Kristina Øie Kvile

• Kvile, Kristina Øie; Andersen, Guri Sogn; Baden, Susanne P.; Bekkby, Trine; Bruhn, Annette & Geertz-Hansen, Ole [Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen] (2022). Kelp Forest Distribution in the Nordic Region. Frontiers in Marine Science. ISSN 2296-7745. 9. doi: 10.3389/fmars.2022.850359. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kelp forests are productive coastal ecosystems that provide a range of ecosystem services. Mapping the distribution and area occupied by kelp forests is a critical step to identify their ecosystem functions and services, including their role in the carbon cycle, and to detect changes in their distribution. We compiled quantitative data of the dominant genera Laminaria and Saccharina across the Nordic region, allowing us to separate kelp forests (areas with dense or moderately dense kelp coverage) from occurrences of single or few individuals. By fitting boosted regression trees to the compiled data, we modelled and predicted the distribution of kelp forests across the Nordic region. Despite the large scale of the analyses, the models captured well the kelps’ environmental affinities and predicted the presence of kelp forests with high accuracy. Dense kelp forests are found along the rocky shores of all the Nordic countries, except in the brackish Baltic Sea, with largest areas in Norway, Greenland and Iceland. The results of this study set the scene for future studies on the importance of kelp forests in the Nordic region, including their contribution to the marine carbon budget.

• Dong, Kaixing; Kvile, Kristina Øie; Stenseth, Nils C. & Stige, Leif C. (2021). Associations between timing and magnitude of spring blooms and zooplankton dynamics in the southwestern Barents Sea. Marine Ecology Progress Series. ISSN 0171-8630. 668, s. 57–72. doi: 10.3354/meps13740. Fulltekst i vitenarkiv
• Kvile, Kristina Øie; Prokopchuk, Irina P. & Stige, Leif Christian (2021). Environmental effects on Calanus finmarchicus abundance and depth distribution in the Barents Sea. ICES Journal of Marine Science. ISSN 1054-3139. 79(3), s. 815–828. doi: 10.1093/icesjms/fsab133. Fulltekst i vitenarkiv
• Melsom, Arne; Kvile, Kristina Øie; Dagestad, Knut Frode; Brostrøm, Gøran & Langangen, Øystein (2021). Exploring drift simulations from ocean circulation experiments: Application to cod eggs and larval drift. Climate Research (CR). ISSN 0936-577X. 86, s. 145–162. doi: 10.3354/cr01652. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Drift models are commonly used to study the transport of early life stages of fish and other marine organisms. Various approaches may be applied to examine the distribution and variability of ocean trajectory pathways. In the present study, we compare results using passive Eulerian tracers and Lagrangian float trajectories that are embedded in numerical models. We supplement this analysis by applying an offline model for drift computations. The contrasts in the results from the various configurations are mainly due to differences in drift depth. Simulations were performed using horizontal resolutions of 4 and 0.8 km. The higher-resolution experiment gives somewhat more realistic results for the drift time from Lofoten to the Tromsøflaket bank at the southwestern entrance of the Barents Sea. Furthermore, differences in results between simulation years are much larger than the differences that arise from the choice of model configuration. Climate variability at high latitudes on a multi-decadal time scale is dominated by large interannual variability superimposed on an underlying moderate warming trend. We conclude that a properly configured offline drift model using hourly or 2-hourly results from a simulation with a horizontal resolution of 1 km or finer is the best approach for investigations of trajectory pathways. The flexibility of an offline drift model is also highly advantageous in biological contexts, as it easily allows for a variety of ways in which behavioural characteristics can be parameterized, including descriptions that are defined after the ocean circulation simulation has been executed.

• Skottene, Elise; Tarrant, Ann M.; Altin, Dag; Olsen, Rolf Erik; Choquet, Marvin & Kvile, Kristina Ø (2020). Lipid metabolism in Calanus finmarchicus is sensitive to variations in predation risk and food availability. Scientific Reports. ISSN 2045-2322. 10. doi: 10.1038/s41598-020-79165-6. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Late developmental stages of the marine copepods in the genus Calanus can spend extended periods in a dormant stage (diapause) that is preceded by the accumulation of large lipid stores. We assessed how lipid metabolism during development from the C4 stage to adult is altered in response to predation risk and varying food availability, to ultimately understand more of the metabolic processes during development in Calanus copepods. We used RNA sequencing to assess if perceived predation risk in combination with varied food availability affects expression of genes associated with lipid metabolism and diapause preparation in C. finmarchicus. The lipid metabolism response to predation risk differed depending on food availability, time and life stage. Predation risk caused upregulation of lipid catabolism with high food, and downregulation with low food. Under low food conditions, predation risk disrupted lipid accumulation. The copepods showed no clear signs of diapause preparation, supporting earlier observations of the importance of multiple environmental cues in inducing diapause in C. finmarchicus. This study demonstrates that lipid metabolism is a sensitive endpoint for the interacting environmental effects of predation pressure and food availability. As diapause may be controlled by lipid accumulation, our findings may contribute towards understanding processes that can ultimately influence diapause timing.

• Kvile, Kristina Øie; Altin, Dag; Thommesen, Lotte & Titelman, Emma Rebecka Josefin (2020). Predation risk alters life history strategies in an oceanic copepod. Ecology. ISSN 0012-9658. 102(1). doi: 10.1002/ecy.3214. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The ubiquitous oceanic copepod Calanus finmarchicus is the major link between primary producers and important fish stocks in the North Atlantic Ocean and adjacent seas. Despite over a century of research on growth and development of this key species, the effect of predation risk on these processes remains elusive. We tested how food level and chemical cues from a fish predator influence growth and development of C. finmarchicus, using a predator naïve laboratory population. Copepods reached adult stage earlier both in response to high food and to predator cues in our experiment. High food also increased growth and lipid accumulation. In contrast, perceived predation risk triggered reduced size and lipid fullness, indicating a decoupling of growth and development rates. Our results demonstrate that chemical predator cues can influence life history strategies in C. finmarchicus, and suggest that present and future patterns in oceanic zooplankton size and population dynamics may also reflect differences in predation risk.

• Romagnoni, Giovanni; Kvile, Kristina Øie; Dagestad, Knut Frode; Eikeset, Anne Maria; Kristiansen, Trond & Stenseth, Nils Christian [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2020). Influence of larval transport and temperature on recruitment dynamics of North Sea cod (Gadus morhua) across spatial scales of observation. Fisheries Oceanography. ISSN 1054-6006. 29(4), s. 324–339. doi: 10.1111/fog.12474. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The survival of fish eggs and larvae, and therefore recruitment success, can be critically affected by transport in ocean currents. Combining a model of early‐life stage dispersal with statistical stock–recruitment models, we investigated the role of larval transport for recruitment variability across spatial scales for the population complex of North Sea cod (Gadus morhua). By using a coupled physical–biological model, we estimated the egg and larval transport over a 44‐year period. The oceanographic component of the model, capable of capturing the interannual variability of temperature and ocean current patterns, was coupled to the biological component, an individual‐based model (IBM) that simulated the cod eggs and larvae development and mortality. This study proposes a novel method to account for larval transport and success in stock–recruitment models: weighting the spawning stock biomass by retention rate and, in the case of multiple populations, their connectivity. Our method provides an estimate of the stock biomass contributing to recruitment and the effect of larval transport on recruitment variability. Our results indicate an effect, albeit small, in some populations at the local level. Including transport anomaly as an environmental covariate in traditional stock–recruitment models in turn captures recruitment variability at larger scales. Our study aims to quantify the role of larval transport for recruitment across spatial scales, and disentangle the roles of temperature and larval transport on effective connectivity between populations, thus informing about the potential impacts of climate change on the cod population structure in the North Sea.

• Dong, Kaixing; Kvile, Kristina Øie; Stenseth, Nils Christian & Stige, Leif Christian (2020). Associations among temperature, sea ice and phytoplankton bloom dynamics in the Barents Sea. Marine Ecology Progress Series. ISSN 0171-8630. 635, s. 25–36. doi: 10.3354/meps13218.
• Kvile, Kristina Øie; Ashjian, Carin & Ji, Rubao (2019). Pan-Arctic Depth Distribution of Diapausing Calanus Copepods. The Biological Bulletin. ISSN 0006-3185. 237(2), s. 76–89. doi: 10.1086/704694. Fulltekst i vitenarkiv
• Kvile, Kristina Øie; Ashjian, Carin; Feng, Zhixuan; Zhang, Jinlun & Ji, Rubao (2018). Pushing the limit: Resilience of an Arctic copepod to environmental fluctuations. Global Change Biology. ISSN 1354-1013. 24(11), s. 5426–5439. doi: 10.1111/gcb.14419. Vis sammendrag

  Life history strategies such as multiyear life cycles, resting stages, and capital breeding allow species to inhabit regions with extreme and fluctuating environmental conditions. One example is the zooplankton species Calanus hyperboreus, whose life history is considered an adaptation to the short and unpredictable growth season in the central Arctic Ocean. This copepod is commonly described as a true Arctic endemic; however, by statistically analyzing compiled observational data, we show that abundances are relatively low and later stages and adults dominate in the central Arctic Ocean basins, indicating expatriation. Combining data analyses with individual‐based modeling and energy requirement estimation, we further demonstrate that while C. hyperboreus can reach higher abundances in areas with greater food availability outside the central Arctic basins, the species’ resilience to environmental fluctuations enables the life cycle to be completed in the central Arctic basins. Specifically, the energy level required to reach the first overwintering stage—a prerequisite for successful local production—is likely met in some—but not all—years. This fine balance between success and failure indicates that C. hyperboreus functions as a peripheral population in the central Arctic basins and its abundance will likely increase in areas with improved growth conditions in response to climate change. By illustrating a key Arctic species’ resilience to extreme and fluctuating environmental conditions, the results of this study have implications for projections of future biogeography and food web dynamics in the Arctic Ocean, a region experiencing rapid warming and sea ice loss.

• Langangen, Øystein; Stige, Leif Christian; Kvile, Kristina Øie; Yaragina, Natalia A.; Skjæraasen, Jon Egil & Vikebø, Frode Bendiksen [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2018). Multi-decadal variations in spawning ground use in Northeast Arctic haddock (Melanogrammus aeglefinus). Fisheries Oceanography. ISSN 1054-6006. 27(5), s. 435–444. doi: 10.1111/fog.12264.
• Kvile, Kristina Øie; Romagnoni, Giovanni; Dagestad, Knut-Frode; Langangen, Øystein & Kristiansen, Trond (2018). Sensitivity of modelled North Sea cod larvae transport to vertical behaviour, ocean model resolution and interannual variation in ocean dynamic. ICES Journal of Marine Science. ISSN 1054-3139. 75(7), s. 2413–2424. doi: 10.1093/icesjms/fsy039. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Transport with ocean currents affects the spatial distribution and survival of fish eggs and larvae and thereby population connectivity. Biophysical models are commonly used to understand these dynamics. Advancements such as implementing vertical swimming behaviour and higher resolution ocean circulation models are known to improve model performance, however, the relative importance of vertical behaviour vs. ocean model resolution is elusive. Here, we use North Sea cod (Gadus morhua) as a case study to assess how vertical movement, ocean model resolution and interannual variation in ocean dynamics influence drift patterns and population connectivity. We couple a fine (1.6 km, 3 h) and coarser (4 km, 24 h) ocean model to an individual-based model for cod eggs and larvae, and compare simulations with and without vertical movement of eggs and larvae. The results are moderately influenced by vertical movement and ocean model resolution but differ substantially between years. While ocean model resolution is consistently more influential than vertical movement, the effect of vertical movement strongly depends on the spatiotemporal scale of the analyses. This study highlights which aspects of biophysical modelling of connectivity that most critically affect the results, allowing better investing computational resources and proposing goal-based guidelines for future studies.

• Stige, Leif Christian; Kvile, Kristina Øie; Bogstad, Bjarte & Langangen, Øystein (2018). Predator-prey interactions cause apparent competition between marine zooplankton groups. Ecology. ISSN 0012-9658. 99(3), s. 632–641. doi: 10.1002/ecy.2126. Fulltekst i vitenarkiv
• Holt, Rebecca Emma; Woods, P.J; Ferreira, A.S.A; Bardarson, H; Bonanomi, Sara & Boonstra, W.J [Vis alle 25 forfattere av denne artikkelen] (2017). Avoiding pitfalls in interdisciplinary education. Climate Research (CR). ISSN 0936-577X. 74(2), s. 121–129. doi: 10.3354/cr01491.
• Kvile, Kristina Øie; Fiksen, Øyvind; Prokopchuk, Irina & Opdal, Anders Frugård (2017). Coupling survey data with drift model results suggests that local spawning is important for Calanus finmarchicus production in the Barents Sea. Journal of Marine Systems. ISSN 0924-7963. 165, s. 69–76. doi: 10.1016/j.jmarsys.2016.09.010.
• Kvile, Kristina Øie; Stige, Leif Christian; Prokopchuk, Irina P. & Langangen, Øystein (2016). A statistical regression approach to estimate zooplankton mortality from spatiotemporal survey data. Journal of Plankton Research. ISSN 0142-7873. 38(3), s. 624–635. doi: 10.1093/plankt/fbw028.
• Kvile, Kristina Øie; Langangen, Øystein; Prokopchuk, Irina P.; Stenseth, Nils Christian & Stige, Leif Christian (2016). Disentangling the mechanisms behind climate effects on zooplankton. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America. ISSN 0027-8424. 113(7), s. 1841–1846. doi: 10.1073/pnas.1525130113.
• Pedersen, Martin Wæver; Kokkalis, Alexandros; Bardarson, Hermann; Bonanomi, Sara; Boonstra, Wiebren & Butler, William E. [Vis alle 23 forfattere av denne artikkelen] (2016). Trends in marine climate change research in the Nordic region since the first IPCC report. Climatic Change. ISSN 0165-0009. 134(1), s. 147–161. doi: 10.1007/s10584-015-1536-6.
• Boonstra, Wiebren; Ottosen, Katharina M.; Ferreira, Ana Sofia de Araújo; Richter, Andries Peter; Rogers, Lauren & Pedersen, Martin Wæver [Vis alle 24 forfattere av denne artikkelen] (2015). What are the major global threats and impacts in marine environments? Investigating the contours of a shared perception among marine scientists from the bottom-up. Marine Policy. ISSN 0308-597X. 60, s. 197–201. doi: 10.1016/j.marpol.2015.06.007.
• Kvile, Kristina Øie; Dalpadado, Padmini; Orlova, Emma L.; Stenseth, Nils Christian & Stige, Leif Christian (2014). Temperature effects on Calanus finmarchicus vary in space, time and between developmental stages. Marine Ecology Progress Series. ISSN 0171-8630. 517, s. 85–104. doi: 10.3354/meps11024.
• Kvile, Kristina Øie; Taranto, Gerald; Pitcher, Tony J. & Morato, Telmo (2014). A global assessment of seamount ecosystems knowledge using an ecosystem evaluation framework. Biological Conservation. ISSN 0006-3207. 173, s. 108–120. doi: 10.1016/j.biocon.2013.10.002.
• Morato, Telmo; Kvile, Kristina Øie; Taranto, Gerald; Tempera, Fernando; Narayanaswamy, Bhavani & Hebbeln, Dierk [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2013). Seamount physiography and biology in the north-east Atlantic and Mediterranean Sea. Biogeosciences. ISSN 1726-4170. 10. doi: 10.5194/bg-10-3039-2013.
• Alaliyat, Saleh; Osen, Ottar & Kvile, Kristina Øie (2013). An agent-based model to simulate pathogen transmission between aquaculture sites in the Romsdalsfjord, Proceedings 27th European Conference on Modelling and Simulation ECMS 2013, May 27th - May 30th, 2013, Ålesund, Norway. ECMS European Council for Modelling and Simulation. ISSN 978-0-9564944-6-7. s. 46–52. doi: 10.7148/2013-0046.
• Taranto, Gerald; Kvile, Kristina Øie; Pitcher, Tony J. & Morato, Telmo (2012). An Ecosystem Evaluation Framework for Global Seamount Conservation and Management. PLOS ONE. ISSN 1932-6203. 7(8). doi: 10.1371/journal.pone.0042950.

Se alle arbeider i Cristin

• Garrett, Joseph Landon; Kvile, Kristina Øie; Hancke, Kasper; Gundersen, Hege; Buls, Toms & Poulsen, Robert Nøddebo (2024). Drone-based high-resolution hyperspectral mapping and monitoring of the seafloor – a study across tides.
• Hancke, Kasper; Hagen, Anders Gjørwad; Johansen, TA; Garrett, J; Salberg, Arnt Børre & Kalbekken, Kristoffer [Vis alle 14 forfattere av denne artikkelen] (2023). Drones for mapping benthic habitats and the SeaBee Infrastructure. 10.05.2023. Oral presentation. https://geohab.org/wp-content/uploads/2023/05/GeoHab2023_proceedings.pdf.
• de Luigi, Guendalina; Hancke, Kasper; Poulsen, Robert Nøddebo; Gundersen, Hege; Kvile, Kristina Øie & Ødegaard, Øyvind Tangen [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2022). Wizards of the Norwegian Coast. [Internett]. www.news.grida.no.
• Kvile, Kristina Øie (2022). Drone undersøker vann og luft. [Radio]. NRK Radio - Distriktsprogram Møre og Romsdal.
• Kvile, Kristina Øie; Eckbo, Norith & Furuseth, Ingvild Skumlien (2022). Oslofjordens blå skoger – folkeforskning og restaurering for å ta vare på fjorden vår. Vis sammendrag

  Artene i Oslofjorden trenger mer plass, trygghet og en friskere fjord. Men hvordan får vi dette til? NIVA-forsker Kristina Øie Kvile forteller om hvordan forskerne jobber for å restaurere ålegrasenger i Oslofjorden - en viktig naturtype som huser et rikt biologisk mangfold og produserer en rekke økosystemtjenester. Biolog og politisk seniorrådgiver i Sabima, Norith Eckbo, forteller om hvordan forskning og formidling kan bidra til håp og en bedre framtid for alle artene som bor i, ved og på fjorden. Dette var et frokostmøte på Oslofjordmuseet som en del av Forskningdagene (men ble også strømmet online). Opptak og presentasjonen er tilgjengelig her: https://www.niva.no/arrangementer/naturbasertsone/webinarer

• Gundersen, Hege & Kvile, Kristina Øie (2021). Translating model output to biological water quality indicators or “How to make MARTINI understandable for Miljødirektoratet”.
• Frigstad, Helene; Staalstrøm, Andre; Kvile, Kristina Øie; Murray, Ciaran Joseph; Wallhead, Philip & Vogelsang, Christian [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2021). Hvordan er vannkvaliteten i Oslofjorden?
• Frigstad, Helene; Wallhead, Philip; Dagestad, Knut-Frode; Kvile, Kristina Øie; Gundersen, Hege & Murray, Ciaran Joseph (2021). Hvordan er den økologiske tilstanden langs kysten vår?
• Hancke, Kasper; Gundersen, Hege; Borgersen, Gunhild; d'Auriac, Marc Anglès; Kvile, Kristina Øie & Bekkby, Trine [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2021). Nordic blue forest carbon budget.
• Bekkby, Trine; Michael, Burrows; Cebrian, Emma; Fredriksen, Stein; Kotta, Jonne & Milanese, Martina [Vis alle 15 forfattere av denne artikkelen] (2021). COASTFRAG – Impact of habitat fragmentation and loss on coastal ecosystems and implications for sustainable management under climate change.
• Bekkby, Trine; Burrows, Michael; Cebrian, Emma; Fredriksen, Stein; Kotta, Jonne & Milanese, Martina [Vis alle 15 forfattere av denne artikkelen] (2021). COASTFRAG - Effekter av fragmentering og tap av habitater på økosystemer i kystsonen og betydningen for b ærekraftig forvaltning i en verden i endring.
• Forsgren, Elisabet; Trannum, Hilde Cecilie; Gundersen, Hege; Lorentsen, Svein-Håkon; Järnegren, Johanna & Kvile, Kristina Øie (2020). Status og trender for hav i Naturindeksen.
• Gundersen, Hege; Forsgren, Elisabet; Lorentsen, Svein-Håkon; Trannum, Hilde Cecilie & Kvile, Kristina Øie (2020). Status og trender for kystvann i Naturindeksen.
• Gundersen, Hege; Andersen, Guri Sogn & Kvile, Kristina Øie (2020). The Nordic Blue Carbon Project: Distribution mapping of blue Carbon habitats.
• Forsgren, Elisabet; Trannum, Hilde Cecilie; Gundersen, Hege; Lorentsen, Svein-Håkon; Järnegren, Johanna & Kvile, Kristina Øie (2020). Naturindeks: Hav.
• Gundersen, Hege; Kvile, Kristina Øie; Forsgren, Elisabet; Lorentsen, Svein-Håkon & Trannum, Hilde Cecilie (2020). Naturindeks: Kystvann.
• Forsgren, Elisabet; Trannum, Hilde Cecilie; Gundersen, Hege; Lorentsen, Svein-Håkon; Järnegren, Johanna & Kvile, Kristina Øie (2020). Hav. I Jakobsson, Simon & Pedersen, Bård (Red.), Naturindeks for Norge 2020. Tilstand og utvikling for biologisk mangfold. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 978-82-426-4658-3. s. 18–28. Vis sammendrag

  Naturindeksen måler tilstanden til og utviklingen av biologisk mangfold i Norge, med vekt på bestandsutvikling til arter. Et etablert og fleksibelt rammeverk sammenfatter tilstanden for det biologiske mangfoldet i sju hovedøkosystemer: hav, kyst, ferskvann, våtmark, skog, fjell og åpent lavland. Ved å samle et stort utvalg av indikatorer for biologisk mangfold innenfor det samme rammeverket bidrar Naturindeksen også til å identifisere viktige kunnskapsbehov for forbedret overvåking av norsk natur. Naturindeks 2020 sammenfatter informasjon om 260 indikatorer, tilrettelagt av eksperter fra norske faginstitusjoner, og er beregnet for årene 1990, 2000, 2010, 2014 og 2019. For hvert økosystem har det blitt spesifisert en referansetilstand som gjenspeiler en teoretisk intakt natur, med lite menneskelig aktivitet og gitt klimaet og stedegne arter i perioden 1961– 1990 (klimanormalen), dvs. et biologisk mangfold som er karakteristisk for disse forholdene. For semi-naturlige økosystemer, som er formet av langvarig tradisjonell menneskelig påvirkning, er referansetilstanden definert med bakgrunn i et økosystem i god hevd, og med minimale andre typer av menneskelig påvirkning. Basert på denne referansetilstanden estimeres en referanseverdi for hver indikator (for hvert område). Alle indikatorverdier normaliseres ved bruk av denne referanseverdien (indeksverdi 1), og skaleres til en verdi mellom 0 og 1. Naturindeksverdiene beregnes som et veid gjennomsnitt av alle indikatorer som inngår i en indeks, for eksempel for et hovedøkosystem, der vekten avhenger av tilhørighet til de funksjonelle grupper som inngår og datagrunnlagets geografiske dekning. Naturindeks for Norge 2020 viser en betydelig variasjon mellom økosystemer med hensyn til det biologiske mangfoldet, og at tilstanden for norske økosystemer i 2020 er til dels betydelig lavere enn referansetilstanden. Lavest verdi har Naturindeks for skog med 0,41, åpent lavland med 0,44, og fjell med 0,56. Målt med Naturindeksen er tilstanden for våtmark og ferskvann bedre, med indeksverdier på henholdsvis 0,68 og 0,74. Naturindeksverdien for havområdene er 0,70 og for kystvann 0,67. Variasjonen er større mellom økosystemer enn mellom regioner og havområder innenfor hvert økosystem. Fra 2000 og utover ser vi en svak positiv utvikling for skog og ferskvann, mens utviklingen er svakt negativ for fjell. For åpent lavland er det en klar nedgang. De andre økosystemene har vært nokså stabile, men med mindre fluktuasjoner mellom år og regioner. Ved å bruke en enkel analyse gir Naturindeksen et oversiktlig bilde av de viktigste negative påvirkningene i norske økosystemer. Betydningen av hvilke påvirkningsfaktorer som har størst negativ effekt på Naturindeksens verdi, varierer mellom økosystemene. For eksempel er en majoritet av indikatorene i mange av de terrestriske økosystemene og ferskvann følsomme for arealbruk og fysiske inngrep, mens klima og beskatning/høsting er sterkere påvirkningsfaktorer i de marine økosystemene. Naturindeksen er den mest omfattende kvantitative sammenstillingen av data om det biologiske mangfoldet i Norge. Hovedtrekkene i det metodiske rammeverket ble laget før lansering av den første Naturindeks for Norge i 2010, men forslag og implementering av forbedret rammeverk, datagrunnlag og indikatorutvalg for enkelte økosystemer har blitt utviklet etter dette. Det er fremdeles stort potensial for å bedre datagrunnlaget ved å øke overvåkingen av natur, samt å utvikle modeller som inkluderer større deler av økosystemenes areal, og ved å differensiere indikatorverdier geografisk i større grad.

• Kvile, Kristina Øie; Forsgren, Elisabet; Lorentsen, Svein-Håkon; Trannum, Hilde Cecilie & Gundersen, Hege (2020). Kystvann. I Jakobsson, Simon & Pedersen, Bård (Red.), Naturindeks for Norge 2020. Tilstand og utvikling for biologisk mangfold. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 978-82-426-4658-3. s. 29–37. Vis sammendrag

  Naturindeksen måler tilstanden til og utviklingen av biologisk mangfold i Norge, med vekt på bestandsutvikling til arter. Et etablert og fleksibelt rammeverk sammenfatter tilstanden for det biologiske mangfoldet i sju hovedøkosystemer: hav, kyst, ferskvann, våtmark, skog, fjell og åpent lavland. Ved å samle et stort utvalg av indikatorer for biologisk mangfold innenfor det samme rammeverket bidrar Naturindeksen også til å identifisere viktige kunnskapsbehov for forbedret overvåking av norsk natur. Naturindeks 2020 sammenfatter informasjon om 260 indikatorer, tilrettelagt av eksperter fra norske faginstitusjoner, og er beregnet for årene 1990, 2000, 2010, 2014 og 2019. For hvert økosystem har det blitt spesifisert en referansetilstand som gjenspeiler en teoretisk intakt natur, med lite menneskelig aktivitet og gitt klimaet og stedegne arter i perioden 1961– 1990 (klimanormalen), dvs. et biologisk mangfold som er karakteristisk for disse forholdene. For semi-naturlige økosystemer, som er formet av langvarig tradisjonell menneskelig påvirkning, er referansetilstanden definert med bakgrunn i et økosystem i god hevd, og med minimale andre typer av menneskelig påvirkning. Basert på denne referansetilstanden estimeres en referanseverdi for hver indikator (for hvert område). Alle indikatorverdier normaliseres ved bruk av denne referanseverdien (indeksverdi 1), og skaleres til en verdi mellom 0 og 1. Naturindeksverdiene beregnes som et veid gjennomsnitt av alle indikatorer som inngår i en indeks, for eksempel for et hovedøkosystem, der vekten avhenger av tilhørighet til de funksjonelle grupper som inngår og datagrunnlagets geografiske dekning. Naturindeks for Norge 2020 viser en betydelig variasjon mellom økosystemer med hensyn til det biologiske mangfoldet, og at tilstanden for norske økosystemer i 2020 er til dels betydelig lavere enn referansetilstanden. Lavest verdi har Naturindeks for skog med 0,41, åpent lavland med 0,44, og fjell med 0,56. Målt med Naturindeksen er tilstanden for våtmark og ferskvann bedre, med indeksverdier på henholdsvis 0,68 og 0,74. Naturindeksverdien for havområdene er 0,70 og for kystvann 0,67. Variasjonen er større mellom økosystemer enn mellom regioner og havområder innenfor hvert økosystem. Fra 2000 og utover ser vi en svak positiv utvikling for skog og ferskvann, mens utviklingen er svakt negativ for fjell. For åpent lavland er det en klar nedgang. De andre økosystemene har vært nokså stabile, men med mindre fluktuasjoner mellom år og regioner. Ved å bruke en enkel analyse gir Naturindeksen et oversiktlig bilde av de viktigste negative påvirkningene i norske økosystemer. Betydningen av hvilke påvirkningsfaktorer som har størst negativ effekt på Naturindeksens verdi, varierer mellom økosystemene. For eksempel er en majoritet av indikatorene i mange av de terrestriske økosystemene og ferskvann følsomme for arealbruk og fysiske inngrep, mens klima og beskatning/høsting er sterkere påvirkningsfaktorer i de marine økosystemene. Naturindeksen er den mest omfattende kvantitative sammenstillingen av data om det biologiske mangfoldet i Norge. Hovedtrekkene i det metodiske rammeverket ble laget før lansering av den første Naturindeks for Norge i 2010, men forslag og implementering av forbedret rammeverk, datagrunnlag og indikatorutvalg for enkelte økosystemer har blitt utviklet etter dette. Det er fremdeles stort potensial for å bedre datagrunnlaget ved å øke overvåkingen av natur, samt å utvikle modeller som inkluderer større deler av økosystemenes areal, og ved å differensiere indikatorverdier geografisk i større grad.

• Skottene, Elise; Tarrant, Ann M.; Altin, Dag & Kvile, Kristina Øie (2020). Can copepod diapause be induced in the lab?
• Stige, Leif Christian & Kvile, Kristina Øie (2017). Climate warming drives large-scale changes in ecosystem function. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America. ISSN 0027-8424. 114(46), s. 12100–12102. doi: 10.1073/pnas.1717090114. Fulltekst i vitenarkiv
• Stige, Leif Christian; Kvile, Kristina Øie & Langangen, Øystein (2016). Zooplankton and fish: revealing key processes in predator−prey dynamics in the Barents Sea.
• Stige, Leif Christian; Kvile, Kristina Øie & Langangen, Øystein (2016). Zooplankton and fish: revealing key processes in predator‑prey dynamics in the Barents Sea.
• Kvile, Kristina Øie; Dalpadado, Padmini; Fiksen, Øyvind; Langangen, Øystein; Opdal, Anders Frugård & Prokopchuk, Irina P. [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2016). Climate responses of Calanus finmarchicus in a high latitude system.
• Kvile, Kristina Øie; Stige, Leif Christian; Prokopchuk, Irina P. & Langangen, Øystein (2016). A statistical regression approach to estimate zooplankton mortality from spatiotemporal survey data.
• Gusdal, Yvonne; Melsom, Arne; Trodahl, Marta; Kvile, Kristina Øie & Langangen, Øystein (2016). Changes in drift pathways of fish egg along the coast of Norway.
• Kvile, Kristina Øie (2015). Disentangling the mechanisms behind climate effects on zooplankton.
• Kvile, Kristina Øie; Fiksen, Øyvind & Frugård Opdal, Anders (2014). Linking models and data: Can we find the spawning areas of Calanus finmarchicus?
• Kvile, Kristina Øie; Langangen, Øystein & Stige, Leif Christian (2014). Including drift in analyses of observation data reveals environmental effects on copepod biomass in the Barents Sea.
• Kvile, Kristina Øie (2013). Temperature - zooplankton associations in the Barents Sea vary on temporal, spatial and developmental scales.
• Kvile, Kristina Øie; Stenseth, Nils Christian & Stige, Leif Christian (2013). Temperature - zooplankton associations in the Barents Sea vary on temporal, spatial and developmental scales.
• Kvile, Kristina Øie (2012). Climatic influences on zooplankton dynamics in Lofoten and the Barents Sea.
• Kvile, Kristina Øie; Bekkby, Trine & Rinde, Eli (2023). Kvile, KØ, Bekkby T, Rinde E. 2023. Kap. 4 Ålegrasenger. In the report Kunnskapsstatus Trondheimsfjorden – en kunnskapssammenstilling om miljøtilstanden i Trondheimsfjorden. Trondheim fylkeskommune, 364 s. https://www.trondelagfylke.no/contentassets/3f3e42db94344407941a25ad3c475640/kunnskapsstatus-trondheimsfjorden-hoyopploselig-1.pdf. Trondheim fylkeskommune.
• Egge, Elianne; Deininger, Anne; Bekkby, Trine; Eikrem, Wenche; Mengeot, Caroline & Frigstad, Helene [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2023). ØKOKYST – DP Norskehavet Sør, Årsrapport 2022. Norsk institutt for vannforskning. ISSN 978-82-577-7634-3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann – Økokyst" har til hensikt å overvåke miljøtilstanden langs norskekysten i henhold til vannforskriften. Økokyst delprogram Norskehavet Sør dekker kyststrekningen fra Ulsteinvik i sør til Helgeland i nord. Av de ni vannforekomstene som kunne klassifiseres i 2022 fikk én samlet «svært god» tilstand, sju «god» tilstand, mens én fikk «moderat» tilstand, der oksygenverdier i bunnvann trakk ned. De to ålegress-stasjonene var lokalisert i samme vannforekomst og fikk begge “god” tilstand. I tillegg til parameterne brukt til klassifisering ble klimaparameterne dyreplankton, lys og organisk materiale overvåket ved én stasjon i vannforekomst Steinsfjorden nær Ulsteinvik.

• Borgersen, Gunhild; Gitmark, Janne Kim; Kvile, Kristina Øie; Trannum, Hilde Cecilie; Walday, Mats Gunnar & Dalen, Lars [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2023). Kartlegging av sjøarealer i Moss. Norsk institutt for vannforskning. ISSN 978-82-577-7583-4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  NIVA har gjennomført en kartlegging av sjøarealer i Moss kommune. Kartleggingen omfattet statussjekk på kartlagte grunne bløtbunnsområder av «viktig» verd og på ålegrasenger av «svært viktig» og «viktig» verdi. Kartlegging av fastsittende alger og dyr på hardbunn og bløtbunn ble gjennomført med videotransekter, i tillegg til kvantitativ prøvetaking av dyr som lever på bløtbunn (bløtbunnsfauna). Økologisk tilstand for bløtbunnsfauna ble klassifisert til «god». Det ble også gjenomført en kartlegging av forekomst av stillehavsøsters rundt verneområdene Rambergbukta, Eldøya og Taralden, i tillegg til at potensialet for hummerfredning rundt Gullholmsundet og effekten av hummerfredningsområdet i Mossesundet er vurdert.

• Hancke, Kasper; Andersen, Guri Sogn; Gundersen, Hege; Kvile, Kristina Øie; Trannum, Hilde Cecilie & Borgersen, Gunhild (2022). Kunnskapsoppsummering om marine områder som er viktige for karbonlagring. Norsk institutt for vannforskning. ISSN 978-82-577-7524-7. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer en kunnskapsoppsummering om marine områder og naturtyper som er viktige for karbonlagring i Norge. Oppsummeringen omfatter sammenstilling av eksisterende kunnskap om naturtypenes utbredelse og evne til å binde og lagre karbon, mulige trusler mot disse naturtyper, samt identifisering av kunnskapshull. Marine naturtyper som omtales er tareskog, tang, ålegrasenger, helofytt-saltvannssump, bløtbunnsområder, plante- og dyreplankton, fisk og pattedyr. Arbeidet inkluderer i tillegg et online kartverktøy som sammenfatter informasjon om arealutbredelser og karbonlagring knyttet til de ulike naturtypene fremhevet i rapporten. Kartverktøyet er tilgjengelig som selvstendig webapplikasjon, mens bruken og mulighetene er beskrevet i rapporten.

• Sandin, Leonard; Seifert-Dähnn, Isabel; Furuseth, Ingvild Skumlien; Baattrup-Pedersen, Annette; Zak, Dominik & Olsson, Johanna Alkan [Vis alle 16 forfattere av denne artikkelen] (2022). Working with nature-based solutions: Synthesis and mapping of status in the Nordics. Nordisk ministerråd. ISSN 978-92-893-7461-3. Vis sammendrag

  The world is currently facing a biodiversity and climate crisis which are globally interlinked. Nature-based solutions (NBS), defined as “actions to protect, sustainably manage, and restore natural and modified ecosystems that address societal challenges effectively and adaptively, simultaneously benefiting people and nature” is part of the solution to these challenges. Here we give a status overview of nature-based solutions in the Nordic countries, obtained within the S-ITUATION project[1] focusing on 1) what is the current status of research on NBS in the Nordic countries? 2) what policy framework(s) exist for NBS in the Nordic countries? 3) what challenges do Nordic countries experience in the process of mainstreaming NBS? 4) what key examples of projects implementing NBS exist in the Nordic countries? We have done this using several approaches: 1) a review of the academic literature, providing insights on the status of research on NBS in the Nordic countries; 2) a grey literature review in each Nordic country, to describe the policy framework for NBS and practical implementation of NBS projects across the Nordic countries; 3) compilation of a Nordic NBS case projects catalogue, which contains implemented case projects from each Nordic country, using NBS in all major ecosystems: terrestrial (forests and agricultural land), freshwater, coastal and marine, to show the breadth of NBS used in the Nordic countries, 4) Nordic NBS stakeholder consultations. Research on NBS across the Nordics includes several research initiatives. Currently the most central research initiatives are the Nordic Council of Ministers programme on NBS, which is a focused four-year programme. Many Nordic universities and research institutes are also involved in different research projects focusing on or including NBS and there is an exponential interest from researchers in this area. Most of these research projects are targeting NBS in urban areas. In a structured peer-review of scientific publications using the term ‘nature-based solutions’, 64 research papers were found related to the Nordic countries. These studies varied from large-scale ecosystem-based approaches to small-scale NBS. Most of the studies assessed the NBS functions in relation to biophysical qualities, such as water retention capacity, flood risk reduction, health benefits and biodiversity contribution, but there were also studies focusing on potential economic benefits from NBS. Regarding policy frameworks it is evident that these are at different stages of development when it comes to mainstreaming the concept of NBS into policy across the Nordics. Norway and Sweden have adopted the term to a larger degree than Denmark, Finland and Iceland. Still, all five countries conserve, restore and work actively on developing sustainable use of nature, but use other terms (e.g., ‘blue-green infrastructures or solutions’, ‘restoration’, or ‘ecosystem services’) in their policies and guidelines. NBS governance and implementation is an area that is currently advancing rapidly. At the same time, there are still several challenges as well as also opportunities for using NBS to mitigate and adapt to climate change, protect biodiversity and ensure human well-being. Regarding challenges and gaps, we divide these into 1) natural-scientific and technical knowledge gaps, 2) economic shortcomings, 3) regulatory, governance, and policy challenges, and 4) weak stakeholder collaboration. In the project we have identified 54 key examples of projects implementing NBS in the Nordic countries. Most of these cases were related to freshwater, followed by urban/artificial NBS. The number of implemented NBS projects has increased, especially in the last couple of years

• Staalstrøm, Andre; Jackson-Blake, Leah Amber; Norling, Magnus Dahler; Kvile, Kristina Øie; Sample, James Edward & Frigstad, Helene [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2022). Forprosjekt for modellering av Oslofjorden – vurdering av aktuelle modeller. Norsk institutt for vannforskning. ISSN 978-82-577-7539-1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten gir en vurdering av aktuelle modeller og anbefalinger for å utføre en modellering av Oslofjorden.

• Gundersen, Hege; Hancke, Kasper; Poulsen, Robert Nøddebo; Buls, Toms; Ghareeb, Medyan & Christie, Hartvig C [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2022). KELPMAP-Vega: Metodeutvikling for kartlegging av tareskog ved bruk av droner og satellittbilder (feltrapport). Norsk institutt for vannforskning. ISSN 978-82-577-7526-1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten er en del-leveranse i prosjektet "Metodeutvikling for kartlegging av tare ved bruk av droner og satellittbilder" og beskriver metoder for innsamling av høyoppløselige bilder ved hjelp av droner og generering av sammenhengende georefererte ortofoto, samt innhenting av bakkesannheter og sammenstilling av disse. Feltarbeidet er utført i Vega og Herøy kommuner på Helgelandskysten i Nordland fylke. Kriterier for hva som karakteriserer gode forhold for innsamling av data med droner er beskrevet, og inkluderer i hovedsak lysforhold, vannstand, vind, og skydekke. Utstyr for innhenting av bakkesannheter og droneflyging er også gitt. Det konkluderes at nøye feltplanlegging og egnede værforhold er avgjørende for suksessfull gjennomføring av et slikt feltarbeid. En retrospektiv analyse av værforholdene for droneflyving på Vega i august 2022 er inkludert. Endelig rapport for prosjektet er planlagt ferdigstilt november 2023.

• Bekkby, Trine; Rinde, Eli; Kvile, Kristina Øie; Brkljacic, Marijana Stenrud; Thormar, Jonas & Mjelde, Marit [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2022). Forslag til metodikk for å vurdere økologisk kvalitet for lokaliteter av forvaltningsrelevante marine naturenheter. Norsk institutt for vannforskning. ISSN 978-82-577-7533-9. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten diskuterer og komme med forslag variabler for å fastsette økologisk kvalitet for de marine naturtypene og naturenhetene presentert i Bekkby m.fl. (2021). Alternative variabler, standardiserte kriterier og terskelverdier for tilstand og naturmangfold har blitt diskutert, og definert der dette har vært mulig. Hensikten med å fastsette lokalitetskvalitet i forbindelse med kartlegging er å få frem forskjeller i økologiske kvaliteter mellom ulike lokaliteter av samme naturenhet. Dette arbeidet har vært tett knyttet til flere avsluttede og pågående prosjekter. Det er viktig at elementene som velges som en del av økologisk kvalitet lar seg kartlegge med metodikk og utstyr som er tilgjengelige i dag, enten gjennom feltarbeid, modellering eller andre teknikker. Dette for at kartleggingen skal kunne utføres på en relativt kostnadseffektiv måte og dekke relevante områder for forvaltningen innenfor budsjettstørrelser som det er vanlig å operere innenfor i dag. Dette har faggruppen hatt i bakhodet når kriterier for lokalitetskvalitet og tilhørende trinninndeling har blitt diskutert. Rapporten er ikke en kartleggingsveileder og beskriver derfor ikke hvordan (eller når) forekomstene og variablene skal kartlegges i felt. Faggruppen forutsetter at feltkartleggere gjør seg godt kjent med definisjonene av naturenhetene og de foreslåtte variablene, basistrinnene og trinninndelingene som det finnes definisjoner og metodikk for.

• Kristiansen, Trond; Kvile, Kristina Øie; Aune, Magnus; Jensen, Jenny; Bellerby, Richard & Skjellum, Solrun Figenschau [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2022). Klimapåvirkning på viktige kystvannsarter. Norsk institutt for vannforskning. ISSN 978-82-577-7509-4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Vi beskriver statistisk nedskalering av det marine fysisk-biologiske klimaet for norskekysten under tre klimagassutslippscenarioer (SSP1-2.6, SSP2-4.5, SSP5-8.5). Resultatene inngår i beregningene for fremtidig habitatskvalitet for fem utvalgte marine arter langs norskekysten: kysttorsk, kongekrabbe, Atlantisk laks, stortare og drøbakkråkebolle. Resultatene indikerer at kongekrabbe vil hovedsakelig finnes i Nord-Norge, men habitatkvalitet vil synke frem til 2100. Kysttorsk vil kunne finnes langs hele norskekysten frem mot år 2100, men en nedgang i habitatkvalitet forventes uavhengig av klimascenario. For Atlantisk laks vil økte havtemperaturer gi redusert habitatskvalitet, men uavhengig av klimascenario vil kystsonen forbli egnet habitat. Habitatskvaliteten for stortare forventes å holde seg stabil i sørlige kystområder og øke i nordlige områder, men med en sterkere økning i temperatur mot slutten av århundret kan vi forvente nedgang eller lokal utryddelse i Sør-Norge avhengig av scenario. Habitatet for drøbakkråkebolle vil holde seg stabilt under utslippsscenarioene SSP1-2.6 og SSP2-4.5, men under SSP5-8.5 vil forsuring føre til sterk reduksjon i utbredelse. Disse resultatene kan gi forvaltningen bedre innsyn i hvordan kystsonen vil påvirkes forskjellig fra de åpne havområdene. En mer helhetlig tilnærming til forvaltning av kystsonen og havområdene vil kunne gi bedre mulighet til å fange opp endringer som skyldes klima og innføre tiltak som kan begrense den negative effekten av klimaendringer. Dette kan inkludere bærekraftig fiskeriforvaltning og opprettelse av marine verneområder.

• Deininger, Anne; Bekkby, Trine; Trannum, Hilde Cecilie; Borgersen, Gunhild; Eikrem, Wenche & Fagerli, Camilla With [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2022). ØKOKYST – DP Norskehavet Sør, Årsrapport 2021. Norsk institutt for vannforskning. ISSN 978-82-577-7482-0. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann – Økokyst" har til hensikt å overvåke miljøtilstanden langs norskekysten i henhold til vannforskriften. Økokyst delprogram Norskehavet Sør dekker kyststrekningen fra Ulsteinvik i sør til Helgeland i nord. Av de 11 vannforekomster som kunne klassifiseres, fikk 1 “svært god” tilstand, 7 «god» tilstand og 3 «moderat» tilstand. Tilstanden var minst “god” for makroalger, bløtbunnsfauna og planteplankton, mens det var støtteparameterne og ålegress som trakk ned tilstanden på stasjonene hvor samlet tilstand kun ble «moderat».

• Kvile, Kristina Øie; Infantes, Eduardo; Skjellum, Solrun Figenschau; Platjouw, Froukje Maria & Rinde, Eli (2022). Potential for restoration and reintroduction of eelgrass meadows in the Oslo Fjord, and opportunities for climate adaptation, carbon uptake and storage. NIVA. ISSN 978-82-577-7428-8.
• Infantes, Eduardo; Rinde, Eli & Kvile, Kristina Øie (2022). Restaurering av ålegrasenger En praktisk veileder utviklet for Oslo kommune. Norsk institutt for vannforskning. ISSN 978-82-577-7429-5. Vis sammendrag

  Ålegrasenger er marine undervannsenger som finnes på grunne bløtbunnsområder langs Norskekysten, inkludert i Oslofjorden. De utgjør en viktig naturtype som huser et rikt biologisk mangfold og produserer en rekke økosystemtjenester. Klimaetaten i Oslo kommune ønsket en utredning av kunnskapsgrunnlaget og kartlegging av muligheter for restaurering eller reintroduksjon av ålegrasenger, og hvordan det vil påvirke karbonopptak og klimatilpasning i Oslofjorden. I tillegg ønsket de en praktisk veileder om reintroduksjon og restaurering av ålegras. Denne veilederen inneholder en detaljert steg-for-steg beskrivelse av hvordan restaurering kan gjennomføres i praksis, og dekker i) valg av område for restaurering, ii) planting og iii) overvåking. Kunnskap om ålegrasenger og deres rolle for karbonopptak og klimatilpasning er presentert i en egen rapport (Kvile et al. 2022).

• Kvile, Kristina Øie; Infantes, Eduardo; Skjellum, Solrun Figenschau; Platjouw, Froukje Maria & Rinde, Eli (2022). Potensial for restaurering og reintroduksjon av ålegrasenger i Oslofjorden, og mulighetene dette kan gi for klimatilpasning, karbonopptak og lagring. Norsk institutt for vannforskning. ISSN 978-82-577-7428-8. Vis sammendrag

  Ålegrasenger er en viktig naturtype som huser et rikt biologisk mangfold og bidrar med en rekke økosystemtjenester, inkludert opptak og lagring av CO2. Klimaetaten i Oslo kommune ønsket en utredning av kunnskapsgrunnlaget og kartlegging av muligheter for restaurering eller reintroduksjon av ålegrasenger i sine sjøområder, og hvordan dette vil påvirke karbonopptak og klimatilpasning i Oslofjorden. I denne rapporten presenteres gjeldende kunnskap om ålegrasenger og deres økosystemtjenester og rolle for karbonopptak og klimatilpasning. Trusler mot ålegrasenger og hvordan restaurering av ålegrasenger kan motvirke de negative trendene, er også vurdert, med fokus på kystområdene innenfor Oslo kommunes grenser. Relevante lover og regler i forbindelse med restaurering blir også diskutert. I oktober 2021 gjennomførte NIVA en befaring for å undersøke relevante områder for restaurering, som er presentert i denne rapporten. En detaljert beskrivelse av hvordan restaurering kan gjennomføres presenteres i en egen rapport.

• Rinde, Eli; Moy, Siri Røang; Tveiten, Lise Ann; Kvile, Kristina Øie; Walday, Mats Gunnar & Christie, Hartvig C [Vis alle 14 forfattere av denne artikkelen] (2022). Feltbasert kunnskap, metodikk og kriterier for økologisk kvalitet til et utvalg av marine naturtyper. Norsk institutt for vannforskning. ISSN 978-82-577-7427-1. Vis sammendrag

  Vi kommer her med innspill til utvikling av metodikk og kriterier for kartlegging og fastsettelse av økologisk kvalitet til et utvalg av marine naturtyper basert på feltundersøkelser. De utvalgte naturtypene er ålegrasenger, sukkertareskog, muslingbunner (både blåskjellbunner og flatøstersbanker), helofytt-saltvannssumper og ruglbunner. Undersøkelsene av ålegrasenger og sukkertareskog hadde fokus på å identifisere eventuelle sesongvariasjoner i egenskaper knyttet til naturmangfold og tilstand. For alle naturtypene har vi basert på feltundersøkelsene og tidligere verdikriterier for naturmangfold, vurdert hvilke egenskaper som egner seg som primær- og sekundærvariabler for naturmangfold og tilstand. Ruglbunner ble undersøkt ved Vega (Nordland), og de øvrige naturtypene hovedsakelig i Oslofjorden. Blåskjellbanker ble undersøkte både i Oslofjorden, Sør-Norge og ved Vega.

• Rinde, Eli; Bekkby, Trine; Kvile, Kristina Øie; Andersen, Guri Sogn; Brkljacic, Marijana Stenrud & Anglès d'Auriac, Marc [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2021). Kartlegging av et utvalg marine naturtyper i Oslofjorden. Norsk institutt for vannforskning. ISSN 978-82-577-7341-0. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med prosjektet har vært å skaffe kunnskap om et utvalg marine naturtyper i Oslofjorden, og samtidig skaffe praktisk erfaring med NiN-systemet som verktøy for å dekke miljøforvaltningens behov. Gjennom feltkartlegging har vi skaffet kunnskap om endringer i naturtyper som er kartlagt tidligere i Nasjonalt program for kartlegging av biologisk mangfold - kyst. Dette omfatter ålegrasenger og bløtbunnsområder i strandsonen i indre deler av fjorden. I tillegg er det foretatt kartlegging av sukkertareskog i ytre del, og undersøkelse av en antatt forekomst av ruglbunn nær Håøya. Det er utført et omfattende modelleringsarbeid som grunnlag for feltdesign og prioritering av framtidig kartlegging av forvaltningsrelevant natur i fjorden.

• Frigstad, Helene; Gundersen, Hege; Andersen, Guri Sogn; Borgersen, Gunhild; Kvile, Kristina Øie & Krause-Jensen, Dorte [Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen] (2021). Blue Carbon – climate adaptation, CO2 uptake and sequestration of carbon in Nordic blue forests. Results from the Nordic Blue Carbon Project. . Nordic Council of Ministers. ISSN 978-92-893-6861-2. Vis sammendrag

  This report presents the main findings of the Nordic Blue Carbon Project (2017–2020) on the areal distribution and carbon budget of blue forests (kelp forests, seagrass meadows and rockweed beds) in the Nordic region. We have identified the main ecosystem effects of climate change and other human pressures on Nordic blue forests, tested the effect of moderating some of these pressures, and give scientific advice on management measures aimed at safeguarding these important coastal ecosystems for the future. Recently, there has been an increased focus on salt marshes as a blue forest habitat, however salt marshes were not covered in the Nordic Blue Carbon Project.

Se alle arbeider i Cristin