- Basalt kan være bedre egnet til permanent lagring av CO2 enn sedimentærebergarter, hevder Helge Hellevang som er forsker ved vår del SUCCESS - senteret for miljøvennig energi, i en artikkel i geoforskning.no. Men det er også utfordringer med basalt, og han påpeker at det er behov for mer forskning både i felt og laboratoriet.
Syklotronlaboratoriet har lånt utstyr fra Milano og kan i en måned gjøre andre eksperimenter enn vanlig.
NASA-raketten MICA, med instrumenter fra UiO ombord, fløy gjennom nordlyset over Alaska
Norsk astrofysiker med viktig bidrag til de nye Planck-resultatene.
Trenger lyset å bryte fartsgrensen for å komme frem til oss i løpet av universets levetid? Her kan du lære hvordan man regner ut avstanden til den fjerneste galaksen i universet.
Atle Qviller studerte tornadoer i nanostørrelse og ble første nordmann i Physical Review X - committed to excellence
Forskere ved Farmasøytisk Institutt og Odontologisk Fakultet er i ferd med å utvikle nanopartikler som kan feste seg til tennene. Dette kan potensielt beskytte tannemaljen mot slitasje og karies.
Partiklene kan dessverre ikke erstatte tannpuss, men være et viktig tillegg for å bedre verdens tannhelse.
Mineraler og krystaller appellerer til vår estetiske sans helt enkelt ved å være vakre å se på. Men kanskje kan de bestemte, ordnede strukturene være med på å løse vår tids store utfordring med klimagassen CO2 også? Injeksjon og lagring av CO2 i grunnen kan føre til at mineraler sakte løses opp, og erstattes av nye flotte krystaller.
Da Americal Physical Society skulle lage kalender for 2012, plukket de ut illustrasjoner fra 11 vitenskapelige artikler. Ett av bildene er hentet fra UiOs superlederlaboratorium.
Nøytrinoer kan kanskje gå fortere enn lyset. Men nye beregninger viser at de ikke kan være så raske som OPERA-eksperimentet påstår.
I nærmere 50 år har fysikerne lett etter Higgs-partikkelen. Muligens har vi nå sett de første bildene av den sære partikkelen
NASAs satellitt Kepler har funnet en planet på størrelse med Jorden i bane rundt en annen stjerne. Planeten ligger i den såkalt beboelige sonen.
Den 4. oktober 2011 bestemte den europeiske romfartsorganisasjonen ESA at de vil satse på prosjektene Solar Orbiter og Euclid som sine såkalte Medium Class missions i sitt program “Cosmic Vision 2015-2025”.
Veien fram til oppskytning er imidlertid lang: Euclid, som denne artikkelen skal handle om, skal etter planen skytes opp i 2019. Vil den gjøre noe som det er verdt å vente så lenge på?
Vellykket tokt med forskningsraketten ICI-3 over Svalbard.
Forskningsrådets evaluering av geofagene, "Earth Sciences Research in Norway", gir toppkarakterer til geofagmiljøene ved Universitetet i Oslo.
Et internasjonalt forskerteam er nå på Svalbard for å gjøre målinger inne i selve nordlyset. Mål: Utforske romvær og finne årsaken til at GPS- signaler blir forstyrret.
Over halvparten av all energien i verden går tapt i unyttig spillvarme. Nå kan mye av dette varmetapet omdannes til strøm.
Nanoteknologi kan effektivisere bruken av legemidler. Den kan bidra til å frakte virkestoffet mer beskyttet og målrettet fra den delen av kroppen der legemiddelet innføres, fram til sykdomsområdet.
Forskningsrådet bevilger 58 millioner til elektronmikroskopi.
Professor Mats Carlsson får stipend fra europeisk forskningsråd.
Nobelprisen i fysikk for 2011 deles mellom astrofysikerne Saul Perlmutter, Brian Schmidt og Adam Riess.
Sunniva Rose forsker på kjernekraft
Den 4. oktober 2011 vedtok den Europeiske romfartsorganisasjonen ESA hvilke to satellitter som skal sendes opp i årene 2017-2019 som del av deres forskningsprogram Cosmic Vision. Resultatet ble satellittene Solar Orbiter og Euclid. Forskere ansatt ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo deltar i begge disse prosjektene.
Stråling kan gjøre kreftceller resistente mot strålebehandling og cellegift. Nå har UiO forskere funnet ut hvordan resistensen kan slås av og på.
Jordens utviking har opplevd fem enorme masseutryddelser. Den siste, for 65 millioner år siden, utryddet dinosaurene, mens den nest siste ryddet veien for deres storhetstid for 200 millioner år siden. Denne masseutryddelsen på tampen av trias var forårsaket av store mengder karbon i atmosfæren trolig fra et plutselig gigantisk utslipp av metan. Studien er publisert i det prestisjefylte tidsskriftet Science.