På slutten av 1800-tallet oppdaget den tyske fysikeren Wilhelm Röntgen en merkelig, ny type stråling som oppstod når en elektronstråle traff et metallstykke. Siden disse strålene var av ukjent natur, kalte han dem (på engelsk) for "x-rays". På norsk kaller vi idag denne strålingen for røntgenstråling. Gjett hvem denne strålingen er oppkalt etter!
To måneder etter denne oppdagelsen oppdaget den franske fysikeren Henri Becquerel (mens han studerte fluoresens-fenomener) at fotografiske plater som ble oppbevart i nærheten av visse mineraler, ble eksponert (svertet), selv når platene var pakket inn i svart papir. Becquerel forsto at disse mineralene, som blant annet inneholdt uran, sendte ut energetiske stråler selv om de ikke ble tilført noe energi.
Becquerels eksperimenter viste at en eller annen naturlig forekommende prosess må være ansvarlig for at visse stoffer sender ut energetisk stråling. Dette tydet på at visse grunnstoffer var ustabile, siden disse stoffene av seg selv kunne sende ut energi i form av stråling. Slik utsendelse av energetiske partikler på grunn av henfall av ustabile atomkjerner kalles radioaktivitet.