Vanligvis når jeg skriver for denne siden, er jeg fornøyd med å finne en bok med én matematiker i, men denne gangen har jeg funnet en der flertallet av personene er matematikere. Grunnen til at det er så mange av dem, er at de samles til jødisk likvake (shiva) over Rachela Karnokovitch, tidligere student av Kolmogorov og den fremste matematikeren i andre del av det tjuende århundret. Ikke alle har like fromme hensikter – det går rykter om at Rachela har løst Navier-Stokes-ligningen og gjemt bort manuskriptet et sted, og kan man ikke løse problemet selv, kan det være et godt alternativ å være den som finner en annens løsning. (I virkeligheten er Navier-Stokes-ligningen fortsatt uløst og et av Millenniumsproblemene med prispenger på en million dollar.)
Fortelleren i Stuart Rojstaczers roman The Mathematician's Shiva er Rachela's sønn Sasha, en veletablert geofysiker som har spesialisert seg på målinger av vindfeltet inni tornadoer, og når en horde matematikere ankommer Madison, Wisconsin, for å delta i minneseremoniene, må det føles omtrent som å fly gjennom hjertet av en virvelstorm. En gruppe på åtte mannlige deltagere som hevder å ha stått avdøde spesielt nær, insisterer på å være med på den ukelange likvaken i Rachelas hjem, og når de kvinnelige matematikerne får nyss om dette, insisterer de på å få være like godt representert. Stakkars Sasha får bare fri om kveldene når matematikerne trekker seg tilbake til seminarrommene i Van Vleck Hall for å gjøre et samlet fremstøt mot Navier-Stokes' ligning, men da må han ta seg av en familie som viser seg å ha flere medlemmer enn han opprinnelig hadde oversikt over.
Som sin hovedperson er Stuart Rojstaczer geofysiker, men etter å ha vært professor ved Duke University i en årrekke, har han nå bestemt seg for å satse på litteratur og musikk. The Mathematician's Shiva er hans debutroman og ble utgitt i 2014. Jeg må innrømme at jeg i utgangspunktet var litt skeptisk til boken – skjønnlitterær skriving er både en kunst og et håndverk, og det er ikke sikkert at tretti år med fagartikler er den beste bakgrunnen for å skrive en roman. Det er imidlertid ingen grunn til å være skeptisk til Rojstaczers tekniske ferdigheter; han er utvilsomt i stand til å turnere både et stort persongalleri, et sprelsk plott og et stadig skiftende toneleie. Selv om forfatteren selv omtaler The Mathematician's Shiva som en "comic novel", har den også sine alvorlige partier som når Rachela forteller om sin oppvekst i en av Stalins straffeleire helt oppe mot Nordishavet.
En av tingene som på forhånd tiltrakk meg ved boken, er at den blander skildringen av et matematikermiljø jeg tror jeg vet mye om (jeg har til og med arbeidet ved samme universitet som Rachela, men hun må ha hatt sabbatsår den tiden jeg var der!), med skildringen av et religiøst og intellektuelt jødisk immigrantmiljø som jeg kjenner lite til. Matematikerne i boken er mer ustelte, eksentriske og sosialt inkompetente enn dem jeg møter i virkeligheten, men så er da dette en satirisk roman der de fleste grupper får sitt pass påskrevet, de jødiske immigrantene inkludert. Boken har imidlertid også sine alvorlige sider: Som jøde ble Rachela diskriminert i Sovjetunionen, og som kvinne fortsatte diskrimineringen etter flukten til Vesten. Hennes store sorg er at hun ikke ble tildelt Fields-medaljen i 1970, en forbigåelse hun ikke er for god til å ta en skikkelig hevn for. Et annet tema som tas opp flere ganger, er USAs intellektuelle og kulturelle forfall; ifølge Sasha anser amerikanere et hvert tegn på intelligens som et utslag av dårlig smak.
The Mathematician's Shiva er morsom og interessant lesning, men som roman er den ikke helt vellykket etter min mening. Selv om Sasha er en energisk og vittig forteller, blir teksten i perioder vel pratsom, og mange av de viltvoksende handlingstrådene løper ut i løse luften. Til tross for fortellerens skepsis til USA, opplever jeg avslutningen som i overkant amerikansk; den minner mye om en tv-serie der noen av personene bare forsvinner ut av handlingen, og der langvarige konflikter plutselig løser seg på en mirakuløs måte. Men for all del: boken er absolutt verdt å lese, både for sin innsikt i matematikerkulturen og for sin skildring av et langsomt forvitrende eksilmiljø.
Onkel Toms hylle er en nestenperiodisk spalte som tar for seg bøker som berører matematikk i en eller annen forstand, alt fra fagbøker til romaner og diktsamlinger — og kanskje det som verre er. Spalten skrives av Tom Lindstrøm. Du kan lese alle utgaver av hylla her.