Møte i Studieutvalget 26. september 2014

Saksliste

 

Sak Tema Sakspapirer
1 - Høring om MOOC

Det er sendt ut en høring om MOOCc (Massive open online courses) som er en omfattende rapport men sammenfattet i et 1.5 siders notat. Andreas Tandberg har sammenfattet rapporten og redegjorde for saken.

Utvalget har valgt  inkludere betalingskurs innenfor begrepet MOOC.  Opprinnelig var MOOCs laget som gratis kurs. Det er tre grunner til fremvekst: studentens fleksibilitet, demokratiseringsprosess (land uten utdannings infrastruktur) og finanskrise (særlig USA og Sør Europa) med press på kostnadseffektivisering av utdanning.

En utfordring med MOOCs er at det kan føre til disruptiv innovasjon der konkurrerende tilbud kjennetegnet av lavkost, kan ta over det tradisjonelle markedet. Eksempel er wikipedia vs leksikon.  Stanford og MIT, Harvard leder nå utviklingen av MOOCs og motivasjonen er nok for en stor del å prøve å styre utviklingen fremfor å bli tatt av den.

Dette har vi ikke råd til å sitte og se på – men må prøve å reflektere over hva kan vi få ut av det. Rapporten sier ikke så veldig mye om forholdene i Norge, Initiativ må komme fra toppen ved bevilgning fra regjering. Ved UiO og MN praktiserer vi en blended learning, bruker video / podcast som supplement til ordinær undervisning. Denne blandingsmodell sier ikke rapporten noe om og har heller ikke mye av faglige innspill fra de som faktisk jobber med dette i Norge – litt merkelig. MEN blandingsmodell er nok det mest naturlige.

Fra diskusjonen:

Dette er vanskelig å få til her men MN må ta innover seg at det er mye penger som vil bli bevilget. Det er mye som er uklart; hvilket nivå lager man MOOC for, skal de gi studiepoeng, skal det omfatte grunnutdanning, retter man seg mot næringslivet? Er det mest å betrakte som edutainment?

Dette blir pådyttet oss fra oven men heldigvis med mye penger. Ikke godt som et frittstående undervisningstilbud – men mer som et supplement til egen undervisning. Vi tilbyr et totalt læringsmiljø: lab, felt, gruppeundervisning, kollokvier og kontakt med medstudenter og ansatte.

MOOC som EVU tilbud kombinert med samlinger.

Går vi inn for blended learning kan vi gå i fella (disruptiv innovasjon). MIT, Harvard, Stanford har faktisk laget MOOCs for å styre utviklingen. Norgesnettet var i sin tid ment å gi en viss spesialisering der institusjonene skulle tilby utdanning på det de var spesielt gode på, eksempelvis polar biologi i Tromsø. Vi kan se på dette som et globalt norgesnett og lage MOOCs på det vi faktisk er verdensledende på. Vi kan ikke bruke store ressurser på å lage noe de gjør bedre andre steder. MOOC er et frittstående emne med studiepoeng, eksamen osv og slik sett noe annet enn blended Learning.

Det vil bli utfordringer med eksamen og digitalisering ref IFIs erfaringer med digital eksamen. Skaleringen vil bli en utfordring: 1000 melder seg på og 14 tar eksamen. Kanskje er det 140 igjen og da er det ikke plass i Dags PC stue.

Høringssvaret bør også gi stikkord om de administrative utfordringene som kan komme.

Ikke trivielt å få til kurs som ikke har forkunnskaper. MN har trinnvis utdannelse hvor kurs følger på kurs.

MN trenger ikke nødvendigvis å tilby MOOCs som er studiepoengsgivende. En mulighet er å tilby forkurs som MOOCer, for eksempel FYS 2 som forkurs til FAM. Vil et forkurs være en MOOC - og vil vi få penger til å utvikle slike forkurs-MOOCs?

Blended education er fristende og noe som i økende grad skjer i dag med podcasting og små videosnutter som tar for seg temaer innen emner. Siden MOOCs pr definisjon er åpne og gratis egne kurs, har utvalget sprengt definisjonen ved å inkludere blended learning.

Utdanningsinstitusjonene må ta tak i dette på en god måte før useriøse aktører kommer på banen.

Notat om MOOC rapporten

 

2 - Digital eksamen

Utdanningsleder Dag Langmyhr har gjennomført digital eksamen for ett emne og presenterte erfaringer fra dette. En konklusjon er at det ikke er mindre jobb for faglærere med digital eksamen, muligens noe på sensur og protokoll (sende til FS).

Momenter fra diskusjonen:

Erfaringer fra MedFak og Per Grøttum er at digital eksamen gir nye faglige/pedagogiske muligheter.

Noe av målsetningen med digital eksamen må være at det blir mindre arbeid for faglærer. Sensureringen tar jo tid – må være tid å spare her. Forskning sier at eksamensformen er irrelevant med hensyn på rangering av elever/studenter. Greier man å lage gode flervalgsoppgaver er det bra nok og gir spart tid. Er det betenkelig å bruke fordeling av poenggrenser for å sette karakterer – det er forskjell på kullene.

Med rene flervalgsoppgaver er det null jobb med sensur.

Flervalgsoppgaver er mye brukt i skolen og erfaringen er at de tester godt. Det er jobb å lage gode flervalgsoppgaver. En mulighet er å lage en pool av gode flervalgsoppgaver som kan brukes i ulike kombinasjoner. Inspera jobber med Acshehoug mhp undervisningsmateriell og det har vært tungt å lære dem opp på hva som trengs.

Det er lettere for studentene å skrive lange essays på maskin fremfor for hånd og sånn sett er digital eksamen bedre for studentene. Men pr idag er det ikke lett for studenter å skrive formler og derfor ikke digital eksamen så viktig for realfagene. NTNU har en stor base av oppgaver og eksamenssett på noen emner lages ved ett tilfeldig uttrekk av oppgaver.

Flervalgsoppgaver gis idag på midtveiseksamen p noen emner.

I fremtiden er det svært sannsynlig at dette er noe MN driver med. Vi bør bruke anledningen nå til å søke noen millioner til stor eksamensrom og med datamaskiner. Kan dette søkes via MOOC midler?

Hvorfor knytte oss til Inspera – de må jo læres opp. Kan vi greie dette selv? Det er  fint å teste ut digital eksamen nå, vi trenger impulser utenfra og skolering på flervalgsoppgaver. MN må høste noen erfaringer men ikke nødvendigvis binde seg til Insperia for evig.

NB! Hvis noen ønsker å gi digital eksamen på ett emne i høst, så si ifra til Andreas.

Rapport

Presentasjon

3 - Prøveordning med endrede opptakskrav

Fysisk institutts ønske om FYS1 har blitt skrinlagt etter en diskusjoner både i STUT og på instituttet.

IBV ønsker ikke å innføre R2 som opptakskrav nå men vente 1 - 2 år. Verken UiB eller NTNU ønsker R2 som opptakskrav i denne omgangen.  UiO ville eventuelt eneste institusjon med krav om R2 med mulige negative konsekvenser for rekrutteringen. dessuten sier KD at lignende utdanninger bør ha like krav.  Mange av de flinkeste studentene har BIO/MBK som alternativ til medisin som ikke har krav om R2. Med krav om R2 kan dermed IBV miste en del av de flinkeste studentene. Dette er en antagelse men absolutt et bekymringselement. IBV bør argumentere sterkt for innføring av R2 som krav mot UiB og Trondheim på fagrådsmøte i biologi november. Biologistudier bør være rotfestet i realfagene.

Geofag skulle også gjerne ha diskutert opptakskrav på nasjonalt møte men svarfristen kommer ute av fase. Geofag ved UiB sier også ja – de ønsker å gjøre som UiO.

Nye opptakskrav bør implementeres høsten 2018. Mange tar et hvileår etter vdg og bør ikke miste muligheten til å velge riktig i forhold til nye opptakskrav pga hvileår.

Forslag om å ha R2 som krav for Lektorprogrammet, studieretning realfag. De som tar bio + kjemi må ha R2 pga kjemiemnene. Naturfagslærere har ofte lite fysikk og matematikk og da sliter de med fysikken på vdg. Dette er ett argument for å ha R2 som krav. Formelt problematisk å skille ut bio-retningen med andre opptakskrav. Dessuten ligner LeP bio+kjemi på bio-løpet¨.

Konklusjon: ha R2 som krav for Lep. realfag.

MNs høringssvar
Eventuelt

Budsjett: gjennomgang av foreløpig budsjettering av studiekvalitetsmidlene

Møttall: Anne-Lise Hansen presentert møttall for nye bachelorstudenter høsten 2014.

Møttall for bachelor studiestart 2014
Publisert 3. okt. 2014 10:27 - Sist endra 3. okt. 2014 10:27