Møte i studieutvalget 4. mai 2015

Tilstede: Hege Christensen (farmasi), Dag Langmyhr (IFI), Jaan Erik Roots (Kjemisk institutt), Eli Olaug Hole (Fysisk institutt), Tom Lindstrøm (MI), Tom Andersen (IBV), Olav Sand (IBV), Ragnhild Kobro Runde (IFI/MN), Frode Hansen (Astro), Cathrine Tellefsen (MN), Solveig Kristensen (MN), Annik Myhre (Geofag)  Ina Kullmann (studentrepresentant)Hanne Sølna (MN, referent)

Fraværende: Kristian Tuv (studentrepresentant)

Saksliste:

Sak Tema Sakspapirer
1 – Struktur på bachelorprogrammene

Utvekslingssemester:

  • må legge godt til rette med spesifikke avtaler på programside
  • synliggjøre UNIS slik at vi fyller kvotene her
  • fjerne usikkerhet på om det er best å være hjemme for ikke gå glipp av noe faglig
  • dette er en "risikoøvelse" for studentene - men det skal det være. Nye perspektiver er viktig og det faglige er litt sekundært.
  • LItt snevert å bare ha 5. semester som utreisesemester - bør gjøre det innenfor 3. året.

Studentarbeidsuke: forskriften sier 1500 - 1800 timer for ett år. Høstsemesteret er stipulert til 19 uker og vårsemesteret er stipulert til 21 uker - ett studieår er da til sammen 40 uker. En studieuke spenner da fra 37.5 til 45 timer. Forslag om å anse 50% av tiden som "bundet" undervisningsaktivitet og 50% som egenstudier. Det er viktig med en viss normering slik at ett emne ikke "stjeler" fra et annet emne - med sannsynlighet for høyere strykandel på det "fortrengte" emnet. En mulighet er å ha en føring på 20 t/uke på bundet undervisning og 20t/uke på egen læring inkludert arbeid med obliger. Men da må obligene doseres riktig. Det er vesentlig at emner som går i parallell er avstemt slik at arbeidsmengden ikke blir altfor høy. Dette gjelder også arbeidsinnsats med og fordeling i tid med obliger - disse bør ikke stjele all tid slik at annen undervisning blir skadelidende. Husk 3 gangerregelen: det du som lærer legger inn av undervisning og forventning av tid til egen læring må ganges med tre - for studentene har to emner til! Det er sprikende erfaringer med obliger blant lærere - men tilbakemeldinger fra studenter går på at det er et velkomment fordi obliger får den enkelte til å jobbe med stoffet. Studentene er i varierende grad selvstendige i forhold til egen læring.

 

Ulike synspunkter på midtveiseksamen:

  • opprinnelse knyttet til kvalitetsreform og føring om hyppigere evaluering - kunne da kutte i eksamenspeiroden for da ble det kortere eksamener (og 2 pr dag)
  • det er nå en 6 dobling av eksamensaktivitet ift før kvalitetsreformen
  • trengs midtveiseksamen hvis de får kontinuerlige tilbakemeldinger? Midtveiseksamen fungerer ikke så bra i fag som krever modning og forståelse som i emner der midtveieksamen mer er en metodesjekk
  • er etterspurt av noen studenter og det er eksempler på at strykprosenten har gått ned etter innføring av obliger
  • vurderingsformer skal henge sammen med undervisningsformer - ikke gitt at midtveiseksamen da er optimalt
Notat om struktur på bachelorprogrammene
2 – HMS som elæring

Lars Lomell (FFS: Seksjon for forsknings-og formidlingsstøtte, UV) og Kai Åge Fjeldheim (HMS koordinator, MN) presenterte den nye HMS opplæringen for studenter. UiO får studenter som er vokst opp med data - og elæring er derfor en aktuell undervisningsform. HMS opplæringen på bachelornivå vil derfor i fremtiden hovedsakelig bli organisert som elæring.

Masteropplæringen i HMS er overlatt til instituttene fra og med H15 når det gjelder laboratorie-og feltsikkerhet på masternivå.

HMS opplæringen i sin nåværende form er svært ressurskrevende for fakultetes studieadministrasjon. Bare på brann arrangeres det 72 kurs. Det er også mangelfull kopling av HMS opplæringen til resten av undervisningstilbudet og opplæringen kan nå beskrives som "en stat i staten". Målet med HMS opplæringen er: 1 - sikkerhet ved UiO 2 - gi kandidatene våre HMS kompetanse for arbeidslivet. En viktig føring er at opplæringen må være enkel å administrere.

Den nye opplæringen har fokus på å være relevant og engasjerende og endres fra å holde forelesning om HMS til å legge vekt på hvordan tenke HMS i hverdagen. Det blir moduler i HMS, læringsmiljø, laboratoriesikkerhet, feltsikkerhet og el-sikkerhet som er på ca 20 min hver. Modulene er delt opp i 4 - 5 økter og det er en test på slutten av hver modul. I tillegg kommer brannkurs på 3 timer. Brann beholdes som kurs siden det ansees som den største sikkerhetsrisikoen ved MN. Det utvikles også en klinikk/pasientsikkerhetsmodul primært for medfak og odontologi.

Det er viktig å få til forankring blant ansatte slik at studentene opplever at det de har lært om HMS også praktiseres ved MN. Prosjektleder kommer gjerne til instituttene og informerer om HMS opplæringen og fra 1. juni kan emneansvarlige selv gå gjennom modulene - og det bør de oppfordres til å gjøre.

Presentasjon

 

Publisert 18. mai 2015 14:19 - Sist endra 21. mai 2015 14:35