-
-
Vøllestad, Leif Asbjørn
(2023).
Environmental determinants of spawning location, and density and size of age-0 brown trout Salmo trutta in a small boreal stream.
-
-
Vøllestad, Leif Asbjørn
(2022).
Hunderauren. Modellering av populasjonsdynamikk - og noen genetiske analyser
.
-
Vøllestad, Leif Asbjørn
(2022).
Hva gjør egentlig Vitenskapelig råd for lakseforvaltning?
-
Vøllestad, Leif Asbjørn
(2022).
Understanding local adaptation in a salmonid fish: the European grayling, Thymallus thymallus.
Vis sammendrag
Post-glacial landscapes have evolved over time following deglaciation. This has particular effects on freshwater systems, due to a diversity of geological and hydrological processes. Freshwater organisms have dispersed into Norway from various glacial refugia, a process that is still in progress. On top of natural processes, human activity has led to major changes in distribution, mainly through translocations and remodeling of waterways.
Here, I describe the distribution and biology of European grayling Thymallus thymallus in a large Norwegian river system. The main focus will be on the more recent changes to the waterways, and how it has led to habitat fragmentation, but also opened the opportunity to establish new locally-adapted populations. We have studied newly established populations using a variety of approaches; population and quantitative genetics, transcriptomics, proteomics and hopefully genomics. Overall, results from the various studies show that the populations respond evolutionary to local-scale environmental differences (mainly water temperature during early development). Further, plastic responses seem to be important in the early phase of population diversification. Population genomic studies are now becoming possible following the completion of an annotated genome of high quality. Such resources may help in addressing questions about the genetic architecture of traits important for local adaptation. However, we are not there yet.
-
Vøllestad, Leif Asbjørn
(2021).
Fiskeanatomi. 2. utgave.
Biolog.
ISSN 0801-0722.
39(2-3),
s. 36–36.
-
Hesthagen, Trygve H.; Vøllestad, Leif Asbjørn; Brabrand, Åge; Enerud, Jørn; Fjellheim, Arne & Larsen, Bjørn Mejdell
[Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen]
(2021).
Utbredelse av bekkeniøye i norske vassdrag.
Fauna.
ISSN 0014-8881.
74(1-2),
s. 48–67.
-
Vøllestad, Leif Asbjørn
(2021).
Fisken i Haldensvassdraget.
-
Vøllestad, Leif Asbjørn
(2021).
Hva har vi lært (om laksen) i senere tid?
-
Budy, Phaedra; Sanz Ball-llosera, Nuria; Vøllestad, Leif Asbjørn & Javier Lobón-Cerviá, Javier
(2020).
Opening Remarks: Proceedings of the 5th advances in the population dynamics of stream salmonids.
Ecology of Freshwater Fish.
ISSN 0906-6691.
29(3).
doi:
10.1111/eff.12555.
-
Vøllestad, Leif Asbjørn
(2020).
Et stille rop om havet.
Biolog.
ISSN 0801-0722.
38(3),
s. 53–54.
-
Hesthagen, Trygve H.; Vøllestad, Leif Asbjørn & Økland, Finn
(2020).
Forekomsten av havniøye i norske elver
.
Fauna.
ISSN 0014-8881.
73,
s. 66–81.
-
Vøllestad, Leif Asbjørn
(2019).
To bøker om ål; fortellinger om en verden i endring.
Biolog.
ISSN 0801-0722.
2019(3-4),
s. 63–65.
-
Vøllestad, Leif Asbjørn
(2019).
Oppdrett - ein økologisk katastrofe? Debatt.
-
Halvorsen, Andrine E; Vøllestad, Leif Asbjørn; Eldøy, Sindre Håvarstein; Sjursen, Aslak Darre; Rønning, Lars & Davidsen, Jan Grimsrud
(2019).
Marine migratory behavior of anadromous brown trout (Salmo trutta) and Arctic char (Salvelinus alpinus) in a Norwegian fjord system.
-
Vøllestad, Leif Asbjørn
(2019).
Kalkingens historie er skrevet.
Biolog.
ISSN 0801-0722.
1-2019,
s. 48–50.
-
Vøllestad, Leif Asbjørn
(2019).
Drivers of variation in end-of-season size of 0+ brown trout Salmo trutta.
-
Austad, Benedikte; Foldvik, Anders & Vøllestad, Leif Asbjørn
(2019).
Forekomst av unormale otolitter hos laksesmolt: påvirker det overlevelsen?
-
Vøllestad, Leif Asbjørn
(2018).
Røyekveld. .
Vis sammendrag
Den kaldtvannselskende røya var den første fisken som koloniserte norske ferskvannsområder etter siste istid. I dag finnes den både høyt og lavt obver hele landet; i dype lavlandsjøer, mellomstore sjøer, mørke skogsvann og grunne fjellvann. Det finnes mange unntak, men de fleste populasjonene er preget av overbefolkning og dominert av magre småfisker. De siste årene hevdes det at røya er på tilbakegang i Sør-Norge. Endret klima og sur nedbør får skylda, men hva vet vi egentlig?
Professor Asbjørn Vøllestad ved Instituttet for biovitenskap ved Universitetet i Oslo vil kåsere rundt temaet. Han arbeider primært med å forstå dynamikken i fiskebestander, hovedsakelig i ferskvann.
-
-
Vøllestad, Leif Asbjørn
(2018).
I hodet på en fisk.
Biolog.
ISSN 0801-0722.
2018(2),
s. 49–50.
-
Heins, David; Budy, Phaedra; Sanz, Nuria & Vøllestad, Leif Asbjørn
(2018).
25 years of EFF?a thank you to the co-founding editor Javier Lobon-Cervia.
Ecology of Freshwater Fish.
ISSN 0906-6691.
27(1),
s. 517–518.
doi:
10.1111/eff.12343.
-
-
-
-
Vøllestad, Leif Asbjørn
(2018).
Hva er det med laksen?
-
Vøllestad, Leif Asbjørn
(2017).
Havboka.
Biolog.
ISSN 0801-0722.
35(3-4),
s. 14–15.
-
Sandve, Simen Rød; Hvidsten, Torgeir Rhoden; Lien, Sigbjørn; Rori, Rohlfs; Jakobsen, Kjetill Sigurd & Nome, Torfinn
[Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen]
(2017).
Evolution after whole genome duplication - insights from the salmonids.
-
Vøllestad, Leif Asbjørn
(2017).
Understanding contemporary evolution in grayling Thymallus thymallus. A long-term study.
-
Vøllestad, Leif Asbjørn
(2017).
Hva er det med laksen?
-
Vøllestad, Leif Asbjørn
(2017).
Population differentiation and life history diversification: rapid and small scale?
-
Bærum, Kim Magnus; Vøllestad, Leif Asbjørn; Kiffney, Peter; Remy, Alice & Haugen, Thrond Oddvar
(2016).
Erratum to: Population-level variation in juvenile brown trout growth from different climatic regions of Norway to an experimental thermal gradient (Environ Biol Fish, 10.1007/s10641-016-0533-6).
Environmental Biology of Fishes.
ISSN 0378-1909.
99(12).
doi:
10.1007/s10641-016-0553-2.
-
Høydalsvik, Maria N. & Vøllestad, Leif Asbjørn
(2016).
Population dynamics in lobster: Effects of marina protected areas.
-
Vøllestad, Leif Asbjørn
(2016).
Fiskeanatomi.
Biolog.
ISSN 0801-0722.
34(3),
s. 37–37.
-
Forseth, Torbjørn; Einum, Sigurd; Fiske, Peder; Falkegård, Morten; Garmo, Øyvind Aaberg & Garseth, Åse Helen
[Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen]
(2023).
Status for norske laksebestander i 2023.
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.
ISSN 978-82-93038-38-2.
Vis sammendrag
Laks - Salmo salar - beskatning - gytebestandsmål - forvaltningsmål - bestandsutvikling - bestandsstatus - beskatningsrater - beskatningsråd - fangststatistikk - høsting - høstbart overskudd - innsigsestimat - PFA - marin overlevelse - trusselfaktorer - rømt oppdrettslaks - lakselus - kraftregulering - vassdragsinngrep - fysiske inngrep - jordbruksaktivitet - infeksjoner - Gyrodactylus salaris - vannkjemi - forsuring - overbeskatning - pukkellaks
-
-
Falkegård, Morten; Thorstad, Eva Bonsak; Forseth, Torbjørn; Einum, Sigurd; Fiske, Peder & Garmo, Øyvind Aaberg
[Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen]
(2022).
Effekter av predasjon på laks
.
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.
ISSN 9788293038337.
Vis sammendrag
I denne rapporten oppsummerer vi kunnskap om predasjon på laks, og vurderer hvilke effekter predasjon kan ha på laksebestander. Hovedkonklusjonene er at:
• I laksebestander som når gytebestandsmålene er det usannsynlig at predasjon fra en vanlig samlevende predator vil drive bestandene til svært lave nivåer eller utryddelse.
• I en laksebestand som er sterkt redusert på grunn av stor ekstra dødelighet, for eksempel ved overbeskatning eller stor dødelighet fra lakselus, kan predasjon ytterligere redusere laksebestanden og gjøre gjenoppbygging av bestanden svært vanskelig.
• Predatorkontroll er svært vanskelig, og det finnes få eksempler på gode resultater – i alle fall over tid.
• En laksebestand kan raskt reduseres til lav tetthet gjennom overfiske og andre menneskeskapte påvirkninger, men når laksebestanden først har blitt redusert kan økt naturlig dødelighet fra predasjon gjøre det mye mer krevende å bygge opp laksebestanden enn det var å redusere den. Det er stor risiko for at bestander som er sterkt redusert forblir ved et svært lavt nivå blant annet på grunn av effekter av naturlig predasjon. Selv når årsaken til at de gikk tilbake blir redusert eller fjernet, så har svært reduserte bestander vist seg vanskelige å gjenoppbygge. Vi gir derfor følgende føre var baserte råd til forvaltningen:
o La ikke laksebestander reduseres til lave nivå, og fjern årsakene til at bestandene blir redusert så tidlig som mulig.
o Det bør gjøres tidlige og relativt små forvaltningstiltak som har som mål å holde laksen i vassdraget trygt over mulige vippepunkt, heller enn å måtte gjøre store og kostbare tiltak senere.
-
Thorstad, Eva Bonsak; Forseth, Torbjørn; Fiske, Peder; Einum, Sigurd; Falkegård, Morten & Garmo, Øyvind Aaberg
[Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen]
(2022).
Status for norske laksebestander i 2022.
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.
ISSN 978-82-93038-36-8.
Vis sammendrag
Både laksefangster og lakseinnsiget, som er antall laks som hvert år kommer tilbake som gytefisk fra havet til Norge, var lavere i 2021 enn noen gang tidligere registrert (basert på dataserie som startet i 1980). Mengden laks som hvert år kommer fra havet til Norge er mer enn halvert siden 1980-tallet. Likevel er det flere laks som gyter i elvene. At det blir flere gytefisk selv om det kommer færre laks skyldes betydelige innskrenkinger av laksefisket i sjø og elv, og redusert fiske har mer enn kompensert for tilbakegangen av andre årsaker.
Reduserte laksebestander skyldes både menneskelig aktivitet og lavere overlevelse i sjøen. Bestander i Midt-Norge og Vest-Norge er mest redusert, og negative effekter av lakseoppdrett har bidratt til dette. Rømt oppdrettslaks, lakselus og infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett er de største truslene mot villaks. Det gjennomføres ikke tilstrekkelige tiltak til å stabilisere eller redusere disse truslene.
Vannkraftregulering og andre fysiske inngrep er også store trusler som reduserer laksebestandene, og flere tiltak kan gjøres for å bedre forholdene for laks. Pukkellaks er en ny trussel, og for å redusere risiko for skade på villaks er det behov for nasjonale og internasjonale tiltak.
Klimaendringene påvirker laksebestandene og forsterker behovet for å håndtere andre trusler, og sikre bestandenes evne til å tilpasse seg endringene.
-
Forseth, Torbjørn; Fiske, Peder; Einum, Sigurd; Falkegård, Morten; Garmo, Øyvind Aaberg & Garseth, Åse Helen
[Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen]
(2022).
Klassifisering av tilstanden til sjøørret i 1279 vassdrag.
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.
ISSN 978-82-93038-34-4.
Vis sammendrag
Tilstanden for sjøørret i 1279 vassdrag har blitt vurdert. Av disse var det 1080 vassdrag som trolig naturlig hadde egne bestander av sjøørret, 170 vassdrag med forekomster av sjøørret og 29 vassdrag der det neppe forekommer sjøørret regulært. På grunn av ulike inngrep har 29 vassdrag tapt alt produksjonsareal, og i 35 vassdrag har produksjonen blitt så liten at vassdragene neppe har en egen sjøørretbestand i dag.
Blant alle 1251 vassdrag med sjøørret var det mindre enn en fjerdedel av vassdragene der sjøørreten ble klassifisert til å ha god eller svært god tilstand. Nesten 40 % ble klassifisert til å være i dårlig eller svært dårlig tilstand, eller som tapt. Den største negative påvirkningen på sjøørreten var lakselus, som påvirket sjøørret i svært mange av vassdragene over det meste av landet. Nesten halvparten (47 %) av den samlede negative påvirkning på sjøørreten i alle klassifiserte vassdrag kom fra lakselus. Landbruksaktivitet hadde også en negativ effekt på sjøørret i mange vassdrag (35 % av vassdragene), men samlet negativ effekt (15 %) var markant lavere enn for lakselus. Deretter kom vannkraft, samferdsel og arealinngrep som viktige påvirkninger.
-
Forseth, Torbjørn; Fiske, Peder; Einum, Sigurd; Falkegård, Morten; Garmo, Øyvind Aaberg & Garseth, Åse Helen
[Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen]
(2022).
Oppdatert status for små og sårbare laksebestander.
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.
ISSN 978-82-93038-35-1.
Vis sammendrag
I denne rapporten oppdaterer vitenskapsrådet status for små og sårbare laksebestander og vurderer risiko for stor overbeskatning av slike bestander i de ulike regionene for sjølaksefiske i Norge etter at sjølaksefisket ble betydelig redusert fra 2021. Forvaltningen av sjølaksefisket er basert på en inndeling av sjøområdene i 13 fjordregioner og 10 kystregioner. De fleste fjordregionene er videre inndelt i enkeltfjorder eller fjordsystem. Det ble i 2021 ikke åpnet for sjølaksefiske i kystregioner sør for Finnmarkskysten, og fisket ble stengt i flere fjorder og i deler av Finnmark. De nye fiskereglene fjernet eller reduserte markant risiko for stor overbeskatning av små eller sårbare bestander i alle regioner som tidligere hadde høy risiko. Dette gjaldt i åtte fjordsystem og i sju av ti kystregioner. I de tre siste kystregionene (Lofoten og Vesterålen, Kysten av Troms og Finnmarkskysten) var det to sårbare bestander som ga samlet høy risiko for stor overbeskatning, og om disse tas ut blir risikoen svært lav også her. Det var videre 22 fjordsystem der de nye fiskereglene hadde lite å si for risiko for overbeskatning av små eller sårbare bestander, fordi sjølaksefisket allerede var kraftig redusert før 2021. Det var to fjordsystem som fortsatt hadde høy risiko for stor overbeskatning, men risikoen var bare knyttet til de to bestandene i Troms og Finnmark. De nye fiskereguleringene som ble innført i 2021 har gjort at risikoen for overbeskatning som truer hensynskrevende bestander har blitt fjernet fra så godt som hele landet. Unntaket er ytre kyst av Finnmark hvor bestandene i Tanavassdraget fremdeles blir beskattet. Innsiget til Tanavassdraget har blitt så redusert at det ikke er et høstbart overskudd og selv en begrenset beskatning kan representere en risiko for ytterligere negativ utvikling for laksebestandene i vassdraget.
-
Hesthagen, Trygve H.; Vøllestad, Leif Asbjørn & Økland, Finn
(2021).
Forekomsten av havniøye i norske elver.
Norsk institutt for naturforskning (NINA).
ISSN 978-82-426-4744-3.
Vis sammendrag
I denne rapporten er det gjort en sammenstilling av forekomsten av havniøye i norske elver og bekker. Den er en anadrom fiskeart med et parasittisk levesett med utbredelse på begge sider av Atlanterhavet. Hver forsommer/sommer vandrer kjønnsmoden havniøye opp i utvalgte norske elver for å gyte. De har da en lengde på mellom 50 og 90 cm. Alle individene dør etter gyting. Kartleggingen er baser på informasjon fra museumssamlinger, søk på internett, gjennomgang av rapporter og forespørsler til enkeltpersoner i fiskeforeninger, grunneierlag og forskere i ulike fagmiljøer etc. Vi har også foretatt en subjektiv klassifisering av havniøyens status i hver lokalitet som (i) gode bestander med observasjon av relativt mange individer årlig (anslått til minst 20 individer), (ii) små bestander med et fåtall individer observert årlig og (iii) usikre bestander pr. 2020 eller bestander der siste observasjon ble gjort for flere ti-år siden. Havniøye er registrert i totalt 51 lokaliteter. Ut fra kriteriene om klassifisering i de tre statusgruppene har havniøye i dag livskraftige bestander i ti lokaliteter, små og varierende bestander i 37 lokaliteter og usikre be-stander i fire lokaliteter. Havniøye er for det meste registrert i større eller mindre elver sammen med anadrom laksefisk. Arten er lokalisert fra Enningdalselva i sørøst i tidligere Østfold fylke til Pasvikelva i Øst-Finnmark. De mest livskraftige bestandene finner vi fra Skienselva og vestover til Håelva på Jæren. Det er flest bestander i Viken (n=12), dernest Agder (n=9) og Nordland (n=6). Vestland og Møre og Romsdal har bare to sikre bestander av havniøye. Den er nå trukket inn i konvensjonen for beskyttelse av det marine miljøet i det nordøstlige atlanterhavsområdet ved Ospar Commission. Arbeidet i denne konvensjonen omfatter å evaluere status for ulik arter, evaluere nylige endringer i menneskelig aktivitet og identifisere mulige vektorer og evaluere mulige tiltak for å beskytte de aktuelle artene. Det er derfor behov for mer kunnskap og en oppdatert statusgjennomgang av havniøyens forekomst i norske elver
-
Halvorsen, Andrine E; Vøllestad, Leif Asbjørn & Davidsen, Jan Grimsrud
(2019).
Marine migratory behavior of anadromous brown trout and Arctic char in a Norwegian fjord system.
Universitetet i Oslo.
-
Hindar, Kjetil; Mo, Tor Atle; Eken, Morten; Hagen, Anders Gjørwad; Hytterød, Sigurd & Sandodden, Roar
[Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen]
(2018).
Kan Gyrodactylus salaris utryddes fra Drammensregionen?
Sluttrapport fra arbeidsgruppen for Drammensregionen.
Norsk institutt for naturforskning.
ISSN 978-82-426-3187-9.
1456(1456).
Vis sammendrag
Lakseparasitten Gyrodactylus salaris er en av de alvorligste truslene mot villaksen i Norge. Bekjempelse
av parasitten har derfor høy prioritet. Målet er å bli kvitt parasitten der dette er mulig,
samtidig som risikoen for smittespredning til nye elver og regioner reduseres. Kjemisk behandling
i kombinasjon med fiskesperrer, har de seneste årene dannet grunnlaget for bekjempelsesarbeidet,
som har ført til færre infiserte vassdrag og redusert spredningsrisiko. I handlingsplanen
mot G. salaris 2014-2016, utarbeidet av Miljødirektoratet og Mattilsynet, heter det at det er utarbeidet
planer for utryddelse av G. salaris fra alle infiserte vassdrag med unntak av de tre smittede
vassdragene i Drammensregionen. Der var forslaget å foreta nødvendige utredninger og undersøkelser
med hensyn på muligheten for å utrydde parasitten. En arbeidsgruppe ble oppnevnt av
Miljødirektoratet i 2015 og denne rapporten redegjør for arbeidsgruppens vurderinger.
Arbeidsgruppen fikk som mandat å gå gjennom alle tilgjengelige alternativer og muligheter for å
utrydde parasitten fra Drammensregionen, beskrive hvilke strategier og metoder som kan benyttes,
vurdere sannsynligheten for å lykkes med bekjempelse av G. salaris i smitteregionen og
beregne kostnadene ved de ulike strategiene/metodene. I 2017 presiserte Miljødirektoratet at
arbeidsgruppen i tillegg til å vurdere rotenonmetoden og aluminiumsmetoden, som er de to metodene
som har vært brukt mot G. salaris, også skulle foreta en vurdering av klormetoden som
ennå er på forsøksstadiet.
Arbeidsgruppen har vurdert Drammensfjorden med sitt ferskvannslag og forekomst av infiserte
laksunger langt fra nærmeste elvemunning som den største utfordringen med tanke på å utrydde
G. salaris fra regionen. En annen stor utfordring er det artsrike fiskesamfunnet i regionen med
ferskvannsfiskearter med til dels dårlig kjent biologi som må bevares under bekjempelse av parasitten.
De andre utfordringene som er identifisert i regionen, mener arbeidsgruppen kan løses
gjennom en detaljplanlegging tilsvarende de som har gått forut for tidligere aksjoner mot G. salaris.
På denne bakgrunn mener arbeidsgruppen at det er sannsynlig at G. salaris kan utryddes fra
Drammensregionen med kjent metodikk, men at det forut for en kjemisk behandling må skje en
kunnskapsinnhenting som gir trygghet for at de store utfordringene som arbeidsgruppen har
identifisert, kan håndteres på en sikker måte.
Blant viktige strategier og tiltak som forvaltningen bør vurdere, fremhever arbeidsgruppen flere
gjentatte behandlinger enn det som hittil har vært vanlig, utprøving av ny metodikk som kan
redusere forekomsten av parasitten, tiltak som reduserer behandlingsområdet, og tiltak som reduserer
antallet laksunger i området som skal behandles.
NØKKELORD : Drammensregionen (Buskerud og Vestfold),
Drammenselva, Lierelva, Sandeelva, Drammensfjorden,
Gyrodactylus salaris, laks, Salmo salar, utryddelse,
kjemisk behandling