportional to body size and potentially limited by both sexes. We ran all harvest simulations with both lower size limits and slot limits, and to quantify the effects of selective harvesting, we calculated sex ratios and the long‐term population growth rate (λ). In addition, we quantified to what degree purely size‐selective harvesting was sex‐selective, and determined when λ shifted from being female to male limited under size‐ and sex‐selective harvesting. We found that purely size‐selective harvest can be sex‐selective, and that it depends on the harvest limits and the size distributions of the sexes. For the size‐ and sex‐selective harvest simulations, λ increased with harvest intensity up to a threshold as females limited reproduction. Beyond this threshold, males became the limiting sex, and λ decreased as more males were harvested. The peak in λ, and the corresponding sex ratio in harvest, varied with both the selectivity and the intensity of the harvest simulation. Our model represents a useful extension of size‐structured population models as it includes both sexes, relaxes the assumption of female dominance, and accounts for size‐dependent fecundity. The consequences of selective harvesting presented here are especially relevant for size‐ and sex‐structured exploited species, such as commercial fisheries. Thus, our model provides a useful contribution toward the development of more sustainable harvesting regimes.

• Varadharajan, Srinidhi; Sandve, Simen Rød; Gillard, Gareth Benjamin; Tørresen, Ole K.; Mulugeta, Teshome Dagne & Hvidsten, Torgeir Rhoden [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2018). The grayling genome reveals selection on gene expression regulation after whole-genome duplication. Genome Biology and Evolution (GBE). 10(10), s. 2785–2800. doi: 10.1093/gbe/evy201. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Whole-genome duplication (WGD) has been a major evolutionary driver of increased genomic complexity in vertebrates. One such event occurred in the salmonid family ∼80 Ma (Ss4R) giving rise to a plethora of structural and regulatory duplicate-driven divergence, making salmonids an exemplary system to investigate the evolutionary consequences of WGD. Here, we present a draft genome assembly of European grayling (Thymallus thymallus) and use this in a comparative framework to study evolution of gene regulation following WGD. Among the Ss4R duplicates identified in European grayling and Atlantic salmon (Salmo salar), one-third reflect nonneutral tissue expression evolution, with strong purifying selection, maintained over ∼50 Myr. Of these, the majority reflect conserved tissue regulation under strong selective constraints related to brain and neural-related functions, as well as higher-order protein–protein interactions. A small subset of the duplicates have evolved tissue regulatory expression divergence in a common ancestor, which have been subsequently conserved in both lineages, suggestive of adaptive divergence following WGD. These candidates for adaptive tissue expression divergence have elevated rates of protein coding- and promoter-sequence evolution and are enriched for immune- and lipid metabolism ontology terms. Lastly, lineage-specific duplicate divergence points toward underlying differences in adaptive pressures on expression regulation in the nonanadromous grayling versus the anadromous Atlantic salmon. Our findings enhance our understanding of the role of WGD in genome evolution and highlight cases of regulatory divergence of Ss4R duplicates, possibly related to a niche shift in early salmonid evolution.

• Sørdalen, Tonje Knutsen; Halvorsen, Kim Aleksander Tallaksen; Harrison, Hugo B.; Ellis, Charlie D.; Vøllestad, Leif Asbjørn & Knutsen, Halvor [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2018). Harvesting changes mating behaviour in European lobster. Evolutionary Applications. 11(6), s. 963–977. doi: 10.1111/eva.12611. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Removing individuals from a wild population can affect the availability of prospective mates and the outcome of competitive interactions, with subsequent effects on mating patterns and sexual selection. Consequently, the rate of harvest‐induced evolution is predicted to be strongly dependent on the strength and dynamics of sexual selection, yet there is limited empirical knowledge on the interplay between selective harvesting and the mating systems of exploited species. In this study, we used genetic parentage assignment to compare mating patterns of the highly valued and overexploited European lobster (Homarus gammarus) in a designated lobster reserve and nearby fished area in southern Norway. In the area open to fishing, the fishery is regulated by a closed season, a minimum legal size and a ban on the harvest of egg‐bearing females. Due to the differences in size and sex‐specific fishing mortality between the two areas, males and females are of approximately equal average size in the fished area, whereas males tend to be larger in the reserve. Our results show that females would mate with males larger than their own body size, but the relative size difference was significantly larger in the reserve. Sexual selection acted positively on both body size and claw size in males in the reserve, while it was nonsignificant in fished areas. This strongly suggests that size truncation of males by fishing reduces the variability of traits that sexual selection acts upon. If fisheries continue to target large individuals (particularly males) with higher relative reproductive success, the weakening of sexual selection will likely accelerate fisheries‐induced evolution towards smaller body size.

• Poole, W. Russell; Diserud, Ola Håvard; Thorstad, Eva Bonsak; Durif, Caroline; Dolan, Conor & Sandlund, Odd Terje [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2018). Long-term variation in numbers and biomass of silver eels being produced in two European river systems. ICES Journal of Marine Science. ISSN 1054-3139. 75(5), s. 1627–1637. doi: 10.1093/icesjms/fsy053. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Anguilla anguilla, annual production, biomass, silver European eel, temperature, water level

Se alle arbeider i NVA

• Vøllestad, Leif Asbjørn (2026). Two fish in a large river: grayling and brown trout. A summary. Fulltekst i vitenarkiv
• Vøllestad, Leif Asbjørn (2025). Sopp ein hal! Ei bok om usynleg sopp. Biolog. ISSN 0801-0722. 3-2025(3), s. 43–43. Fulltekst i vitenarkiv
• Heins, David C.; Gido, Keith; Ball-Ilosera, Nuria Sanz & Vøllestad, Leif Asbjørn (2024). Editorial 2025. Ecology of Freshwater Fish. ISSN 0906-6691. 34(1). doi: 10.1111/eff.12825. Fulltekst i vitenarkiv
• Vøllestad, Leif Asbjørn (2024). Naturparadokset - en bok om hvordan vi bruker og forbruker natur. Biolog. ISSN 0801-0722. 2024(3), s. 26–28. Fulltekst i vitenarkiv
• Budy, Phaedra & Vøllestad, Leif Asbjørn (2024). Introduction to the Proceedings of the Sixth ‘Advances in the Population Dynamics of Stream Salmonids’ Symposium. Ecology of Freshwater Fish. ISSN 0906-6691. doi: 10.1111/eff.12820. Fulltekst i vitenarkiv
• Vøllestad, Leif Asbjørn (2024). havniøye - en nær truet fisk. Biolog. ISSN 0801-0722. 2024(1), s. 32–33. Fulltekst i vitenarkiv
• Heins, David C.; Budy, Phaedra; Gido, Keith; Ball-Ilosera, Nuria Sanz & Vøllestad, Leif Asbjørn (2023). Editorial 2024. Ecology of Freshwater Fish. ISSN 0906-6691. doi: 10.1111/eff.12757. Fulltekst i vitenarkiv
• Heins, David C.; Budy, Phaedra; Ball-Ilosera, Nuria Sanz & Vøllestad, Leif Asbjørn (2023). Editorial 2023. Ecology of Freshwater Fish. ISSN 0906-6691. 32(1), s. 1–9. doi: 10.1111/eff.12689. Fulltekst i vitenarkiv
• Vøllestad, Leif Asbjørn (2023). Environmental determinants of spawning location, and density and size of age-0 brown trout Salmo trutta in a small boreal stream. Fulltekst i vitenarkiv
• Vøllestad, Leif Asbjørn (2022). Hva gjør egentlig Vitenskapelig råd for lakseforvaltning? Fulltekst i vitenarkiv
• Vøllestad, Leif Asbjørn (2022). Hunderauren. Modellering av populasjonsdynamikk - og noen genetiske analyser. Fulltekst i vitenarkiv
• Vøllestad, Leif Asbjørn (2022). Understanding local adaptation in a salmonid fish: the European grayling, Thymallus thymallus. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Post-glacial landscapes have evolved over time following deglaciation. This has particular effects on freshwater systems, due to a diversity of geological and hydrological processes. Freshwater organisms have dispersed into Norway from various glacial refugia, a process that is still in progress. On top of natural processes, human activity has led to major changes in distribution, mainly through translocations and remodeling of waterways. Here, I describe the distribution and biology of European grayling Thymallus thymallus in a large Norwegian river system. The main focus will be on the more recent changes to the waterways, and how it has led to habitat fragmentation, but also opened the opportunity to establish new locally-adapted populations. We have studied newly established populations using a variety of approaches; population and quantitative genetics, transcriptomics, proteomics and hopefully genomics. Overall, results from the various studies show that the populations respond evolutionary to local-scale environmental differences (mainly water temperature during early development). Further, plastic responses seem to be important in the early phase of population diversification. Population genomic studies are now becoming possible following the completion of an annotated genome of high quality. Such resources may help in addressing questions about the genetic architecture of traits important for local adaptation. However, we are not there yet.

• Vøllestad, Leif Asbjørn (2021). Fisken i Haldensvassdraget. Fulltekst i vitenarkiv
• Vøllestad, Leif Asbjørn (2021). Hva har vi lært (om laksen) i senere tid? Fulltekst i vitenarkiv
• Vøllestad, Leif Asbjørn (2021). Fiskeanatomi. 2. utgave. Biolog. ISSN 0801-0722. 39(2-3), s. 36–36. Fulltekst i vitenarkiv
• Hesthagen, Trygve H.; Vøllestad, Leif Asbjørn; Brabrand, Åge; Enerud, Jørn; Fjellheim, Arne & Larsen, Bjørn Mejdell [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2021). Utbredelse av bekkeniøye i norske vassdrag. Fauna. ISSN 0014-8881. 74(1-2), s. 48–67. Fulltekst i vitenarkiv
• Poleo, Antonio; Kjelsberg, Birgitte Marie; Rukke, Nina Alstad & Vøllestad, Leif Asbjørn (2021). Rapid recovery of normal gill morphology and blood physiology in brown trout (Salmo trutta) after short-term exposure to toxic concentrations of aqueous aluminium under non-steady state chemical conditions. Journal of Limnology. ISSN 1129-5767. 80(2). doi: 10.4081/JLIMNOL.2021.2000. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Freshwater acidification is characterised by elevated concentrations of aqueous aluminium. Global emissions of acidifying agents are reduced due to international agreements, and freshwater acidification has shifted from chronic to a more episodic character. The recovery of fish populations in acidified areas is likely to depend on the individual’s ability to recover from short-time aluminium exposures. We exposed brown trout (Salmo trutta) to an Al-rich medium, nominal concentration 600 µg L–1, for 0.5, 2, 6, 8 and 11 hours, before transfer to circumneutral Al-poor water for recovery. As controls, fish were either exposed for 11 hours to an acidified Al-poor medium or to untreated water. Some mortality during the first 24 hours of the recovery period occurred in fish exposed for 11, 8 and 6 hours to aluminium. No mortality during recovery was observed in the remaining groups. Aluminium exposure led to increased haematocrit and plasma lactate concentration, decreased plasma chloride concentration, deposition of aluminium on gill surfaces, and morphological alteration of the gill structures. The responses depended on exposure time. Aluminium deposited on the gill disappeared and plasma lactate levels were at control levels after 1 day in the recovery water, while haematocrit and plasma chloride levels were at control levels after 14 days of recovery. Gills in fish exposed to aluminium for 11 hours were almost fully recovered after 14 days. We conclude that the toxic response in brown trout exposed to an acutely toxic aluminium challenge is reversible. Moreover, the first 24 hours after aluminium exposures is the most critical period for the fish recovery. Further, it takes no more than 14 days for brown trout to fully recover from an acute toxic aluminium exposure, and only 1 day if the aluminium challenge is moderate.

• Solvang, Tord; Brittain, John Edward; Vøllestad, Leif Asbjørn; L’Abée-Lund, Jan Henning & Kvambekk, Ånund Sigurd (2021). Geographic variation and temporal trends in ice phenology in Norwegian lakes over a century. The Cryosphere. ISSN 1994-0416. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Observations from 1890 to 2020 of ice phenology for 101 Norwegian lakes were used to detect variation in ice phenology. The average date of ice break-up occurred later in spring with increasing altitude, latitude and longitude. The average date of freeze-up and the length of the ice-free period decreased with altitude and longitude. Lakes were completely frozen later recently later in autumn. A significant trend for earlier break-up, later freeze-up and completely frozen lakes after 1991.

• L'Abee-Lund, Jan Henning; Vøllestad, Leif Asbjørn; Brittain, John; Kvambekk, Ånund Sigurd & Solvang, Tord (2021). Geographic variation and temporal trends in ice phenology in Norwegian lakes during the period 1890–2020. The Cryosphere. ISSN 1994-0416. 15(5), s. 2333–2356. doi: 10.5194/tc-15-2333-2021. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Observations from 1890 to 2020 of ice phenology for 101 Norwegian lakes were used to detect variation in ice phenology. The average date of ice break-up occurred later in spring with increasing elevation, latitude and longitude. The average date of freeze-up and the length of the ice-free period decreased with elevation and longitude. Lakes were completely frozen later recently in autumn. There is a significant trend for earlier break-up, later freeze-up and completely frozen lakes after 1991.

• Hesthagen, Trygve H.; Vøllestad, Leif Asbjørn & Økland, Finn (2020). Forekomsten av havniøye i norske elver. Fauna. ISSN 0014-8881. 73, s. 66–81. Fulltekst i vitenarkiv
• Budy, Phaedra; Ball-llosera, Nuria Sanz; Vøllestad, Leif Asbjørn & Lobón-Cerviá, Javier Javier (2020). Opening Remarks: Proceedings of the 5th advances in the population dynamics of stream salmonids. Ecology of Freshwater Fish. ISSN 0906-6691. 29(3), s. 399–399. doi: 10.1111/eff.12555. Fulltekst i vitenarkiv
• Vøllestad, Leif Asbjørn (2020). Et stille rop om havet. Biolog. ISSN 0801-0722. 38(3), s. 53–54. Fulltekst i vitenarkiv
• Nilsson, Anna L.K.; Reitan, Trond; Skaugen, Thomas; L'Abee-Lund, Jan Henning; Gamelon, Marlène & Jerstad, Kurt [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2020). Location Is Everything, but Climate Gets a Share: Analyzing Small-Scale Environmental Influences on Breeding Success in the White-Throated Dipper. Frontiers in Ecology and Evolution. doi: 10.3389/fevo.2020.542846. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ecological and evolutionary effects of environmental variation on wild populations are of particular interest in a changing world. Large-scale environmental indices are classically used as environmental explanatory variables to study climate change effects on wild populations. However, these measures neglect the fact that individuals are affected by the local conditions in their home ranges. Freshwater ecosystems are particularly sensitive to climate change induced alterations in precipitation and discharge affecting lower trophic level prey and cascading up the food chain to impact keystone species. Here, we study how small-scale environmental variation at the level of each territory affects fitness-related traits and in particular reproductive success in the white-throated dipper Cinclus cinclus, a bird dependent on aquatic prey. We take advantage of a long-term study of breeding dippers in a natural river system in Norway (1978–2015). We relate daily river discharge and other important hydrological and territory location variables to clutch and brood size simultaneously, while accounting for male and female age, polygyny, and population density. We also address uncertainty in estimates of both clutch and brood size when modeling reproductive success. The most influential variable overall was the altitudinal gradient, where birds breeding at higher altitudes laid fewer eggs and fledged fewer young. Clutch size decreased with increased population density and high temperatures, while it was positively affected by female age. Brood size varied greatly among territories, where some territories had consistently larger broods than others. Increased minimum and maximum temperatures, river discharge above 10 l/s and increased variability in snow depth had a positive effect on brood size, whereas polygyny had a negative effect. In conclusion, territory-specific variables explained a large amount of the variation in the reproductive output in the dipper, emphasizing the importance of the local habitat, and not only climatic variation, in a keystone species in freshwater ecosystems.

• Austad, Benedikte; Foldvik, Anders & Vøllestad, Leif Asbjørn (2019). Forekomst av unormale otolitter hos laksesmolt: påvirker det overlevelsen? Fulltekst i vitenarkiv
• Vøllestad, Leif Asbjørn (2019). Oppdrett - ein økologisk katastrofe? Debatt. Fulltekst i vitenarkiv
• Vøllestad, Leif Asbjørn (2019). To bøker om ål; fortellinger om en verden i endring. Biolog. ISSN 0801-0722. 2019(3-4), s. 63–65. Fulltekst i vitenarkiv
• Halvorsen, Andrine E; Vøllestad, Leif Asbjørn; Eldøy, Sindre Håvarstein; Sjursen, Aslak Darre; Rønning, Lars & Davidsen, Jan Grimsrud (2019). Marine migratory behavior of anadromous brown trout (Salmo trutta) and Arctic char (Salvelinus alpinus) in a Norwegian fjord system. Fulltekst i vitenarkiv
• Vøllestad, Leif Asbjørn (2019). Kalkingens historie er skrevet. Biolog. ISSN 0801-0722. 1-2019, s. 48–50. Fulltekst i vitenarkiv
• Vøllestad, Leif Asbjørn (2019). Drivers of variation in end-of-season size of 0+ brown trout Salmo trutta. Fulltekst i vitenarkiv
• Heins, David; Budy, Phaedra; Sanz, Nuria & Vøllestad, Leif Asbjørn (2018). 25 years of EFF?a thank you to the co-founding editor Javier Lobon-Cervia. Ecology of Freshwater Fish. ISSN 0906-6691. 27(1), s. 517–518. doi: 10.1111/eff.12343. Fulltekst i vitenarkiv
• Vøllestad, Leif Asbjørn (2018). Hvorfor er det så mye styr med laksen? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Laksen er ikonisk. Et symbol på det rene, vakre, sterke. Likevel er det ingen annen fisk i Norge som skaper større konflikter og debatter.

• Avset, Liv Mildrid Melkild; Moe, S. Jannicke; Vøllestad, Leif Asbjørn & Rustadbakken, Atle (2018). Norges største ørret blir stadig mindre. [Internet]. forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Vøllestad, Leif Asbjørn (2018). Hva er det med laksen? Fulltekst i vitenarkiv
• Vøllestad, Leif Asbjørn (2018). I hodet på en fisk. Biolog. ISSN 0801-0722. 2018(2), s. 49–50. Fulltekst i vitenarkiv
• Thorstad, Eva Bonsak; Forseth, Torbjørn; Bolstad, Geir Hysing; Einum, Sigurd; Falkegård, Morten & Fiske, Peder [Vis alle 16 forfattere av denne artikkelen] (2026). Status for norske laksebestander i 2026. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. ISSN 9788293038450. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Antallet laks som kom fra havet til Norge i 2025 var høyere enn bunnåret 2024, men norsk villaks er fortsatt på et historisk lavt nivå. Laksebestandene har vært på et lavt nivå i mange år, og de fem siste årene har det vært en ytterligere nedgang. Det er spesielt laksebestandene i Midt-Norge og Vest-Norge som har en negativ utvikling. Årsaken til de reduserte laksebestandene er de menneskeskapte truslene og lav overlevelse i sjøen. De største truslene er lakseoppdrett og klimaendringer. Det var ingen bedring for noen av de menneskeskapte truslene mot laks siden forrige vurdering. Pukkellaks er det eneste menneskeskapte påvirkningen med økt risiko for ytterligere skade siden forrige vurdering - og samtidig er kunnskapen om effektene av pukkellaks svært mangelfull. Laksen i Tanavassdraget er sterkt truet. Hovedårsaken er tidligere overbeskatning. Selv om fisket er stanset i både vassdraget og i sjøen, er det svært krevende å bygge opp bestandene i vassdraget fra dagens kritisk lave nivå.

• Forseth, Torbjørn; Thorstad, Eva Bonsak; Bolstad, Geir Hysing; Einum, Sigurd; Falkegård, Morten & Fiske, Peder [Vis alle 16 forfattere av denne artikkelen] (2026). Kunnskap og råd om fiskeutsettinger. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. ISSN 9788293038436. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten er formålene å 1) oppsummere bruken av fiskeutsettinger i Norge, 2) oppsummere nasjonal og internasjonal kunnskap om genetiske og økologiske effekter og mulig risiko knyttet til fiskehelse, og 3) gi råd om fiskeutsettinger. Antall vassdrag med fiskeutsettinger har blitt betydelig redusert, fra tidligere over 200 vassdrag til 37 vassdrag i 2025. Fiskeutsettinger gir bare ønsket kortsiktig positiv effekt under spesielle betingelser og medfører stor fare for langsiktige skadelige effekter på bestandene. Denne konklusjonen har blitt styrket gjennom nye undersøkelser. Utsettinger kan under strenge betingelser være med å redde laksebestander som holder på å gå tapt, men slike redningsaksjoner vil gjerne mislykkes om ikke årsakene til den negative bestandsutviklingen er fjernet. Utsettingsprogram som har som hensikt å øke det høstbare overskuddet bør opphøre, og nye bør ikke startes. Fiskeutsettinger bør ikke fortsette eller startes for å kompensere for tap som skyldes menneskeskapte påvirkninger, fordi det er godt dokumentert at fiskeutsettinger over tid svekker bestandene. Håndtering av påvirkningene og tiltak for å bedre miljøforholdene for fisken må prioriteres.

• Thorstad, Eva Bonsak; Forseth, Torbjørn; Einum, Sigurd; Fiske, Peder; Falkegård, Morten & Garmo, Øyvind Aaberg [Vis alle 15 forfattere av denne artikkelen] (2025). Beskatningsråd for sjølaksefisket i Finnmark. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. ISSN 9788293038429. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten gir vi beskatningsråd for sjølaksefisket i Finnmark. Beskatningsråd for fjordregionene (Fjordene i Vest-Finnmark, Porsangerfjorden, Tanafjorden og Indre Varangerfjord) er at ingen av disse bør åpnes for fiske. Beskatningsråd for kysten av Finnmark er at ingen av kystområdene bør åpnes for fiske. Rådene er basert på tilstanden til bestandene som antas å inngå i fisket i hvert område. Flere bestander i Troms og Finnmark som inngår i fisket i de ulike områdene som er vurdert, har ikke et høstbart overskudd. Vitenskaprådet vurderer laksen i Tanavassdraget som sterkt truet. Årsaken er en kritisk reduksjon av bestanden, og fare for ytterligere redusert innsig i de kommende årene. Innsiget av laks har blitt sterkt redusert etter 2002, og er langt under gytebestandsmålet. Særlig bekymringsverdig er det kritisk lave innsiget av tanalaks i 2024, som er mer enn en halvering av de allerede svært lave innsigene i 2020-2023. I en slik situasjon kan enhver beskatning av laks i sjølaksefiske bidra til økt fare for tap av bestander i vassdraget. Siden laks fra Tanavassdraget fiskes i sjølaksefisket i hele Finnmark, blir tilstanden til laksebestandene i Tanavassdraget styrende for mye av rådene for fisket i Finnmark. I tillegg har de reduserte bestandene i blant annet Neidenelva og Reisaelva, og gjenoppbyggingen av laksebestandene i Skibotnelva og Signaldalselva konsekvenser for råd for sjølaksefisket.

• Thorstad, Eva Bonsak; Forseth, Torbjørn; Bolstad, Geir Hysing; Einum, Sigurd; Falkegård, Morten & Fiske, Peder [Vis alle 16 forfattere av denne artikkelen] (2025). Status for norske laksebestander i 2025. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. ISSN 9788293038436. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Nedgangen for laksen fortsetter. Norske laksebestander er på et historisk lavt nivå, og antallet laks som kom fra havet til Norge i 2024 var det laveste noen gang. Tre av de fire siste årene har hatt svært lave lakseinnsig fra havet. Reduserte laksebestander har medført at mange elver og det meste av kysten har blitt stengt for fiske. Det høstbare overskuddet som kan fiskes, nådde også et bunnivå i 2024. Flere elver ble stengt for fiske i løpet av sesongen, og fiske i andre elver og i fjorder ble også begrenset. Årsaken til de reduserte laksebestandene er de menneskeskapte truslene og lav overlevelse i sjøen. De største truslene er lakseoppdrett og klimaendringer. Lakselus er den aller største trusselen, og det er fare for forverring på grunn av utilstrekkelige tiltak. Laksebestandene i Vest-Norge og Midt-Norge er mest redusert, og påvirkningen fra oppdrett bidrar vesentlig til lavt innsig og at nesten halvparten av elvene ikke lenger har noe overskudd å fiske på. Laksen i Tanavassdraget er sterkt truet. Hovedårsaken er tidligere overbeskatning. I 2024 var innsiget mer enn halvert i forhold til de allerede svært lave innsigene i 2020-2023, og det er fare for ytterligere reduksjon i årene som kommer.

• Forseth, Torbjørn; Einum, Sigurd; Fiske, Peder; Falkegård, Morten; Garmo, Øyvind Aaberg & Garseth, Åse Helen [Vis alle 16 forfattere av denne artikkelen] (2024). Status for norske laksebestander i 2024. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. ISSN 9788293038405. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Her er hele teksten som ren tekst, uten Markdown, stjerner eller annen formateringskode. Jeg har også fjernet figurene og figurtekstene, men beholdt resten av innholdet: Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er et uavhengig råd med medlemmer fra ulike institutt og universitet Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er et uavhengig råd opprettet av Miljødirektoratet, som vurderer bestandsstatus for norsk laks, trusselfaktorer, beskatningsnivå og andre tema som berører villaks. Medlemmene (13 forskere fra sju universiteter og institutt) er personlig oppnevnt. I denne rapporten framlegges vitenskapsrådets analyser av status og utvikling for norske laksebestander og hvilke trusler laksen utsettes for. En trusselvurdering for sjøørret er også inkludert. Norsk villaks er på et historisk lavt nivå Lakseinnsiget, som er antall laks som hvert år kommer tilbake som gytefisk fra havet til Norge, var det nest laveste som noen gang er registrert. Lakseinnsiget i 2023 ble beregnet til rundt 400 000 villaks, inkludert de som ble fanget i fisket, og dette er nært samme lave nivå som bunnåret 2021. De to laveste innsigene har altså kommet i løpet av de siste tre årene. Antall laks som hvert år kommer tilbake til norske lakseelver er mer enn halvert siden registreringene startet tidlig på 1980-tallet. Totalfangsten av laks i elvene og sjøfisket i 2023 var også den nest laveste fangsten som noen gang er registrert etter 1980. Det ble rapportert fanget 82 000 laks i sjøen og elvene i 2023, med samlet vekt 297 tonn. I tillegg ble 19 000 laks (81 t) rapportert gjenutsatt under fiske i elvene. Av all laks fanget i elvene, ble 27 % gjenutsatt. Andelen gjenutsatt laks i elv var den tredje høyeste noen gang registrert. Den største nedgangen i laksebestandene har skjedd i Midt-Norge og Vest-Norge, samt i Tanavassdraget Utviklingen i laksebestandene er forskjellig i ulike deler av landet. Siden 1989 har det vært en nedgang i lakseinnsiget til Vest-Norge og Midt-Norge. I samme periode har lakseinnsiget til Sør-Norge økt. Endringer i innsiget til Nord-Norge har vært små siden 1989, men det har vært en reduksjon de aller seneste årene. Forekomsten av smålaks (laks mindre enn 3 kg) er mest redusert. Innsiget av smålaks er redusert i hele landet, men mest i Midt-Norge og Vest-Norge. Innsiget av større laks, det vil si laks fra 3 kilo og større, er redusert i Vest-Norge og Midt-Norge, men har økt i resten av landet, særlig i Sør-Norge. Tanavassdraget har hatt et markant redusert lakseinnsig sammenlignet med resten av Nord-Norge, med en stor reduksjon av innsiget siden 1989 (82 % reduksjon). Innsiget av både smålaks og større laks er betydelig redusert. Innsiget til Tanavassdraget i 2023 var det laveste siden målingene startet i 1983 (innsiget i 2020–2023 var de fire laveste i tidsserien). Laksefiske i sjøen og elvene er betydelig innskrenket Samlet sett ble 29 % av laksen som kom fra havet mot norske elver fisket i sjøen eller i elvene i 2023. Mest laks fiskes i elvene, og i 2023 ble 18,6 % av laksen som kom fra havet fisket i elvene og 10,5 % ble fisket i sjøen. Det har vært en sterk reduksjon i laksefisket. På 1980-tallet ble mer enn 80 % av laksen tatt i fiske. Drivgarnfisket i sjøen ble forbudt i 1989, og senere har både sjølaksefisket og sportsfisket i elvene blitt innskrenket i flere omganger helt fram til i dag. Laksebestandenes tilstand varierer mye mellom elver og ulike deler av landet. Beskatningen reguleres etter bestandenes tilstand, og hvor mye det fiskes varierer dermed både mellom elver og mellom ulike deler av landet. Mange vassdrag har svært lav beskatning eller blitt stengt for fiske på grunn av at det er lite laks. Fisket har blitt redusert i enda større grad enn laksebestandene har gått tilbake, og resultatet er at antallet laks som gyter i elvene har økt de senere årene. Det reduserte fisket har altså mer enn kompensert for tilbakegangen i laksebestandene. De fleste laksebestandene når gytebestandsmålene og forvaltningsmålene Oppnåelse av gytebestandsmål og beskatning ble i 2023 vurdert for 251 laksevassdrag (inkludert 9 delvassdrag). Gytebestandsmålet var nådd for ca. 70 % av bestandene, og dette var den laveste andelen siden 2014. For hver bestand ble det vurdert om det var et høstbart overskudd. Høstbart overskudd er totalinnsiget minus gytebestandsmålet. Gjennomsnittlig høstbart overskudd var i 2023 det laveste som noen gang er registrert (37 %). Forvaltningsmålet for en bestand er nådd når det i gjennomsnitt for de fire siste årene var minst 75 % sannsynlighet for at gytebestandsmålet var nådd. Forvaltningsmålene for perioden 2020–2023 var nådd eller sannsynligvis nådd for 91 % av bestandene, usikkerhet i mål og vurdering av oppnåelse tatt i betraktning. Det har vært en forbedring i oppnåelsen av forvaltningsmålene siden 2009, med en markant økning i antall og andel bestander der målet var nådd. Den langsiktige bedringen skyldes strengere reguleringer av fisket og dermed redusert beskatning. Mange bestander har dårlig eller svært dårlig bestandsstatus Bestandsstatus er god bare når gytebestandsmålet er nådd samtidig som det er et høstbart overskudd som kan fiskes på. Når en bestand ikke har et normalt høstbart overskudd tyder det på at lokale eller regionale faktorer har påvirket den negativt. En bestand som når gytebestandsmålet, men hvor høstingen er opphørt fordi det ikke er åpnet for fiske, eller svært liten på grunn av strenge restriksjoner på fiske, har ikke god bestandsstatus. I 2023 hadde nesten en tredel av laksebestandene svært dårlig status. Særlig Vest-Norge og Midt-Norge har hatt mange bestander med dårlig og svært dårlig bestandsstatus, og i 2023 var det en ytterligere negativ utvikling, særlig i Vest-Norge. I Nord-Norge er status for laksebestandene bedre enn i Vest-Norge og Midt-Norge, men andelen bestander i dårlig eller svært dårlig tilstand har økt siden 2018. Sør-Norge har størst andel bestander i god eller svært god tilstand, og utviklingen siden 2010 har vært positiv. De aller største menneskeskapte truslene mot norsk laks er knyttet til effekter av lakseoppdrett og klimaendringer Lakselus fra oppdrettsanlegg er den største menneskeskapte trusselen mot norsk laks, og i tillegg kommer rømt oppdrettslaks og infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett. Antallet laksebestander som vurderes som kritisk truet på grunn av lakselus har økt de senere årene. Mengden rømt oppdrettslaks observert i norske vassdrag er redusert over tid, men genetiske endringer på grunn av innkryssing av rømt oppdrettslaks er påvist eller indikert i et stort antall laksebestander. Infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett er også en betydelig trussel mot norske laksebestander. Kunnskap om effekten er imidlertid dårlig, og usikkerheten om framtidig utvikling er stor. Det er behov for mer kunnskap om slike infeksjoner. Manglende kunnskap kan medføre at dette er en trussel som undervurderes. Trusselvurderingen gjøres for en tidsperiode på to til tre laksegenerasjoner fram i tid, og klima kan utgjøre en større trussel mot laksebestander på lengre sikt enn det som er vurdert her For forvaltningen av laks er klimaendring en trussel som øker betydningen av å ha store og genetisk variable laksebestander som er i stand til å møte de raske endringene. Trusler som rømt oppdrettslaks, lakselus, andre infeksjoner knyttet til lakseoppdrett, fysiske inngrep i vassdrag, negative effekter av fremmede arter, forurensing og andre blir enda større når de skjer i et endret klima. Klimaendringer medfører at behovene for tiltak mot disse andre truslene øker. Det samme er tilfelle for effekter av regulering av vassdrag for kraftproduksjon, men regulering kan i en del tilfeller tilpasses slik at det bidrar til reduserte effekter av klimaendring. Andre store trusler mot laks er fysiske inngrep i vassdrag og vannkraftregulering Fysiske inngrep i vassdrag og vannkraftregulering har lavere risiko for ytterligere framtidig redusert produksjon og tap av bestander enn de tre faktorene knyttet til fiskeoppdrett. Negative effekter av kraftregulering og andre fysiske inngrep kan motvirkes av tiltak i mye større omfang enn det som gjennomføres i dag Mange flere tiltak kan gjøres for å redusere effekter av vannkraftregulering og andre fysiske inngrep. Metoder for å gjøre tiltak er godt utviklet og tilgjengelige. Pukkellaks har hatt en markant økning i antall og utbredelse, men kunnskap om effekter på laksebestander er dårlig Pukkellaks er en fremmed art og en trussel som de siste årene har vært under betydelig utvikling på grunn av markant økning i antall og utbredelse. Mer enn 360 000 pukkellaks ble fisket i elver og sjøen i 2023 ved målrettet utfisking, sportsfiske i elvene og sjølaksefiske. Kunnskapen om effekten på laks, sjøørret og sjørøye er mangelfull. Usikkerheten om framtidig utvikling er derfor stor. Det ble gjort omfattende utfiskingstiltak i mange elver i 2023, med feller installert i 50 elver i Troms og Finnmark der oppvandrende pukkellaks ble sortert ut og avlivet før de fikk gytt. Risiko for ytterligere skade knyttet til pukkellaks er fremdeles moderat selv om det nå gjennomføres omfattende tiltak, fordi det finnes lite kunnskap om effekten av de planlagte tiltakene, og områdene med mye pukkellaks ser ut til å øke utover de områdene der omfattende tiltak er planlagt. Parasitten G. salaris og sur nedbør er trusler som i dag påvirker laks i liten grad på grunn av fungerende tiltak Parasitten G. salaris har vært en av de store truslene mot laks, men vellykkede aksjoner for å utrydde parasitten og bevare laksebestander har medført at bestander av laks kan gjenoppbygges i tidligere smittede vassdrag. I januar 2024 ble det siste vassdraget i Vefsnaregionen friskmeldt. Tiltakene har også begrenset faren for spredning til nye vassdrag. Sur nedbør har også vært en av de store truslene mot laks, men har på grunn av omfattende kalkingstiltak og reduserte utslipp liten risiko for ytterligere framtidig skade, og negativ påvirkning på bestandene er vurdert som lavere enn før. Overbeskatning påvirker laks i liten grad på grunn av innskrenkninger i fiske Overbeskatning var tidligere en stor trussel mot laks, men vurderes nå generelt til å ha en liten påvirkning på laksebestandene. Årsaken er god effekt av betydelige fangstrestriksjoner. Trusselbildet for laks i 2024 er relativt likt som året før, men vi har gjort noen endringer i vurderingen av effekter av G. salaris, rømt oppdrettslaks, pukkellaks og overbeskatning I forhold til trusselvurderingen i 2023 er påvirkningen fra G. salaris redusert fordi det i flere områder er gjennomført svært mange tiltak med god effekt. Påvirkningen og risiko for ytterligere skade fra rømt oppdrettslaks er redusert fordi mengden rømt oppdrettslaks observert i vassdragene er redusert over tid. Påvirkningen fra pukkellaks er redusert på grunn av gjennomførte tiltak og på grunn av forekomst av en mindre andel pukkellaks i Sør-Norge de senere årene enn i 2017. I tillegg er påvirkningen fra overbeskatning redusert på grunn av flere innskrenkninger i fisket. Årsaken til de reduserte laksebestandene er de menneskeskapte truslene og redusert sjøoverlevelse Redusert mengde villaks skyldes delvis at laksen har lav overlevelse i sjøen. Økt alder ved kjønnsmodning har også bidratt. Lokale og regionale faktorer påvirker imidlertid villaksen i stor grad, slik at utviklingen er forskjellig i de ulike landsdelene. I Sør-Norge har laksebestandene økt på grunn av omfattende kalkingstiltak, bedre vannkvalitet og reetablering av laksebestander i vassdrag som var rammet av sur nedbør. Innsiget til Nord-Norge unntatt Tanavassdraget er relativt stabilt, men det høstbare overskuddet har vært noe lavere i senere år, trolig på grunn av dårligere overlevelsesforhold også i de nordlige havområdene. Innsiget til Tanavassdraget har avtatt markant, og er betydelig redusert i forhold til resten av Nord-Norge. Laksebestandene i Tanavassdraget har dårlig status, og mange av bestandene i vassdraget har vært sterkt overbeskattet i mange år. Når bestandene har nådd så lave nivå som de er på nå, så bidrar lav sjøoverlevelse, kanskje kombinert med økt effekt av predasjon, til at gjenoppbygging av bestandene i Tanavassdraget er svært krevende. Fisket i Tanavassdraget og sjøområdene utenfor ble stengt fra 2021. Til forskjell fra de andre landsdelene har innsiget av laks til Vest-Norge og Midt-Norge avtatt betydelig – og påvirkning fra lakseoppdrett har bidratt I kontrast til utviklingen i de andre regionene har innsiget av laks til Vest-Norge og Midt-Norge avtatt betydelig etter 1989. I både Vest-Norge og deler av Midt-Norge er det overveiende sannsynlig at påvirkningen fra oppdrett gir vesentlige bidrag til lavt innsig og lavt og redusert høstbart overskudd. Trusselvurdering for sjøørret er også oppdatert i denne rapporten. Lakselus fra oppdrettsanlegg skiller seg ut som den aller største trusselen mot sjøørret Lakselus fra oppdrettsanlegg er den største trusselen mot sjøørret og vurderes som en ikke-stabilisert bestandstrussel. Et stort antall bestander over store deler av landet er rammet av lakselus, også i de deler av landet der sjøørreten til nå har hatt en bedre tilstand enn i resten av landet. Risiko for at bestander blir kritisk truet eller tapt på grunn av lakselus er stor på grunn av manglende tiltak. Klimaendring er den nest største trusselen mot sjøørret Klimaendring er den nest største trusselen mot sjøørret, med en stor risiko for ytterligere negative effekter i framtida. Kanalisering og andre arealinngrep, kulverter og landbruk er bestandstrusler mot sjøørret, men i mindre grad enn lakselus og klimaendringer. Vannkraftregulering, annen vannbruk og infeksjoner har også betydelig negativ påvirkning på sjøørret.

• Thorstad, Eva Bonsak; Forseth, Torbjørn; Einum, Sigurd; Fiske, Peder; Falkegård, Morten & Garmo, Øyvind Aaberg [Vis alle 15 forfattere av denne artikkelen] (2023). Trusselvurdering for sjøørret. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. ISSN 9788293038399. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har tidligere vist at tilstanden for sjøørret er dårlig i svært mange vassdrag i hele landet, unntatt i Nordland og Troms og Finnmark der situasjonen fortsatt er noe bedre. Her presenteres vår første trusselvurdering for sjøørret. Lakselus fra oppdrettsanlegg er den største menneskeskapte trusselen mot sjøørret. Effekten av lakselus er så stor og geografisk omfattende at denne trusselen alene har vært, og vil om ikke nye tiltak gjennomføres i høy grad være bestemmende for utviklingen i tilstanden for sjøørreten. For å bedre situasjonen for sjøørret i Norge er det nødvendig å gjøre betydelige tiltak for å redusere smittepresset fra oppdrettsanlegg. Klimaendring er nest største trussel. Kulverter, arealinngrep/kanalisering og landbruksaktivitet er også bestandstrusler, men i mindre grad enn lakselus og klimaendring. Vannkraftregulering, annen vannbruk og sykdomsinfeksjoner har også betydelig negativ påvirkning på sjøørret.

• Lynch, Tyra Frances; Fossøy, Frode & Vøllestad, Leif Asbjørn (2023). Comparing qPCR and eDNA-metabarcoding for detection of elusive lampreys. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this study I compared the detection sensitivity of qPCR and DNA-metabarcoding for lamprey in 45 locations, with two samples collected from each location. I compared if the samples were positive or negative for lamprey DNA within each method, and then compared the result from both methods to investigate presence and absence of lamprey for each location. The results suggest that both methods can detect lamprey, and the results from both methods show a similar spatial distribution for lampreys.

• Forseth, Torbjørn; Einum, Sigurd; Fiske, Peder; Falkegård, Morten; Garmo, Øyvind Aaberg & Garseth, Åse Helen [Vis alle 16 forfattere av denne artikkelen] (2023). Status for norske laksebestander i 2023. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. ISSN 9788293038382. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Lakseinnsiget, som er antall laks som hvert år kommer tilbake som gytefisk fra havet til Norge, var blant de laveste som noen gang er registrert også i 2022, men litt høyere enn bunnåret 2021. Mengden laks som hvert år kommer fra havet til Norge er mer enn halvert siden 1980-tallet. Likevel er det flere laks som gyter i elvene. At det blir flere gytefisk selv om det kommer færre laks skyldes betydelige innskrenkinger av laksefisket i sjø og elv. Reduserte laksebestander skyldes både menneskelig aktivitet og lavere overlevelse i sjøen. Bestander i Midt-Norge og Vest-Norge er mest redusert, og negative effekter av lakseoppdrett har bidratt til dette. Lakselus, rømt oppdrettslaks og infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett er de største truslene mot villaks. For infeksjoner knyttet til oppdrett er kunnskapen mangelfull. Det gjennomføres ikke tilstrekkelige tiltak til å stabilisere eller redusere disse truslene. Vannkraftregulering og andre fysiske inngrep er også store trusler som reduserer laksebestandene, og flere tiltak kan gjøres for å bedre forholdene for laks. Pukkellaks er en ny trussel. I 2023 installeres feller nederst i mange elver i Troms og Finnmark, som skal hindre pukkellaks i å gå opp i elvene, men det mangler kunnskap om effekter av pukkellaks på lokale laksefisk og hvor godt tiltakene virker. Klimaendringene påvirker laksebestandene og forsterker behovet for å håndtere andre trusler, og sikre bestandenes evne til å tilpasse seg endringene.

• Thorstad, Eva Bonsak; Fiske, Peder; Forseth, Torbjørn; Einum, Sigurd; Falkegård, Morten & Garmo, Øyvind Aaberg [Vis alle 16 forfattere av denne artikkelen] (2023). Vurdering av bruk av fiskeredskap i sjøen til bekjempelse av pukkellaks. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. ISSN 9788293038375. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Vitenskapsrådet har vurdert om det finnes effektive metoder for uttak av pukkellaks i sjøen som ikke innebærer uforsvarlig risiko for fangst, skader og dødelighet, av laks, sjøørret og sjørøye. Et sjøfiske etter pukkellaks vil alltid innebære bifangst av laks, sjøørret og sjørøye, fordi de er i sjøen samtidig og overlapper i kroppsstørrelse. Andel laks, sjøørret og sjørøye som blir skadet eller dør ved fangst i kilenot, og som ikke kan gjenutsettes, er betydelig. I overvåkingsfiske var 18-31 % av laksen og 31-64 % av sjøørreten død eller skadd i kilenot med maskevidde 58 mm. Med 40 mm maskevidde gjaldt dette 22-23 % av laksen og 26-57 % av sjøørreten. I krokgarn kan dødeligheten være opp mot 100 %. Et ordinært sjølaksefiske, med samme redskap, innsats og fiskeperiode som i 2021, vil ikke kunne bli et effektivt bidrag til å bekjempe pukkellaks, og heller ikke om innsatsen økes betydelig, fordi mange pukkellaks er så små at de uansett ikke fanges med de maskeviddene som brukes. Et rettet fiske etter pukkellaks med tilpassede maskevidder i tillegg til det ordinære sjølaksefisket vil medføre et for høyt samlet uttak av laks. Hvis sjølaksefisket skal bidra vesentlig til å bekjempe pukkellaks, og forvaltningsmålene for laks skal nås, må sjølaksefisket i pukkellaksår legges om fra et ordinært sjølaksefiske til et rettet fiske med bruk av 55-58 mm kilenot, endret fiskesesong til anslagsvis 20. juni-15. juli, og gjenutsettingspåbud for all levende og uskadd laks, sjøørret og sjørøye. Stor bifangstdødelighet av sjøørret og sjørøye må uansett regnes med. Andre redskap som varp/sittenot, storruse, settegarn, drivgarn, strandnot, dorg og pontongfelle ble vurdert, men ingen er særlig aktuelle på grunn av stor bifangstdødelighet og/eller lav effektivitet. Snurpenot vil på grunn av stor forventet bifangstdødelighet bare være egnet hvis metoder utvikles for å sikre lav bifangst.

• Falkegård, Morten; Thorstad, Eva Bonsak; Forseth, Torbjørn; Einum, Sigurd; Fiske, Peder & Garmo, Øyvind Aaberg [Vis alle 16 forfattere av denne artikkelen] (2022). Effekter av predasjon på laks. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. ISSN 9788293038337. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten oppsummerer vi kunnskap om predasjon på laks, og vurderer hvilke effekter predasjon kan ha på laksebestander. Hovedkonklusjonene er at: • I laksebestander som når gytebestandsmålene er det usannsynlig at predasjon fra en vanlig samlevende predator vil drive bestandene til svært lave nivåer eller utryddelse. • I en laksebestand som er sterkt redusert på grunn av stor ekstra dødelighet, for eksempel ved overbeskatning eller stor dødelighet fra lakselus, kan predasjon ytterligere redusere laksebestanden og gjøre gjenoppbygging av bestanden svært vanskelig. • Predatorkontroll er svært vanskelig, og det finnes få eksempler på gode resultater – i alle fall over tid. • En laksebestand kan raskt reduseres til lav tetthet gjennom overfiske og andre menneskeskapte påvirkninger, men når laksebestanden først har blitt redusert kan økt naturlig dødelighet fra predasjon gjøre det mye mer krevende å bygge opp laksebestanden enn det var å redusere den. Det er stor risiko for at bestander som er sterkt redusert forblir ved et svært lavt nivå blant annet på grunn av effekter av naturlig predasjon. Selv når årsaken til at de gikk tilbake blir redusert eller fjernet, så har svært reduserte bestander vist seg vanskelige å gjenoppbygge. Vi gir derfor følgende føre var baserte råd til forvaltningen: o La ikke laksebestander reduseres til lave nivå, og fjern årsakene til at bestandene blir redusert så tidlig som mulig. o Det bør gjøres tidlige og relativt små forvaltningstiltak som har som mål å holde laksen i vassdraget trygt over mulige vippepunkt, heller enn å måtte gjøre store og kostbare tiltak senere.

• Forseth, Torbjørn; Fiske, Peder; Einum, Sigurd; Falkegård, Morten; Garmo, Øyvind Aaberg & Garseth, Åse Helen [Vis alle 15 forfattere av denne artikkelen] (2022). Klassifisering av tilstanden til sjøørret i 1279 vassdrag. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. ISSN 9788293038344. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tilstanden for sjøørret i 1279 vassdrag har blitt vurdert. Av disse var det 1080 vassdrag som trolig naturlig hadde egne bestander av sjøørret, 170 vassdrag med forekomster av sjøørret og 29 vassdrag der det neppe forekommer sjøørret regulært. På grunn av ulike inngrep har 29 vassdrag tapt alt produksjonsareal, og i 35 vassdrag har produksjonen blitt så liten at vassdragene neppe har en egen sjøørretbestand i dag. Blant alle 1251 vassdrag med sjøørret var det mindre enn en fjerdedel av vassdragene der sjøørreten ble klassifisert til å ha god eller svært god tilstand. Nesten 40 % ble klassifisert til å være i dårlig eller svært dårlig tilstand, eller som tapt. Den største negative påvirkningen på sjøørreten var lakselus, som påvirket sjøørret i svært mange av vassdragene over det meste av landet. Nesten halvparten (47 %) av den samlede negative påvirkning på sjøørreten i alle klassifiserte vassdrag kom fra lakselus. Landbruksaktivitet hadde også en negativ effekt på sjøørret i mange vassdrag (35 % av vassdragene), men samlet negativ effekt (15 %) var markant lavere enn for lakselus. Deretter kom vannkraft, samferdsel og arealinngrep som viktige påvirkninger.

• Thorstad, Eva Bonsak; Forseth, Torbjørn; Fiske, Peder; Einum, Sigurd; Falkegård, Morten & Garmo, Øyvind Aaberg [Vis alle 16 forfattere av denne artikkelen] (2022). Status for norske laksebestander i 2022. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. ISSN 9788293038368. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Både laksefangster og lakseinnsiget, som er antall laks som hvert år kommer tilbake som gytefisk fra havet til Norge, var lavere i 2021 enn noen gang tidligere registrert (basert på dataserie som startet i 1980). Mengden laks som hvert år kommer fra havet til Norge er mer enn halvert siden 1980-tallet. Likevel er det flere laks som gyter i elvene. At det blir flere gytefisk selv om det kommer færre laks skyldes betydelige innskrenkinger av laksefisket i sjø og elv, og redusert fiske har mer enn kompensert for tilbakegangen av andre årsaker. Reduserte laksebestander skyldes både menneskelig aktivitet og lavere overlevelse i sjøen. Bestander i Midt-Norge og Vest-Norge er mest redusert, og negative effekter av lakseoppdrett har bidratt til dette. Rømt oppdrettslaks, lakselus og infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett er de største truslene mot villaks. Det gjennomføres ikke tilstrekkelige tiltak til å stabilisere eller redusere disse truslene. Vannkraftregulering og andre fysiske inngrep er også store trusler som reduserer laksebestandene, og flere tiltak kan gjøres for å bedre forholdene for laks. Pukkellaks er en ny trussel, og for å redusere risiko for skade på villaks er det behov for nasjonale og internasjonale tiltak. Klimaendringene påvirker laksebestandene og forsterker behovet for å håndtere andre trusler, og sikre bestandenes evne til å tilpasse seg endringene.

• Forseth, Torbjørn; Fiske, Peder; Einum, Sigurd; Falkegård, Morten; Garmo, Øyvind Aaberg & Garseth, Åse Helen [Vis alle 15 forfattere av denne artikkelen] (2022). Oppdatert status for små og sårbare laksebestander. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. ISSN 9788293038351. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten oppdaterer vitenskapsrådet status for små og sårbare laksebestander og vurderer risiko for stor overbeskatning av slike bestander i de ulike regionene for sjølaksefiske i Norge etter at sjølaksefisket ble betydelig redusert fra 2021. Forvaltningen av sjølaksefisket er basert på en inndeling av sjøområdene i 13 fjordregioner og 10 kystregioner. De fleste fjordregionene er videre inndelt i enkeltfjorder eller fjordsystem. Det ble i 2021 ikke åpnet for sjølaksefiske i kystregioner sør for Finnmarkskysten, og fisket ble stengt i flere fjorder og i deler av Finnmark. De nye fiskereglene fjernet eller reduserte markant risiko for stor overbeskatning av små eller sårbare bestander i alle regioner som tidligere hadde høy risiko. Dette gjaldt i åtte fjordsystem og i sju av ti kystregioner. I de tre siste kystregionene (Lofoten og Vesterålen, Kysten av Troms og Finnmarkskysten) var det to sårbare bestander som ga samlet høy risiko for stor overbeskatning, og om disse tas ut blir risikoen svært lav også her. Det var videre 22 fjordsystem der de nye fiskereglene hadde lite å si for risiko for overbeskatning av små eller sårbare bestander, fordi sjølaksefisket allerede var kraftig redusert før 2021. Det var to fjordsystem som fortsatt hadde høy risiko for stor overbeskatning, men risikoen var bare knyttet til de to bestandene i Troms og Finnmark. De nye fiskereguleringene som ble innført i 2021 har gjort at risikoen for overbeskatning som truer hensynskrevende bestander har blitt fjernet fra så godt som hele landet. Unntaket er ytre kyst av Finnmark hvor bestandene i Tanavassdraget fremdeles blir beskattet. Innsiget til Tanavassdraget har blitt så redusert at det ikke er et høstbart overskudd og selv en begrenset beskatning kan representere en risiko for ytterligere negativ utvikling for laksebestandene i vassdraget.

• Thorstad, Eva Bonsak; Forseth, Torbjørn; Fiske, Peder; Einum, Sigurd; Falkegård, Morten & Garmo, Øyvind Aaberg [Vis alle 16 forfattere av denne artikkelen] (2021). Status for norske laksebestander i 2021. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. ISSN 9788293038320. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mengden laks som hvert år kommer fra havet til Norge er mer enn halvert siden 1980-tallet. Likevel er det flere laks som gyter i elvene. At det blir flere gytefisk selv om det kommer færre laks skyldes betydelige innskrenkinger av fisket, og redusert fiske har mer enn kompensert for tilbakegangen av andre årsaker. Reduserte laksebestander skyldes både menneskelig aktivitet og lavere overlevelse i sjøen. Bestander i Midt-Norge og Vest-Norge er mest redusert, og negative effekter av lakseoppdrett har bidratt til dette. Rømt oppdrettslaks, lakselus og infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett er de største truslene mot villaks. Det gjennomføres ikke tilstrekkelige tiltak til å stabilisere eller redusere disse truslene. Vannkraftregulering og andre fysiske inngrep er også store trusler som reduserer laksebestandene, og flere tiltak kan gjøres for å bedre forholdene for laks. Pukkellaks er en ny trussel, og for å redusere risiko for skade på villaks er det behov for nasjonale og internasjonale tiltak. Klimaendringene påvirker laksebestandene og forsterker behovet for å håndtere andre trusler, og sikre bestandenes evne til å tilpasse seg endringene. En ny kartlegging av tilstanden for alle laksebestandene viste at bare én av fem laksebestander var i god eller svært god tilstand, mens over en tredel av bestandene var i dårlig eller svært dårlig tilstand. Tilstandene for bestandene i 2015-2019 var ikke forbedret sammenlignet med i 2010-2014, og det var ingen endring i hva som var de største negative påvirkningene

• Hesthagen, Trygve H.; Vøllestad, Leif Asbjørn & Økland, Finn (2021). Forekomsten av havniøye i norske elver. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 9788242647443. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten er det gjort en sammenstilling av forekomsten av havniøye i norske elver og bekker. Den er en anadrom fiskeart med et parasittisk levesett med utbredelse på begge sider av Atlanterhavet. Hver forsommer/sommer vandrer kjønnsmoden havniøye opp i utvalgte norske elver for å gyte. De har da en lengde på mellom 50 og 90 cm. Alle individene dør etter gyting. Kartleggingen er baser på informasjon fra museumssamlinger, søk på internett, gjennomgang av rapporter og forespørsler til enkeltpersoner i fiskeforeninger, grunneierlag og forskere i ulike fagmiljøer etc. Vi har også foretatt en subjektiv klassifisering av havniøyens status i hver lokalitet som (i) gode bestander med observasjon av relativt mange individer årlig (anslått til minst 20 individer), (ii) små bestander med et fåtall individer observert årlig og (iii) usikre bestander pr. 2020 eller bestander der siste observasjon ble gjort for flere ti-år siden. Havniøye er registrert i totalt 51 lokaliteter. Ut fra kriteriene om klassifisering i de tre statusgruppene har havniøye i dag livskraftige bestander i ti lokaliteter, små og varierende bestander i 37 lokaliteter og usikre be-stander i fire lokaliteter. Havniøye er for det meste registrert i større eller mindre elver sammen med anadrom laksefisk. Arten er lokalisert fra Enningdalselva i sørøst i tidligere Østfold fylke til Pasvikelva i Øst-Finnmark. De mest livskraftige bestandene finner vi fra Skienselva og vestover til Håelva på Jæren. Det er flest bestander i Viken (n=12), dernest Agder (n=9) og Nordland (n=6). Vestland og Møre og Romsdal har bare to sikre bestander av havniøye. Den er nå trukket inn i konvensjonen for beskyttelse av det marine miljøet i det nordøstlige atlanterhavsområdet ved Ospar Commission. Arbeidet i denne konvensjonen omfatter å evaluere status for ulik arter, evaluere nylige endringer i menneskelig aktivitet og identifisere mulige vektorer og evaluere mulige tiltak for å beskytte de aktuelle artene. Det er derfor behov for mer kunnskap og en oppdatert statusgjennomgang av havniøyens forekomst i norske elver

• Thorstad, Eva Bonsak; Forseth, Torbjørn; Fiske, Peder; Barlaup, Bjørn Torgeir; Einum, Sigurd & Finstad, Bengt [Vis alle 16 forfattere av denne artikkelen] (2020). Status for norske laksebestander i 2020. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. ISSN 9788293038313. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Villaksen sliter fortsatt, til tross for mange gode tiltak. Økt dødelighet på grunn av lakselus er en viktig årsak. Det er også lyspunkter for laksen. Noen trusler er sterkt redusert på grunn av effektive tiltak, som sur nedbør og parasitten Gyrodactylus salaris. Disse truslene medførte tap av laks i mange elver, men i de fleste er laksen tilbake og i økning. Overbeskatning foregår i liten grad, på grunn av effektiv regulering av fisket. Til tross for bedring på viktige områder, er antallet norsk laks i havet mer enn halvert siden 1980-tallet. Også i 2019 var antallet gytefisk som kom tilbake fra havet lavt. Særlig har det vært en nedgang på Vestlandet og i Midt-Norge. Negativ påvirkning fra lakseoppdrett er en viktig årsak. Generelt lav overlevelse i havet har også bidratt. I takt med at laksebestander har blitt redusert, så har laksefisket blir betydelig redusert eller stengt. Rømt oppdrettslaks og lakselus er de største truslene mot laks. Lakselus medfører økt dødelighet hos villaks over stadig større deler av landet. Antallet laksebestander som vurderes som kritisk truet på grunn av lakselus har økt. Kraftregulering og andre fysiske inngrep er også trusler mot laks. Det er mulig å gjøre mange flere tiltak for å bedre forholdene for laks i regulerte elver. Pukkellaks er en økende trussel, der tiltak og kunnskap om effekter er mangelfulle. Infeksjoner knyttet til lakseoppdrett er også en stor trussel, med mangelfulle tiltak og lite kunnskap.

• Forseth, Torbjørn; Fiske, Peder; Thorstad, Eva Bonsak; Barlaup, Bjørn Torgeir; Einum, Sigurd & Finstad, Bengt [Vis alle 16 forfattere av denne artikkelen] (2020). Bestandsvise råd om beskatning av laks for perioden 2021-2025. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. ISSN 9788293038290. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med rapporten er å gi råd om beskatning av laks for 198 bestander for årene 2021-2025. Rådene er gitt ut fra bestandsstatusen til de enkelte laksebestandene, basert på vurderinger av oppnåelse av gytebestandsmål og forvaltningsmål i 2015-2018. Vurderinger av oppnåelse av målene ble presentert i en tidligere rapport, mens beskatningsrådene er gitt her. Rådene er basert på en antagelse om at lakseinnsiget fra havet i perioden rådene er gitt for (20212025) blir tilnærmet lik vurderingsperioden (2015-2018). Dette behøver ikke nødvendigvis å være tilfelle, men det mangler kunnskap til å utarbeide gode prognoser for lakseinnsiget. Vi har imidlertid tatt hensyn til fare for at innsiget blir redusert på grunn av redusert smoltproduksjon på grunn av lav rekruttering (dvs. på grunn av dårlig oppnåelse av gytebestandsmål), og fare for at innsiget blir redusert som en følge av redusert sjøoverlevelse på grunn av økende smittepress fra lakselus. Oppdaterte råd basert på måloppnåelse for perioden 2016-2019 kommer i juni 2020, når måloppnåelsen for 2019 har blitt vurdert. Rådene skal være en del av beslutningsgrunnlaget for Miljødirektoratet når nye fiskereguleringer fra fiskesesongen 2021 skal vedtas. Rådene er basert på eksisterende vitenskapelig kunnskap, og det er bare biologiske forhold som er vurdert.

• Forseth, Torbjørn; Thorstad, Eva Bonsak; Fiske, Peder; Barlaup, Bjørn Torgeir; Einum, Sigurd & Finstad, Bengt [Vis alle 16 forfattere av denne artikkelen] (2020). Råd om beskatning av laks i sjølaksefiske. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. ISSN 9788293038306. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med rapporten er å gi råd om beskatning av laks i sjølaksefiske. Sjølaksefisket omfatter fiske med faststående redskap i sjøen (kilenot, krokgarn og lakseverp). Rådene skal være en del av beslutningsgrunnlaget for Miljødirektoratet når nye fiskereguleringer fra fiskesesongen 2021 skal vedtas. Rådene er gitt ut fra tilstanden for bestandene som inngår i fisket i ulike områder. Klima- og miljødepartementet har spesifisert nye føringer for regulering av sjølaksefisket. Miljødirektoratet ba vitenskapsrådet om å gi beskatningsrådene innenfor disse føringene. Departementet påpekte at det spesielt må tas hensyn til små og sårbare bestander. Dette medførte at tilstanden for alle laksebestandene ble tatt inn som grunnlag for beskatningsrådene i denne rapporten, også de 250 små bestandene der vi i tidligere rådgiving ikke har hatt kunnskap til å vurdere tilstanden. Som i tidligere rådgiving ble tilstanden vurdert ut fra oppnåelse av gytebestandsmål og forvaltningsmål i 2015-2018 for 198 bestander. Som et mål på tilstanden for de øvrige 250 bestandene, som hovedsakelig er mindre laksebestander, brukte vi den forenklede klassifiseringen basert på data fra 2010-2014 som vi har presentert i en tidligere rapport. Vi utviklet i tillegg definisjoner for hva som er små og svake bestander, for å kunne ta spesielt hensyn til disse. Departementet ba Miljødirektoratet vurdere å ikke åpne for sjølaksefiske i områder hvor samfunnet har brukt store ressurser på laksebestandene i form av kalking og bekjempelse av G. salaris, og påpekte at restriksjonene skal sikre at reetableringen kan skje så raskt som mulig. Noen av disse tiltakene ble gjennomført nylig, mens andre er gamle. Vi utviklet definisjoner for når bestander kan anses som reetablert etter tiltak, slik at ikke-reetablerte bestander kunne tas spesielt hensyn til. Beskatningsrådene er gitt for hver av 23 regioner som norskekysten er delt inn i, og for ulike fjordområder. Rådene er basert på eksisterende vitenskapelig kunnskap, og det er bare biologiske forhold som er vurdert. Det er miljøforvaltningen som bestemmer fiskereguleringene, og de må også ta andre hensyn enn bare de biologiske forholdene. Til hjelp når miljøforvaltningen skal gjøre ulike vurderinger for å utarbeide nye fiskereguleringer, har vi i rapporten laget tabeller med informasjon om bestandstilstand og beskatning i de ulike områdene for perioden 2015-2018, samlet for hvert sjøområde, og for hver av de hensynskrevende bestandene.

• Thorstad, Eva Bonsak; Forseth, Torbjørn; Barlaup, Bjørn Torgeir; Einum, Sigurd; Finstad, Bengt & Fiske, Peder [Vis alle 15 forfattere av denne artikkelen] (2019). Status for norske laksebestander i 2019. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. ISSN 9788293038283. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mengden laks som hvert år kommer fra havet er mer enn halvert siden 1980-tallet. Likevel er det flere laks som gyter i elvene. At det blir flere gytefisk selv om det kommer færre laks skyldes betydelige innskrenkinger av fisket, og redusert fiske har mer enn kompensert for tilbakegangen. Reduserte laksebestander skyldes både menneskelig aktivitet og lavere overlevelse i sjøen. Bestander i Midt-Norge og Vest-Norge er mest redusert, og negative effekter av lakseoppdrett har bidratt til dette. Høy dødelighet på grunn av lakselus medfører at det kan bli vanskelig å fortsette et bærekraftig fiske, særlig på bestander i indre fjordstrøk på Vestlandet. Rømt oppdrettslaks, lakselus og infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett er de største truslene mot villaks. Det gjennomføres ikke tilstrekkelige tiltak til å stabilisere eller redusere disse truslene. Vannkraftregulering, andre fysiske inngrep og pukkellaks er også store trusler. Vannkraftregulering og fysiske inngrep reduserer laksebestandene, og flere tiltak kan gjøres for å bedre forholdene for laks. Pukkellaks er en ny trussel, og for å redusere risiko for skade på villaks er det behov for nasjonale og internasjonale tiltak. Vellykkede tiltak mot effekten av sur nedbør og mot parasitten Gyrodactylus salaris har medført økte laksebestander i de deler av landet som er rammet. Regulering av fiske har nesten fjernet overbeskatning.

• Halvorsen, Andrine E; Vøllestad, Leif Asbjørn & Davidsen, Jan Grimsrud (2019). Marine migratory behavior of anadromous brown trout and Arctic char in a Norwegian fjord system. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Brown trout (BT) and Arctic char (AC) are freshwater species exhibiting a wide array of life history and migration strategies. Populations with free access to the marine environment often display anadromous tendencies, with some individuals undertaking feeding migrations to sea. Recent decades have seen a general decline in anadromous populations of both species across Europe, possibly a consequence of increased marine mortality due to deteriorating conditions at sea. This study aims to increase the knowledge concerning marine migratory behavior of anadromous brown trout and Arctic char through studies of sympatric populations in a fjord system in northern Norway. Acoustic telemetry was used to track the migrations of individual fish (AC: n = 54, LT = 270-480 mm; BT: n = 111, LT = 169-880 mm) and stable isotope analysis was used to identify important prey groups for each species in connection to the marine migration phase (AC: n = 26, LT = 204-390 mm; BT: n = 110, LT = 185-720 mm). Fish were followed in the fjord in 2016, 2017 and 2018. Downstream migration typically occurred in either May or June, with clear differences observed between the species. In 2017, brown trout migrated downstream earlier (median day = 28.05) and displayed greater individual variation on migration timing (interquartile range, IQR = 12 days) than Arctic char (median day = 07.06, IQR = 1.75 days). Timing of marine entry coincided with increased river discharge for Arctic char, but not for brown trout. Brown trout downstream migration timing was negatively correlated with fish body size (LT). Duration of the marine migration was greater for brown trout than for Arctic char, although large individual variation was observed for both species (AC: mean average = 49.1 ± 32.4 days; BT: mean average = 60.7 ± 31.7 days). For brown trout, migration duration was negatively correlated with Julian day of entry into the fjord. Brown trout utilized the entire fjord system, and had a greater proportion of long-distance migrants than Arctic char (BT = 65.0%; AC = 28.6%), suggested to be caused by differences in prey choice and spatial distribution of the preferred prey groups. Arctic char mostly utilized the inner fjord areas, and remained in closer proximity to the estuary throughout the marine migration. Stable isotope analysis revealed high proportions of freshwater invertebrates in the diet of Arctic char, suggesting that feeding likely occurred partly in the estuary. Brown trout had mainly been feeding on marine fish and shrimp. The results from this study suggest that Arctic char and brown trout have different marine migratory strategies, driven in part by differences in feeding preferences. However, a significant size difference between the two species is likely to have contributed to some the differences observed in the present study.

• Thorstad, Eva Bonsak; Forseth, Torbjørn; Fiske, Peder; Barlaup, Bjørn Torgeir; Einum, Sigurd & Finstad, Bengt [Vis alle 15 forfattere av denne artikkelen] (2019). Klassifisering av tilstanden til 430 norske sjøørretbestander. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. ISSN 9788293038276. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tilstanden for 430 norske sjøørretbestander har blitt klassifisert. Bare 20 % av bestandene ble vurdert til å være i god eller svært god tilstand (85 bestander). Nesten halvparten av bestandene var i dårlig eller svært dårlig tilstand (208 bestander). De øvrige 137 bestandene var i moderattilstand. Den klart største negative påvirkningen på sjøørreten var lakselus, som påvirket svært mange av de vurderte bestandene. Vannkraftregulering og landbruk hadde også en stor negativ effekt på mange bestandene. Deretter kom samferdsel og fangst som viktige påvirkninger.

Se alle arbeider i NVA