De tunge leptonene, myonet og tau-partikkelen, finnes ikke i vanlig stoff. Det er fordi de raskt henfaller til, eller går over til, lettere leptoner. (Noen ganger blir tau-leptonet til en kvark, en antikvark og et tau-nøytrino.) Elektronene og de tre nøytrinoene er stabile (går ikke over til noe annet) så det er dem vi kan observere omkring oss (men husk: nøytrinoene er vanskelige å se selv om de er der!).
Når et tungt lepton henfaller (blir til noe annet), er en av partiklene det henfaller til alltid det tilsvarende nøytrinoet. De andre partiklene kan være en kvark med sin antikvark, eller et annet lepton med sitt tilhørende antinøytrino.
Fysikerne så at noen leptonhenfall er mulige, mens andre ikke er det. For å forklare dette, delte de leptonene inn i tre lepton-familier: elektronet med sitt nøytrino, myonet med sitt nøytrino og tau-leptonet med sitt nøytrino. Antall medlemmer i hver familie må forbli uendret i et henfall. (En partikkel og en antipartikkel i samme familie "opphever hverandre".)
Selv om leptonene er enslige, er de alltid trofaste mot familiene sine!