EUs forskningsprogram Marie Skłodowska-Curie Actions (MSCA) støtter vanligvis forskere med doktorgrad- og postdoktorutdanning. Stipendet MSCA4Ukraine gir i tillegg ukrainske forskere i eksil en mulighet til å fortsette arbeidet sitt i et vertsland. To forskere ved UiO er tildelt stipender.
Ny metode kan gjera det enklare, mykje raskare og dermed meir lønsamt å utvikla nye legemiddel. Farmasøytisk industri har alt vist si interesse.
Feilmedisinering av akuttpasientar kan lettare unngås ved å sjå på legemiddelbruk. Oppfylging av problema kan kutta kostnadar.
Professor Nils Christian Stenseth og forsker Jessica Ann McBeck mottar prestisjefylte utmerkelser fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS).
Professor og glasiolog Regine Hock ved Institutt for geofag er oppnevnt til æresdoktor ved Uppsala Universitet. Det blir hun for lang og tro innsats for forskning på isbreer, mellom annet for å ha utviklet modeller for beregning og prognoser for hvor mye verdens isbreer smelter.
Det sjuke barnet fekk fem legemiddel samstundes, men så gjekk den intravenøse slangen tett. Farmasøytane måtte finna ut kvifor.
Livmorhalskreft kan utryddes med vaksiner og gode screeningprogrammer, mener forskere.
Sjukdommar i hjernen er i ferd med å bli den mest utbreidde sjukdomsgruppa i verda. Forskinga veit for lite om årsakene, men modellar kan hjelpa.
Fra 1. januar 2023 er det gjennomført flere endringer i organiseringen av fagseksjonene ved Institutt for geofag, Universitetet i Oslo. Fire nye seksjoner er opprettet. Men ikke alt endres, tre seksjoner fortsetter som før.
Legemiddellister blir ikkje fylgt opp på ein god nok måte. Nesten ingen innlagde pasientar fekk ein ordentleg legemiddelgjennomgang.
Statistikkprofessoren som lever opp til navnet sitt
Nordlys kjem av aktiviteten til sola. Den same aktiviteten kan slå ut satellittar og GPS. Derfor er det viktig å forstå kva som faktisk skjer på sola.
Professor Kenneth H. Karlsen mottok pris fra Professor Ingerid Dal og søster Ulrikke Greve Dals legat for fremragende arbeid innen teoretisk matematikk.
Hydrogengass er ein antioksidant som kan ha gunstig verknad på fleire alvorlege sjukdommar, om vi kan få gassen inn i kroppen trygt og effektivt.
For fyrste gong har forskarar undersøkt effekten av enzymet SENP2 i humane celler. Kunnskapen kan få betydning i kampen mot fedme og diabetes.
Søterot var tidlegare ein mykje brukt medisinplante, men har vore oversett av vitskapen. No er innhaldet kartlagt med sikte på vidare forsking.
Kva som eigentleg er greia med vintersolverv? Astrofysikaren Sondre Vik Furuseth gir ein kort og førebels enkel forklaring i denne saka for Aftenposten.no.
Det svenske solteleskopet fyller 20 år. Solfysikere ved RoCS har vært aktive brukere av teleskopet siden den første solstrålen traff linsen i 2002.
Forskarane trudde dei hadde funne ein vaksine mot den alvorlege sjukdommen. Men grisane vart sjuke sjølv om dei hadde utvikla antistoff.
I 90 år har Farmasibygningen huset profesjonsstudiet i farmasi og farmasøytisk forskning ved UiO. Nå gjør forskerne seg klare til å flytte.
Forskarane lagar kunstige «gipsformer» for å henta ut kompliserte molekyl av biologiske prøvar.
Kreft begynner med små endringer i cellenes arvestoff. Nå er det mulig å måle disse endringene på et tidlig tidspunkt – før kreften oppstår.
Myr og permafrost lagrer enorme mengder karbon. Men inngrep og varmere klima gjør at drivhusgasser slipper ut. Ingen vet hvor mye. Det gjør klimamodellene usikre.
«Å eldes som et rent-a-wreck» er et utsagn som har utløst en heftig debatt om kvinnehelse. Mange lurer på hvorfor det forskes så lite på det?
Kvinner som har brukt legemiddel mot mentale lidingar tidlegare er rimeleg gode til sjølve å vurdera risikoen for seinskadar på foster og barn.
.jpg?alt=listing)
