Ritland prosjektet

De første undersøkelsene av Ritland strukturen i Rogaland viser at det er et meteorittkrater. Dette åpner for detaljerte studier av krateret og åpner for ny kunnskap om meteorittkratre av internasjonal interesse.

Bilde viser utsikt mot syd over Ritland området fra den nordlige kraterkanten. Den gule prikede linjen indikerer størrelsen på krateret. Krateret er delvis fylt med kambriske sedimenter og Kaledonske skyvedekker.

Store meteorittkratre er uvanlige på jordens overflate. Det er bare funnet 178. I tillegg til Ritland, er det bare funnet to til i Norge. Et ligger i Hallingdal, Gardnos krateret, melleom Bromma og Nesbyen, og et i Barentshavet, Mjølnir krateret. Begge er studert i detalj av Institutt for geofag de siste årene.

Studier av nedslagskratre kombinerer flere fagområder som geologi, geofysikk, astronomi, fysikk, matematikk, biologi og kjemi. De nye spennende dataene fra Ritland strukturen vil bidra til forståelsen av jordens overflate og solsystemet, geologiske prosesser av katastrofal dimensjoner og dannelsen av geologiske basseng. Det vil også gi nyttig kunnskap om dårlig kjent geologisk historie i Norge. For å nå denne kunnskapen vil prosjektgruppen utnytte et godt etablert internasjonalt nettverk av kraterforskere.

Fjell og berggrunn er lett tilgjengelig i Ritland og derfor velegnet for studier og ekskursjoner for kraterforskere og -studenter i årene framover.  Det er derfor viktig å få etablert best mulige data for strukturen. Meterorittkratere har stor interesse på grunn av sin katastrofale dannelse og overvelmende opptreden i naturen. Dette vil bli brukt til vise fram naturfagene og rekrutre ny studenter. Den nære sammenhengen mellom naturfagene i kraterstudier gjør området godt egnet til undervisning i naturfagene.

Ritland prosjektet som er finansiert av Norges forskningsråd, startet sommeren 2009 og går over 3 år.

De kan lese mer om prosjektet på engelsk.

Emneord: Nedslagskratre
Publisert 18. nov. 2010 11:13 - Sist endret 8. des. 2010 10:24