NAT3000 - videreutdanning i realfaglig programmering

Høsten 2021 startet matematisk-naturvitenskapelig fakultetet opp et videreutdanningstilbud i realfaglig programmering for lærere som underviser i videregående skole. Emnet er på 15 studiepoeng og går over ett år. Lærere fra flere steder i landet deltar.

Bildet kan inneholde: smil, jeans, datamaskin, laptop, personlig datamaskin.

Foto: Tone Gregers. Lærere jobber både individuelt og i grupper på samlinger i NAT3000

Nye læreplaner ble innført i norsk skole fra høsten 2020 (Kunnskapsløftet LK20, Udir), og med den ble programmering implementert i en rekke fag både i grunnskolen og i videregående opplæring.

Det matematisk-naturvitenskapelig (MN) fakultet har siden 2018 arrangert etterutdanningskurs i realfaglig programmering – ProFag – gjennom DEKOMP- ordningen. Flere hundre lærere har fått opplæring i programmering for fagets skyld. Hensikten er at programmering ikke skal komme i tillegg til fagopplæringen, men bli en integrert del av faget. Gjennom programmering kan undervisningen og pedagogikken endre seg ved at elevene får flere måter å tilnærme seg et problem på. De får trening i både kreativitet og utforskning og kan på den måten oppnå dybdelæring. Utfordringen har derimot vært at få lærere kan programmere. De er også enda mindre trent i å undervise programmering for elever med variert bakgrunn.

NAT3000 er et videreutdanningtilbud for realfagslærere i videregående skole. Emnet tar for seg hvordan programmering kan brukes i realfagene som et verktøy for læring og utforsking. Sentrale temaer er bruk av numeriske metoder, datahåndtering, visualisering, modellering og teknologi.

Andreas Haraldsrud er universitetslektor ved kompetansesenter for undervisning i realfag og teknologi (KURT). Han har vært sentral i utviklingen av programfaget «programmering og modellering X» i videregående skole. I samarbeid med flere ved MN har han også utviklet ProFag-kursene og kompetansepakker i programmering og algoritmisk tenking for Udir. I tillegg er han emneansvarlig for NAT3000.

Bildet kan inneholde: bord, vindu, bildesign, stol, skrivebord.
Foto: Tone Gregers. 

- I NAT3000 møter lærerne programmering i en realfaglig kontekst. De lærer programmering gjennom klasseromsnære oppgaver, og de opparbeider seg programmeringsdidaktisk kompetanse. De didaktiske elementene gjør lærerne i stand til å se sammenhenger mellom ulike deler av læreplanen i flere forskjellige fag. Med grunnlag i dette, skal de få kompetanse i å vurdere hvilken plass programmering og algoritmisk tenkning har i de ulike fagene, sier Andreas.

- NAT3000 benytter både forskningsbaserte og erfaringsbaserte metoder for undervisning og bruk av programmering i realfagene.

 

NAT3000 er samlingsbasert med seks samlinger – 3 samlinger før jul og 3 samlinger etter jul. Samlingene går over 2 dager og lærerne jobber aktivt med ulike problemstillinger knyttet til programmering i skolen. Mellom samlingene lager lærerne egne undervisningsopplegg som de tester ut i klasserommet. Gjennom ulike arbeidskrav skal de vurdere og reflektere over hvordan undervisningen går, hva elevene lærer og hvordan de eventuelt vil endre opplegget til neste gang. Videre jobber de med både vurdering og differensiering.

På samlingen nå i januar ble det gjennomført en midtveisevaluering. På spørsmålet om hva deltakerne forventet av kurset og om forventningene så langt var innfridd svarer to av deltakerne:

«Jeg forventet at jeg skulle bli bedre i å programmere. I tillegg forventet jeg opplæring i hvordan jeg kan hjelpe elevene med å lære programmering, og ikke minst bruke programmering som et redskap for læring og problemløsning i realfag. Forventningene er innfridd

«Lære hvordan man kan bruke programmering i undervisning på fagenes egne prinsipper. Mine forventninger er innfridd.»

Deltakerne sier også at de har lært mye av arbeidskravene kurset har hatt. Hele 85.7% av deltakerne sier at de har hatt svært høyt læringsutbytte av arbeidskravene. Det er noe varierende svar på hvor trygge lærerne føler de er i å undervise i programmering. Dette er derimot noe som vil utvikle seg over tid når de etter hvert blir mer vant til å undervise programmering i skolen. Av utfordringer lærerne opplever når de skal undervise programmering nevner flest det å få nok tid. Om dette svarer en:

«Fordeling av tiden mellom opplæring i programmeringsteknikk og anvendelse i fag. Å få tilstrekkelig kontinuitet i bruken av programmering slik at elevene holder ferdighetene mer ved like.»

Dette er en problemstilling som er kjent for mange, og er noe som diskuteres mye på kurset. Alt i alt er lærerne svært godt fornøyd med kursets innhold og mener det de lærer er svært relevant for deres egen undervisning i skolen.

Høsten 2022 starter et nytt kull på NAT3000. Er du en av dem?

Informasjon om påmelding.

Av Tone Fredsvik Gregers
Publisert 6. feb. 2022 12:48 - Sist endret 6. feb. 2022 12:48