Knut Mørken, Hanne Sølna, utdanningsledere, studentrepresentant samt andre fra MNs studieseksjon var til stede fysisk eller gjennom videokonferanse-verktøyet ZOOM.
Referat: Ellen Kristine Grøholt
|
Sak |
Tema |
Sakspapirer |
|---|---|---|
|
Orienteringer |
|
|
|
Sak 1: Si Fra saker ved Kristine Jøssang og Ida Marie Gillerstedt |
Si-fra systemet er studentes system for å gi tilbakemeldinger når de er fornøyd, noe må forbedres eller ønsker å varsle om alvorlige, kritikkverdig forhold. Fakultetet deltar i et sentralt læringsmiljønettverk, og har også et lokalt MN-nettverk for læringsmiljøkontakter ved instituttene. Hver sak som mottas i Si-fra-systemet vurderes og behandles individuelt av Si-fra-mottaket på fakultetet som goså vurderer hvem andre som skal involveres. En sak har alltid minst to sider og det er viktig å belyse sake/hendelsen godt før det fattes beslutninger. Det krafigste virkemiddelet er bortvisning/utestengning. De fleste sakene er student-student-saker, men det er også noen student-ansatt-saker. For 2024 hadde MN 249 meldinger i Si-fra-systemet fordelt på 48 saker. det virker å være en økning av saker for forstyrrende og uakseptabel atferd. I 2024 ble det vedtatt 3 bortvisninger hvorav to deretter har fått vedtak om utestengelse. Alle saker vurderes individuelt, men om det virker å være noe systematisk så tar man tak i det. Læringsmiljøkontakten på instituttet blir inkludert om det angår læringsmiljøet der. |
|
|
Sak 2: Prosessen med undervisningsplanlegging – hvordan foregår den? Ved Anne-Lise S. Hansen |
TP er UiOs timeplanleggisverktøy for automatisk og kollisjonsfri planlegging av undervisning og eksamen. Systemet er til hjelp for å legge en kollisjonsfri timeplan med tanke på undervisning, frister og eksamen. Til grunn ligger registrering av undervisningslokaler (f.eks. rom, størrelse, utstyr, enhetstilknytning etc) og grunnlagsdata. Vi forhåndslegger emner i liten grad undervisning på MN, men det er prioriteter for hvilke undervisningsaktiviteter som må legges først for å unngå kollisjon. Første prioritet er å gi kollisjonsfrie timeplaner for obligatoriske emner. På UiO legger MN undervisningen først, deretter UV og så resten av UiO. Undervisning skal som hovedregel være ferdig før eksamen. Undervisning legges før for eksempel konferanser. Det gjøres nå testkjøringer for Livsvitenskapsbygget og det må jobbes frem en mest mulig lik kultur for å gi best mulig timeplaner. Det ble løftet om det burde være en diskusjon på STUT rundt hva som skal kollisjonssikres og felles retningslinjer rundt dette. |
Fremdriftsplan for timeplanlegging av undervisning og eksamen høsten 2025
|
|
Sak 3: Høringsrunde på nye regler for tilleggspoeng. Høringen er sendt instituttene. Ved Anne-Lise Hansen |
Den overordnede intesjonen er å få ungdom fortere inn i høyere utdanning ved å legge mer vekt på karakterer fra videregående skole og mindre på tilleggspoeng. Det meste av tilleggspoeng forsvinner, men realfagspoengene videreføres med lavere verdi. I tillegg økes kvoten for førstegangssøkere på bekostning av den ordinære kvoten. Diskusjon rundt motivasjonen for å velge flere realfag til topp (f.eks Fysikk 2), når det oppfattes som vanskeligere å få gode karakterer i disse fagene og førstegangsvitnemålet blir enda viktigere. Mange realfag, natur- har det såkalte studiekravet REALR2 som krever R1 i tillegg til R2 eller et annet realfag til topps. Vil færre velge et annet realfag helt til topps med disse endringene og hva vil det bety for allerede sviktende rekruttering til disse realfagene i skolen? Artikkel i Fra fysikkens verden av Ellen Karoline Henriksen, FI, belyser dette. Om man tar realfag (eller andre nye fag) etter videregående, vil man ikke lenger være i førstegangsvitnemålskvoten. |
|
|
Sak 4: Planlegging av dialogmøtene til høsten ved Yvonne Halle |
Fakultetet har startet arbeidet agenda for høstens dialogmøter med instituttene. Agenda settes ikke endelig før etter STUT/Gunda-seminaret i juni og tas opp på semesterets siste STUT-møte. Foreslåtte møtetidspunkt kommer snart. |
|
|
Instituttkvarteret |
IFI løftet at MN ikke har egen side for kriterier for internsensor og at det vises til en internside på SV. Arbeidsgruppen for karaktersetting har master har dette som en anbefaling til videre arbeid. |