Mad Max 2: Landeveiens krigere (1981)

I den postapokalytiske villmarken er mat, vann og bensin mangelvare og man slåss mot rivaliserende gjenger i raske biler for å få tak i det. I dag er det flere som frykter en fremtid med fellestrekk til den som skildres i Mad Max-universet. Før filmen blir det foredrag ved klimaekspert og postdoktor Katrine Lekang.

mann med pistol ser utover ødelandskap

Foto: Cinemateket.

I denne utgaven av The Science of Fiction får vi et gjensyn med den kanskje mest ikoniske filmen i George Millers postapokalyptiske serie om Mad Max – Mad Max 2: Landeveiens krigere (1981). Den første filmen ble en suksess på kinoer verden over i 1979 til tross for et smalt budsjett, og holdt dermed i lang tid Guinness-rekord for mest profitable film.

I denne oppfølgeren har universet blitt betydelig ekspandert, med raskere biler, snodigere kostymer og mer intrikate plot, og har gitt opphav til mange av de mest gjenkjennelige referansene til filmserien. I filmen tvinges Max (spilt av Mel Gibson) ut av sin selvstendige livsførsel og må forholde seg flere utgaver av småsamfunn i et fremtidig Australia der mat, vann og bensin er blitt mangelvare og kilde til kontinuerlig borgerkrig.

I dag er det flere som frykter en fremtid med fellestrekk til den som skildres i Mad Max-universet. Noen frykter at atomkrig, overbefolkning, sykdom, slutten på olje, eller klimaendringer raskt eller over lengre tid kan føre til global uro, migrasjon, hungersnød og krig. Før filmen får vi besøk av Katrine Lekang. Hun er klimaekspert og postdoktor ved Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo og har en doktorgrad i miljø og mikrobiologi. Hun skal ta for seg i hvilken grad menneskeskapte klimaendringer kan føre til en verden som vist i Mad Max.

Billetter

Billetter kjøpes på Cinematekets nettsider eller på stedet før filmvisning (med forbehold om at det kan bli utsolgt).

Publisert 13. jan. 2020 09:40 - Sist endra 16. okt. 2023 14:26