Endelig fungerer Iris handheld, mobilappen over plantedatabasen. Siden det har blitt november er det ikke mye å se på av planter ute i systematisk hage, slik at vi istedenfor har dratt til Victoriahuset for å teste ut appen. Victoriahuset har mange tropiske planter, så det er spennende å se på planter man ikke finner i norsk natur, som for eksempel papaya, Victorianøkkerose, kannebærer og venusfluefanger (som begge er kjøttetende!) og mange ulike orkideer. Til nå har vi brukt Iris handheld til å oppdatere databasen ved å ta bilder av planter, stedfeste de på kartet og finne ut hvor i veksthuset de er plassert, i tillegg til å oppdatere informasjonen om plantene og melde fra om svakheter ved appen. Det er spennende å se mange av de plantene vi har skrevet om på plantefamilieskiltene og kunne bruke det vi har lært om familiekjennetegn til å gjenkjenne noen av plantene som står i veksthuset.
Spennende prosjekt og mer Iris
Vi har også fått møte en ph.d.-student som skriver om fylogenien i plantesamfunn. Det vil si at hun ser på plantene som lever og tidligere har levd i samfunnet og om det er en sammenheng mellom hvilke planter som lever sammen. For eksempel om plantene har noen felles karaktertrekk eller en sammensetning av ulike karaktertrekk som ofte finnes hos planter innen et samfunn. Dette hørtes veldig spennende ut da det kombinerer molekylærbiologi ved DNA-analyser av jordprøver, bioinformatikk og økologi. For det meste er det Sarah, som også har praksis i Botanisk Hage, som skal hjelpe til med noe av dette, men jeg synes også det var veldig spennende å høre litt om prosjektene som foregår her i Botanisk Hage.
Sammen med Sarah jobber jeg med å legge inn Aloe-planter som står i drivhusene inn i plantedatabasen Iris. Det er nå heldigvis blitt laget en oversikt over plantene i drivhuset som vi skal legge inn i databasen, men oversikten kan være noe mangelfull og det kan derfor ta litt tid å finne riktig informasjon om plantene. For eksempel er det å finne de riktige koordinatene der Aloene ble samlet inn nok så utfordrende til tider. Det er også viktig at vi fører inn når plantene ble samlet inn og hvem som har samlet dem, da det skal være mulig å dra tilbake til området for mer informasjon.
Erfaringer fra praksisarbeidet
Lunsjpausene er også spennende siden vi da får møte på masterstudenter, ph.d.-studenter og andre som jobber i hagen og få høre hva de jobber med. Vi møter ofte på nye mennesker hver lunsj som jobber med det meste innen botanikk, for eksempel publikumsformidling, plantevolusjon og etnobotanikk (forholdet mellom planter og mennesker).
Selv om jeg nå har noen timer igjen med praksisarbeid har jeg lært mye og fått mange nye erfaringer. Jeg føler at jeg har blitt bedre på å selvstendig og bruke den kunnskapen en har lært fra studiene i arbeidet og ikke minst lært mye nytt om ulike plantefamilier. Det er gøy at jeg nå kan gjenkjenne en del planet og vite noe om deres bruksområder! Det har vært bra å ha varierte arbeidsoppgaver slik at man kan finne ut hva man faktisk har lyst til å drive med videre og hvordan man liker å jobbe. Arbeidspraksis har absolutt vært givende og motiverende!
