Bygninger

Fra Nedre Slotts gate til Karl Johans gate

De første husene universitet tok i bruk sto ved Christiania torg: Anatomi-gården og Rådmannsgården. På Anatomigården står det et skilt som forteller noe av historien for huset. Rådmannsgården ble brukt som universitetsbibliotek.

Den første som underviste i kjemi på universitetet var Jens Jacob Keyser (1780-1847), professor i fysikk og kjemi. Han startet undervisningen i et eldre hus i 1815. Vi har ikke noe bilde hverken av huset eller Keyser. Sannsynligvis var det i en etasje og lignet på Anatomigården. Det hadde tidligere blitt brukt til geneverbrenneri og under krigen før 1814 til medisinaldepot av apoteker Maschmann. Maschmann vikarierte for Keyser når han var bortreist.

Huset ble revet og et nytt bygget på samme sted i 1828. Huset sto mellom Øvre og Nedre Slottsgate. 

Huset inneholdt et kjemilaboratorium og bolig for en portner i første etasje og for en amanuensis i andre etasje. På loftet ble det gjort forsøk i opptikk. I begge etasjer var det et auditorium.

Keysers hus var det første bygget for universitetet. Huset sto ferdig fire år før det astronomiske observatoriet og var i bruk til 1852. Det var tegnet av Christian Grosch som også tegnet observatoriet og universitetsbygningene ved Karl Johans gate.

Julius Thaulow (1812-50) avløste Keyser som foreleser i kjemi i 1838. Han var forskerutdannet i kjemi hos bl.a. Justus von Liebig i Giessen.

I 1852 var bygningene i sentrum ferdig og kjemien fikk rom i vestfløyen i Domus Media som den gang ble kalt Musébygningen fordi der var de botaniske, mineralogiske og zoologiske samlinger – alle sentrale nasjonale oppgaver. 

Bildet under viser Domus Media i perioden 1898 - 1901.

Frederiksgate

Det var trangt for kjemien i midtbygningen. De hadde greide å presse inn 40 studenter på laboratoriet planlagt for 14. Peter Waage begynte derfor tidlig å argumentere for mer plass. Først i 1876 kunne de flytte inn i Frederiksgate 3 som ikke ble så stor som planlagt, men Stortinget hadde vært tilbakeholden med midler. Prisen for bygget ble 150 000 kr.

Virksomheten ved Det kemiske laboratorium ble delt i to avdelinger. Waage ledet avdeling A og underviste til Examen Philosophicum og realistene. Th. Hiortdahl (1839-1925) ledet avdeling B og underviste farmasøyter og medisinere. Da Waage døde i 1900 overtok Heinrich Goldschmidt (1857-1937) avdeling A, og da Hiortdahl gikk pga alder i 1918 overtok Eyvind Bødtker (1867-1932) avdeling B. Ellen Gleditsch (1879-1968) overtok etter Goldschmidt i 1929.

På fronten av bygningen er det fem portretter. Tre av kjemikerne er fortsatt berømte: franskmannen Lavoisier og svenskene Berzelius og Scheele. 

Mer overraskende er dobbeltportrettet av de unge døde kjemikerne August Laurent og Charles Frédéric Gerhardt – de var sentrale bidragsytere i utviklingen av organisk kjemi i 1850-årene da Waage var student.

Den sjette er Heinrich Rose. Han var tidens dominerende analytiker, og analytisk kjemi var spesialiteten til både Waage og Hiortdahl. De flagget sitt fag: de var analytikere ikke syntetikere. 

Blindern

Med økningen i studenttallet fra slutten av 1950-årene ble etter hvert plassen i Fysikk-kjemibygningen for liten. Det kom flere brakker, men det monnet ikke. Også antall ansatte og stipendiater økte sterkt gjennom sekstiårene. Kjemifaget vokste og ble etter hvert oppdelt i stadig flere spesialområder. Behovet for mer plass fikk gjennomslag hos de bevilgende myndigheter og campusen på Blindern ble bygget kraftig ut til det omfang det har i dag. I 1972 med åpning av Biologibygningen var utbyggingen over.

Kjemibygningen sto klar i 1968. Det hadde kostet i overkant av 63 milioner kroner. I 1970 fikk instituttet en ny administrasjonsordning med valgt ledelse. En professor var ikke lenger ansatt som leder for en avdeling, men en professortittel ble et uttrykk for faglig kompetanse innen et felt i kjemien. Etter hvert var det mer enn tretti som hadde professortittel ved instituttet. I begynnelsen av nittitallet var ikke lenger en professorat et embete. 

De siste professorene i ”arverekkefølgen” etter de opprinnelige professorater som var embetsmenn var A: Per Kofstad (1929-97) som etterfulgte Haakon Haraldsen i 1974, B: Johannes Dale gikk av i 1993, Han fikk et nytt professorat for medisinerundervisningen i 1967, og da han fikk professoratet etter Gronowitz gikk professoratet til Lars Skattebøl (1927-) i 1970, C: Otto Bastiansen i 1988 ble etterfulgt av Hans Martin Seip (1937-), D: Alexis Pappas i 1985 ble etterfulgt av Jorolf Alstad (1927-), E: Finn Langmyhr (1919-2008) i 1988 ble etterfulgt av Walter Lund (1940-). Otto Bastiansen var først professor i teoretisk kjemi. Da han overtok etter Hassel, gikk professoratet til Sven Furberg (1921-83). Han ble etterfulgt av Christian Rømming (1928-).

Dette er ikke stedet for en fremstilling av instituttets historie i Kjemibygningen. Den er for nær og for kompleks for det.

Igjen planlegges en ny bygning for kjemien. Dagens bygning oppfyller ikke krav til kjemilaboratorier i dag, og behovet for en ny bygning skyldes ikke en økning i antall studenter eller ansatte som tidligere.

 Nå vil universitet ha bygninger for integrering av fag. Det planlegges et senter for livsvitenskapene hvor kjemien vil få sin plass. Livsvitenskapsbygningen har vært påtenkt siden 1999. Bygget skal etter planen stå ferdig i 2024. 

Se hele tidslinjen for det nye bygget på nettsidene for UiO:Livsvitenskap.