Detektorene er delt inn i mange komponenter (deler) fordi hver del er følsom for bare visse egenskaper ved partiklene. Detektordelene er stablet lagvis utenpå hverandre slik at partiklene vil gå gjennom ulike detektorlag etter tur. En partikkel kan ikke observeres før den enten vekselvirker med detektoren eller henfaller til detekterbare partikler.
Forskjellige partiklers vekselvirkning med de forskjellige detektordelene:
*Nøytrinoer er ikke vist her fordi de nesten aldri vekselvirker med materie (stoff). De kan bare detekteres indirekte ved hjelp av manglende energi. *
Noen viktige forhold å merke seg:
- Ladde partikler, som elektroner og protoner, detekteres både av spordetektoren og av kalorimeterne. Mens elektroner avsetter all energien sin i det elektromagnetiske kalorimeteret, avsetter protoner bare litt av den i det elektromagnetiske kalorimeteret og resten i hadronkalorimeteret.
- Nøytrale partikler, som nøytroner og fotoner, sees ikke av spordetektorene; de merkes bare når de vekselvirker med de tunge kalorimeterne. Fotoner detekteres av det elektromagnetiske kalorimeteret, mens nøytroner avsløres av energien de avsetter i hadronkalorimeteret.
- Hver partikkel har sin egen måte å oppføre seg på i detektoren. Vi sier ofte de har sin egen "signatur". Hvis en fysiker for eksempel bare detekterer en partikkel i det elektromagnetiske kalorimeteret, er hun temmelig sikker på at hun har observert et foton.
Et elektron og et positron ble produsert da en partikkel og dens antipartikkel kolliderte 'front mot front' langs en retning vinkelrett på denne skjermen. Hvilken bevaringslov SER UT TIL å være brutt?
Bevaringsloven for...
Ladning?
Antall leptoner?
Bevegelsesmengde?
Energi?
Bevaringsloven for bevegelsesmengde ser ut til å være brutt, men det forklares av ikke-observerte nøytrinoer.