-
Rolandsen, Christer Moe; Strand, Olav; Romtveit, Lena; Mysterud, Atle & Andersen, Roy
(2024).
GPS-merking av villrein - Hvordan og til hvilken nytte.
-
Lindsø, Lars; Viljugrein, Hildegunn & Mysterud, Atle
(2024).
Correction to: Vector competence of Ixodes ricinus instars for the transmission of Borrelia burgdorferi sensu lato in different small mammalian hosts (Parasites & Vectors, (2024), 17, 1, (23), 10.1186/s13071-023-06110-7).
Parasites & Vectors.
ISSN 1756-3305.
17(1).
doi:
10.1186/s13071-024-06249-x.
-
Mysterud, Atle
(2024).
#AgriDeer: Damage and beyond: role of farmland for red deer populations.
-
-
Rolandsen, Christer Moe; Van Moorter, Bram; Strand, Olav; Andersen, Roy; Solberg, Erling Johan & Viljugrein, Hildegunn
[Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen]
(2023).
Bi-effekter av cwd-tiltak? Bukkeandel, alder, genetikk, skjeve kjønnsrater, kalvevekter, kalveproduksjon, dødelighet, forstyrrelser/arealbruk .
-
Strand, Olav; Mysterud, Atle; Rauset, Geir Rune; Hansen, Brage Bremset & Rolandsen, Christer Moe
(2023).
CWD in wild reindeer: Norway's responses to a new and much feared disease.
-
Hansen, Brage Bremset; Rolandsen, Christer Moe; Mysterud, Atle; Rauset, Geir Rune; Andersen, Roy & Strand, Olav
(2023).
Assessing variability, trends and status of wild reindeer populations: the importance of long-term annual monitoring.
-
Hansen, Brage Bremset; Mysterud, Atle; Rolandsen, Christer Moe; Rauset, Geir Rune & Strand, Olav
(2023).
Interactive threats and management dilemma: can habitat fragmentation help save the European wild reindeer?
-
Meisingset, Erling L.; Mysterud, Atle & Brekkum, Øystein
(2022).
Hjorten i Nordfjella - GPS merking av hjort i Nordfjella regionen.
-
Rolandsen, Christer Moe; Davey, Marie Louise; Kleven, Oddmund; Ågren, Erik; Grøntvedt, Carl Andreas & Mysterud, Atle
[Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen]
(2022).
Kartlegging av villsvinets diett, bestandsstruktur og slektskap med genetiske metoder og individdata fra jakt og fallvilt.
-
Rolandsen, Christer Moe; Andersen, Roy; Strand, Olav; Solberg, Erling Johan; Meisingset, Erling L. & Mysterud, Atle
[Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen]
(2022).
Hardangervidda og Setesdal. GPS merking av villrein, elg og hjort.
-
Rolandsen, Christer Moe; Kleven, Oddmund; Davey, Marie Louise; Mysterud, Atle; Odden, John & Rosvold, Jørgen
(2021).
Kartlegging av villsvinets diett, bestandsstruktur og slektskap med genetiske metoder og individdata fra jakt og fallvilt.
-
Rolandsen, Christer Moe; Andersen, Roy; Strand, Olav; Solberg, Erling Johan; Meisingset, Erling L. & Mysterud, Atle
(2021).
Hardangervidda og Setesdal – GPS merking av villrein, elg og hjort.
-
Meisingset, Erling L.; Rolandsen, Christer Moe; Andersen, Roy; Strand, Olav; Solberg, Erling Johan & Mysterud, Atle
[Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen]
(2021).
GPS merking av hjort, elg og villrein i Nordfjella regionen og Hardangervidda.
-
Mysterud, Atle; Rolandsen, Christer Moe & Tranulis, Michael A.
(2021).
Behov for helhetlig forskning på skrantesyke. .
Nationen.
ISSN 0805-3782.
-
Mysterud, Atle & Tranulis, Michael A.
(2021).
Skrantesyke hos villrein - usikker forekomst vil prege forvaltningen i år framover.
Nationen.
ISSN 0805-3782.
-
Mysterud, Atle & Tranulis, Michael A.
(2021).
Skrantesyke som forventet i Nordfjella.
Nationen.
ISSN 0805-3782.
-
Mysterud, Atle & Holthe, Vidar
(2021).
Hva betyr innmarka for hjorten - og hjorten for innmarka?
Nationen.
ISSN 0805-3782.
-
Kauffman, Matthew J.; Cagnacci, Francesca; Chamaillé-Jammes, Simon; Hebblewhite, Mark; Hopcraft, J. Grant C. & Merkle, Jerod A.
[Vis alle 54 forfattere av denne artikkelen]
(2021).
Mapping out a future for ungulate migrations. Limited mapping of migrations hampers conservation.
Science.
ISSN 0036-8075.
372(6542),
s. 566–569.
doi:
10.1126/science.abf0998.
Vis sammendrag
Migration of ungulates (hooved mammals) is a fundamental ecological
process that promotes abundant
herds, whose effects cascade up
and down terrestrial food webs.
Migratory ungulates provide the
prey base that maintains large carnivore and
scavenger populations and underpins terrestrial biodiversity (fig. S1). When ungulates
move in large aggregations, their hooves,
feces, and urine create conditions that facilitate distinct biotic communities. The
migrations of ungulates have sustained humans for thousands of years, forming tight
cultural links among Indigenous people and
local communities. Yet ungulate migrations
are disappearing at an alarming rate (1). Efforts by wildlife managers and conservationists are thwarted by a singular challenge:
Most ungulate migrations have never been
mapped in sufficient detail to guide effective
conservation. Without a strategic and collaborative effort, many of the world’s great
migrations will continue to be truncated,
severed, or lost in the coming decades. Fortunately, a combination of animal tracking
datasets, historical records, and local and Indigenous knowledge can form the basis for a
global atlas of migrations, designed to support conservation action and policy at local,
national, and international levels.
-
Rivrud, Inger Maren; Odden, John; Davey, Marie Louise; Thorsen, Neri Horntvedt; Rolandsen, Christer Moe & Støen, Ole-Gunnar
[Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen]
(2024).
Villsvin i Norge. Bestandsovervåking: Utbredelse, områdebruk og diett.
Norsk institutt for naturforskning (NINA).
ISSN 978-82-426-5260-7.
Vis sammendrag
Villsvin, Sus scrofa, overvåking, utbredelse, kamerafeller, viltkamera, områdebruk, bevegelsesmønstre, radiomerking, diett, DNA-metastrekkoding, afrikansk svinepest, SCANDCAM, Norge
-
-
Stien, Jenny; Mattisson, Jenny; Hansen, Inger; Kleven, Oddmund; Randby, Åshild Taksdal & Loe, Leif Egil
[Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen]
(2023).
Kongeørn som skadevolder på lam på Fosen.
Norsk institutt for naturforskning (NINA).
ISSN 978-82-426-5106-8.
Vis sammendrag
Kongeørn Aquila chrysaetos, Havørn Haliaeetus albicilla, sau
Ovis aries, tap av sau på utmarksbeite, sykdom i sau, GPS, DNA,
rovdyr-husdyr, konflikter
-
Rolandsen, Christer Moe; Våge, Jørn; Hopp, Petter; Benestad, Sylvie L.; Viljugrein, Hildegunn & Solberg, Erling Johan
[Vis alle 14 forfattere av denne artikkelen]
(2023).
Kartlegging og overvåking av skrantesjuke (chronic wasting
disease - CWD) 2022.
Norsk institutt for naturforskning (NINA) / Veterinærinstituttet.
ISSN 978-82-426-5074-0.
Vis sammendrag
Norge, skrantesjuke, CWD, klassisk CWD, atypisk CWD, hjortedyr,
elg, hjort, rådyr, villrein, tamrein, kartlegging
-
-
Rolandsen, Christer Moe; Våge, Jørn; Hopp, Petter; Benestad, Sylvie L.; Viljugrein, Hildegunn & Solberg, Erling Johan
[Vis alle 15 forfattere av denne artikkelen]
(2022).
Kartlegging og overvåking av skrantesjuke (chronic wasting disease - CWD) 2021.
Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Veterinærinstituttet (VI).
ISSN 978-82-426-4951-5.
Vis sammendrag
Norge, skrantesjuke, CWD, klassisk CWD, atypisk CWD, hjortedyr,
elg, hjort, rådyr, villrein, tamrein, kartlegging
-
Rød-Eriksen, Lars; Hildebrand, Aniko; Meås, Roger; Gudmundsson, Aron Freyr; Mysterud, Atle & Rolandsen, Christer Moe
(2021).
Observasjoner av hjortedyr ved sperregjerder langs fylkesveg 50 og riksveg 52 i Nordfjella.
Norsk institutt for naturforskning (NINA).
ISSN 978-82-426-4797-9.
Vis sammendrag
Våren 2016 ble det oppdaget skrantesjuke (CWD) hos ei reinsimle i Nordfjella villreinområde sone 1. Som del av bekjempelsen av sykdommen ble hele delbestanden i Nordfjella sone 1 på drøyt 2000 rein utryddet i 2017 og 2018. Det er innført en rekke tiltak og en brakkleggingsperiode av sone 1 på minimum 5 år med overordnet mål å hindre potensiell smitteoverføring fra miljøet til hjortedyr.
Sperregjerder langs henholdsvis fv. 50 gjennom Hol og Aurland kommuner (9,4 km), og rv. 52 gjennom Hemsedal og Lærdal kommuner (25,2 km) er et tiltak som er iverksatt for å hindre geografisk spredning av skrantesjuke mellom bestander av reinsdyr. Effektiviteten i bruk av sperregjerder til dette formålet er i liten grad vitenskapelig dokumentert. I denne rapporten presenterer vi resultatene fra en undersøkelse med intensjonen om å evaluere og dokumentere effekten av sperregjerdene ved hjelp av viltkameraovervåking og snømålinger i perioden 2018-2021, samt andre opplysninger om observasjoner av rein nær gjerdene og i Nordfjella sone 1 etter at bestanden ble utryddet i 2018.
Det ble montert 20 viltkamera på hver av gjerdestrekningene, med til sammen 20000 overvå-kingsdøgn i studieperioden. Kameraovervåking, snømålinger og inspeksjoner antyder at gjerdene kan bidra til å holde rein ut av sone 1 i snøfrie perioder på året, men at store snømengder om vinteren gjør at en stor andel av gjerdestrekningene ikke utgjør noen effektiv barriere for å hindre kryssing av rein eller andre større dyr. Utfordringen med nedsnødde gjerder om vinteren har vært forsøkt utbedret, for eksempel ved at det på enkelte strekninger er montert forlengere (skjøtestolper) med topptråd/sperrebånd. Vi har ingen data på hvordan disse forlengerne har fungert. Uten forlengerne var den opprinnelige høyden på gjerdene omkring 1,6 meter, med litt variasjon grunnet terrengforskjeller. Dette er en vanlig høyde for gjerder brukt i reindrift, men høyere gjerder vil trolig være mer effektive. Denne undersøkelsen og inspeksjoner gjort av Mat-tilsynet (rv. 52) og Aurland fjellstyre (fv. 50) har dokumentert at utbedringer har vært nødvendig og at gjerdene krever jevnlig vedlikehold for at de skal fungere som tiltenkt.
Det er i løpet av perioden blitt gjort enkelte observasjoner av rein innenfor sperregjerdet i Nordfjella sone 1. Disse tilfellene har blitt godt dokumentert, og de skyldes i hovedsak mindre flokker eller enkeltdyr som har tatt seg inn rundt gjerdeendene eller gjennom hull eller svakheter i gjerdet. Reinsdyrene har i disse tilfellene enten blitt drevet ut av Nordfjella sone 1, eller avlivet. Unntaket fra dette er en hendelse høsten 2021, hvor det ikke er kjent (pr. 20. oktober 2021) hvor ei simle og en kalv ble av etter siste observasjon inne i sone 1 19.08.21. Gjerdene ble bygget med tanke på å hindre tamrein fra Filefjell (rv. 52) og villrein fra Nordfjella sone 2 (fv. 50) å bevege seg inn i Nordfjella sone 1. Gjerdene har derfor ikke vært til hinder for at andre hjortedyr vandrer inn i Nordfjella sone 1 fra andre kanter. Det er derfor som forventet at bildene av andre hjortedyr har vært fra begge sider av gjerdene. Dette inkluderer eksempler på at en elg har hop-pet over, og en hjort som kryper under gjerdet langs rv. 52. Dette viser at det kan være vanskelig å bygge gjerder som effektivt hindrer større dyr å krysse. Antall observasjoner av hjortedyr avtok med økende høyde over havet.
Denne undersøkelsen har generert kunnskap som er relevant for den kommende prosessen med reetablering av villrein i Nordfjella sone 1. Kunnskapen viser at det ikke er mulig å unngå risiko for blanding av rein utenfor og innenfor Nordfjella sone 1 kun ved bruk av sperregjerdene. Forbedringer av sperregjerdene, blant annet gjennom undersøkelser rundt optimal plassering av sperregjerdene i forhold til veier, bør vurderes sammen med eventuelle andre tiltak.
Nordfjella
Hjortedyr
Villrein
Viltkamera
Skrantesjuke
CWD
-
Rolandsen, Christer Moe; Våge, Jørn; Hopp, Petter; Benestad, Sylvie L.; Viljugrein, Hildegunn & Solberg, Erling Johan
[Vis alle 16 forfattere av denne artikkelen]
(2021).
Kartlegging og overvåking av skrantesjuke (Chronic Wasting Disease - CWD) 2020.
Norsk institutt for naturforskning (NINA).
ISSN 978-82-426-4761-0.
Vis sammendrag
Denne rapporten oppsummerer arbeidet som er gjennomført i 2020 for å kartlegge forekomsten av CWD, etter at sykdommen ble påvist hos villrein og elg i 2016. Den oppsummerer også totalt antall hjortedyr som er testet i perioden 2016-2020.
I 2020 ble 22 527 hjortedyr testet for CWD, og myndighetenes mål om testing av 22 000 hjortedyr ble dermed nådd. I løpet av året ble det påvist ett tilfelle av klassisk CWD hos en 8 år gammel villreinbukk på Hardangervidda og ett nytt tilfelle av atypisk CWD hos en 17 år gammel elgku i Steinkjer kommune. Totalt er det i perioden 2016-2020 påvist klassisk CWD hos 20 villrein, og atypisk CWD hos sju elgkyr og ei hjortekolle.
Prøvetakingen i 2020 omfattet som tidligere både hjerneprøve og lymfeknuter (primært svelglymfeknuter). Av de innsamlede prøvene inneholdt 72 % begge vevstypene. Dette er noe lavere enn i 2019 og 2018 med henholdsvis 78 % og 80 %.
Selv om det har vært god oppslutning om prøveinnsamlingen og det er et høyt antall testede dyr, er det utfordringer med dårlig kvalitet på en god del prøver og det er problemer med mangelfull registrering. For eksempel var 3 % av prøvene ikke merket med kommune eller område, 2 % manglet informasjon om art, og for 9 % av ville hjortedyr manglet informasjon om prøven kom fra jakt eller fallvilt.
I 2020 ble det testet i overkant av 20 % av registrerte fallvilt av viltlevende hjortedyr, noe som er en lavere andel enn ønsket. I gjennomsnitt ble over 80 % av felte villrein i de ulike villreinområdene testet, men bare for 67 % av disse ble det sendt inn både hjerne og lymfeknute. Med prøver fra både lymfeknute og hjerne vil det ta kortere tid å få kunnskap om forekomst og prevalens i områder med smitte og vi kan raskere sannsynliggjøre fravær av CWD i områder uten smitte.
Fremover er det viktig å avklare om klassisk CWD forekommer i andre områder, og særlig i områder nær Nordfjella og Hardangervidda. Et stort antall prøver er dessuten viktig for å øke kunnskapen om forekomsten av atypisk CWD hos hjortedyr.
Kunnskapen som er ervervet så langt viser at det er viktig å kjenne alder på dyrene. Dette gjelder både for klassisk og atypisk CWD. Hjorter og elger fra Fennoskandia med påvist atypisk CWD har vært gamle dyr. Det er derfor fortsatt ønskelig å aldersbestemme hjortevilt i utvalgte områder de neste årene, både fallvilt og dyr som felles under jakta. Med bedre kunnskap om aldersfordelingen kan vi med større sikkerhet beregne forekomst av atypisk CWD, og eventuelt også klassisk CWD, i ulike bestander.
-
Rolandsen, Christer Moe; Våge, Jørn; Hopp, Petter; Benestad, Sylvie Lafond; Viljugrein, Hildegunn & Solberg, Erling Johan
[Vis alle 17 forfattere av denne artikkelen]
(2020).
Kartlegging og overvåking av skrantesjuke (Chronic Wasting Disease - CWD) 2016-2019.
Norsk institutt for naturforskning (NINA)/Veterinærinstituttet.
ISSN 978-82-426-4577-7.
Vis sammendrag
Denne rapporten oppsummerer arbeidet som er gjennomført i 2019 for å kartlegge forekomsten av CWD, etter at sykdommen ble påvist hos villrein og elg i henholdsvis mars og mai 2016. Den oppsummerer også totalt antall hjortedyr som er testet i perioden 2016-2019.
I 2019 ble 30 147 hjortedyr testet for CWD, og dermed ble myndighetenes mål om testing av 30 000 hjortedyr nådd. I 2019 ble det påvist to nye tilfeller av atypisk CWD, først hos en 20 år gammel elgku i Selbu kommune og senere hos en 12 år gammel elgku i Sigdal kommune. Totalt er det nå påvist atypisk CWD hos seks elgkyr og ei hjortekolle. Klassisk CWD er fortsatt kun funnet hos villrein fra sone 1 i Nordfjella villreinområde 2016-2018.
Prøvetakingen i 2019 omfattet som i 2018 og tidligere, både hjerneprøve og lymfeknuter (primært svelglymfeknuter). Begge vevstypene var inkludert i 78 % av de innsamlede prøvene. Dette er omtrent på samme nivå som i 2018 (80 %). I det store og hele har innsamlingen vært preget av god oppslutning. Selv om det er tilfredshet med det høye antall testede dyr, er det utfordringer med innsendt vev av mangelfull kvalitet og med mangelfull registrering. For eksempel var 1,9 % av prøvene ikke merket med kommune eller område, 1,5 % manglet informasjon om art, og for 10,9 % av ville hjortedyr manglet informasjon om prøven kom fra jakt eller fallvilt. Andel fallvilt som er prøvetatt er lavere enn ønsket. Fremover er det spesielt viktig å avklare om klassisk CWD er tilstede i andre områder, og særlig i områdene nær Nordfjella. Et stort antall prøver er dessuten viktig for å utrede graden av smittsomhet for de tilfellene med CWD hos elg og hjort med atypiske karakteristika. Hos disse kan ikke smittestoff påvises i lymfeknutene. Dette til sammenlikning med CWD hos villrein, der man finner prioner også i lymfatisk vev.
Kunnskapen vi har ervervet de tre siste årene viser hvor viktig det er å kjenne til alderen på dyrene som testes for CWD. Dette gjelder både for klassisk og atypisk CWD. Hjorten og elgene fra Fennoskandia med påvist atypisk CWD har vært gamle hunndyr. Som følge av denne kunnskapen, er det de neste årene ønskelig å aldersbestemme et større antall av hjorteviltet som testes for CWD, enn hva som er gjort tidligere. For fallvilt av elg, hjort, rådyr og rein er det aldri gjennomført systematiske aldersbestemmelser basert på tannsnitt. Fallvilt representerer en viktig risikogruppe for å avdekke sykdom i viltbestander. Med bedre kunnskap om aldersfordelingen hos fallvilt og felte dyr, vil det med større sikkerhet kunne beregnes forekomst av atypisk CWD, og eventuelt også klassisk CWD, dersom denne skulle dukke opp i nye bestander. I de neste 23 årene av kartleggingsprogrammet har NINA og Veterinærinstituttet derfor foreslått økt omfang på aldersanalyser av dyr som testes for CWD, både av fallvilt og dyr felt under jakt. Dette vil kunne gi et bedre kunnskapsgrunnlag for fremtidig kartlegging av CWD.
I 2020 har myndighetene redusert målet om antall prøver fra 30 000 til 22 000. Dette skyldes i hovedsak at Mattilsynet i flere områder vil redusere testingen av tamrein fordi det her allerede har blitt testet et så høyt antall dyr tidligere år. Antall prøver av viltlevende elg og hjort som felles under jakt samt testing av slakt av oppdrettshjort, skal opprettholdes på omtrent samme nivå som i 2019. For fallvilt av både ville og tamme hjortedyr, er målet å få inn prøver fra så mange som mulig, kun med unntak av de som blir funnet så lenge etter dødstidspunktet at prøven ikke er egnet til undersøkelser.
-
-
Andersen, Oddgeir; Rolandsen, Christer Moe; Kaltenborn, Bjørn Petter & Mysterud, Atle
(2020).
Befolkningens vurdering av myndighetenes tiltak mot skrantesjuke. Resultater fra en spørreundersøkelse knyttet til uttaket av villreinstammen i Nordfjella sone 1.
Norsk institutt for naturforskning (NINA).
ISSN 978-82-426-3397-2.
Vis sammendrag
I denne rapporten har vi undersøkt befolkningens syn på de tiltak som har blitt iverksatt for å bekjempe skrantesjuke. Vi ser spesielt på i hvilken grad de føler at myndighetene har gitt god nok informasjon og grad av tillit til de institusjoner som har vært delaktige i prosessen og forvaltningen av skrantesjuke. Dette ble gjort gjennom en spørreundersøkelse til tre intervjuutvalg som besto av personer bosatt i (1) Nordfjellaregionen, (2) Hardangerviddaregionen og (3) landet ellers.
Flere har hørt mye eller veldig mye om skrantesjuke jo nærmere Nordfjella man kommer, og andelen er ganske høy (52 %) for hele utvalget sett under ett. I Nordfjellaregionen er det 9 % som svarer at de ikke har hørt om skrantesjuke, mens tilsvarende tall for landet ellers er 30 %. To av tre i landet ellers svarer at de har tillit til at forskerne har god nok kunnskap om skrantesjuke til å gi myndighetene gode råd. Andelen avtar jo nærmere Nordfjella man kommer, hvor om lag halvparten (48 %) mener dette.
I landet ellers var det et flertall som var enig (69 % helt eller delvis enige) i beslutningen om å avlive all villrein i Nordfjella sone 1, mens i Nordfjellaregionen var det 40 % som var helt eller delvis enige. I landet ellers var 81% helt eller delvis enige i at det var riktig av myndighetene å handle raskt, mens det i Nordfjella var 49 % som mente dette. Nærmere 2 av 3 (64 %) i landet ellers var helt eller delvis enige i at myndighetene har håndtert situasjonen på en god måte, mens 38 % mente det samme i Nordfjella.
Det var stor enighet i alle intervjuutvalgene (75-88 %) om at SNO sine profesjonelle jegere er velegnet til å foreta uttak av dyr når det gjelder smitterisiko. En noe lavere andel svarte at vanlige jegere er velegnede til å foreta alle typer uttak av hjortedyr, men fortsatt var det stor overvekt som sa seg helt eller delvis enig (62-73 %).
De tre viktigste faktorene som medførte økende aksept for beslutningen om å avlive all villrein i Nordfjella sone 1 var: (1) Om man føler å ha fått tilstrekkelig med informasjonen av myndighetene. Litt over halvparten (57 %) mener myndighetene har gitt publikum tilstrekkelig informasjon, og de regionale forskjellene er ikke store. (2) Grad av tillit til nasjonale institusjoner som har vært delaktige i prosessen, og (3) bosted til informantene. Aksept for beslutningen om å avlive all villrein i Nordfjella sone 1 er økende med økende avstand fra Nordfjella.
Tilliten til de ulike institusjonene som var involvert i prosessen som førte til vedtaket om sanering av villreinstammen var over middels god med skårverdier på ± 4 på en skala fra 1-5. Vår analyse indikerer at de to viktigste faktorene som påvirker tilliten til nasjonale institusjoner er om folk føler de har fått tilstrekkelig med informasjon og deres bosted. Tilliten øker med økende enighet i at myndighetene har informert tilstrekkelig, men er likevel mindre i Nordfjellaregionen enn i Hardangerviddaregionen og landet ellers.
Samtidig viser analysene at grad av enighet og tillit påvirkes av flere forhold hvorav en av de viktigste er om folk føler de har fått tilstrekkelig med informasjon. Dette samsvarer godt med erfaringer fra USA hvor sykdommen har vært kjent i flere tiår, og hvor erfaringene viser viktigheten av å ha en veloverveid prosess med involvering av ulike interessegrupper som vil bli påvirket. I tillegg til biologisk kompetanse er derfor solid samfunnsvitenskapelig kompetanse helt nødvendig for å opprettholde tillit og minimere konflikter i fremtidige, kontroversielle naturforvaltningssaker.
-
Rolandsen, Christer Moe; Våge, Jørn; Hopp, Petter; Benestad, Sylvie Lafond; Viljugrein, Hildegunn & Solberg, Erling Johan
[Vis alle 16 forfattere av denne artikkelen]
(2019).
Kartlegging av skrantesjuke (CWD) i 2016-2018.
Norsk institutt for naturforskning (NINA)/Veterinærinstituttet.
ISSN 978-82-426-3461-0.
Vis sammendrag
Skrantesjuke (Chronic Wasting Disease - CWD) ble oppdaget hos villrein (Rangifer tarandus) og
elg (Alces alces) våren 2016, og hos hjort (Cervus elaphus) høsten 2017. Dette var første gang
sykdommen ble påvist i Europa. CWD forårsakes av opphopning av feilfoldede prionproteiner i
hjernen og nervesystemet. Den klassiske formen for CWD er smittsom, alltid dødelig, og har
evne til å spre seg mellom hjortedyrarter. Alvorlighetsgraden av denne sykdommen medførte at
Mattilsynet og Miljødirektoratet initierte et storstilt nasjonalt prøvetakingsarbeid fra hjortedyr.
Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Veterinærinstituttet fikk ansvaret for å organisere
innsamlingsarbeidet og gjennomføre nødvendige analyser av det innsamlede materialet. Ved
utgangen av 2017 var det analysert prøver fra 35 794 individer. Flere funn av klassisk (smittsom)
CWD hos villrein fra sone 1 i Nordfjella villreinområde, medførte statlig vedtak om å skyte ut hele
denne delbestanden. Dette ble gjennomført vinteren 2017/2018.
Ved inngangen til 2018 var det registrert 13 tilfeller av CWD hos villrein, tre tilfeller hos elg og ett
tilfelle hos hjort. Tilfellene hos elg og hjort ble klassifisert som atypisk CWD. Dette er en type av
sykdommen som trolig oppstår spontant, primært hos eldre individer, og som antas å ikke være
smittsom, eller i så fall, ikke i samme grad som klassisk CWD. Innsamlingsarbeidet i 2018
avdekket ytterligere seks funn av klassisk CWD hos villrein. Alle disse stammet fra den statlige
fellingen i Nordfjella sone 1. Det ble også funnet en elgku med atypisk CWD i Flesberg kommune
i Buskerud.
Arbeidet med å kartlegge forekomsten av CWD hos norske hjortedyr ble ytterligere intensivert i
2018. En medvirkende årsak til opptrappingen var EUs vedtak om å initiere et europeisk
kartleggingsprogram. I 2018 ble det organisert innsamling av hjerneprøve og lymfeknuter fra elg,
hjort og villrein felt under ordinær jakt i 125 kommuner, 21 villreinområder, og
viltbehandlingsanlegg spredt rundt i landet. Innsamlingen ble utført av jegere på felte dyr. I tillegg
ble alle landets kommuner bedt om å samle prøver fra fallvilt fra alle hjorteviltarter. Det ble også
tatt prøver av slaktet tamrein fra 65 av landets 83 reinbeitedistrikter og fra annet oppdrettet
hjortevilt (hjort, dåhjort).
Myndighetenes mål for 2018 var prøver fra 30 000 individer. Formålet med innsamlingen var å
få mer kunnskap om forekomst og geografisk utbredelse av CWD i Norge. Takket være en
formidabel innsats fra jegere og representanter fra kommuner, villreinnemder, villreinutvalg,
fjelloppsyn m.m., ble innsamlingsarbeidet i 2018 svært vellykket. Totalt ble det samlet inn og
analysert prøver fra 33 656 hjortedyr. Av dette stammet prøvene fra 16 400 individer felt under
jakt, 12 461 individer fra slaktet tamrein og 3743 individer fra fallvilt. I tillegg stammet 1052 prøver
fra individer med ukjent opprinnelse.
Prøvetakingen i 2018 omfattet både hjerneprøve og lymfeknuter (primært svelglymfeknuter).
Over 80 % av de innsamlede prøvene inneholdt begge vevstypene. Dette er en vesentlig økning
fra tidligere år.
I 2018 har det også vært utøvd betydelig innsats fra Miljødirektoratet, Veterinærinstituttet og
NINA med tilrettelegging av funksjonelle merkesystemer og løsninger for innsamling av
individdata, rapportering av analyseresultater og informasjonsvirksomhet. Eksisterende
løsninger fungerer godt, og sørger for god sporbarhet og rask resultatformidling. Det er imidlertid
fortsatt forbedringspotensial med hensyn til ufullstendig merking av prøver og fortsatt utfordringer
med varierende kvalitet på hjerneprøver som sendes inn.
I 2019 er det myndighetens mål å opprettholde omfanget av overvåkingen på samme nivå som
i 2018. Dette vil gjøres innenfor rammer definert av Mattilsynet og Miljødirektoratet.
-