Høstens kick-off av undervisningen gikk av stabelen 18. august med tema «undervisning for bærekraft». På grunn av sykdom ble årets arrangement noe redusert, men fire vellykkede workshops ble avholdt i Vilhelm Bjerknes hus. Altså fysisk for første gang på to og et halvt år. Det var både fint og godt å være sammen igjen for å snakke om undervisning.
Undervisning for bærekraft er en bevisst formulering fordi vi ikke nødvendigvis skal undervise i bærekraft. Unesco skriver:
Education for Sustainable Development (ESD) aims to develop competencies that enable and empower individuals to reflect on their own actions by taking into account their current and future social, cultural, economic and environmental impacts from both a local and a global perspective. It requires individuals to act in complex situations in a sustainable manner – to explore new ideas and approaches and participate in socio-political processes, with the objective of moving their societies progressively towards sustainable development. ESD, understood in this way aims to enable learners to take responsible actions that contribute towards creating sustainable societies now and in the future. It ‘develops the skills, values and attitudes that enable citizens to lead healthy and fulfilled lives, make informed decisions, and respond to local and global challenges.
Dette er i tråd med UiOs strategi 2030. Videre har Unesco har definert 8 bærekraftkompetanser for å nettopp oppnå en utdanning som beskrevet over:
- Systemtenkning (Systems thinking competency)
- Foregripende kompetanse (Anticipatory competency)
- Normativ kompetanse (Normative competency)
- Strategisk kompetanse (Strategic competency)
- Samarbeidskompetanse (Collaboration competency)
- Kritisk tenkning (Critical thinking competency)
- Selvbevissthet (Self-awareness competency)
- Integrert problemløsning (Integrated problem-solving competency.
Vi på MN kan gjenkjenne flere av disse kompetansene som generiske ferdigheter vi
allerede integrerer i våre emner og vår undervisning. Det er derfor ikke helt fremmed for oss å benytte disse kompetansene som et rammeverk for planlegging og gjennomføring av undervisningen. Anja Røyne presenterte de 8 bærekraftskompetansene (presentasjon) og viste eksempler på hvordan våre fag kan knyttes til disse kompetansene.
I den ene workshopen – «Trygt undervisningsmiljø for refleksjon og læring» (presentasjon) snakket Tone Gregers fra KURT om hvordan vi skaper et læringsmiljø der studentene trives og ønsker å være. Å trene på samarbeidskompetanse krever at studentene kommer til og ønsker å være i undervisningen. Hun la særlig vekt på hvordan vi kan benytte den første forelesningen i et emne til å legge rammene for hvordan vi skal ha det resten av semesteret – både faglig og sosialt.
I den andre workshopen – «Kritisk lesning og målrettet formidling» (presentasjon) la Anja Røyne fra KURT og Jessica Lönn-Stensrud fra universitetsbiblioteket vekt på hvordan skriftlige innleveringer kan brukes til å jobbe med strategisk kompetanse og kritisk tenking. Ofte ber vi studentene levere en rapport om et tema eller arbeid, men «rapport» er en dårlig definert sjanger. Her har vi en mulighet til å trene studentene i mer bevisst kommunikasjon og informasjonsinnhenting om vi fokuserer på hensikten med oppgaven og hvem rapporten er rettet til (målgruppe).
Den tredje workshopen – «Hva gjør vi allerede? Bærekraft i vår undervisning» (presentasjon) ble ledet av Anja Røyne og Tone Gregers. Her jobbet deltakerne direkte med egne emner og brukte rammeverket for bærekraftkompetanser for å identifisere hva vi allerede gjør i vår undervisning og hvordan vi kommuniserer dette til studentene. Deltakerne gikk fra workshopen etter å ha fullført setningen: «I mitt kurs jobber vi med bærekraft gjennom…».
I den siste workshopen – «Science fiction som refleksjonsverktøy i undervisning» (presentasjon) la Tone Gadmar og Heidi Konestabo fra universitetsbiblioteket vekt på bruk av science fiction får å trene på foregripende kompetanse (Anticipatory competency). Filmer og bøker kan danne en unik mulighet for å diskutere hva som er mulig og ikke mulig i fremtiden. Samtidig kan diskusjoner og samtaler knyttet til bøker og filmer bidra til å sette fag i en større og dypere kontekst.
Referanse:
Marco Rickmann (2018), Unesco: https://unesdoc.unesco.org/ark:/48223/pf0000261802