Astronom og romforsker

Pål er en astronom med formidlingsglede. Spesielt gløder han for Solen og for nordlyset.

Pål Brekke. Foto: Norsk Romsenter.

Spennende oppgaver

Pål Brekke er solforsker med bakgrunn fra Institutt for teoretisk astrofysikk (ITA). Han har både hovedfag og doktograd fra instituttet. 

Pål forteller at han som fersk hovedfagstudent i grunnen var nokså studietrett.

– Men oppgavene jeg fikk var så spennende at det virkelig fikk meg til å satse, sier han. Jeg har faktisk jobbet med romrelaterte ting helt siden studiedagene.

Hva jobbet du med på instituttet under studiene?

– Vi fikk bilder på fotografisk film fra sonderaketter og fra romfergen. Så brukte vi et spesiallaget fotometer til å scanne bildene og digitalisere dem. Deretter var observasjonene klare til å analyseres.

Rakettobservasjonene var fra det tidlige 70-tallet – helt i begynnelsen av Norges deltakelse i forskning på Solen fra verdensrommet. Digitalkameraer for ultrafiolett lys (UV) fantes ikke. Observasjonene ble tatt på en spesiell UV-følsom fotografisk film som måtte digitaliseres manuelt i ettertid. Fotografiene ble rett og slett scannet punkt for punkt. Maskinen som ble brukt til digitaliseringen ble bygget på instituttet og var kanskje et av de mest nøyaktige fotometerne i verden.

Solforskningen i Oslo - og i verden

Sollys kan deles opp i ulike bølgelengdeområder slik for eksempel en regnbue viser ullike farger. De ulike fargene i en regnbue svarer til ulike bølgelengder i lyset. Ikke alle bølgengdeområdene svarer til lys som vi kan se direkte, som for eksempel infrarødt eller røntgen. Alle de mulige bølgelgengdeområdene som lyset kan ha, kalles med en samlebetegnelse for det elektromagnetiske spektrum.

Påls hovedfagsoppgave gikk ut på å analysere spektra i ultravfiolett lys fra prosjektet HRTS (High-Resolution Telescope and Spectrograph). HRTS-instrumentet fløy på flere sonderaketter og som en del av romplattformen Spacelab 2 i lasterommet på romfergen Challenger i 1985.

På ITA i Oslo jobbet Pål sammen med Olav Kjeldseth-Moe, Oddbjørn Engvold og Per Maltby som var pionerer i Norge på dette området. ITA bygget opp et egen laboratorium for å analysere spektrene fra HRTS. Den norske innsatsen på dette prosjektet resulterte i mye ny kunnskap om Solen og de norske forskerne ble verdensledende på databehandling og analyse av solobservasjoner. Dette dannet grunnlaget for Norges deltagelse i de kommende solsatellittene.

Hvordan var det å være en del av alt dette?

– Det var veldig moro, forteller Pål. – Hovedfagsoppgaven min ble en publikasjon i Astrophysical Journal som fremdeles er min mest siterte artikkel.

Bildet av Solen fra Soho
Helfigur bilde av Solen fra SOHO/EIT. Foto: SOHO (ESA & NASA).

Rommet kaller

Pål ble fenget av å jobbe med solobservasjoner fra rommet.

Erfaringene som solforskningsmiljøet i Oslo hadde med HRTS-prosjektet var en viktig del av bakgrunnen til at Norge ble involvert i et av de neste store satellittprosjektene: SOHO (Solar and Heliospheric Observatory).

Pål fikk jobb i den europeiske romfartsorganisasjonen og var stasjonert ved SOHO kontrollsenteret ved NASAs Goddard Space Flight Center utenfor Washington DC.

– Etter hvert fikk jeg jobb som nestleder for SOHO, forteller Pål.

SOHO var det første store romprosjektet som Norge var med i. Satellitten var et samarbeid mellom den amerikanske romfartsorganisasjonen (NASA) og den europeiske (ESA). 

– Jeg hadde blant annet ansvar for formidling og kontakt med media. Vi jobbet mye med å få SOHO synlig blant publikum, noe vi klarte bra.

Det har han rett i. Bilder fra SOHO har du antagelig sett i alt fra reklame og film til motiv på snøbrett og musematter. SOHO-prosjektet var opprinnelig planlagt å vare i to år, men SOHO er fortsatt operativ etter mer enn 18 år i rommet.

I 2004 vendte Pål hjem igjen til Norge og har siden vært ansatt ved Norsk Romsenter på Skøyen i Oslo.

– Nå jobber jeg som seniorrådgiver innen romforskning og jordobservasjon, forteller Pål. 

– Jeg jobber mot de norske forskningsmiljøene og sitter i flere programstyrer i ESA. 

Bokomslag - Den stormfulle Sola
Bokomslag Den Stormfulle Sola.

Bok om Solen og nordlyset

Pål har fortsatt å være en aktiv formidler. Han holder omtrent 70 populærvitenskapelige foredrag hvert år, og har skrevet flere bøker om astronomi, Solen og om nordlyset.

Boken Den Stormfulle Sola (forlaget Solamax) kommer ut 25. oktober 2013. Dette er en nytugivelse av den populære boken Sola – vår livgivende stjerne fra 2010. Den nye boken inneholder spektakulære bilder fra den nye NASA-satellitten Solar Dynamics Observatory (SDO).

Boken tar leseren med på en reise gjennom universet og Solens plass i vårt kosmiske nabolag Melkeveien. Den presenterer viktige egenskaper ved Solen og er en fin inngangsport til naturvitenskap siden Solen påvirker oss på mange måter. Det er lett å koble viten om Solen til andre fagfelt innen naturvitenskap som fysikk, kjemi, biologi og meteorologi.

– Boka forteller også om nordlyset og hvordan vi kan varsle naturens eget reklameskilt som har fascinert mennesker i tusener av år, forteller Pål. – Den kommer ut samtidig som Sola er maksimalt aktiv og nordlyset «koker» på nattehimmelen.

Det har vært spesielt mye nordlys i det siste?

– Det er alltid størst sjanse for nordlys når Sola er aktiv, og i år er vi ved solmaksimum, forteller Pål. – I boken får du også tips til hvordan best fotografere nordlyset. Jeg har ønsket å lage en faktabok som egner seg for hele familien.

Pål har også laget i stand mye ekstramateriale som hører til boka. Video og animasjoner om Sola og hvordan nordlyset dannes kan lastes ned på forlagets hjemmeside.

– Dette materialet vil gi økt kunnskap mens en leser boka og vil være en nyttig ressurs for blant andre lærere og elever, avslutter Pål.

Av Anna Kathinka Dalland Evans
Publisert 22. okt. 2013 13:24 - Sist endret 27. okt. 2017 12:54