Svein Tveit

• Tveit, Svein; Knutsen, Hege & Vestli, Kristian (2021). Kjemien stemmer 1 - Studiebok. Cappelen Damm AS. ISBN 9788202696603. 218 s.
• Tveit, Svein; Knutsen, Hege & Vestli, Kristian (2021). Kjemien stemmer 1 - Grunnbok. Cappelen Damm AS. ISBN 9788202696634. 303 s.
• Knutsen, Hege; Tveit, Svein & Vestli, Kristian (2019). Kjemien stemmer 2 Studiebok. Cappelen Damm AS. ISBN 978-82-02-59939-3. 255 s.
• Knutsen, Hege; Tveit, Svein; Vestli, Kristian & Edvardsen, Hege (2019). Kjemien stemmer 2 Grunnbok. Cappelen Damm AS. ISBN 978-82-02-59937-9. 293 s.
• Knutsen, Hege; Tveit, Svein & Vestli, Kristian (2018). Kjemien stemmer 1. Studiebok. Cappelen Damm AS. ISBN 978-82-02-56116-1. 168 s.
• Knutsen, Hege; Tveit, Svein & Vestli, Kristian (2018). Kjemien stemmer 1. Grunnbok. Cappelen Damm AS. ISBN 978-82-02-55591-7. 280 s.
• Husan, Anne Grete Ingebretsen; Johnsrud, Marit; Langholm, Guri; Spilde, Ingrid & Tveit, Svein (2017). Nye Gaia 4. Naturfag og samfunnsfag for barnetrinnet. Grunnbok. Gyldendal Undervisning. ISBN 978-82-05-48142-8. 191 s.
• Husan, Anne Grete Ingebretsen; Johnsrud, Marit; Langholm, Guri; Spilde, Ingrid & Tveit, Svein (2017). Nye Gaia 4. Naturfag og samfunnsfag for barnetrinnet. Lærerens bok. Gyldendal Undervisning. ISBN 978-82-05-48146-6. 194 s.
• Husan, Anne Grete Ingebretsen; Johnsrud, Marit; Langholm, Guri; Spilde, Ingrid & Tveit, Svein (2017). Nye Gaia 4. Naturfag og samfunnsfag for barnetrinnet. Arbeidsbok. Gyldendal Undervisning. ISBN 978-82-05-48145-9. 72 s.

Se alle arbeider i Cristin

• Tveit, Svein (2015). Poseforsøk.
• Sathaananthan, Shahana; Tveit, Svein & Fægri, Karoline (2021). Sammenligning av kompetansemål om helse, miljø og sikkerhet, og bærekraftige produksjons- og deponeringsprosesser i nordiske læreplaner. Universitetet i Oslo, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Vis sammendrag

  Denne studien presenterer en sammenligning av kompetansemål om helse, miljø og sikkerhet, og bærekraftige produksjons- og deponeringsprosesser i nordiske læreplaner i fagene naturfag og kjemi. Det nye norske læreplanverket, LK20, ble sammenlignet med det utgående læreplanverket, LK06, og vurdert i forhold til læreplanverkene i de andre nordiske landene Danmark, Finland, Island og Sverige. Studien tok for seg den formelle læreplanen, etter Goodlads nivåinndeling av læreplanen. Det ble gjort en kvalitativ komparativ innholdsanalyse. Den kvalitative innholdsanalysen av læreplanverkene ble gjort hver for seg hvor kompetansemålene ble analysert ved hjelp av Blooms reviderte taksonomi som analyseverktøy, dette for å kunne si noe om kognitiv kompleksitet og abstraksjonsnivå. Studien viser at fra LK06 til LK20 er det et økt fokus på helse, miljø og sikkerhet. I Danmark, Finland og Norge vektlegges kompetansemål knyttet til laboratoriesikkerhet, derimot er det på Island og i Sverige i større grad fokus på kjemikalier i hverdagen. På kognitivt kompleksitetsnivå skårer Norge på linje med Finland, og høyere enn de andre landene. Alle læreplanverkene, med unntak av LK20, har i varierende grad et fokus på produkters livsløp med tanke på bærekraftige produksjons- og deponeringsprosesser i grunnskolen. Likevel har LK20 høy kognitiv kompleksitet innenfor dette temaet sammenlignet med de andre læreplanverkene grunnet kompetansemålene fra den videregående opplæringen. Samtidig har alle læreplanverkene, med unntak av det danske læreplanverket, varierende grad av fokus på deponeringsprosesser. På dette området har det islandske læreplanverket høyest kognitiv kompleksitet i grunnskolen.

• Ellingsen, Sverre Johan Ruud; Fægri, Karoline & Tveit, Svein (2021). Learning by doing En studie av motivasjonsendring hos bachelorstudenter i kjemi og biokjemi. Universitetet i Oslo, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
• Rimstad, Elise Lervik; Tveit, Svein & Fægri, Karoline (2021). Elevers opplevelse av en fagdag med organisk kjemi og fokus på grønn kjemi. Universitetet i Oslo, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Vis sammendrag

  Høsten 2021 og 2022 innføres nye læreplaner i fagene kjem 1 og kjemi 2 i videregående skole. Dette medfører implementering av nye temaer i læreplanene for fag samt fokus på andre arbeidsmåter og verdier i den overordnede delen av læreplanverket. Blant annet innføres grønn kjemi som et tema i læreplanene for kjemi 1 og kjemi 2. Denne oppgaven omhandler en studie hvor det er undersøkt hvordan en gruppe elever som tar faget kjemi 2 opplever ulike deler av en fagdag i organisk kjemi med fokus på grønn kjemi gjennomført på Universitetet i Oslo. I løpet av fagdagen skulle elevene gjøre en organisk syntese av benzosyre og vurdere syntesene ut fra utvalgte prinsipper for grønn kjemi gjennom diskusjon i ulike grupper. For å undersøke elevenes opplevelse ble det lagt vekt på ulike sider ved begrepene motivasjon og relevans, og fire deler av fagdagen: den organiske syntesen, fokus på grønn kjemi, elementer fra utforskende arbeidsmåter og gjennomføring på universitetet. Resultater knyttet til den organiske syntesen tyder på en sammenheng mellom elevenes mestringsforventning og opplevelse av mestring, samt at elever som ble utfordret på vanskelighetsgrad opplevde dette som positivt. Elevene hadde diskusjon som en del av etterarbeidet for den organiske syntesen, og aktiviteten later til å ha bidratt til økt interesse. Elevene trakk også fram gode og dårlige sider ved diskusjonene, som blant annet at det var spennende og fint å høre andre elever tanker som positive sider og dårlig tid som en negativ side. Studien indikerer at hvilke rammer en har rundt diskusjoner er viktig for hvordan elever opplever diskusjoner. For at elevene skal få størst mulig utbytte av diskusjonene er det viktig at rammene tilfredsstiller vilkår for gode diskusjoner. Fokuset på grønn kjemi bidro spesielt til at elevene opplevde en samfunnsmessig relevans gjennom opplevelse av kobling til virkeligheten og tydeliggjøring av forholdet mellom kjemi og miljø. At fagdagen ble gjennomført på Universitetet i Oslo bidro til en opplevelse av yrkesfaglig relevans for flere av elevene.

• Hemmerle, Veronica; Fægri, Karoline & Tveit, Svein (2021). Utvikling og utprøving av undervisningsverktøy for å jobbe med autentiske tekster i skolen. Et møte mellom fagfornyelsen, naturfag og lesing. Universitetet i Oslo, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Vis sammendrag

  Denne studien presenterer utvikling og testing av to undervisningsverktøy for leseopplæring i naturfag: rollekort og samtalekart. Disse verktøyene er ment å skulle støtte elever i å engasjere seg med ulike tekster i naturfagundervisningen. Verktøyenes formål var å hjelpe elever lese tekster aktivt og innta en kritisk holdning. Disse formålene ble inspirert av fagfornyelsen med sine tverrfaglige tema, grunnleggende ferdigheter og kompetansemålet om dagsaktuell forskning. En klasse på 9. trinn testet verktøyene i tre undervisningstimer hvor metoden for datainnsamling tok utgangspunkt i aksjonsforskning. Undervisingsverktøyene fungerte ved at de hjalp elevene med å lese de utvalgte tekstene på en strukturert måte og så ut til å bidra til at elevene leste og diskuterte tekstene aktivt. Læreren spilte fremdeles en viktig rolle i å lede bruken av verktøyene, fange elevers manglende forståelse og utfordre elevers oppfatninger i plenumsdiskusjonen. Undervisningsverktøyene skulle etter planen integreres mest mulig med det faglige innholdet i naturfag. Læreren som deltok i studien opplevde ikke denne sammenhengen tydelig i alle timene, noe som tyder på et forbedringspotensial. This study presents the development and testing of two teaching resources for reading education in science: role cards and a discussion map. These tools are meant to help engage students with various texts in science lessons. The teaching resources’ goal was to help students read texts actively and critically. These goals were inspired by the Norwegian curriculum reform with its interdisciplinary topics, basic skills, and competence goal on current affairs. A 9th grade class tested the teaching resources in three science lessons where the method of data collection was inspired by action research. The teaching resources were successful in helping students read the selected texts in a structured manner and actively discuss them. The teacher nevertheless played a central role in leading the use of the resources, catch student’s lack of understanding, and challenge student’s assumptions during class discussions. It was intended to integrate the teaching resources as much as possible with the subject content of the science lessons. The participating teacher did not always experience this integration, suggesting the possibility for further development of the teaching resources.

• Øyen, Håkon; Tveit, Svein & Fægri, Karoline (2021). Kolorimetrisk analyse med mobilapp i kjemiundervisning. Universitetet i Oslo, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
• Tangen, Henrik Paulsrud; Tveit, Svein & Fægri, Karoline (2021). Utvikling av et undervisningsopplegg om grønn kjemi og organisk oksidasjon - Et kontekstbasert opplegg om grønn kjemi og oksidasjon av benzaldehyd til benzosyre for kjemiundervisning i videregående skole. Universitetet i Oslo, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Vis sammendrag

  I denne oppgaven blir det utviklet et kontekstbasert undervisningsopplegg om grønn kjemi og organisk oksidasjon. Opplegget går ut på at elever skal gjennomføre en av tre forskjellige metoder for å oksidere benzaldehyd til benzosyre. Etter gjennomføringen skal elevene diskutere de tre metodene, og bli enige om hvilken metode som egner seg best med tanke på følgende elementer - Utbytte. - Pris. - Prinsipp 1 for grønn kjemi - Unngå avfall. - Prinsipp 2 for grønn kjemi - Atomeffektivitet. - Prinsipp 3 for grønn kjemi - Mindre farlig syntese. - Prinsipp 5 for grønn kjemi - Tryggere løsemidler. - Prinsipp 6 for grønn kjemi - Energieffektivitet. - Prinsipp 12 for grønn kjemi - Tryggere prosesser. Det er bred enighet om at kontekstbasert undervisning er et nyttig virkemiddel i kjemiundervisningen, og flere studier har vist at kontekstbasert undervisning har en positiv effekt for både læringsutbytte og motivasjon hos elever. Undervisningsopplegget passer med det kontekstbaserte rammeverket til to større studier i Tyskland og Nederland, som indikerer at opplegget kan ha god effekt på elever. Undervisningsopplegget bygger i stor grad på seks av de tolv prinsippene om grønn kjemi. Grønn kjemi er et svært viktig og fremgangsrikt område, og har nå sitt inntog i den norske kjemiundervisningen gjennom fagfornyelsen LK20. De tre metodene er videreutviklet, testet og optimalisert for en skolesituasjon. Denne oppgaven gjør i stor grad rede for hvorfor undervisningsopplegget ser ut som det gjør.

• Tveit, Svein; Lundanes, Elsa; Fægri, Karoline & Skaugrud, Brit (2019). Egnethet av en minigasskromatograf i kjemi programfag i norsk videregående skole. Universitetet i Oslo. Vis sammendrag

  Praktisk gjennomføring av kromatografi i videregående skole blir vanligvis gjort ved at elevene får gjennomføre papir- eller tynnsjiktkromatografi. Med økt tilgang på billige gasskromatografer til undervisningsformål bør muligheten for å bruke disse i videregående skole undersøkes. Målet med denne studien var å undersøke om en kommersielt tilgjengelig minigasskromatograf fra Vernier, var egnet til bruk i undervisning i kjemi programfag i norsk videregående skole, og er så vidt forfatteren vet, den første studien som ser på bruken av dette instrumentet i videregående skole. En kvalitativ og en kvantitativ analyseoppgave, hver med en tidsramme på 90 minutter, ble videreutviklet og prøvd ut av elever og lærere i videregående skole. Studien viste at de fleste elevene klarte å bruke instrumentet til å gjennomføre en kvalitativ analyseoppgave og at en del av elevene klarte å gjennomføre en kvantitativ analyseoppgave. Elevene vektla læring av praktiske og eksperimentelle ferdigheter når de oppga hva de lærte av å jobbe med instrumentet, og over halvparten av elevenes svar var knyttet til motivasjon når de oppga hva de syntes var bra med å jobbe med instrumentet. Lærerne som ble spurt, mente i hovedsak at instrumentet og den kvalitative analyseoppgaven var godt egnet til bruk i kjemi programfag, men flere hadde forbehold knyttet til pris. I studien kom det også frem at det ikke påløp for store utgifter til drift av instrumentet. Mye tyder på at instrumentet og den kvalitative analyseoppgaven er egnet til bruk i kjemi programfag, men at den kvantitative oppgaven er for tidkrevende og ikke like sentral i forhold til læreplanen. Pris på instrumentet trekkes frem som en utfordring. Videre arbeid bør søke å finne flere og mindre tidkrevende laboratorieoppgaver der minigasskromatografen kan brukes i kjemi programfag, og undersøke skoleledere og læreres villighet til å investere i et slikt instrument.

• Hofstad, Øyvind; Fægri, Karoline & Tveit, Svein (2017). Students and teachers use of instructional videos: Suggestions for further development of instructional videos to promote active learning. Universitetet i Oslo.

Se alle arbeider i Cristin