Knut Mørken, Hanne Sølna, utdanningsledere, studentrepresentant samt andre fra MNs studieseksjon var til stede fysisk eller gjennom videokonferanse-verktøyet ZOOM.
Referat: Pål Edvardsen, notater er bearbeidet i GPT UiO
|
Sak |
Tema |
Sakspapirer |
|---|---|---|
|
Orienteringer ved Knut |
Det blir orientert om statsbudsjettet som angår MN i høyeste grad. Det blir snakket om husleiekompensasjonen for Livsvitenskapsbygget, som ser ut til å være møtt fullt ut. Det nevnes også nye studieplasser innen kvanteteknologi og nukleærteknologi, med et program allerede satt i gang av NTNU. Det vises til utfordringer ved å henge etter med implementeringen av nye teknologiutdanninger. Det vises videre til en ny type tildeling med 50 millioner kroner årlig til forskning på fremtidsteknologier, hvor det ikke ser ut til å være noe fokus på studieplasser i første omgang. Deretter blir følgende forskningstildelinger nevnt: 1 milliard kroner til polhavet, 150 millioner til kvanteteknologi, 380 millioner til tungregning, og 300 millioner til rekruttering av toppforskere. Det blir også snakket om tildeling til senter for realfagsrekruttering ved NTNU, MNs bidrag inn i dette senteret kan muligens dekkes opp fra andre midler. Budsjettet anses som helhetlig positivt som inkluderer nye rammebetingelser for MN, men det blir bemerket milliarden som går skal gå til sletting av studiegjeld fra KD antakeligvis går utover UiO. |
|
|
Sak 1: Hverandrevurdering ved Helge Engeseth Kleivane |
Det handler om hverandrevurderingsverktøyet "Feedback fruits". Innledningsvis blir det nevnt at det er bred interesse for verktøyet , hvor 7 av 8 fakulteter er interessert. Videre blir det snakket om erfaringer fra piloten og det økonomiske aspektet. UiO planlegger en 70/30 kostnadsfordeling, hvor 70 % av kostnadene baseres på fulltidsekvivalente studenter. Kontrakten har en bindingstid på tre år, og det vises til at kostnadene vil øke i fordelingen, dersom noen fakulteter trekker seg. Studieavdelingen sentralt vil håndtere kontraktsbehandling og opplæring, med maler og veiledninger for utrulling av verktøyet. UiO ønsker å implementere verktøyet raskt, med mål om å ha det klart til bruk våren 2026. I den videre samtalen fremheves behovet for pedagogisk forankring og gode støttestrukturer for at verktøyet for hverandrevurdering skal kunne ha optimal effekt. Det vises til seminar om hverandrevurdering som ble avholdt i juni. Videre nevnes at det er relativt små kostnader knyttet til systemet, som kan ha stor effekt på læring. MN bidrar også med gjenværende midler fra pilotprosjektet, tildelt fra SK-ITU. Det konkluderes avslutningsvis at MN skal være med på spleiselaget for "Feedback Fruits" |
Presentasjon |
|
Sak 2: Omstrukturering av S1 og S2 i videregående skole ved Nils Voje Johansen, Matematisk institutt |
Høringen, fra UDIR, om ny struktur for matematikk programfag i studieforberedende utdanningsprogram har frist 21.11. Forslaget innebærer kun strukturelle modifikasjoner uten endringer i innholdet i læreplanene. Det nåværende strukturen består av 2-årige og 3-årige matematikkfag med mulighet for skråkoblinger og ulike vanskelighetsgrader. Departementet har bedt UDIR til å utvikle nye læreplaner med nytt vanskenivå for S1 og S2. Læreplangruppen foreslår å erstatte dagens S1 og S2 med to nye fag – matematikk for økonomi og statistikk. De foreslåtte endringene skal tre i kraft i august 2026. Videre blir det snakket om hvordan strukturendringene potensielt vil påvirke elevers valg av fagfelt inn i høyere utdanning. Det nevnes både positive og negative effekter ved endringene i strukturen. Matematisk Institutt vil legge frem en høringsuttalelse som skal fungere som utgangspunkt for diskusjoner med de resterende institutter. Avslutningsvis blir det snakket om at man ikke ønsker ulike opptakskrav hos ulike institusjoner som et overordnet premiss og at handlingsrommet for å lage opptakskrav er tett sammenknyttet med nevnt struktur. |
|
|
Sak 3: Studiebarometeret ved Yvonne Halle |
Innledningsvis blir det snakke om studiebarometeret 2025,som nå administreres av HK-dir og ble satt i gang den 21. oktober. Man ser at svarprosenten på undersøkelsen stadig går nedover, 28 % fra MN fra 2024. Dataene viser at det er variasjon mellom programmene, hvor det er masterprogrammene som sliter med å nå terskelverdiene. MN-fakultetets svarprosent har historisk sett vært godt over andre fakulteter, men nå ser det ut til at andre fakulteter tar innpå. Videre blir det snakket om at finnes statistiske fallgruver i materialet, og studenter måles alltid i sitt 3. semester, noe som påvirker undersøkelsene. Alt-i-alt tilfredshet har gått noe ned for MN, som tidligere har ligget over UiO-snittet, både for bachelor- og masterstudier. Et premiss i diskusjonen er at programmene selv må finne ut hvordan de vil bruke dette barometeret. Det anbefales at man jobber for å få en noenlunde god svarprosent, med premier til bachelor og master som klarer en svarprosent på minst 60%. Avslutningsvis blir det nevnt at det vil bli gjort en ny vurdering av studiebarometeret om to år. |
|
|
Instituttkvarteret |
Annonsering: IBV er tildelt et "synergy grant" |