Magnetiske tornadoer kan være den manglende biten til et av astrofysikkens lenge uløste problemer: oppvarmingen av den ytre atmosfæren til Solen og andre stjerner. Tre forskere fra Institutt for teoretisk astrofysikk er denne uken på forsiden av Nature for oppdagelsen.
I Sverige diskuteres et totalforbud mot bruk av BPA i plast. Men vil dette føre til en bedre helse for befolkningen?
Satellittprosjektet Euclid formelt tatt inn i varmen av ESA.
Universitetsstyret for Universitetet i Oslo har tildelt professor Mats Carlsson ved Institutt for teoretisk astrofysikk (ITA) forskningsprisen for 2012.
Kavli-prisen for astrofysikk 2012 ble tildelt tre forskere som har gitt nye fundamentale bidrag til vår forståelse av det ytre solsystemet.
Om sammenhengen mellom atomkjerner og aksjekurser, og mellom superledning og fotosyntese.
Romværvarsling er nødvendig for kommunikasjon og navigasjon. I denne videoen kan du se hva romvær er, hvorfor det er viktig og hvorfor UiO-studenter bygger en romværsatellitt.
Nordlys forstyrrer radiosamband, GPS-navigasjon og satellittkommunikasjon. Nå skal forskere skyte opp 20 satellitter med verdensledende instrumenter fra UiO for å finne forklaringen.
Mønstrede solceller er mer effektive til å lage strøm av lys. Solcellene kan dermed lages tynnere og kostnadene kuttes.
Energirike atomkjerner oppfører seg annerledes enn man har trodd. Oppdagelsen kan forklare hvordan de største stjerneeksplosjonene i verdensrommet har de dannet de grunnstoffene som menneskeheten er avhengig av.
Forskere ved Farmasøytisk institutt og Nordisk Institutt for Odontologiske Materialer AS (NIOM) er i ferd med å utvikle et produkt som kan anvendes mot bakterieinfeksjoner i munnhulen.
Dette kan potensielt hjelpe personer som har tilbakevendende betennelse i tannfestet.
Når luften kjennes varm og tett, forventer vi ofte at det skal begynne å regne. Denne sammenhengen kan også gjelde på Solen.
Trening har en rekke gunstige effekter, både lokalt i musklene og for resten av kroppen. For å studere effekter av trening på cellenivå har forskere ved Farmasøytisk institutt ved UiO i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus utviklet en in vitro-modell for trening.
- Basalt kan være bedre egnet til permanent lagring av CO2 enn sedimentærebergarter, hevder Helge Hellevang som er forsker ved vår del SUCCESS - senteret for miljøvennig energi, i en artikkel i geoforskning.no. Men det er også utfordringer med basalt, og han påpeker at det er behov for mer forskning både i felt og laboratoriet.
Syklotronlaboratoriet har lånt utstyr fra Milano og kan i en måned gjøre andre eksperimenter enn vanlig.
NASA-raketten MICA, med instrumenter fra UiO ombord, fløy gjennom nordlyset over Alaska
Norsk astrofysiker med viktig bidrag til de nye Planck-resultatene.
Trenger lyset å bryte fartsgrensen for å komme frem til oss i løpet av universets levetid? Her kan du lære hvordan man regner ut avstanden til den fjerneste galaksen i universet.
Atle Qviller studerte tornadoer i nanostørrelse og ble første nordmann i Physical Review X - committed to excellence
Forskere ved Farmasøytisk Institutt og Odontologisk Fakultet er i ferd med å utvikle nanopartikler som kan feste seg til tennene. Dette kan potensielt beskytte tannemaljen mot slitasje og karies.
Partiklene kan dessverre ikke erstatte tannpuss, men være et viktig tillegg for å bedre verdens tannhelse.
Mineraler og krystaller appellerer til vår estetiske sans helt enkelt ved å være vakre å se på. Men kanskje kan de bestemte, ordnede strukturene være med på å løse vår tids store utfordring med klimagassen CO2 også? Injeksjon og lagring av CO2 i grunnen kan føre til at mineraler sakte løses opp, og erstattes av nye flotte krystaller.
Da Americal Physical Society skulle lage kalender for 2012, plukket de ut illustrasjoner fra 11 vitenskapelige artikler. Ett av bildene er hentet fra UiOs superlederlaboratorium.
Nøytrinoer kan kanskje gå fortere enn lyset. Men nye beregninger viser at de ikke kan være så raske som OPERA-eksperimentet påstår.
I nærmere 50 år har fysikerne lett etter Higgs-partikkelen. Muligens har vi nå sett de første bildene av den sære partikkelen
NASAs satellitt Kepler har funnet en planet på størrelse med Jorden i bane rundt en annen stjerne. Planeten ligger i den såkalt beboelige sonen.