Solcellene på robotbilen på Mars er dobbelt så bra som solcellene på Jorda. Hemmeligheten er rådyre materialer. Fremtidens solceller kan bli like effektive med superbillig sink.
Jordens indre liv og dynamikk mellom den varme mantelen og den faste overflaten har ført til vulkansk aktivitet, platetektonikk, dannelse av hot spots og trolig ført til store miljøkatastrofer opp gjennom jordens historie. Men hvordan er samenhengene og hvordan har de styrt jordens utvikling? Senter for Jordens utvikling og dynamikk, et nytt SFF ved UiO og Institutt for geofag, omfavner mange av geofagene og har 10 år på å utforske jordens geodynamiske prosesser.
Kronikk: Hvor mye bryr vi oss egentlig om miljøgifter i omgivelsene våre?
USA bruker uran fra russiske atomvåpen som brensel i sivil kjernekraft. Hvis våpenuranet blandes med det norske grunnstoffet thorium, blir avfallet 95 prosent mindre radioaktivt.
Om fem til sju år er solcellene blitt mye billigere – og bare en tjuendedel så tjukke som dagens solceller. Trikset er å lure sollyset med mikrokuler.
En ny og sjelden type galakse er oppdaget. Tidligere masterstudent ved Institutt for teoretisk astrofysikk (ITA) Karianne Holhjem er en av medarbeiderne på studien.
* Store muligheter for å se stjerneskudd rundt Lucia-dagen
* Hvert døgn tilføres atmosfæren 20 tonn masse fra meteorer
* Rakettoppskytinger har undersøkt effekten på atmosfæren
Universet bugner av mørk materie. Ingen vet hva den består av. Nå har UiO-fysikere lansert en grusom, matematisk forklaring som kan løse gåten en gang for alle.
Aktiviteten ved SFF-senteret Geologiske prosessers fysikk (PGP) er lagt nøye til rette for samspill mellom fysikere og geologer. Resultatene som gjør at PGP utmerker seg internasjonalt, ville ikke vært oppnådd uten denne tverrfagligheten.
Laboratorieforsøk med cellekulturer har gitt lovende resultater for en ny type behandling mot aggressive kreftceller. Nå skal forskerne teste ut behandlingsmåten på dyr.
Astronomer har oppdaget en bro av varm gass som binder sammen to galaksehoper. Dermed har de muligens kommet nærmere løsningen på mysteriet med de forsvunne baryonene.
Legemiddelanalyse ved Farmasøytisk institutt +analytisk kjemi ved Kjemisk institutt = Bioanalytics@UiO
Statsbudsjettet varsler ny utredning om partikkelterapi. –Suverent og fantastisk at det ser ut til at vi får denne behandlingsformen hit til landet! mener Eirik Malinen. Minst 1000 pasienter vil hvert år kunne ha nytte av behandlingen.
Sigurd Kirkevold Næss disputerer for phd.-graden om statistiske metoder og søken etter gravitasjonsbølger i det tidlige univers.
Den første uken i september har vært hektisk for mange astronomer og andre vitenskapsinteresserte i Oslo. Kavlipris-uken er akkurat over, en uke fylt med foredrag, seremonier, seminarer og regjeringsmiddager.
På UiOs årsfest 31. august ble årets priser for forskning, læringsmiljø, formidling og innovasjon delt ut i en seremoni i Universitetets aula.
Satelittdata fra ICESat gir ny kunnskap om isbreene i verdens høyeste fjellkjede. Funn i en artikkel publisert i Nature viser at Himalayas isbreer ikke smelter fortere enn annen innlandsis.
De siste ukene har det vært en god del action på romfarts-fronten, og mest kjent er vel nyheten om at det ble bekreftet tilstedeværelsen av vann dypt nede i et krater på månen. Vi ser nærmere på hva som har kommet ut av disse dataene, samt hva andre roboter og sonder der ute har vært opptatt med i det siste, på godt og vondt.
NASAs romfartøy Interstellar Boundary Explorer (IBEX) har gjort det mulig for astronomene å konstruere det første fullstendige himmelkartet over vårt solsystem og dets plassering i Melkeveien, med oppsiktsvekkende resultater. Denne nye synsvinkelen vil forandre måten forskere studerer og ser på vekselvirkningene mellom vår egen sol og galaksen den bor i.
NASAs månesonde Lunar CRater Observation and Sensing Satellite (LCROSS) kolliderte idag med månens overflate som planlagt, i et krater nær sydpolen hvor sollyset aldri slipper til. Nå rettes en rekke teleskoper og sonder mot nedfallsområdet, for å finne svaret på spørsmålet om det finnes vann-is nede i disse kraterene. Tilstedeværelsen av vann vil være et viktig ledd i menneskenes fremtidige bemannede ferder til månen, enten de er kortvarige eller permanente.
En meget stor ring er oppdaget rundt ringplaneten Saturn. Planetens fantastiske ringsystem ble først sett av Galileo Galilei i 1609, men nå er en ny ring overraskende nok oppdaget. Det passer derfor spesielt bra at oppdagelsen er gjort i Det internasjonale astronomiåret.
Data fra tre forskjellige romsonder har nå bevist at det finnes vannmolekyler på månens oveflate, fra polene til ekvator. Hva vil dette egentlig si? Hvor mye og hvor utbredt er det? I hvilken form er det? Hvor kommer det fra? Og hvilken betydning kan det ha for fremtidige bemannede måneferder?
Foreløpige resultater fra den europeiske romfartsorganisasjonen ESAs forskningssatellitt Planck, som studerer de første øyeblikkene av universets eksistens, viser at kvaliteten på dataene er fremragende. Dette viser igjen at vi har mye å se fram til, nå når observasjonene av hele himmelen nettopp har begynt.
Vi mennesker fortsetter å utforske stadig mer av vårt solsystem og skue dypere ut i universet, men dette avhenger sterkt av at våre forlengede øyne i rommet – romsondene – fungerer som de skal. Mye har skjedd de siste ukene med mange av våre sonder og roboter der ute, men det er ikke alle nyheter som er like gode. Her følger en oppdatering av statusen til prosjektene Planck, Kepler, LCROSS, Chandrayaan-1 og Mars-roboten Spirit.
NASA har nå bekreftet at den merkelige steinen som roboten Opportunity oppdaget på Mars for noen uker siden, viser seg å være den andre og hittil største meteoritten som er bekreftet funnet på en annen planet.