STUT-møte 13. november 2024

Orienteringer

Det ble orientert om nødvendigheten av å forbedre anvendelsen av kunnskap. Det er ønskelig med innspill fra instituttene om hvordan dette kan gjøres mer synlig i forskning og utdanning. Dette temaet diskuteres allerede ved instituttene. Trykk utenfra rundt finansiering er også en faktor. Videre er både arbeidsgivere og studenter opptatt av hvordan teorien anvendes i praksis.

STUT-seminar skal holdes onsdag 27. november, hvor utdanningsledere og administrative ledere skal gjennomgå fem hovedpunkter: tverrfaglig utdanning, studentdrevet utdanning, IT i utdanning og KI, rekruttering til utdanningene med fokus på arbeidslivsrelevans, og undervisning samt studentenes mestring både faglig og sosialt. Dette seminaret er også relevant for studentrepresentanter.

MN sine nye foredrag for H24 ser ut til å gå bra. Bestillinger av foredrag skjer gjennom året, viktig å tydeliggjøre foredragenes sammenheng med pensum.  Tilbakemeldingene fra skolene er stort sett positive, det blir meldt om engasjerte og dyktige studenter som tilpasser oppleggene godt. Vanligvis holdes undervisningsoppleggene over to skoletimer, og det er viktig å knytte dem til konkret forskning ved UiO. Det har vært en økning i skolebesøk etter pandemien. Besøkene gå hovedsakelig til skoler i Oslo og Akershus. Omorganiseringen har gitt et bredere tilbud med 15 opplegg fra syv fagområder. Utfordringer i ordningen inkluderer besøkere som ikke responderer, utskifting av besøkere og ulik grad av eierskap til ordningen på instituttene.

Erfaringene som skolebesøker er at det er veldig lærerikt og gir trygghet som formidler. Det er viktig med grundig gjennomgang av oppleggene før første besøk og kan være utfordrende å jobbe mye selvstendig.

For fremtidig utvikling fokuseres det på markedsføring, bedre samkjøring av tilbudene, og målrettet arbeid mot attraktive skoler. Fakultetet bidrar med å skape et miljø rundt ordningen og tilby kompetanse innen formidling, og det legges vekt på god oppfølging av skolebesøkere.

I diskusjonen som fulgte ble det oppfordret til at skolebesøkere spør lærerne om klassens nivå for å tilpasse undervisningen best mulig. Det ble nevnt at skolelabbene er delvis involvert. Når det ble snakk om i hvilken grad tilbudene bør holdes over tid, ble det nevnt at det beste alternativet er å prøve noe nytt for å se hva som treffer.  Det viktigste er at lærerne finner tilbudene interessante. Det ble også foreslått å snakke med lærerne om hvilke læringsmål de synes er vanskelige å dekke selv. Da har foredragene et potensiale for å gjøre det enklere for lærerne.

I 2010 ble det utarbeidet generiske karakterbeskrivelser for masteroppgaver innen MNT-fag. Er nå fjernet som vedlegg til vitnemål. Er disse beskrivelsene fortsatt relevante og de trenger justering? En mulighet at beskrivelsene i dag er mer forvirrende enn nyttige for arbeidsgivere. Fakultetet tar dette videre med relevante organer.

I diskusjonen som fulgte ble det snakket om utfordringer knyttet til bruken av generiske karakterbeskrivelser ved sensurering av masteroppgaver. Beskrivelsene kan være vanskelige å anvende i praksis: De kan være for sprikende, en karakter kan inkludere elementer fra flere karakterer. Det kan oppleves uklart for sensorer om det er minimumsbeskrivelser. I tillegg til å være et lite tydelig referansepunkt for nivåvurdering. Beskrivelsen for karakteren A, beskrevet som nasjonalt forskningstalent, er noe diffus og svevende. Det er vanskelig å skille klart mellom karakterene, særlig når faktorer som selvstendig arbeid og samarbeid med andre skal vurderes ulikt for ulike karakternivåer. Det kan virke som om vitenskapelig ansatte oftere fokuserer på kandidatens kvaliteter fremfor selve oppgaven og/eller den muntlige presentasjonen. Veilederens rolle varierer. Det blir sagt at dersom veilederen deltar aktivt i diskusjonen, kan dette føre til mer konsistente vurderinger på grunn av deres kjennskap til kandidaten. Videre blir det snakket om at  karaktergivningen inneholder et element av tilfeldighet i ettersom noen eksterne sensorer kun vurderer kandidaten og noen interne kun oppgaven. En mulighet kan være å dele opp karakterene i separate vurderinger for skriftlig og muntlig ytelse.

Sensorveiledningen indikerer at vurderingspunktene har ulik vekt, og det diskuteres om karakteren for skriftlig oppgave bør vises på vitnemålet. Muntlig høring er kanskje viktigere enn noen gang. Det stilles spørsmålstegn om retningslinjene fra 2014 klargjør for ekstern sensor hva som skal vurdere i muntlig sammenheng.

I den videre diskusjonen blir det snakket om at muntlig høring er spesielt viktig for å avdekke KI- bruk. Skal høringen bare være en KI-sjekk og ikke brukes til å justere karakteren opp? Sensurveiledningen anses som for komplisert med for mange punkter. Videre blir det snakket om at det er naturlig med endring i karakter etter høring hvor det er en fordel at internsensor har en avgjørende rolle. Dette er det noe uenighet i og det blir formidlet at ekstern sensor bør ha avgjørende beslutning for å sikre kontroll over internt nivå. Det oppleves en nedgang i studentenes skrivenivå etter pandemien. Skriftlig oppgavekarakter kan påvirkes av muntlig justering, og det diskuteres om vekting er nødvendig. Det konkluderes med at en arbeidsgruppe bør undersøke disse problemstillingene nærmere for å vurdere omfanget.