Arbeidsminne versus langtidsminne
Hukommelse er viktig i læring, og vi kan helt enkelt skille mellom korttidshukommelse og langtidshukommelse. Innen læringspsykologi kaller vi det henholdsvis arbeidsminne og langtidsminne. Arbeidsminnet jobber hele tiden. Det tar inn all informasjon og det bruker mye energi på å prosessere informasjonen. Arbeidsminnet har betydelige begrensninger og klarer kun å holde på 3-7 ting av gangen. Du kan teste arbeidsminnet ditt her: Short Term Memory Test (miku.github.io)
For å avlaste arbeidsminnet er det viktig å få kunnskapen til langtidsminnet. Når det først er der, kan vi huske ting veldig lenge. Vel og merke hvis vi jevnlig benytter den kunnskapen.
På universitetet holder det ikke å huske en rekke begreper, konsepter og formler. De må kunne anvendes i ulike og nye situasjoner. Da må den grunnleggende kunnskapen være lett tilgjengelig i langtidsminnet. Her skal vi se på noen strategier som kan hjelpe deg med å styrke kunnskapen i langtidsminnet ditt.
Gjenhenting
I undervisningen blir mye gjennomgått på kort tid, og ofte lærer du om et eller flere nye tema hver uke. Det kan derfor bli lite tid til repetisjon i den organiserte undervisningen. Du kan derimot fort oppleve at du lærer mye av å høre på en velstrukturert og engasjert forelesning eller av å lese i en lærebok med gode forklaringer. Men da sjonglerer du i stor grad den nye kunnskapen i arbeidsminnet ditt. Det gir mening der og da, men hvis du ikke øver på hva du selv husker, blir ikke denne kunnskapen varig i langtidsminnet ditt. Du må regelmessig gjenhente kunnskapen din for at du skal oppleve varig læring.
Gjenhenting handler om å hente stoffet fra langtidsminnet til korttidsminnet, helst flere ganger (repetisjon) og i ulike sammenhenger. Det kan være gjennom å
- renskrive notater fra forelesning
- jobbe med mange liknende oppgaver
- lese en tekst for deretter å skrive det du husker etterpå eller fortelle en medstudent hva du akkurat leste eller regnet på.
- Du gjenhenter også når du gjør oppgaver i gruppetimen som omhandler samme tema som forelesningen forrige uke, men da kan du også ha glemt ganske mye.
- Prøv heller å sette av tid rett etter forelesning til å skrive sammendrag av det du selv husker, uten å bruke notater. Deretter kan du sjekke notatene, læreboka og andre ressurser du har tilgjengelig. Gjør øvelsen igjen dagen etterpå, og kanskje uka etter, rett før gruppetimen. Du trenger ikke bruke lang tid hver gang. Kort og ofte er i de fleste sammenhenger bedre enn langt og sjeldent.
- Det samme gjelder når du leser: Les noen sider til der det er naturlig å stoppe, for eksempel etter et delkapittel, og skriv et kort sammendrag. Ikke bruk tid på struktur i sammendraget – poenget er å skrive og få ut tankene dine. Du skal ikke skrive for å bruke notatene dine senere; du skal skrive for å gjenhente. Gjør gjerne også oppgaver der du kan anvende fagstoffet i ulike sammenhenger.
- Sett opp en plan for gjenhenting etter forelesning og etter at du har lest. Hvis du legger korte økter inn i kalenderen din, er det større sannsynlighet for at du faktisk gjør det.
Spredning
Gjenhenting er viktig, men det må gjøres riktig for at det skal gi god effekt. Det er derfor viktig at du gjenhenter kunnskap med jevne mellomrom. Ikke la det du lærte i uke 1 bli liggende til de siste ukene før eksamen.
- Når du går tilbake til tidligere tema og gjør oppgaver, les over notater og se om du ser en sammenheng mellom det du lærte sist uke med det du lærte denne uken. Gjør gjerne 2-3 oppgaver fra tidligere temaer. På denne måten får du både repetert og begynt å knytte koplinger mellom ulike tema.
- Igjen er det viktig å planlegge godt: Legg til deg en vane med å gjøre oppgaver eller gjenhente kunnskap fra tidligere temaer.
- Kanskje du kan gjøre en liten oppgave fra forrige måned og et par oppgaver fra forrige uke før du går løs på dagens tema?
- Kanskje har du noen oppgaver du trengte masse hjelp til i forrige uke, eller som du ba ChatGPT løse uten at du bidro så mye selv? Gjør oppgaven på nytt og prøv uten hjelpemidler denne gangen. Kanskje du husker en del, og kanskje du klarer det helt selv denne gangen.
Tilbakemelding
Ved MN er det mange fag som har ulike obligatoriske arbeidskrav, ofte i form av såkalte obliger (obligatoriske oppgaver). Obligene er som regel skriftlige innleveringer som leveres inn og som man får tilbakemelding på. Tilbakemeldingene skal være læringsfremmende. Bruk tilbakemeldingene aktivt, også når du får en oblig godkjent. Det er mye læring å forstå hva du kan gjøre bedre. Tren også på å gi tilbakemelding til medstudenter når dere jobber sammen.
Det er også viktig å «gi deg selv» tilbakemelding. Det betyr egentlig at du bør teste deg selv regelmessig for å se hvor mye du kan og hva du må øve mer på. Se på forelesningsnotater, les i pensumbøker og få oversikt over hva du bør kunne, og finn måter du kan teste dette på. Kan du kanskje lage en quiz til deg selv? Eller hva med flashcards? Dette er også en fin måte å gjenhente kunnskap på. Husk derimot å ikke bare øve på det du allerede kan. Beveg deg heller mellom ulike temaer, og test deg selv regelmessig, spesielt i ukene rett før eksamen.