LaTeX

Innhold

• Komme igang
• Litt videre
• Referanseliste (BibTeX)
• UiOforside
• Vanlige problemer
• Mal for LaTeX-fil

Komme igang

LaTeX skiller seg ut fra andre tekstbehandlingsverktøy ved at du kun trenger å tenke på innholdet du skriver. LaTeX sørger for at utseendet blir best mulig. Et LaTeX-dokument kan du lage ved hjelp en hvilken som helst teksteditor med den spesielle LaTeX-syntaxen. Etter at du har skrevet ferdig koden, må du imidlertid kompilere, dvs. kjøre LaTeX-programmet på dokumentet ditt. Du sitter da igjen med det ferdige dokumentet ditt. Dette er en .dvi-fil som kan gjøres om til andre mer kjente formater som f.eks. PDF. På Realfagsbiblioteket har vi gode LaTeX-bøker til utlån som omfatter alt fra hvordan komme i gang til avansert bruk.

Her er en liten oversikt over hvordan du på enklest mulig måte kommer i gang med LaTeX. Hvis du vil se på en LaTeX-fil, f.eks. for å finne ut hvordan du setter inn bilder, ta en titt på malen lenger ned på siden som er laget i den forbindelse.

1. Lagre en LaTeX-fil, gjerne etter denne malen, og kall den ett filnavn som slutter med .tex, f.eks. minfil.tex. Emacs er veldig fin å lage LaTeX-dokumenter i, den gjenkjenner .tex-filer og gir deg fine og oversiktlige farger på kommandoer og lignende. Kile er et annet program som passer veldig bra for LaTeX, også i Linux. Skal du bruke Windows, kan du også bruke Emacs, eller det noe enklere Texniccenter.
2. Skriv LaTeX-kode i filen. En LaTeX-fil må alltid begynne med \begin{document} og slutte med \end{document} (noen flere kommandoer er gitt under.)
3. Kompiler filen med kommandoen latex minfil.tex. Det blir da laget mange filer til ulike formål. Du er sannsynligvis bare interessert i den som heter minfil.dvi.
4. For å se på .dvi-fila, bruk kommandoen preview minfil.dvi (Preview oppdaterer seg selv neste gang du kompilerer fila di, slik at du trenger ikke lukke preview for hver gang)
5. Endre .tex-filen hvis du ikke er førnøyd.
6. Gjør punkt 2–4 gjentatte ganger, inntil du er fornøyd.

Tips

For å få et mer egnet filformat enn .dvi finnes flere forskjellige kommandoer:

dvipdf minfil.dvi

style="line-height: 1.5em; margin-left: 2em; margin-bottom: 0.1em;">Denne kommandoen gir deg en .pdf-fil direkte.

dvips minfil.dvi

Denne kommandoen gir deg en .ps-fil.

ps2pdf minfil.ps

Denne kommandoen gjør om .ps-filer til .pdf-filer.

Litt videre

Her har vi tatt med endel forskjellige kommandoer du kan komme borti ved bruk av LaTeX.

Noen kommandoer

Referanseliste (BibTeX)

BibTeX er et referanselistehåndteringsverktøy for LaTeX. Her kan man lage seg en referanseliste man kan bruke til alle sine senere innleveringer og oppgaver. BibTeX består ev en fil som heter filnavn.bib. I denne filen lagrer man alle referansene sine, om man skal bruke dem i oppgaven eller ei. Ved å referere til .bib-fila fra .tex-fila henter BibTeX automatisk alle referansene som er brukt, og systematiserer dem. Et eksempel er gitt i Dag Langmyhrs "Lokal guide til BibTeX" (lenke ikke lenger tilgjengelig), så bare "høydepunktene" blir gjengitt her.

minereferanser.bib
@book{219boka,
author = {Øystein Andersen and Geir Brånå and Svein Erik Lønnum},
edition = {2.},
publisher = {NKI},
title = {Fotogrammetri},
year = 1991
}

Dette er BibTeX-fila, minereferanser.bib. Den består av en referanse, boka "Fotogrammetri". Forskjellige typer dokumenter og hvilke objekter som inngår i dem kan leses i "Lokal guide til BibTeX". En viktig ting i fila er referansen som skal brukes i .tex-fila, "nøkkelen" til referansen. I minereferanser.bib heter den nøkkelen "219boka" ("@book{219boka,"). BibTeX-fila gjør ingen nytte for seg så lenge den ikke er knyttet til et LaTeX-dokument. Referansene til BibTeX-fila i .tex-fila gjøres med kommandoen "\cite{219boka}".

En typisk linje i .tex-fila vil da se slik ut:

minfil.tex
I følge Andersen m.fl.\cite{219boka} har... 

...og helt på slutten av .tex-fila setter vi inn disse linjene:

\bibliography{referanser} 
\bibliographystyle{norplain}

Vi har nå referert til BibTeX-fila ved hjelp av "\cite{219boka}", og vi har hentet inn referansefila vår ved hjelp av "\bibliography{referanser}". I tillegg har vi, ved hjelp av "\bibliographystyle{norplain}" fortalt LaTeX hvilken stil vi vil ha på den ferdige referanselista vår.

Så må det hele kompileres og kjøres. Dette må gjøres i en litt spesiell rekkefølge:

1. Kjør LaTeX-fila: latex minfil.tex slik at den får med seg at den har referanser
2. Kjør BibTeX-fila: bibtex minfil slik at LaTeX får hentet frem referansene
3. Kjør LaTeX-fila: latex minfil.tex to ganger, først så den får med seg referansene fra BibTeX-fila, så for at den får koblet.

Noen nyttige tips

• Du kan i utgangapunktet lage deg kun en BibTeX-fil som du benytter deg av under hele ditt studieopphold. LaTeX henter kun ut de referansene du refererer til, og BibTeX bryr seg ikke om at du har referanser i .bib-fila som ikke blir referert til.
• Siden de forskjellige referansestilene som finnes henter ut informasjonen fra BibTeX-fila forskjellig, lønner det seg alltid og fylle inn så mye informasjon som mulig i BibTeX-fila. Skriv for eksempel alltid inn hele navnet på forfatter(ene). Referansestilen du velger, velger om den blir seendes slik ut: Etternavn, F. eller slik: Fornavn Etternavn. Fyll også inn all informasjon du har om dokumentet du referer til, utgave, redaktør osv osv.
• Hvis du bruker emacs til å skrive minereferanser.bib så hjelper emacs deg når du skal sette inn nye referanser. I menylinja kan du nemlig velge "Entry-Types", hvor du kan velge hvilken type referanse du skal putte inn, f.eks. book, article osv, og emacs vil da ta med alt du kan legge inn. OPT betyr optional, vil du ha punktet med bare slett de tre bokstavene.

UiOforside

Dersom du ønsker et forsideark med UiOs offisielle logo og navn, kan dette lett ordnes i LaTeX. Det kan blant annet brukes på kompendier og til innlevering av oppgaver, herunder mastergrad, doktorgrad, prosjekter osv. Forsidearket skal ikke brukes på dokumenter som ikke har noe med UiO å gjøre.

Ved hjelp av LaTeX

Kopier koden nedenfor til filnavn.tex, og modifiser etter behov i de respektive stedene.

\documentclass[a4paper,norsk]{article}
\usepackage[latin1]{inputenc}
\usepackage[T1]{fontenc}
\usepackage{babel,textcomp,uiosloforside}
\title{\LaTeX-pakken uiosloforside}
\author{Dag Langmyhr}
\begin{document}
\uiosloforside
\end{document}

Kompilering av LaTeX-filen

Kompiler ved å skrive latex filnavn.tex i terminalvinduet. Programmet lager da mange filer, bla filnavn.dvi

Ved å skrive

• dvipdf filnavn.dvi får du en pdf fil med samme navn.
• dvipdf filnavn.dvi forside.pdf konverteres dvi-filen til en pdf-fil.

Tilsvarende kan gjøres med dvips hvis du ønsker .ps-fil i stedet for en .pdf-fil.

Vanlige problemer

Her har vi prøvd å ta med de vanligste problemene en kan støte på i forbindelse med LaTeX.

Figurene mine havner ikke der jeg vil

LaTeX vil forsøke å plassere alle figurer der det ser best ut. Det beste er å la dette skje, og heller bruke kryssreferanser til figurene dine.

Ingenting har forandret seg, enda jeg har kompilert

Noen ganger må man kompilere flere ganger for at LaTeX skal få med seg at ting har forandret på seg. F.eks. hvis en har lagt til figurer med \label{} må det kompileres to ganger for at LaTeX skal få med seg at det er en label, og for å kombinere labels og referanser.

Badness 10 000

Dette står det når du kompilerer LaTeX-fila di hvis LaTeX ikke er helt fornøyd med hvordan teksten ser ut på siden. For eksempel vil du få badness 10000 hvis du selv legger inn linjeskift med \\. Dette er forsåvidt ikke så mye å bry seg om, men bruk heller \newline dersom du vil tvinge frem et linjeskift.

Feilmeldinger

Feilmeldinger i LaTeX er ikke alltid veldig lette å skjønne, og de er ikke veldig godt dokumenterte heller. Man må nesten bare prøve seg frem.

Mal for LaTeX-fil

Malen er laget med tanke på at den kan kopieres inn i et nytt dokument og brukes direkte. Det viktigste i dette tilfellet er de øverste linjene. Den første forteller hva slags dokumentklasse det skal være – denne linjen må alltid være med! De andre linjene inkluderer en rekke pakker en trenger for at latex skal kunne kompilere. Skal en f.eks. ha med figurer i dokumentet sitt, må pakken {epsfig} og pakken {graphicx} være inkludert. Videre i dokumentet er det lagt inn forskjellige ting, som bilder og punktlister, slik at du kan se hvordan det skal gjøres. Dette kan selvfølgelig bare klippes vekk hvis du bruker denne malen som grunnstamme for ditt dokument.

NB! Husk å ikke klippe vekk den helt siste linja: \end{document}, denne må være med for at latex skal kunne kompilere ordentlig.

% minfil.tex
\documentclass[a4paper,norsk,11pt,twoside]{article}
\usepackage[latin1]{inputenc}
\usepackage[T1]{fontenc}
\usepackage[norsk]{babel}
\usepackage{epsfig}
\usepackage{graphicx}
\usepackage{amsmath}
\usepackage{pstricks}
\usepackage{subfigure}
 

\date{DATO}
\title{DOKUMENTTITTEL}
\author{FORFATTER}


% Kommentarer er markert med "%" i margen. Alle disse kan, om du
% ønsker det, fjernes i sin helhet.
% 
% Erstatt ``DOKUMENTTITTEL'' med dokumentets tittel. 
% Erstatt ``FORFATTER'' med ditt navn. 

% Hvis du vil ha dagens dato hver gang du redigerer dokumentet kan
% du bytte ut DATO med \today, ellers erstatter du "DATO" med en 
% fornuftig dato.
 
% Det finnes også ved universitetet en pakke som heter "uioforside".
% Denne kan du lese mer om i veiledningen 


\begin{document}
\maketitle
\newpage



\tableofcontents{}

% denne kommandoen gir deg innholdsfortegnelse, såfremt du har 
% brukt \section{} og ikke \section*{} (altså at du har valgt
% nummererte avsnitt).

 

\section{AVSNITTSOVERSKRIFT}
 
% \section{} gir avsnitt

\subsection{UNDER-AVSNITTSOVERSKRIFT}
 
 % \subsection{} gir under-avsnitt 


 % Punkt-liste:

\begin{itemize}
\item{} TEKST
\end{itemize}



 % Nummerert punktliste:

\begin{enumerate}
\item{}
\end{enumerate}



 % Sette inn bilde/figur:

\begin{figure}[hbt]
\begin{center}
\fbox{\includegraphics[width=\textwidth]{BILDE.eps}}
\caption{BILDEUNDERTEKST}\label{fig:finfigur}}
\end{center}
\end{figure} 

 % width = \textwidth gjør at bildet blir like stort som teksten,
 % her kan man endre størrelsen på bildet ved å f.eks. skrive
 % "width = 10cm".

 % "[hbt]" gjør at du prøver å overstyre LaTeX til å putte figuren
 % HER i teksten (h), hvis ikke det går figurer i LaTeX er flytende
 % objekter, og vil gjerne ikke puttes seg akkurat der vi vil...),
 % prøver vi å få LaTeX til å sette figuren på BUNNEN av siden (b),
 % hvis ikke det går, så på TOPPEN (t)

 % "\fbox{}" lager en ramme rundt figuren.

 % Latex tar kun .eps-filer (og .ps-filer). Stort sett alle bilde-
 % formater kan konverteres til .eps i bildebehandlingsprogrammet
 % Gimp.

 % "\caption" er bildeteksten, hvis du vil ha teksten mindre kan
 % man slenge på "\caption{\small{tekst}}".

 % "\label{}" er figurens "nøkkel". Denne nøklen kan du referere
 % til hvor som helst i teksten din, referansen må da se slik ut:
 % "Se figur \ref{fig:figur1}".

 % Latex må få kompilere to ganger for at den skal få med seg både
 % at det er en referanse, og for å kople referanse og label. 



 % Sette inn formel/matteelement (nummerert):

\begin{equation}\label{eq:9.141}
\varrho^{j}_{i}(t) =
\sqrt{(X^{j}(t)-X_{i}) +(Y^{j}(t)-Y_{i}) +(Z^{j}(t)-Z_{i}) }
\equiv f(X_{i}, Y_{i}, Z_{i})
\end{equation}

 % "\varrho" gir den greske bokstaven rho
 % "\sqrt{}" gir kvadratrot
 % "^{}" betyr at det som står inni {} skal opphøyes, "_{}" betyr
 & det motsatte
 % ligningen blir seende slik ut (se figur nederst på siden)
 % "\equiv" gir likhetstegn med tre streker
 % equation lager nummererte formler, man kan også bruke "$formel$"
 % hvis man vil ha matteelementer midt i en tekst (altså matte-
 % elementer mellom to dollartegn $$). 


 % Sette inn en tabell:

\begin{table}
\begin{tabular}{|c|c|c|c|}
\hline
data & data & data & data
\hline
data & data & data & data
\hline
data & data & data & data
\hline
\end{tabular}
\caption{TABELLFORKLARINGSTEKST}\label{tab:fintabell}
\end{table}

 %"|c|c|c|c|" lager en tabell med fire kolonner
 %"\hline" lager en horisontal linje
 %du kan lage så mange rader du vil, hver kolonne i raden skilles
 % med &-tegn. "\caption" og "\label" er det samme som på figur.
 % Man må ikke skrive "{tab:fintabell}", man kan skrive hva man vil,
 % men hvis en skriver et stort dokument kan det være greit å skille
 % mellom referanser som er fra tabeller, likninger, figurer og
 % overskrifter. 


 % Referanseliste fra BibTeX:
\bibliography{referanser}

\bibliographystyle{norplain}
 %"\bibliography{referanser}" henter inn filen "referanser.bib",
 % hvor du har listet opp alle referansene dine.
 %"\bibliographystyle{norplain}" forteller LaTeX at referanse-
 % listen din skal ha stilen "norplain" 


\end{document}

Ligningen fra \begin{equation}:

Lær mer

• Nybegynnere: Innføring i LaTeX av Dag Langmyhr
• Viderekomne: Nyttig info om å bruke LaTeX av Dag Langmyhr
• Avansert: The Not So Short Introduction Yo LaTeX. Omfattende info om LaTeX
• USITs samleside om LaTeX

LaTeX på egen Windows-maskin

• MikTeX
• proTeXt
• Ghostview og Ghostscript (for å se .ps- og .eps-filer)
• LyX (editor)
• Texmaker (editor)
• TeXnicCenter (editor)