Instituttet jobber med en strategi som forholder seg til den nylig lanserte Kunnskapsutvikling for en verden i endring - Realfag og teknologi mot 2030, MN-fakultetets overordnede og styrende plan.
Instituttets overordnede oppgaver
Kunnskapsformidling er sentralt for IFI, og skal ivaretas gjennom vitenskapelig publisering, gjennom formidling til næringsaktører og allmennhet som bidrag til utvikling av samfunnets generelle kunnskaps- og kulturnivå, og ikke minst gjennom forskningsbasert utdanning av morgendagens arbeidskraft.
Viktige forskningsområder:
- Intelligente teknologier og systemer
- Sikre, robuste, fleksible og skalerbare systemer
- Sensorer
- Interaksjon mellom system og samfunn
- Kommersialisering av teknologi
Kunnskapsutvikling for en verden i endring - Realfag og teknologi mot 2030
Grunnlaget for fakultetets satsing på digitalisering og beregningsorientert vitenskap er naturlig knyttet til grunnleggende kunnskapsutvikling innen informatikk og matematiske fag. Bruk av avanserte beregninger i kombinasjon med annen kunnskap, for eksempel hentet fra fakultetets øvrige tematiske satsinger – livsvitenskap, jord og rom, og energi og materialer – blir stadig viktigere. Datavitenskap («data science»), herunder maskinlæring og beregningsorientert vitenskap («computational science»), er sentrale områder der fakultetet satser og har sterke fagmiljøer på tvers av fagdisipliner og enheter. Digitalisering er en driver av konvergens mellom fagområder, som i sin tur setter oss i stand til å håndtere problemstillinger som krever en radikal tverrfaglig tilnærming. Satsingen på digitalisering ved fakultetet er omfattende og bygges for å understøtte internasjonalt samarbeid innen forskning og utdanning. Denne satsingen handler blant annet om hvordan fremtidens sikre informasjonssystemer skal konstrueres og brukes. Bruk av digitale ressurser står også sentralt i forskning og utdanning, og en stor andel av vår samhandling med bedrifter og enheter i offentlig sektor handler om utvikling og bruk av digitale ressurser.