Hannah og stjernene

– Det er en del som overrasket meg, som for eksempel hvor mye de bruker datamaskiner.

Jobbukeelev Hannah Berner (foran) på besøk på kontoret til forsker Signe Riemer-Sørensen (bak). Hannah hjalp Signe med forberedelser til foredraget hun skal holde om leting etter utenomjordisk liv i forbindelse med visning av filmen Contact på Cinemateket 8. juni. Foto: ITA/UiO.

Hannah Berner er 15 år og går 9. klasse på Hovseter skole. I slutten av mai 2017 fikk hun ønsket sitt oppfylt og hadde jobbuke på Institutt for teoretisk astrofysikk. 

Hannah fikk innblikk i mange sider ved instituttet. Hun ble tatt varmt imot av masterstudentene, hun snakket med forskere og fikk spørre om alt hun lurte på om astronomi, fikk omvisning på Realfagsbiblioteket og besøkte Observatoriet på Solli plass der hun var med på deler av det pedagogiske opplegget de har for 7. trinn. Hannah lærte også om de administrative rammene som skal til for at forskere skal kunne bruke mest mulig tid på selve forskningen, og hun hjalp kontorsjefen med papirarbeid.

Det er ikke så ofte instituttet har mulighet til å ta imot en elev en hel uke, men denne gangen klaffet det med tidspunkt. Hannah sendte selv forespørsel om jobbuken til flere av de ansatte på instituttet, og hjalp dermed til med å legge grunnlaget for sitt eget opplegg på instituttet. 

Oppdaget instituttet på egen hånd

– Hvordan kom du på at du ville ha jobbuken din her på Universitetet i Oslo?

– Da vi ble fortalt at vi skulle begynne å finne jobb til jobbuken snakket jeg med noen venner om hva de skulle jobbe med, og alle tenkte at de skulle spørre på en butikk eller noe liknende. Jeg synes det hørtes så kjedelig ut, så da jeg kom hjem gjorde jeg litt research og fant ut at på Universitetet i Oslo fantes det er eget institutt for teoretisk astrofysikk, noe som passet perfekt fordi jeg har vært interessert i astronomi ganske lenge, og dette var en perfekt mulighet til å finne ut om astrofysikk er noe for meg.

Jeg har hatt det sikkelig gøy denne uken, det er litt kjipt å dra

Jobbukeelev på Observatoriet
Jobbukeelev Hannah Berner (til venstre) og formidlingsansvarlig ved Institutt for teoretisk astrofysikk Anna Kathinka Dalland Evans (til høyre) fikk omvisning på Observatoriet på Solli plass. Her står de i tårnet, med stjernekikkert og et stort, rundt tretak som kan roteres slik at teleskopet kan følge stjernenes bevegelser på himmelen. Foto: ITA/UiO/Observatoriet.

– Hvordan synes du jobbuken din har vært? 

– Jeg har hatt det sikkelig gøy denne uken, det er litt kjipt å dra. De som jobber og studerer her er så sinnsykt smarte og jeg har lært utrolig mye.


– Er det noe som er annerledes enn du trodde på forhånd?

– Det er en del som overrasket meg, som for eksempel hvor mye de bruker datamaskiner. Jeg så for meg at de satt med teleskop og tittet direkte på hva enn det er de spesialiserer seg i, men det viser seg at alt det lå inni datamaskinene deres. Selv om dette kanskje høres litt kjedelig ut var det langt ifra! Jeg fikk se utrolige ting jeg aldri hadde sett gjennom en kikkert. Jeg fant ut at noen av de som jobber der drar ut på observasjonsturer og tar bilder med store teleskop i utlandet, men til og med da sitter man inne i observatoriet og tar bilder med datamaskiner. Selv om det ikke var slik jeg forestilte meg var det på ingen måte skuffende, og jeg er utrolig imponert av hvor flinke folkene er til jobben sin.


– Hva er det med astronomi du synes er mest spennende?

– Vår generasjon ble født for sent til å oppdage jorden, men utenfor jorden finnes det så utrolig mye mer vi ikke vet. Det er en uendelighet vi har mulighet til å være med å oppdage, og det er det jeg synes er mest spennede med astronomi. Det er så mye vi ikke vet, og jeg synes det gjør astronomi til et av de viktigste, mest spennene yrkene som er tilgjengelige for oss. Hvis du oppdager noe nytt har du gjort noe som er bra for hele planeten. Det finnes ikke veldig mange jobber som det.

Hannah snurrer taket på Observatoriet
Hannah snurrer hjulet som roterer taket på Observatoriets tårn. Foto: ITA/UiO.

Sorte hull og supercomputere

– Hva har du har lært om astronomi mens du har vært her?

– Jeg snakket med en professor om universet, og fant ut at i midten av galaksen vår ligger det er stort sort hull. Da jeg spurte om dette sorte hullet kommer til å suge oss inn etterhvert, fikk jeg som svar at sorte hull egentlig ikke har så sterk tiltrekningskraft. I filmer og bøker blir det overdrevet for spenning, men i virkeligheten må du være utrolig nærme før du trenger å bekymre deg. Dette overrasket meg, jeg trodde sorte hull var veldig farlige.

– Folk her på instituttet snakket hele tiden om supercomputere, men jeg så ingen, og jeg synes ikke datautstyret på kontorene deres var særlig imponerende. Men det viser seg at selve datamaskinene står på et eget rom, og de er digre, det jeg så på kontorene var bare skjermene. 

– Andre ting: Jeg forsto avstandene i universet litt bedre, de er mye større enn man kan forestille seg. Mørk materie er utrolig forvirrende, og det er nesten ingen astrofysikere som drar ut i verdensrommet.

– De som studerer astrofysikk har utrolig mange muligheter til andre jobber fordi man lærer så utrolig mye nyttig, som kan brukes til andre ting.

– Jeg visste ikke at man må lære programmering for å bli astrofysiker. Det var bra, synes jeg, for programmering interesserer meg!

Hannah imponerte alle ansatte hun traff ved Institutt for teoretisk astrofysikk, ikke minst fordi hun var så flink til å stille gode spørsmål og reflektere rundt svarene. Vi ønsker Hannah all mulig lykke til videre, og ønsker henne hjertelig velkommen tilbake til Institutt for teoretisk astrofysikk som student om noen år!

Arbeidsukeelev og formidlingsansvarlig
Formidlingsansvarlig Anna Kathinka Dalland Evans hadde ansvaret for jobbukeelev Hannah Berner mens hun var på instituttet. Hannah imponerte alle hun traff på Institutt for teoretisk astrofysikk. Foto: ITA/UiO.
Av Anna Kathinka Dalland Evans
Publisert 29. mai 2017 14:11 - Sist endret 14. jan. 2022 10:25